I Kutaisi, den nest største byen i Georgia, ble det i 13 år holdt stevner i en forfallen gammel champagnefabrikk. Det ble hengt opp presenninger over seteradene for å hindre at tilhørerne ble våte når det regnet. Nå har brødrene en egnet, ny Rikets sal som har åpne vegger og kan utvides slik at man kan ha stevner der. Under byggingen holdt 50 frivillige på med å lesse betongblokker av en lastebil da noen politimenn kom for å se hva som foregikk. Fordi politimennene ble imponert over hvor glade og flittige arbeiderne var, roste  de dem og hjalp til med å lesse av blokkene. De sa til brødrene at de gjerne kunne ringe hvis det var noen som laget problemer for dem, og de lovte å komme på det første stevnet som skulle holdes i den nye stevnehallen.

Malachi, en eldste som bor i Burundi, levde av å drive jordbruk og av å frakte ting på sykkelen sin. For å hjelpe til med byggingen av Rikets sal bestemte han seg for å være på byggeplassen hver dag. Men for å få til det trengte han penger for å forsørge familien sin de to månedene byggingen varte. Så han solgte sykkelen og gav en del av pengene til kona til bruk for familien, og resten av pengene la han på bidragsbøssen for å hjelpe til med å dekke byggekostnadene. Som et resultat av sin innsats fikk han god opplæring av noen som arbeidet med å bygge Rikets saler på heltid. Etter at salen var ferdig, kunne Malachi få seg jobb som byggearbeider, siden folk så hvor dyktig han var. Han har også fått råd til å kjøpe seg en ny sykkel!

Det å bygge Rikets saler i avsidesliggende områder i Malawi byr på spesielle utfordringer. I forrige tjenesteår ble det bygd en sal i et område der veiene var veldig dårlige. Brødre fra avdelingskontoret brukte biler med firehjulstrekk for å levere materialer til byggeplassen. De lokale brødrene sa at folk på stedet var veldig interessert i prosjektet. Mange som ikke var Jehovas vitner, tilbød seg å hjelpe til og jobbet til sent på kvelden med å lesse av sand, steinblokker, sementsekker og bølgeblikkplater. Faktisk var det av og til flere ikke-vitner  enn vitner på byggeplassen! De var så imponert over den innsatsen Jehovas vitner gjør for å bygge verdige forsamlingslokaler i slike avsidesliggende områder som deres, at de ble motivert til å hjelpe til.

Et spesialpionerpar i Elfenbenskysten studerer Bibelen på bete, et lokalt språk, med et ektepar som har ti barn. I mai 2013 skulle det første stevnet på bete holdes i byen Daloa, og alle i familien ønsket å være til stede. Men en tur-retur-billett kostet 800 CFA-franc (10 kroner) pr. person, og faren hadde ikke råd til å ta med seg hele den store familien. Han var likevel bestemt på å dra og fikk en idé. Han gav 300 CFA-franc (4 kroner) til den eldste datteren og foreslo at hun kunne selge karameller. Det gjorde hun, og hun tjente nok til å betale for reisen sin. Faren gjorde det samme med de andre barna – han gav 300 CFA-franc til hver av dem så de også kunne selge karameller. Til slutt hadde alle tjent nok til å betale for reisen sin, og sammen drog de på stevnet. Så glade de var for å høre programmet på morsmålet sitt!