Hopp til innhold

Dr. Gabriele Hammermann, direktør for minnestedet Dachau, viser et fotografi av minneplaten over Max Eckert under sin tale

9. JULI 2018
TYSKLAND

Ikke lenger anonym: Minneplate over Max Eckert på minnestedet Dachau

Ikke lenger anonym: Minneplate over Max Eckert på minnestedet Dachau

Under en seremoni som ble holdt 7. mai 2018 på det minnestedet som er opprettet der Dachau konsentrasjonsleir lå, ble en minneplate over bror Max Eckert vist fram for en forsamling på rundt 200 personer. Max Eckert satt i Dachau-leiren i over to år før han ble sendt til den beryktede Mauthausen konsentrasjonsleir i Østerrike. Han kom aldri hjem igjen. Selv om relativt få kjente til bror Eckert før han døde, er han nå offentlig anerkjent som en mann med urokkelig tro.

Et bilde som nylig er tatt av den tidligere konsentrasjonsleiren i Dachau, der Max Eckert satt før han ble sendt til Mauthausen

Mauthausen konsentrasjonsleir, der Max Eckert døde

De opplysningene som finnes om bror Eckert, bekrefter at han var en mann som bevarte sin integritet. Han og hans kone ble bøtelagt så tidlig som i 1935 for å ha snakket med andre om sin tro. Senere mistet han jobben fordi han nektet å bære et hakekorsflagg. I 1937 ble bror Eckert en av de cirka 600 modige Jehovas vitner som satt i konsentrasjonsleiren i Dachau. Over to år senere ble han overført til Mauthausen, der minst 90 000 fanger døde på grunn av de brutale forholdene. Den 21. februar 1940 fikk bror Eckerts kone et telegram som tørt meddelte: «Ektemann døde i dag i leiren. For flere opplysninger kontakt politiet.» Han ble 43 år.

I sin presentasjon under seremonien forklarte dr. Gabriele Hammermann, som er direktør for minnestedet Dachau: «Bibelforskerne [som Jehovas vitner var kjent som den gangen] ble forfulgt fordi de på grunn av sin tro ikke ville bli medlem av en nazi-organisasjon, gjøre Hitler-hilsenen eller utføre militærtjeneste.» Hun sa videre: «Tidligere medfanger [beskrev] bibelforskernes holdning med stor respekt og [understreket] spesielt deres standhaftighet og deres villighet til å hjelpe andre.»

Bror Wolfram Slupina, en talsmann for Jehovas vitner i Tyskland, kom inn på at bror Eckert var en ukjent person for mange av dem som var til stede ved seremonien. Han sa: «Vi har ikke engang et bilde av Max Eckert.» Men han tilføyde at minneplaten er «en anerkjennelse av [bror Eckerts] standhaftighet og av hans kompromissløse religiøse overbevisning – som han viste selv da han sto overfor døden».

Vi kan være helt sikre på at Jehova husker den troen og lojaliteten som Max Eckert viste, og også alle andre Jehovas vitner som har dødd for sin tro. – Hebreerne 6:10.