Som Jehovas vitner liker vi å snakke om religiøse spørsmål med folk fra alle trossamfunn, men vi praktiserer ikke interreligiøs virksomhet ved å tilbe Gud sammen med dem som har en annen tro. Bibelen viser at de sanne kristne er «harmonisk sammenføyd», og en viktig nøkkel til en slik harmoni er enhet i troen. (Efeserne 4:16; 1. Korinter 1:10; Filipperne 2:2) Dette innbefatter mer enn at man bare er enige om verdien av kjærlighet, medfølelse og tilgivelse. Våre trosoppfatninger er basert på nøyaktig kunnskap ut fra Bibelen, og uten slik kunnskap ville vår tro vært forgjeves. – Romerne 10:2, 3.

 Bibelen sammenligner det å være forent i tilbedelsen med folk fra andre trossamfunn med å være spent i ulikt åk, en ulikhet som ville skade troen. (2. Korinter 6:14–17) Det var grunnen til at Jesus ikke tillot disiplene å delta i interreligiøs virksomhet. (Matteus 12:30; Johannes 14:6) Og Guds lov gjennom Moses forbød israelittene i gammel tid å tilbe Gud sammen med nabofolkene deres. (2. Mosebok 34:11–14) Senere takket trofaste israelitter nei til et tilbud om hjelp som ville ha skapt en religiøs allianse med noen som hadde en annen tro. – Esra 4:1–3.

 Ja. Som apostelen Paulus er vi interessert i å forstå tankegangen og synspunktene til «så mange som mulig» i forkynnelsen. (1. Korinter 9:19–22) I disse samtalene prøver vi å følge Bibelens råd om å vise «dyp respekt» for dem vi snakker med. – 1. Peter 3:15.