Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

NGEREN U TIMEN SHA MI 17

Yehova Una Wase U Shighe u U Tagher a Mbamzeyol mba U Hen Wer U Tagher a Mi Ga Yô

Yehova Una Wase U Shighe u U Tagher a Mbamzeyol mba U Hen Wer U Tagher a Mi Ga Yô

“Atsan a orperapera ngee, kpa TER ka A dugh nan ken a cii.” —PS. 34:19.

ICAM 44 Msen u Or u Iyol i Kpe Nan Yô

KWAGH U I TIM SHA MI KEN NGEREN NE YÔ a

1. Se na jighjigh ser nyi?

 ER SE lu ior mba Yehova yô, se fa se doo un ishima, shi a soo ér i saan se iyol kpishi. (Rom. 8:35-39) Shi se na jighjigh ser ka sea dondon akaawan a Bibilo yô, kwagh la a wase se hanma shighe cii. (Yes. 48:17, 18) Nahan kpa, shighe u se tagher a mbamzeyol mba se hen ser se tagher a mi ga di ye?

2. Ka mbamzeyol mba nyi nahan se fatyô u tagher a mini, man mbamzeyol mbara vea na se pine ser nyi?

2 Mbacivir Yehova cii mba nôngon a mbamzeyol. Ikyav i tesen yô, alaghga or u hen tsombor wase nan er kwagh u vihin se kpishi. Gayô alaghga se lu yan ican a angev mbu vesen mbu mbu ne se kera fetyô u civir Yehova kpoghuloo er yange se civir un la ga yô. Shin alaghga aahe er hen ijiir yase vihi se akaa. Gayô alaghga mba tôvon se a ican sha ci u jighjigh u nan wase. Shighe u se tagher a mbamzeyol mban yô, alaghga se pine ser, ‘Er nan ve kwagh a lu eren mo nahana? M er kwaghboo? Kwagh ne ngu tesen ér Yehova ngu a mo ga shinii?’ I lu nahan u tagher a imbakwagh ne vee? Aluer ka nahan yô, iyol i de kpen we ga. Mbacivir Yehova mba jighjigh mbagenev kpishi kpa kape yange lu ve je la.—Ps. 22:1, 2; Hab. 1:2, 3.

3. Ka akaa a nyi nahan se fatyô u henen ken Pasalmi 34:19?

3 Ôr Pasalmi 34:19. Nenge akaa a vesen a i ter ken ivur Bibilo ne yô: (1) Mbaperapera mba tagher a mbamzeyol. (2) Yehova ka a yima se shighe u mbamzeyol ve te sha a vese yô. Ka a yima se nena? Gbenda môm u ka a er kwagh ne yô, ka a wase se u nengen uma u ken tar u hegen ne sha gbenda u vough. Er Yehova a tende zwa a vese ér aluer se mba civir un yô a saan se iyol nahan kpa, u ngu wer aluer se mba civir un yô, se tagher a akaa a zan se iyol ga ze. (Yes. 66:14) A kaa a vese ér se hemba veren ishima sha kwagh u mlu wase u ken hemen, sha shighe u mlu wase una va lu er a soo ér se lu uma gbem sha won la. (2 Kor. 4:16-18) Er shighe la a lu a va ga ne, ngu wasen se u civir un ayange ayange.—Ukwe. 3:22-24.

4. Ka nyi se lu timen sha mi ken ngeren nee?

4 De se time sha akaa a se fatyô u henen ken ikyav i mbacivir Yehova mba jighjigh mba sha ayange a i ngeren Bibilo la, kua mba sha ayange a ase ne kpaa. Er se lu nengen nahan, se fatyô u tagher a mbamzeyol mba se hen ser se tagher a mi ga yô. Kpa aluer se suur sha Yehova yô, mayange una de u wasen se ga. (Ps. 55:22) Se nguren timen sha ikyav i mbajighjigh mbara yô, pine iyol you wer, ‘Yange a lu mo nahan, ma m er nena? Kwagh ne wasem u seer nan Yehova jighjigh nena? Ka akaa a nyi nahan m hen, a me fatyô u eren sha mi ken uma wama?’

SHA AYANGE A I NGEREN BIBILO LA

Ken anyom 20 a Yakob shire Laban, anmgbian u ngô na u tsugh un la cii, Yehova ver un doo doo (Nenge ikyumhiange i sha 5)

5. Lu mbamzeyol mba nyi Yakob tagher a mi sha ikyev i Laban? (Nenge foto u sha igbende.)

5 Mbacivir Yehova mba sha ayange a i ngeren Bibilo la yange ve tagher a mbamzeyol mba ve vande fan ér vea tagher a mi ga yô. Nenge kwagh u Yakob. Ter na yange kaa a na ér a za tsôr kwase ken ônov mba Laban mba kasev a vôso. Laban lu anmgbian ve u sha tsombor, u civir Aôndo yô. Shi ter u Yakob kaa a Yakob ér Yehova una na un iveren kpishi. (Gen. 28:1-4) Nahan Yakob er kwagh u vough, a mough hen tar u Kanaan a yem hen ya u Laban. Laban lu a ônov mba kasev uhar, Lea man Rahel. Yakob maa tsôr Rahel, wan u Laban u kwase u kiriki la, kaa ér una er Ter u Rahel tom anyom ataankarahar cii una mase vôson un ye. (Gen. 29:18) Kpa kwagh ne za kure er Yakob ver ishima la ga. Laban bume un hingir u vôson Lea, wan u Laban u kwase u vesen la. Kasua karen môm yô, Laban gema Rahel kpa na Yakob, hingir kwase na. Kpa lu u Yakob una seer eren un tom anyom ataankarahar. (Gen. 29:25-27) Sha kwagh u inyar kpa, Laban lu eren a Yakob sha mimi ga. Jighilii yô, Laban bume Yakob kuma anyom 20!—Gen. 31:41, 42.

6. Lu mbamzeyol mbagen mba nyi nahan Yakob tagher a mini?

6 Yakob shi tagher a mbamzeyol mbagenev. Yange lu a zege tsombor. Man ônov nav gema doo ayol a ve ga. Yange ve tee anmgbian ve Yosev je kpaa, za lu kpan. Shi ônov mba Yakob mbagenev uhar, Shimion man Levi, va a ihyeen sha tsombor ve kpishi, shi ve vihi Yehova iti kighir sha mi. Heela tseegh ga, Rahel, kwase u Yakob u doo un ishima kpishi la, mar wan na u sha uhar maa kar kpe. Shi er ijen va gba ken tar u Kanaan kpoghuloo yô, Yakob mough yem ken tar u Igipiti, shin er bee iyol nahan kpaa.—Gen. 34:30; 35:16-19; 37:28; 45:9-11, 28.

7. Yehova yange tese Yakob ér un lumun un nena?

7 Er Yakob tagher a mbamzeyol mban nahan kpa, za hemen u nan Yehova jighjigh kua uityendezwa Nav. Yehova maa er kwagh u tesen Yakob ér un lumun un. Ikyav i tesen yô, shin er Laban lu tsughun Yakob nahan kpa, Yehova na Yakob akaa kpishi. Hen ase er Yakob yange una sugh Yehova kpishi shighe u va zua a wan na Yosev, u hen ér kera ngu uma ga la, ve hide ve lu imôngo la yô! Er Yakob lu vea Yehova kôôsôô yô, kwagh la wase un u wan ishima a mbamzeyol nav cii. (Gen. 30:43; 32:9, 10; 46:28-30) Se kpa aluer se tagher a mbamzeyol mba se hen ser se tagher a mi ga, kpa se za hemen u lun vea Yehova kôôsôô yô, se fatyô u wan ishima a mbamzeyol asev cii.

8. Ka nyi Tor Davidi yange soo u erene?

8 Tor Davidi yange wa ishima u eren akaa agen sha ci u Yehova, kpa fatyô ga. Ikyav i tesen yô, yange sar Davidi kpishi u maan tempel sha ci u Aôndo. Nahan a pase profeti Natan isharen na ne. Natan gema kaa a a na ér: “Er kwagh u a lu u ken ishima cii, gadia Aôndo ngu a we.” (1 Kron. 17:1, 2) Se fatyô u nengen er yange mkaanem mara ma a taver Davidi ishima yô. Alaghga kera ngôôr ga je maa, hii u kohol iyol i eren zege tom la.

9. Davidi yange ungwa loho u lanen un ishima nahan, er nena?

9 Nahan kpa, ica gbe ga yô, profeti Natan hide va hen Davidi va ôr un loho u lanen un ishima kpishi. “Hen tugh mbura je,” Yehova ôr a Natan ér, ka Davidi una maa tempel la ga, kpa ka wan na ugen nana er tom la ye. (1 Kron. 17:3, 4, 11, 12) Davidi yange ungwa loho ne nahan, er nena? Yange hide tsua kwagh ugen u una er sha ci u Yehova yô. Yange hide ver ishima kohol inyaregh man ikyav mbi wan na Solomon una va er tom la a mi yô.—1 Kron. 29:1-5.

10. Yehova yange ver Davidi nena?

10 Yange mba pasen Davidi er tom u maan tempel la u lu u na ga yô, fese je Yehova maa ya ikyur a na. Yehova tôndo zwa a Davidi ér orgen nana va due ken tsombor na, nana lu Tor gbem sha won. (2 Sam. 7:16) Hen ase er ken tar u he la, Davidi una va fa ér ka Yesu u a dugh ken tsombor na la a lu Tor u Hemen u Anyom Dubu la ve, a saan un iyol kpishi yô. Kwagh u Bibilo i ôr ne wase se u nengen ér, aluer se fatyô u eren akaa a se we ishima u eren sha ci u Yehova la cii ga je kpa, Aôndo wase una na se akaa a dedoo agen a se hen ser se zua a mi ga yô.

11. Er Mbakristu mba sha ayange a mbaapostoli la fa shighe u Tartor u Aôndo ua va ga nahan kpa, Yehova sue ve nena? (Aerenakaa 6:7)

11 Mbakristu mba sha ayange a mbaapostoli la yange ve tagher a mbamzeyol mba ve hen ér vea tagher a mi ga yô. Ikyav i tesen yô, yange sar ve kpishi u Tartor u Aôndo ma u ve, kpa ve fa shighe u ua va ga. (Aer. 1:6, 7) Nahan ve er nena? Yange ve lu eren tom u pasen kwagh la kpoghuloo. Loho u dedoo ngu gbe samber yô, ve mase kaven er Yehova lu suen tom ve la yô.—Ôr Aerenakaa 6:7.

12. Yange ijen gba nahan, Mbakristu mba sha ayange a mbaapostoli la er nena?

12 Sha shighe ugen la, zege ijen gba “sha tar cii.” (Aer. 11:28) Mbakristu mba sha ayange a mbaapostoli la kpa ijen la bende a ve. Hen ase er yange vea ya ican kpishi sha ci u ijen la yô. Ka keng mbamaren yange vea lu henen er vea er ve vea zua a kwaghyan vea koso icombor ve yô, nahan ishima ia nyian ve kpishi. Agumaior a yange aa lu wan iyol i seer shighe ve u eren tom u pasen kwagh la di ye? Adooga tsô yange vea nenge ér doo u vea kegh ijen la i bee tsô vea er nahan ye shinii? Er Mbakristu mbara tagher a mbamzeyol mban nahan kpa, ve hen u wan ishima a mi. Yange ve za hemen u pasen kwagh sha hanma gbenda u ve fetyô cii. Ve pande akaa a ve lu a mi la ve lu nan anmgbianev vev mba ken Yudia mba ve lu a mi ga yô, man ve lu eren kwagh ne sar sar je.—Aer. 11:29, 30.

13. Ka akaa a dedoo a nyi Yehova yange er sha ci u Mbakristu shighe u ijen gba laa?

13 Ka akaa a dedoo a nyi nahan Mbakristu yange ve zua a mi hen shighe u ijen gba laa? Mba yange ve zua a akaa a i tindi ve a mi la nenge er lu Yehova je lu wasen ve yô. (Mat. 6:31-33) Ka keng yange vea seer lun kôôsôô a anmgbianev vev mba nomso man mba kasev mba ve wase ve la. Mba yange ve na uiyua shin ve na ayol a ve u eren tom u wasen mba kwagh tser ve la, zua a msaanyol u or ka nana na kwagh ve nan zua a mi la. (Aer. 20:35) Er mbamlu vev gema kpa ve yina ishima ga yô, Yehova na hanma ve injar.

14. Ka nyi yange i er Banaba man apostoli Paulu, man lu nyi i due kere? (Aerenakaa 14:21, 22)

14 Yange i shi tôvon Mbakristu mba sha ayange a mbaapostoli la a ican. Man ashighe agen je yô cuku tsô kpa ve hen ér a er kwagh a ve nahan ga. Nenge ase kwagh u yange er Banaba man apostoli Paulu shighe u ve lu pasen kwagh hen haregh u Lisetera yô. Sha hiihii la, ior mbara ngohol ve sar sar shi kegh atô a ve. Kpa shighe kar yô, ior mba hendan a ve va “gema ikpelaior la asema.” Nahan mbagenev ken ikpelaior ta Paulu awen je ve hen ér a kpe. (Aer. 14:19) Kpa Banaba man Paulu yem lu za pasen kwagh hen ijiir igen. Ka nyi yange i due kere? Yange ve gema ‘ior kpishi hingir mbahenen.’ Shi kwaghôron ve man ikyav i ve ver la seer taver mbananjighjigh a ve imôngo asema. (Ôr Aerenakaa 14:21, 22.) Er i lu tôvon Banaba man Paulu a ican kpa ve lu pasen kwagh her yô, kwagh la wase ior kpishi. Aluer se kpa se gba uwer u eren tom u Yehova a ne se ne ga yô, kwagh u injaa una due ker kpishi.

SHA AYANGE A ASE NE

15. Ka nyi u hen ken ikyav i Anmgbian A. H. Macmillan laa?

15 Cii ve inyom i 1914 la i va yô, ior mba Yehova lu veren ashe u nengen a akaa a yange ve hen ér aa er ken inyom shon yô. Ikyav i tesen yô, nenge kwagh u Anmgbian A. H. Macmillan. Anmgbian Macmillan kua mbagenev kpishi sha shighe la lu henen ér ica a gba ga tsô a yem a ve sha. Macmillan yange na kwaghôron ken uwer u Setemba, inyom i 1914 la kaa ér: “Ka kwaghôron wam u ken igbar u masetyô je m lu nan ne.” Nahan kpa, lu kwaghôron na u masetyô la ga. Anmgbian Macmillan yange va nger kwagh ken masejime, ér: “Adooga ka er yange lu se mbagenev toon toon u yemen sha yum ve, se hen ser mba yemen a vese sha ave ave la je ye.” Shi a kaa ér: “Yange gba u ma se wa ityough u eren tom u Ter kpoghuloo.” Nahan Anmgbian Macmillan lu eren tom kpoghuloo. Yange er tom u pasen kwagh la sha gbashima, shi zua a ian i icivirigh i taver anmgbianev kpishi asema, hemban je yô mba yange i wuhe ve ken purusu sha ci u ve venda u nyôron shoja la. Yange va bee iyol kpishi kpa bunden mbamkombo mba tiônnongo ga. Er Anmgbian Macmillan lu keghen shighe u una yem sha la, lu eren Yehova tom kpoghuloo, nahan kwagh la wase un nena? Yange nger kwagh ugen ken inyom i 1966 la, ica gba ga maa kpe. A nger ér: “Zan zan hegen kpa, m ngu a jighjigh u nan her taveraa.” A ver se ikyav i dedoo kpishi sha ieren na ne, hemban je yô aluer se ya ican a mbamzeyol shighe gôgônan hemba er se ver ishima la kpaa.—Heb. 13:7.

16. Ka zayol u nyi Herbert jennings vea kwase na yange ve tagher a mi aburaburu? (Yakobu 4:14)

16 Ior mba Yehova kpishi gba iangev mbi yange ve hen ér vea gba ga yô, mba yan ican a mi. Ikyav i tesen yô, Anmgbian Herbert Jennings b ôr ken ngeren u pasen kwagh na, er un vea kwase na yange ve er tom u mishen ken tar u Ghana yô. Nahan kpa, shighe kar yô, angev mbugen kôr un taveraa kpishi. Anmgbian Jennings yange ôr kwagh ter mkaanem ma i nger ken Yakobu 4:14 la, maa pase ér mlu u un nyôr ker ne lu inja er ka “‘kper’ u or fe kwagh na ga la nahan; cuku tsô kpa se vande fan ser yange sev a hungwa a av imbakwagh ne ia er se ga.” (Ôr.) A nger ér: “Yange gba u se er kwagh u se fetyô u eren yô. Nahan se kange ikyav u moughon ken Ghana, undun azende a ase kpishi, hiden yamen ken tar u Kanada [za zan iyouci].” Yehova yange wase Anmgbian Jennings vea kwase na ve za hemen u civir Un sha mimi, shin er ve tagher a mzeyol nahan kpaa.

17. Ikyav i Anmgbian Jennings la yange i wase mbananjighjigh mbagenev nena?

17 Akaa a Anmgbian Jennings yange ôr sha mimi ken ngeren u pasen kwagh na la wase mbagenev kpishi. Anmgbian u kwase ugen nger ér: “I lu je kpa m ngu a ôr ngeren a nam ishimataver kpishi nahan ga. . . . Er m ôr kwagh u Anmgbian Jennings yange de tom na, yem u za nengen sha angev nav la yô, kwagh la wasem u nengen mlu wam sha gbenda u vough.” Anmgbian ugen kpa ôr imbakwagh la, a nger ér: “Yange m er tom u ortamen u ken tiônnongo kuma anyom pue, maa va gba u me de tom wam u icivirigh la sha ci u angev mbu ken ityou. Yange m nenge mer kwagh hembam. Nahan ashighe kpishi m ure je m kera fatyô u ôron ngeren mba pasen kwagh u anmgbianev ga. . . . Kpa ishimataver i Anmgbian Jennings la na yô, mo kpa m taver ishima.” Kwagh ne ngu umbur se ér, aluer se tagher a mbamzeyol mba se hen ser se tagher a mi ga la kpa se taver ishima her yô, mbagenev vea nenge jighjigh u nan wase man ishimataver yase, nahan vea dondo ikyav yase la.—1 Pet. 5:9.

Aluer se suur sha Yehova yô, shighe u se tagher a mbamzeyol mba se hen ser se tagher a mi ga je kpa, se fatyô u seer kporom hen a na (Nenge ikyumhiange i sha 18)

18. Ka nyi u hen ken ikyav i kwasecôghol u ken Najeria, i i tese ken foto laa?

18 Ior mba Yehova kpishi tagher a mbamzeyol mba vesen er angev mbu Korona nahan. Ikyav i tesen yô, kwasecôghol ugen ken tar u Najeria yange mase shin a annyar kua kwaghyan cuku tseegh. Sha iyange igen pepe, wan na u kwase pine un ér, aluer ve mase jiidi cinkafa i ve shi a mi hen ankôôpu ne yô, ka nyi igen shi vea va ya? Kwase la kaa a wan na ér inyaregh kera shi ga shi kwaghyan kpa bee. Kpa gba u un man wan na vea dondo ikyav i kwase u ken Sarefati la. Nahan ve mase jiidi cinkafa la, shi ve suur sha Yehova ve tôô ave sha. (1 Utor 17:8-16) Er ve lu a hii u henen sha kwagh u vea va ya atetan sha iyange la ga je tsô maa, i va na ve kwaghyan u mbananjighjigh mbagenev tindi a mi sha ci u wasen anmgbianev mba kwagh a tser ve yô; kwaghyan shon ngee je kuma u vea ya a hemba kasua uhar. Anmgbian u kwase ne kaa ér kpiligh un iyol kpishi er Yehova yange ungwa hanma kwagh u un lu ôron a wan na u kwase la yô. Sha kpôô yô, aluer se suur sha Yehova yô, shighe u se tagher a mbamzeyol mba se hen ser se tagher a mi ga je kpa, se fatyô u seer kporom hen a na.—1 Pet. 5:6, 7.

19. Yange i tôv Aleksey Yershov a ican nena?

19 Ken anyom a a sember karen ne, anmgbianev asev mba nomso man mba kasev kpishi, mba alaghga yange ve hen ér a tôv ve a ican ga yô, tagher a mtev u sha ican. Nenge ase ikyav sha kwagh u anmgbian ugen ken tar u Russia, iti na ér Aleksey Yershov. Shighe u i er Anmgbian Yershov batisema ken inyom i 1994 la, ior mba Yehova mba hen jiir na la lu a ian i civir Aôndo. Nahan kpa, anyom nga karen yô, kwagh kôr gema ken tar u Russia. Ken nyom i 2020 la, mbakangen iyav za nyôr hen ya u Anmgbian Yershov, ve ker un ikyav ken iyou shi ve kura akaa a na agen kpishi ve yem a mi. Iwer ngi kar imôngo yô, gomoti wa un ijir ér a er ifer. U hemban vihin je yô, akaa a yange i kaa ér a er la cii lu akaa a ken uvidio mba orgen kura ken inyom jimin yô. Or shon yange kura uvidio mbara shighe u senge ér un ngu henen Bibilo yô. Kwagh u or ne er la kunda iyol kpen kpen!

20. Ka nyi i wase Anmgbian Yershov a seer lun kôôsôô a Yehova?

20 Anmgbian Yershov tagher a mtev u sha ican nahan, kwagh u injaa due ker kpa? Een. Hemba ngun vea Yehova kôôsôô cii. A kaa ér: “Mo vea kwase wam se gema eren msen hegen nduuluu hemba er yange se eren la. M nenge mer, a iwasen i Yehova shio yô, me fatyô u wan ishima a mlu ne ga.” Shi a akaa ér: “Er m lu henen kwagh sha tseeneke wam yô, kwagh la na iyol kera kpem ga. Shi ka m henen sha ikyav i mbajighjigh mba sha ayange a tsuaa la. I nger akaa sha kwagh u ior kpishi ken Bibilo, a a tese er i doo u se za hemen u wan ishima shi suur sha Yehova yô.”

21. Ka nyi se hen ken ngeren nee?

21 Ka nyi se hen ken ngeren nee? Ashighe agen ka se tagher a mbamzeyol mba se hen ser se tagher a mi ga yô, ken tar ne. Kpa mbacivir Yehova mba kwagh a er ve nahan la ka vea suur sha a na yô, a wase ve. Ivur i ngeren ne a har sha mi la kaa ér, “atsan a orperapera ngee, kpa TER ka A dugh nan ken a cii.” (Ps. 34:19) Yô, se za nen hemen u hemban veren ishima sha tahav mbu Yehova a lu a mi u suen se la, i de lu sha atsan a se lu yan la ga. Nahan se fatyô u ôron imbakwagh u apostoli Paulu yange ôr ne, ser: “Ka sha ikyev i un u a nan mo tahav la m zough a agee a eren akaa cii ye.”—Fil. 4:13.

ICAM 38 Una Taver We

a Shin er ashighe agen ka se tagher a mbamzeyol ken tar ne mba se hen ser se tagher a mi ga nahan kpa, se fatyô u nan jighjigh ser Yehova una wase mba ve civir un sha mimi la. Yehova yange wase mbacivir un mba sha ayange a tsuaa la nena? Man ngu wasen se nyian nena? Aluer se time sha kwagh u ior mba i ôr kwagh ve ken Bibilo kua mba sha ayange a ase ne yô, kwagh la una wase se u seer nan jighjigh ser mimi je aluer se suur sha Yehova yô, se kpa una wase se.