Go long ol haf insaed long hem

Go long lis blong ol haf

?Spirit Blong Dedman i Save Givhan Long Wosip Blong Yumi?

?Spirit Blong Dedman i Save Givhan Long Wosip Blong Yumi?

?Spirit Blong Dedman i Save Givhan Long Wosip Blong Yumi?

YUMI evriwan i gat ol nid long saed blong spirit mo long saed blong bodi. From samting ya plante man oli askem ol kwestin olsem: ?Wanem mining blong laef, from wanem ol man oli stap safa, mo wanem i hapen long yumi taem yumi ded? Blong faenem ansa long ol kwestin ya, plante man oli go luk ol man olsem ol kleva, blong traem toktok wetem spirit blong dedman. Fasin ya, blong traem toktok wetem spirit blong dedman, oli kolem spiritism.

Ol man we oli joen long spiritism oli stap olbaot long wol, mo oli joen long ol kongregesen mo jos. Wan eksampol, long Brasil, oli talem se i gat 4,000,000 man we oli joen long spiritism mo we oli folem ol tijing blong Hyppolyte Léon Denizard Rivail, wan Franis tija mo waes man long ol yia 1800, we i raetem ol buk long nem blong Allan Kardec. Allan Kardec i stat blong intres long wok blong ol spirit long 1854. Biaen hem i askem plante kwestin long ol kleva we oli stap long ol defren ples, mo ol ansa we oli givim, hem i raetem long buk ya The Book of Spirits, we oli prentem long 1857. Hem i raetem tu narafala buk bakegen we nem blong tufala se The Mediums’ Book mo The Gospel According to Spiritism.

Ol wok blong vudu, nakaemas, majik, no fasin blong wosip long Setan oli wan haf blong spiritism. Be, olgeta we oli folem ol tijing blong Allan Kardec oli talem se bilif blong olgeta i defren. Plante taem oli yusum ol vas blong Baebol long ol buk blong olgeta, mo oli tokbaot Jisas olsem “eksampol mo man blong lidim olgeta man.” Oli talem se ol tijing blong Jisas oli “beswan rod blong soemaot loa blong god.” Allan Kardec i ting se ol raeting blong ol man blong spiritism oli olsem namba tri revelesen blong ol loa we God i givim long ol man. Faswan hem i ol tijing blong Moses mo namba tu hem i ol tijing blong Kraes.

Ol man ya we oli joen long spiritism, oli leftemap fasin blong lavem ol narafala mo oli givhan long ol narafala, taswe oli pulum plante man blong joenem olgeta. Wan long ol tijing blong olgeta i talem se: “Sipos yumi no givhan long ol puaman, yumi no save sef.” Plante long olgeta oli wok strong blong givhan long ol man we oli trabol, oli bildim ol hospital, ol skul, mo sam narafala samting bakegen. Ol wok ya oli gud tumas. ?Be, olsem wanem long ol bilif blong olgeta? ?Ol bilif ya oli laenap wetem ol tijing blong Jisas? Bambae yumi luk tu eksampol: hop blong ol dedman mo risen from wanem ol man oli stap safa.

?Wanem Hop Blong Ol Dedman?

Plante man we oli joen long spiritism oli bilif se afta we man i ded hem i bon bakegen long wan narafala laef. Wan buk blong olgeta i talem se: “Bilif se afta we man i ded hem i bon bakegen long wan narafala laef, i laenap wetem tingting we mifala i gat long saed blong stret fasin blong God; tijing ya nomo i save eksplenem fiuja mo mekem tingting blong mifala i strong mo i gat hop.” Ol man ya oli bilif se taem man i ded, sol blong hem, no “spirit,” i aot long bodi​—⁠olsem wan katapila we i jenis i kam bataflae. Biaen, oli bilif se spirit ya i bon bakegen olsem man, nao long niufala laef ya hem i save wok blong kam klin from ol sin we hem bin mekem bifo. Be man ya i no gat save long ol sin ya we hem i mekem bifo.” Buk ya The Gospel According to Spiritism i talem se: “Long tingting blong God, i moa gud sipos ol man ya oli no save rimemba ol sin we oli mekem bifo.”

Allan Kardec i talem se: “Man we i no bilif se spirit blong dedman i bon bakegen long wan narafala laef, hem i agensem tok blong Kraes.” Be, Jisas i neva tokbaot se “spirit blong dedman i bon bakegen” mo hem i neva tijim tingting ya tu. (Lukluk haf ya “?Baebol i Tijim Se Dedman i Save Bon Bakegen Long Narafala Bodi?” pej 22.) Defren olgeta, Jisas i tijim se ol dedman bambae oli laef bakegen long ded. Taem Jisas i mekem minista wok blong hem long wol, hem i mekem tri man oli laef bakegen​—⁠pikinini blong wan wido long Naen, smol gel blong Jaeras we i lida long wan haos blong prea, mo gudfala fren blong hem, Lasaros. (Mak 5⁠:​22-24, 35-43; Luk 7⁠:​11-15; Jon 11⁠:​1-44) Bambae yumi tokbaot wan long ol nambawan stori ya mo bambae yumi luk mining blong tok blong Jisas, taem hem i tokbaot “laef bakegen.”

Lasaros i Laef Bakegen

Jisas i kasem nius we fren blong hem Lasaros i sik. Tu dei biaen, hem i talem long ol disaepol blong hem se: “Gudfala fren ya blong yumi Lasaros hem i stap slip. Be bambae mi mi go blong wekemap hem.” Ol disaepol oli no kasem save long tok blong Jisas, taswe hem i talem bakegen se: “Lasaros i ded finis.” Taem Jisas i kamtru long ples we oli berem Lasaros, Lasros i ded fo dei finis. Nating se i olsem, Jisas i talem long ol man blong oli tekemaot ston we i blokem hol blong ples we oli berem Lasaros long hem. Biaen hem i singaot bigwan se: “!Lasaros! !Yu kamaot!” Stret long taem ya, wan nambawan samting i hapen. “Nao [Lasaros] i kamaot, mo ol kaliko ya we oli fasemtaet han mo leg mo fes blong hem long hem, oli stap yet. Nao Jisas i talem long olgeta se, “Yufala i tekemaot ol kaliko ya, blong hem i save wokbaot.”​—⁠Jon 11:​5, 6, 11-14, 43, 44.

I klia se, Lasaros i no wan spirit we i bon bakegen long wan narafala laef. Jisas i talem finis se Lasaros we i ded i stap slip, i no save wan samting nating. Olsem we Baebol i talem se, ‘tingting blong hem i finis.’ Hem i “no moa save wan samting.” (Ol Sam 146:​4, NW; Prija 9:⁠5) Taem Jisas i mekem Lasaros i laef bakegen, hem i no givim spirit blong Lasaros long wan narafala man, nogat. Hemia Lasaros ya, wetem ol semfala fasin blong hem, hem i gat sem yia blong hem, mo ol semfala tingting blong hem. Hem i gohed nomo long laef blong hem, olsem we hem i mekem bifo we hem i ded. Nao, hem i gobak blong laef wetem ol fren mo famle we oli bin krae from ded blong hem.​—⁠Jon 12:​1, 2.

Biaen, Lasaros i ded bakegen. ?Taswe, Jisas i mekem Lasaros i laef bakegen blong wanem? Ol stori ya blong ol man we Jisas i mekem olgeta oli laef bakegen, oli mekem tras we yumi gat long ol promes blong God i strong moa. Ol man blong Hem bambae oli laef bakegen long stret taem blong Hem. Ol merikel ya blong Jisas, oli mekem se tok blong hem i gat moa paoa, taem hem i talem se: “Mi nao, mi stamba blong laef bakegen long ded. Mi nao mi stamba blong laef. Man we i bilif long mi, nating we bambae i ded, hem bambae i mas laef.”​—⁠Jon 11:⁠25.

Long saed blong laef bakegen long fiuja, Jisas i talem se: “Aoa i stap kam we ol dedman we oli stap long ol gref blong olgeta, bambae oli harem voes blong hem, nao bambae oli kamaot. Olgeta we oli mekem ol gudfala samting, oli girap bakegen blong kasem laef. Mo olgeta we oli mekem ol rabis samting, oli girap bakegen blong bigfala kot bambae i jajem olgeta.” (Jon 5:​28, 29, NW ) Olgeta we bambae oli laef bakegen, hemia ol man we oli ded, olsem Lasaros bifo. Laef bakegen i no minim se bambae ol spirit oli joen bakegen wetem ol bodi we oli laef bakegen, nogat. Ol bodi ya oli kam rotin finis, oli gobak long graon, mo maet oli kam haf blong ol narafala laef samting finis. Man ya We i Wokem heven mo wol, we i gat olgeta waes mo paoa, hem i naf blong mekem ol dedman oli laef bakegen.

Tijing ya long saed blong laef bakegen, olsem we Jisas i tijim, i soemaot dip lav we God i gat long ol wanwan man. ?Be, olsem wanem long namba tu kwestin we yumi tokbaot bifo?

?From Wanem Ol Man Oli Safa?

Plante man oli stap safa from ol man we oli no waes, we oli no gat save, mo tu we oli nogud, oli spolem olgeta. ?Be, olsem wanem long ol trabol we man i kasem we oli no fol blong ol narafala man? ?Eksampol, from wanem i gat aksiden mo ol disasta? ?From wanem sam pikinini oli bon wetem bigfala sik? Long tingting blong Allan Kardec, hemia ol panis we man i kasem. Hem i talem se: “Sipos yumi kasem panis i minim se yumi bin mekem nogud. Nao sipos yumi no mekem nogud long laef blong yumi naoia, i minim se yumi bin mekem nogud long wan narafala laef bifo.” Ol man we oli joen long spiritism oli lan blong prea olsem se: “Masta. Olgeta fasin blong yu oli stret. Ol sik we Yu givim long mi, oli stret blong mi mi kasem . . . Mi save se oli olsem rod blong mi kam fri long ol sin we mi bin mekem bifo mo oli blong traem bilif mo fasin obei blong mi long tabu wil blong Yu.”​—⁠The Gospel According to Spiritism.

?Be, Jisas i tijim samting ya? Nogat. Jisas i savegud tok blong Baebol se: “Ol taem mo ol samting we man i no save long hem, oli hapen long evriwan.” (Prija 9:​11, NW ) Jisas i save se samtaem ol nogud samting oli save hapen long eniwan. I no minim se God i stap panisim wan man from ol sin blong hem.

Tingbaot stori ya we i hapen long laef blong Jisas se: “Taem we Jisas i stap wokbaot, hem i luk wan man we taem hem i bon, ae blong hem i blaen. Nao ol man blong Jisas oli askem long hem se, ‘Tija. Taem man ya i bon, hem i blaen. ?Be from wanem? ?From sin blong hem, no from sin blong papa mo mama blong hem?’ Jisas i talem se: ‘Ae blong man ya i blaen, be i no from sin blong hem, mo i no from sin blong papa mo mama blong hem tu. Man ya i blaen olsem, blong God i save soemaot paoa blong hem long laef blong hem.’ Taem Jisas i talem tok ya finis, hem i spet long graon, i mekem smol sofmad long hem, mo i tekem sofmad ya, i putum long ae blong man ya. Nao Jisas i talem long hem se, ‘Yu go long wota ya Saeloam, yu wasem ae blong yu.’ . . . Nao man ya i go, i wasem ae blong hem, mo taem hem i kambak, hem i save luk olgeta samting.”​—⁠Jon 9:​1-3, 6, 7.

Ol tok blong Jisas oli soemaot se i no from sin blong man ya, mo i no from sin blong papa mama blong hem tu we man ya i blaen taem hem i bon. Taswe, Jisas i no sapotem tingting ya se God i panisim man ya from ol sin we hem i mekem long wan narafala laef bifo. Yes, Jisas i save se olgeta man oli bon wetem sin. Be oli bon wetem sin blong Adam, i no ol sin we oli mekem bifo. From sin blong Adam, olgeta man oli no stretgud olgeta, oli stap sik mo oli ded. (Job 14⁠:4; Ol Sam 51⁠:5; Rom 5⁠:12; 9⁠:11) Yes, Jisas i kam long wol blong stretem problem ya. Jon Baptaes i tokbaot Jisas i se: “Man ya, hem i smol sipsip blong God, we hem bambae i tekemaot sin blong olgeta man long wol.”​—⁠Jon 1⁠:29. *

Mo tu, Jisas i no talem se God i mekem man ya i blaen taem hem i bon, blong bambae Jisas i save mekem hem i gud bakegen. Nogat. !Sipos God i mekem olsem, fasin ya i rabis olgeta! Fasin ya nao i no save leftemap nem blong God. Be defren olgeta, merikel ya i rili ‘soemaot paoa blong God.’ Olsem ol narafala merikel we Jisas i mekem, merikel ya i soemaot trufala lav we God i gat long ol man we oli stap safa. Mo hem i soemaot se yumi save trastem promes blong God we long stret taem blong Hem bambae hem i finisim olgeta sik mo olgeta samting we i mekem ol man oli safa.​—⁠Aesea 33:⁠24.

Yumi haremgud blong save se Papa blong yumi long heven i no stamba blong ol samting we i mekem ol man oli safa, be hem i “givim ol gudgudfala samting long ol man we oli askem samting long hem.” (Matiu 7⁠:11) !Taem ol blaen man bambae oli save lukluk bakegen, olgeta we sora blong olgeta i fas oli save harem bakegen, mo olgeta we leg blong olgeta i nogud oli save wokbaot, oli jamjam, mo oli ron, tingbaot olsem wanem ol merikel ya bambae oli leftemap nem blong God!​—⁠Aesea 35:​5, 6.

Haremgud Long Saed Blong Spirit

Jisas i talem se: “Man i no save laef long kakae nomo. Evri tok we God i talem, hemia nao samting blong mekem man i laef.” (Matiu 4:⁠4) Yes, yumi save haremgud long saed blong spirit taem yumi ridim Tok blong God, Baebol, mo yumi mekem hem i wok long laef blong yumi. Fasin blong go luk ol kleva blong traem toktok wetem spirit blong ol dedman, i no save halpem yumi long saed blong wosip. Defren olgeta, haf blong Baebol we Allan Kardec i talem se hem i faswan revelesen blong loa blong God, i tok strong agensem fasin ya.​—⁠Dutronome 18⁠:​10-13.

Plante man, wetem ol man ya tu we oli joen long spiritism, oli luksave se God hem i Hae Olgeta, hem i stap blong olwe, hem i stretgud olgeta, i kaen, i gud, mo oltaem hem i mekem i stret long ol man. Be Baebol i tijim plante samting moa long saed blong God. Hem i soemaot se God i gat prapa nem blong hem, Jeova, mo yumi mas ona long nem ya olsem we Jisas i mekem. (Matiu 6⁠:9; Jon 17:⁠6) Baebol i soemaot se God i wan trufala spirit man, mo ol man oli save fren gud wetem hem. (Rom 8:​38, 39) Taem yumi ridim Baebol, yumi lanem se God i gat sore long ol man mo “hem i no save panisim yumi stret long mak blong ol sin blong yumi, mo hem i no save givimbak ol fasin nogud ya long yumi we yumi stap mekem long hem.” (Ol Sam 103⁠:10) Long Tok blong hem, Haefala Masta Jeova God i soemaot lav blong hem, paoa blong hem we i hae moa long olgeta samting, mo fasin blong hem we i no strong tumas. Hem i lidim mo i lukaotgud long olgeta we oli obei long hem. “Hemia laef ya we i no save finis,” we man i save Jeova mo Pikinini blong hem, Jisas Kraes.​—⁠Jon 17:​3, NW.

Baebol i givim olgeta save we yumi nidim long saed blong ol stamba tingting blong God, mo hem i talem long yumi wanem we yumi mas mekem blong God i glad long yumi. Sipos yumi stadigud long Baebol, bambae yumi faenem ol trufala ansa we oli stret long ol kwestin blong yumi. Baebol i lidim yumi blong luksave wanem samting i gud mo wanem samting i nogud, mo hem i givim wan strongfala hop long yumi. Hem i promes se long fiuja we i klosap, God “bambae i ravemaot wota blong ae blong [ol man]. Nao bambae i no moa gat man i ded, mo bambae man i no moa krae from man we i ded. Bambae i no moa gat man i krae, mo bambae man i no moa harem nogud long bodi blong hem. Ol samting ya blong bifo oli lus olgeta.” (Revelesen 21:​3, 4) Jeova bambae i yusum Jisas Kraes blong finisim fasin ya we man i bon wetem sin mo hem i no stretgud olgeta. Nao, ol man we oli obei long God bambae oli kasem laef we i no save finis long paradaes long wol ya. Long taem ya, bambae olgeta man oli gat olgeta samting we oli nidim long saed blong bodi mo long saed blong spirit.​—⁠Ol Sam 37:​10, 11, 29; Ol Proveb 2:​21, 22; Matiu 5:⁠5.

[Futnot]

^ Blong save moa long saed blong wanem nao i mekem se ol man oli kasem sin mo ded, lukluk japta 6 blong buk ya Save Blong Lidim Yu Long Laef We i No Save Finis, we ol Witnes blong Jeova oli wokem.

[Bokis blong pija long pej 22]

?BAEBOL I TIJIM SE DEDMAN I SAVE BON BAKEGEN LONG NARAFALA BODI?

?I gat sam vas blong Baebol we oli sapotem tijing ya se spirit blong dedman i bon bakegen long wan narafala bodi? Tingbaot sam long ol vas ya we ol man we oli bilif long tijing ya oli stap yusum.

“I stat bifo, kam kasem taem blong Jon, ol tok blong Loa we God i givim long Moses, mo tok we hem i givim long ol profet, i stap talemaot . . . we Jon, hem i Elaeja ya we olgeta bifo oli bin talemaot se bambae hem i kambak bakegen.”​—Matiu 11:​13, 14.

?Samting ya i minim se Elaeja i bon bakegen long bodi blong Jon? Taem ol man oli askem Jon se: “?Be yu hu? ?Yu Elaeja?” Jon i talem klia se, “No, mi mi no Elaeja.” (Jon 1⁠:21) Be, Baebol i talemaot se Jon bambae i kam fastaem long Mesaea mo i kam wetem “paoa blong Profet Elaeja ya bifo.” (Luk 1⁠:17; Malakae 4:​5, 6) Yes, Jon Baptaes i olsem Elaeja from we hem i mekem wan wok we i sem mak long wok we Elaeja i bin mekem.

“Sipos man i no bon bakegen blong i kam niufala man, bambae hem i no save luk rod blong kam we God i King blong hem. I nogud yu sapraes from we mi talem long yu se, ‘Yu yu mas bon bakegen, yu mas kam niufala man.’ ”​—Jon 3:​3, 7.

Biaen, wan long ol aposol i raetem se: “I gud yumi talem tangkiu long God we hem i God mo Papa blong Jisas Kraes, Masta blong yumi. God ya, hem i sore tumas long yumi, nao from samting ya, hem i mekem we yumi bon bakegen, yumi gat niufala laef. Samting ya hem i mekem, taem hem i mekem Jisas Kraes i laef bakegen long ded. Nao from we yumi kam ol niufala man, tingting blong yumi i stap strong long Jisas Kraes, mo i stap kam strong moa oltaem long hem.” (1 Pita 1:​3, 4; Jon 1:​12, 13) I klia se, taem Jisas i tokbaot bon bakegen, hem i minim bon bakegen long saed blong spirit. Samting ya i hapen taem ol man blong Jisas oli laef yet. Jisas i no bin tokbaot wan taem long fiuja, we spirit blong olgeta bambae i bon bakegen long wan narafala bodi.

“Taem wan man i ded, hem i laef foreva: taem laef blong mi long Wol i finis, bambae mi wet fastaem, from we mi save se bambae mi kambak bakegen.”​—⁠Wan “Greek translation” blong Job 14:14 we i stap long The Gospel According to Spiritism.

Translesen ya Revised Standard Version i tanem vas ya i kam olsem se: “?Sipos wan man i ded, bambae hem i laef bakegen? Evri dei long taem ya, bambae mi wet, gogo kasem taem we bambae mi mi fri bakegen.” I gud blong ridim ol vas raonabaot long vas ya. Bambae yu luk se ol dedman oli stap wet long beregraon blong oli kam “fri bakegen.” (Vas 13) Taem oli stap wet, oli no moa laef. “Wan man we i ded hem i lus, wan man we i foldaon long ded, hem i no moa stap.”​—⁠Job 14:​10, Bagster’s Septuagint version.

[Tok blong pija long pej 21]

Hop blong laef bakegen i soemaot we God i intres tumas long olgeta man wanwan

[Tok blong pija long pej 23]

God bambae i finisim olgeta samting we i mekem ol man oli safa