«VI TROR at året 1914 vil framby større muligheter for å tjene sannheten enn noe tidligere høstår har gjort», skrev Vagt-Taarnet for februar 1914. Det året som bibelstudentene hadde sett fram til i flere tiår, hadde endelig kommet, og de var travelt opptatt i tjenesten. Som et resultat av bibelstudentenes innsats det året fikk millioner av mennesker høre om Bibelens løfter. Verden rundt dem brukte derimot kreftene på noe helt annet.

I begynnelsen av 1914 mistet flere menn, kvinner og barn livet i en av de mest voldelige hendelsene som har forekommet i forbindelse med arbeiderstreiker i USA. Streikende gruvearbeidere og familiene deres hadde blitt kastet ut av hjemmene sine, som var eid av gruveselskapene, og de måtte bo i teltleirer. Den 20. april brøt det ut skyting i en teltleir nær Ludlow i Colorado, og leiren ble satt i brann. I hele området tok rasende gruvearbeidere hevn ved å drepe mange av gruveselskapenes vakter. Hæren ble satt inn for å gjenopprette lov og orden.

I Europa var situasjonen mye verre. Den 28. juni avfyrte Gavrilo Princip, en 19 år gammel bosniaserber, skuddet som drepte erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike, noe som tente gnisten til den første verdenskrig. Før året var omme, hadde den første verdenskrig, som da var kjent som Den store krigen, festet grepet om Europa.

Midt i verdens økende kaos oppmuntret bibelstudentene hverandre til å være iherdige i forkynnelsesarbeidet. Den 10. april begynte det første stevnet Guds folk holdt i Sør-Afrika. Det høyeste antall til stede på dette stevnet var 34. «Vi var virkelig en svært ‘liten hjord’», skrev William W. Johnston. «Vi døpte nesten halvparten av hele stevnet. Åtte søstre og åtte brødre symboliserte sin innvielse på den måten Herren har foreskrevet.» På stevnets siste dag snakket de som var samlet, om hvordan de best kunne sette fart i forkynnelsesarbeidet i Sør-Afrika. I dag ser vi hvordan de som var en ‘liten hjord’, har lyktes, for nå er det mer enn 90 000 trofaste forkynnere i Sør-Afrika.

 Den 28. juni 1914, samme dag som erkehertug Ferdinand ble skutt, var bibelstudentene samlet i Clinton i Iowa i USA. På dette stevnet, den 30. juni, sa A.H. MacMillan: «Hvis vi ønsker å motta vår belønning, må vi være aktivt engasjert i å gjøre Guds vilje og gå ut i tjenesten når det er mulig, for å bringe budskapet om innhøstningen ut til verden.»

«Skapelsens fotodrama», en forestilling med opptak av bibelske taler og musikk som var synkronisert med håndkolorerte lysbilder og film, hadde premiere i New York den 11. januar 1914. Fem tusen så denne første forestillingen, og mange ble avvist fordi det var fullt.

Det hadde tatt to år å lage «Skapelsens fotodrama», likevel var det «med nød og neppe ferdig til den første framvisningen i januar», skrev Vagt-Taarnet. I løpet av første halvdel av 1914 gjorde brødrene flere forbedringer på «Fotodramaet». De føyde for eksempel til en introduksjonsfilm med synkronisert tale av Charles Taze Russell, for å vise hvem som stod bak forestillingen.

På det meste ble «Fotodramaet» vist samtidig i hele 80 byer. I juli 1914 nådde det Storbritannia og ble vist for fulle hus i Glasgow og London. I september kom det til Danmark, Finland, Sveits, Sverige og Tyskland. I oktober nådde det Australia og New Zealand. Alt i alt var det over ni millioner som så «Fotodramaet» det første året.

Hvert sett av «Fotodramaet» bestod av hundrevis av lysbilder, mange filmruller og dusinvis av grammofonplater. Settene var dyre å framstille, og til hver forestilling trengtes det en erfaren stab av brødre og søstre. Derfor ble hele «Fotodramaet» først og fremst vist i store byer. For å nå folk i utkantstrøk laget bibelstudentene også tre forkortede versjoner av «Fotodramaet». Én versjon, som ble  kalt «Heureka-drama Y», inneholdt lysbilder i farger sammen med opptak av bibelske taler og musikk. De andre versjonene, «Heureka-drama X» og det mye kortere «Heureka familiedrama», bestod bare av lyd, uten lysbilder eller film. I USA var det mer enn 70 000 som hadde sett eller hørt en versjon av «Heureka-dramaet» ved utgangen av 1914, mindre enn fire måneder etter at det ble lansert.

Selv om arbeidet med «Fotodramaet» var nytt og spennende, forstod bibelstudentene at andre former for forkynnelse måtte prioriteres. Charles Taze Russell skrev i et brev til alle kolportører, nå kalt pionerer: «Vi vet ikke om noen gren av tjenesten som gir mer frukt nå i høsttiden. Av den grunn fraråder vi kolportører å engasjere seg i arbeidet med Fotodramaet . . . Andre brødre og søstre, som også er lojale mot Herren, . . . kan arbeide med Dramaet.»

 I januar 1914 fantes det 850 kolportører. I løpet av året leverte disse ivrige forkynnerne over 700 000 eksemplarer av Studier i Skriften. Vagt-Taarnet uttrykte «varm interesse» for kolportørene og oppfordret sine lesere til å «tale oppmuntrende ord til dem, for deres vei er ikke alltid bestrødd med roser uten torner».

Andre bibelstudenter delte ut traktater på flere titall språk. I løpet av 1914 leverte de over 47 millioner av The Bible Students Monthly (Bibelstudentenes månedsskrift) og andre traktater!

Bibelstudentenes virksomhet ble lagt merke til. Forkynnelsen foregikk offentlig, og det var gratis adgang til møtene. En av kristenhetens prester beklaget seg: «Snart kommer folk til å synes at det å ta opp kollekt er en forbrytelse, og hvordan skal det gå med oss da? Pastor Russell stiller oss alle i et dårlig lys.»

Bibelstudentene trodde at «hedningenes tider», som det står om i Lukas 21:24 (King James Version), ville ende rundt 1. oktober 1914. Etter hvert som oktober nærmet seg, økte forventningene. Noen bibelstudenter hadde til og med et «nedtellingskort», slik at de kunne merke av hver dag som gikk. Mange trodde at de kom til å bli tatt med «innenfor forhenget», eller til himmelen, på den datoen.

Om morgenen den 2. oktober 1914 kom bror Russell inn i spisesalen på Betel og kunngjorde for Betel-familien: «Hedningenes tider har endt, og deres kongers dager er forbi.» Noen av dem som var til stede, kjente nok igjen disse ordene, for de var basert på sang 171 i sangboken deres, Hymns of the Millennial Dawn (Daggry-sanger). Siden 1879 hadde bibelstudentene sunget: «Hedningenes tider går mot slutten», men nå stemte ikke  dette lenger, ettersom hedningenes tider, eller «nasjonenes fastsatte tider», hadde endt. (Luk 21:24) Med tiden fikk sangbøkene våre med denne viktige forandringen.

Før året var slutt, hadde det messianske rike blitt grunnfestet i himmelen, og noen bibelstudenter tenkte at arbeidet deres var fullført. Lite visste de at de snart skulle gå inn i en periode da de ville bli prøvd og siktet. Årsteksten for 1915 var: «Kan dere drikke det beger som jeg skal til å drikke?», basert på Matteus 20:22. Det «beger» som Jesus siktet til, omfattet de prøvelsene han ville møte fram til sin død. Bibelstudentene skulle snart møte prøvelser og motstand både fra egne rekker og utenfra. Den måten de taklet dette på, ville vise om de var lojale mot Jehova.