Hopp til innhold

7. MARS 2017
SØR-KOREA

Sør-Koreas urettferdige behandling av Dong-hyuk Shin

Sør-Koreas urettferdige behandling av Dong-hyuk Shin

Sørkoreanske myndigheter fengsler hundrevis av personer som nekter militærtjeneste av samvittighetsgrunner. Også menn som blir samvittighetsnektere etter å ha blitt overført til reservestyrkene, blir straffet.

Dong-huyk Shin fra Sør-Korea visste som gutt at han en dag kom til å bli innkalt til militærtjeneste. Da han ble innkalt, meldte han seg til tjeneste, og han fullførte militærtjenesten i 2005. Han ble automatisk overført til reservestyrkene, noe som innebar at han regelmessig ville bli innkalt til militær trening i løpet av de neste åtte årene.

Kort tid etter at Shin ble dimittert, begynte han å studere Bibelen. Bibelens fredsbudskap påvirket samvittigheten hans og fikk ham til å nekte militærtjeneste. Da han ble innkalt til tjeneste i reservestyrkene i mars 2006, ga han derfor beskjed om at samvittigheten hans ikke tillot ham å delta i opplæringen.

Ingen frihet til å følge samvittigheten

Sør-Korea anerkjenner ikke retten til å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner. For tiden blir over 40 Jehovas vitner som har erklært at de er samvittighetsnektere, innkalt i reservestyrkene.

Militæret nektet å godta at Shin ikke ville delta i reservestyrkene, og sendte ham til sammen 30 innkallinger i kalenderåret 2006. Shin fikk stadig nye innkallinger i løpet av de neste sju årene. Fra mars 2006 til og med desember 2013 ble han innkalt til reservestyrkene i alt 118 ganger. * Fordi Shin respektfullt avslo å møte opp hver gang, ble han tiltalt 49 ganger, måtte møte for førsteinstans- og ankedomstoler 69 ganger og fikk til sammen 35 endelige dommer mot seg.

Ikke noe annet valg

Domstolene betvilte ikke Shins samvittighet. I en dom datert 7. oktober 2014, uttalte Ulsan distriktsdomstol: «Det er forståelig at [Dong-hyuk Shin] ikke hadde noe annet valg da han ble et av Jehovas vitner, enn å begå overtredelsen i denne saken, ettersom det var umulig for ham å forene de militære pliktene med sin samvittighet og religiøse overbevisning.»

Denne distriktsdomstolen forsto riktignok Shins vanskelige situasjon, men Sør-Koreas domstoler er uansett bundet av bestemmelsene i loven om militærtjeneste. Shin har fått over 16 millioner won (120 000 kroner) i bot av domstolene og er seks ganger blitt dømt til fengselsstraffer på seks måneder eller mer. Fengselsstraffene ble imidlertid omgjort til betingede dommer. En gang ble han dømt til 200 timers samfunnstjeneste.

Shin forteller: «Jeg var svært fortvilet og engstelig. Det virket som om denne prøvelsen aldri skulle ta slutt. Det at jeg måtte møte så ofte i retten, ble også en belastning for familien min. Jeg tror moren min led like mye som jeg i løpet av de ni årene, og engstelsen virket negativt inn på helsen hennes. Det var veldig tungt for meg å se hvordan situasjonen plaget henne. Jeg led også økonomisk tap. Den kontinuerlige runddansen med innkalling, tiltale og dom førte til at jeg ble nødt til å skifte jobb sju ganger, siden jeg måtte møte i retten så ofte og dermed fikk høyt fravær fra jobben.

Brudd på internasjonale konvensjoner

Shin anket alle dommene videre i det sørkoreanske rettssystemet, men uten resultat. Høyesterett avviste ankene hans fire ganger. Ettersom det ikke fantes flere muligheter for å få hjelp i det sørkoreanske rettssystemet, klaget Shin saken inn for FNs menneskerettskomité i juni 2016. Han hevdet at Sør-Korea hadde brutt FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter ved gjentatte ganger å innkalle, tiltale og dømme ham. I klagen ble tre forhold framhevet:

  • En situasjon hvor samvittighetsnektere gjentatte ganger blir innkalt til militærtjeneste og så blir straffet om og om igjen, blir i internasjonal rett uttrykkelig omtalt som et brudd på retten til en rettferdig rettergang.

  • De mange innkallingene til militær opplæring, med påfølgende tiltale, bekrefter at myndighetene har til hensikt å tvinge folk til å utføre militærtjeneste. Den intense rettsforfølgelsen har i høy grad preget Shins liv, og det at hans religiøse samvittighet er blitt ringeaktet og kriminalisert, har utgjort en nedverdigende straff.

  • Siden det at Shin nekter militærtjeneste, helt og holdent bygger på hans religiøse overbevisning, har han klaget på at hans rett til samvittighetsfrihet og religionsfrihet er blitt krenket.

Håp om hjelp

Shin er optimistisk og tror at klagen vil bli tatt til følge, ettersom menneskerettskomiteen flere ganger har sagt at Sør-Korea må respektere retten til å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner. * Han ser fram til at det skal komme en avgjørelse som anerkjenner den spesielle situasjonen personer i reservestyrkene er i. Shin sier: «Jeg angrer ikke på at jeg sto opp for religiøse prinsipper og for samvittigheten min. Men jeg protesterer mot måten jeg er blitt behandlet på. Jeg håper at myndighetene i Sør-Korea vil anerkjenne et menneskes rett til å nekte en nasjonal tjeneste som er i strid med dets samvittighet.» Dette er et syn som Jehovas vitner i Sør-Korea og i resten av verden deler.

^ avsn. 7 Dong-hyuk Shin ble innkalt 30 ganger i kalenderåret 2006, 35 ganger i 2007, 15 ganger i 2008, 9 ganger i 2009, 17 ganger i 2010 og 12 ganger i 2011. Fordi det ikke er krav om videre militær opplæring de to siste årene i reservestyrkene, ble han ikke innkalt i 2012 og 2013.

^ avsn. 18 FNs menneskerettskomité har kommet med fem erklæringer om at Sør-Korea har brutt Artikkel 18, som omhandler «retten til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet»: Yeo-bum Yoon and Myung-jin Choi v. Republic of Korea, Communication No. 1321–1322/2004, U.N. Doc. CCPR/C/88/D/1321–1322/2004 (3. november 2006); Eu-min Jung et al. v. Republic of Korea, Communication No. 1593–1603/2007, U.N. Doc. CCPR/C/98/D/1593–1603/2007 (23. mars 2010); Min-kyu Jeong et al. v. Republic of Korea, Communication No. 1642–1741/2007, U.N. Doc. CCPR/C/101/D/1642–1741/2007 (24. mars 2011); Jong-nam Kim et al. v. Republic of Korea, Communication No. 1786/2008, U.N. Doc. CCPR/C/106/D/1786/2008 (25. oktober 2012); Young-kwan Kim et al. v. Republic of Korea, Communication No.  2179/2012, U.N. Doc. CCPR/C/112/D/2179/2012 (15. oktober 2014).