I 1907, mens William deltok i byggingen av Panama-kanalen, kom han tilfeldigvis forbi en gang Isaiah Richards holdt et foredrag på et gatehjørne. Richards, en bibelstudent, som Jehovas vitner ble kalt den gangen, baserte foredraget på «Kart over tidsaldrene», et diagram som forklarte Guds hensikter. William tok raskt imot sannheten og reiste tilbake til Jamaica for å dele det han hadde lært, med moren og søsteren sin. Med tiden ble de også bibelstudenter.

En stund tjente bror Brown i Panama by. Der traff han Evander J. Coward, en reisende representant for bibelstudentene som besøkte Panama på en foredragsturné. Coward var en levende og fargerik foredragsholder, og folk stimlet sammen for å høre på ham. Da han så at William brant for sannheten, inviterte han ham med på en forkynnelsesreise til Trinidad.

 I omkring ti år reiste så William rundt i Vestindia som heltidsforkynner og styrket små grupper. I 1920 giftet han seg med Antonia, en trofast kristen søster. To dager etter bryllupet seilte William og Antonia til den lille øya Montserrat, en av Leewardøyene. De hadde med seg «Skapelsens fotodrama» – en film- og lysbildeframvisning i fire deler som var basert på Bibelen. De forkynte også på øyene Barbados, Dominica og Grenada. De hadde en glederik bryllupsreise i tjenesten for Jehova.

To år senere skrev William til Joseph F. Rutherford, som førte tilsyn med Jehovas folks arbeid på den tiden: «Ved Jehovas hjelp har jeg avlagt vitnesbyrdet på de fleste av de karibiske øyene og gjort disipler på mange av dem. Skal jeg gjennomarbeide dem på nytt?» Etter bare noen dager svarte bror Rutherford: «Reis videre til Sierra Leone i Vest-Afrika med kone og barn.»

I løpet av de 27 årene bror Brown tjente i Vest-Afrika sammen med familien sin, følte han seg aldri hjemme på et kontor. Han foretrakk å være ute i forkynnelsen. Fordi han alltid understreket hvor viktig Bibelen er, begynte folk å kalle ham «Bibel-Brown».

I 1950, da William Brown var 71 år, reiste han og kona hans tilbake til Jamaica for å være pionerer. William var pioner helt til han fullførte sitt jordiske løp i 1967. Han elsket virkelig pionertjenesten! Han følte at det å være pioner var et av de største privilegiene et menneske kunne ha.