Xpring tsu was too trin is

Meecht ti Piipel mit te Siëns Xtime?

Meecht ti Piipel mit te Siëns Xtime?

Ti antwort fon te Piipel

 Yaa. Opwool ti Piipel kheen sientiifix puuch is, is tii toch kenau wën se iwer theeme fon siëns xprecht. Kuk etliche payxpiile woo tsayche tas ti siëns un ti Piipel mitsamer xtime un tas ti Piipel sientiifixe fakte hot, woo kans anerste sin wii ti klaape woo ti meyerste layt in te piiplixe tsayte hate.

  •   Tas Uniwërsum hat een aanfang. (Gênesis 1:1) In keeche teel, waare fiile falxe itee tas tas Uniwërsum net kemacht kep waar, awer tas er fon een kaos woo xon eksitiirt hat, in ortnung kextelt kep is. Ti papilooner hon keklaapt tas kote fon tswaay oseaane tas Uniwërsum kemacht hon. Anere kexichte saan tas tas Uniwërsum fon een kroos aay khom is.

  •   Tas Uniwërsum is yeete taach fon natuer kesetse rechiirt, woo mitsamer xtime, net torich te kote sayn xpiirunge woo sich in yeete tsayt ferënere. (Jó 38:33; Jeremias 33:25) Falxe kexichte fon te kans welt hon ti layt in kelërnt tas ti mënxe, tas xrooes woo ti Kote xike tuun, mit mache mise. Tas khene tinge sin woo ma net waart un, woo manich mool, xlim khene sin.

  •   Ti eyert hëngt aan niks traan. (Jó 26:7) Fiile friirixe foleke hon keklaapt tas ti eyert wii een plat raat weyer woo uf een aarich kroose man orer uf een tier — wii een pufalo orer een xiltkrot — laye teet.

  •   Es kept een waser tsirkel: tas waser tuut in ti luft tsiie; un nochter, torich reen, xnee orer xloose, tuuts noch mool tsurik uf ti eyert khome un keet tsu te fluuse un ins meer. (Jó 36:27, 28; Eclesiastes 1:7; Isaías 55:10; Amós 9:6) Ti friirixe kreekixe layt hon keklaapt tas tas waser woo in te oseaane unich te eyert is, teete ti fluuse eneere. Un tii hon soo kaar unkefeer 300 hunert yoore tsurik noch aan tiise itee keklaapt.

  •   Ti përiche tuun sich ferkreesere un ferkleenere. Ti përiche woo hayt sin, waare xon in te friirixe tsayte unich am meer keweest. (Salmo 104:6, 8) Uf een aner sayt, fiile falxe kexichte saan tas ti kote ti përiche, soo wii se hayt sin, ketsoo hon.

  •   Unser khërper un ti tinge woo mer hon, sauwer lose xitst unser kesuntheet. Tas Kesets woo Kot fer ti israeliite kep hot, hot aanreete kep iwer: wii se sich wexe solte wën se was tootes aan kekrif hon; ti layt isoliire, woo een aanxtechne khankheet hate; un aach was se mit te mënxliche eskremënte mache solte. (Levítico 11:28; 13:1-5; Deuteronômio 23:13) Uf te aner sayt, hon ti ejiipter in te selwich tsayt etwas uf ti ufne weeye ketuun woo aach mënxlinche eskremënte tepay waare.

Meechts in te Piipel sientiifixe feeler kepe?

 Etliche tuun soo tenke, awer wën mer tas unersuuche, tan tuun mer kans taytlich siin tas ti antwort fer tiise frooch, nee is. Kuk etliche falxe ketanke woo etliche layt keeche ti Piipel hon tas ti sientiifixe tinge net xtime teete mit was ti Piipel saat:

 Etliche layt saan tas in te Piipel xteet tas tas Uniwërsum in seks taache fon 24 xtune kemacht kep is.

 Was woer is: Ti Piipel saat net kenau wan Kot tas Uniwërsum kemacht hot. (Gênesis 1:1) Ale tëm, ti taache fon te kriatsyoon woo in Gênesis 1 pexrip sin, sin net taache fon 24 xtune. In woerheet, penutst ti Piipel tas wort “taach”, fer ti kans tsayt se tsayche woo ti Eyert un te himel kemacht woer sin. — Gênesis 2:4

 Etliche layt saan tas in te Piipel xteet tas ti planse foer te Sun kemacht woer sin. Weeche tas khënts net te protsës fon fotossíntese kepe.—Gênesis 1:11, 16.

 Was woer is: Ti Piipel tsaycht tas ti Sun, woo tsu ti xtërne fom “himel” keheert, xon foer ti planse kemacht woer is. (Gênesis 1:1) Im eyerste “taach” fon te kriatsyoon, hot ploos een xwach licht fon te Sun iwer ti Eyert kexaynt. Awer im trite “taach” fon te kriatsyoon, hot ti atmosfera erlaupt tas tas licht xtarek kenuuch woer is, tas te protsës fon fotossíntese pasiire khënt. (Gênesis 1:3-5, 12, 13) Ploos een tsayt tëm noo, khont ma ti Sun kans taytlich iwer ti Eyert siin. — Gênesis 1:16

 Etliche layt saan tas ti Piipel saat tas ti Sun um ti Eyert rom keet.

 Was woer is: Eclesiastes 1:5 saat: “Ti Sun keet uf, un ti Sun keet uner; nochter, keet se xnel tsurik pis uf tas plats woo se noch mool uf keet.” Tas woo too xteet, tuut ploos te mowimënt fon te Sun pexraype, fon yemant woo tas fon te Eyert aan kukt. Soo kaar hayt, tuun ti layt saan tas ti Sun “uf keet” un “uner keet”, awer tii wise tas es ti Eyert is, woo um ti Sun rom keet.

 Etliche layt saan tas ti Piipel tsaycht tas ti Eyert plat is.

 Was woer is: Ti Piipel penutst satse wii “ek fon te eyert” woo petayt “pis aans wayteste teel fon te eyert”. Un tas wil net saan tas ti Eyert plat is orer een rant hot. (Atos 1:8; noot) In te selwich aat, wën ti Piipel iwer ti “fier eke fon te eyert” xprecht, tuut tas ti kans Eyert petayte. Hayt tuun ti layt aach ti fier kartinaale phunkte — Nort, Siit, Lëst, Oëst — penutse. — Isaías 11:12; Lucas 13:29.