Go long ol haf insaed long hem

Go long lis blong ol haf

Trutok Long Saed Blong Jisas

Trutok Long Saed Blong Jisas

Trutok Long Saed Blong Jisas

AFTA we ol aposol oli talemaot tingting we ol man oli gat long saed blong Jisas, Jisas i askem long olgeta se: “?Be yufala, yufala i stap tokbaot mi, se mi hu?” Gospel blong Matiu i talem ansa we aposol Pita i talem se: “Yu yu Mesaea ya. Yu yu Pikinini blong God ya we i laef, i stap we i stap.” (Matiu 16:15, 16) Ol narafala oli gat sem tingting olsem Pita. Nataniel, we biaen hem i kam wan long ol aposol, i talem long Jisas se: “!Tija! Yu yu Pikinini blong God! !Yu yu King blong ol laen blong Isrel!” (Jon 1:49) Jisas hem wan i tokbaot bigfala wok blong hem i se: “Mi nao rod ya, mo mi mi stamba blong trutok, mo mi stamba blong laef. I no gat man i save kam long Papa blong mi, sipos mi mi no tekem hem i kam.” (Jon 14:6) Plante taem, hem i tokbaot hem wan se hem i “Pikinini blong God.” (Jon 5:24, 25; 11:4) Mo blong pruvum tok blong hem, hem i mekem ol merikel, i mekem man i laef bakegen long ded tu.

?Tingting Hafhaf Blong Olgeta i Stanap Long Wanem?

?Yumi save trastem ol toktok we Gospel i talem long saed blong Jisas? ?Oli rili talem tru tok long saed blong Jisas? Frederick F. Bruce, wan tija blong Yunivesiti blong Manjesta, Inglan, we naoia hem i ded finis, i talem se: “Plante taem, ol stadi blong histri oli no save pruvum we evri smolsmol samting we oli raetem bifo oli tru, nating sipos hem i long Baebol no long narafala hanraet.?Sipos wan man blong raetem buk hem i man we narafala i trastem hem, hemia i naf blong mekem we yumi bilif long wanem we hem i raetem? . . . From we ol Kristin oli talem se Niutesteman hem i ‘tabu tok blong God’, hemia i no wan risen blong talem se hem i no laenap wetem histri.”

James R. Edwards, we i tijim jos long kolej blong Jamestown long Not blong Dakota, Yunaeted Stet, i lukluk long ol tingting ya we i hafhaf long saed blong stori blong Jisas long ol Gospel. Nao hem i raetem se: “Yumi save talem stret se ol Gospel oli holemtaet plante defren pruf blong trutok long saed blong Jisas. . . . Stret ansa long kwestin se from wanem ol Gospel oli tokbaot Jisas olsemia, hemia from we Jisas i olsem ya nao. Ol Gospel oli holemtaet tru memori we Jisas i lego long ol man blong hem, hemia se God i sanem hem i kam, mo we hem i kasem paoa blong stap olsem Pikinini blong God mo Man blong Wok blong God.” *

Oli Lukaotem Jisas

?Olsem wanem long ol tok we i no kamaot long Baebol be oli tokbaot Jisas? ?Olsem wanem yumi save sipos oli tru? Long ol stori we oli tokbaot Jisas, i gat twelef we i kamaot long Tacitus, Suetonius, Yangfala Pliny, mo sam narafala man blong raetem ol buk. Buk ya The New Encyclopædia Britannica (1995), i talem long saed blong olgeta i se: “Ol wanwan stori ya oli pruvum se long taem bifo ol man we oli agensem Kristin Skul tu oli neva gat tu tingting long saed blong Jisas. Tu tingting ya i kamaot faswan taem long en blong ol yia 17 handred, i gohed long ol yia 18 handred kasem stat blong ol yia 19 handred.”

Sore tumas, be taem ol man blong stadi oli stap traem faenem “trufala” Jisas no Jisas we “histri” i tokbaot, i luk olsem se oli haedem trufala fasin blong hem mo talemaot plante kaen tingting we i no stret, ol tingting we oli hafhaf, mo ol tijing we i no gat stamba blong olgeta. Long wan rod, oli gat fol from ol giaman tingting se ol man we oli raetem ol Gospel oli talem kastom stori nomo. Samfala man oli wantem tumas blong gat hae nem long fes blong narafala mo blong putum nem blong olgeta long wan niufala save, mekem se oli no luklukgud fastaem ol pruf long saed blong Jisas. Taem oli stap gohed blong mekem olsem, oli wokem wan “Jisas” we i kamaot nomo long tingting blong ol man blong stadi.

Olgeta we oli wantem save se Jisas i rili hu, oli save faenemaot hem long Baebol. Luke Johnson i wan tija long saed blong Niutesteman mo stamba blong Kristin skul, long Candler Skul blong Teoloji, long Yunivesiti blong Emory. Hem i talem se taem ol man oli lukluk histri blong faenem samting long saed blong Jisas, oli mestem plante samting we Baebol i tokbaot. Tija ya i talem se maet i gud blong stadi long ol samting we oli hapen long taem we Jisas i laef, ol samting olsem fasin blong ol man blong joen tugeta, politik, kastom mo bilif blong ol man long taem ya. Be hem i go moa i se, ol samting we ol haeman blong stadi oli faenemaot long saed blong Jisas “oli no kasem bigfala tingting we Baebol i soem,” from we Baebol “i tokbaot moa ol fasin blong Jisas,” mesej blong hem, mo wok blong hem olsem man we i pemaot ol narafala man long sin. ?Taswe, wanem trufala fasin blong Jisas mo mesej blong hem?

Tru Tok Long Saed Blong Jisas

Ol Gospel—ol fo stori blong Baebol we i tokbaot laef blong Jisas—oli tokbaot Jisas olsem wan man we i kasem save long filing mo tingting blong ol narafala man. Fasin sore i pusum Jisas blong halpem ol man we oli safa from we oli sik, oli blaen, mo from narafala trabol bakegen. (Matiu 9:36; 14:14; 20:34) Taem fren blong Jisas, hemia Lasaros, i ded nao ol sista blong hem oli harem nogud tumas from, Jisas i ‘harem nogud tumas we i pulum win blong hem from mo i krae.’ (Jon 11:32-36) Be, ol Gospel oli talemaot plante defren filing we Jisas i gat—hem i sore long wan man we i gat leprosi, hem i glad tumas taem ol disaepol blong hem oli kasem gudfala frut long wok blong prij, hem i kros long ol man blong tijim loa we oli no gat lav, mo hem i harem nogud taem hem i luk ol man long Jerusalem oli sakemaot Mesaea.

Taem Jisas i wokem merikel long wan man, plante taem hem i soemaot we man ya tu i joen blong mekem we merikel ya i wok: “Bilif blong yu i mekem yu yu gud bakegen.” (Matiu 9:22) Hem i presem Nataniel se hem “i wan prapa laen blong Isrel,” mo i talem se “!Hem i no save giaman!” (Jon 1:47) Taem wan woman i givim wan presen blong soemaot tangkiu long Jisas, sam man oli tingting se presen ya i sas tumas, be Jisas i tok long saed blong woman ya mo i talem se ol man bambae oli tingbaot samting we woman ya i mekem. (Matiu 26:6-13) Jisas hem wan i soemaot se hem i wan trufala fren mo hem i gat lav long ol man we oli folem hem, ‘hem i lavem olgeta gogo i givim laef blong hem from olgeta.’—Jon 13:1; 15:11-15.

Ol Gospel oli soemaot tu we Jisas i kwik blong luksave fasin mo nid blong ol man we hem i mitim. Nating sipos hem i toktok wetem wan woman long wan wel, wan tija blong loa long wan garen, no wan man blong pulum fis klosap long wan reva, be kwiktaem nomo hem i tajem hat blong olgeta. Afta we Jisas i stat blong toktok, plante long ol man ya oli talemaot ol samting we i stap haed dip insaed long hat blong olgeta. Jisas i mekem we ol man oli wantem kam long hem. Maet ol man long taem blong Jisas oli stap longwe long ol haeman, be long saed blong Jisas, olgeta oli kam hivap raon long hem. Oli laekem blong stap wetem Jisas; oli harem gud blong joen wetem hem. Ol pikinini oli glad blong stap wetem hem, mo taem hem i yusum wan pikinini olsem wan eksampol, hem i no jes putum pikinini ya long fored blong ol disaepol blong hem nomo, be hem i “putum han blong hem i goraon long pikinini ya.” (Mak 9:36; 10:13-16) Yes, ol Gospel oli tokbaot Jisas olsem wan man we i gat wan spesel paoa we i pulum ol man blong stap tri dei jes blong lesin long ol tok blong hem we oli intres tumas.—Matiu 15:32.

Jisas i stret gud olgeta be hemia i no mekem se hem i jajem bitim mak ol man we oli stap raonabaot long hem we oli no stret gud olgeta. Hem i no flas mo i no bos antap long ol man ya we hem i stap prij long olgeta. (Matiu 9:10-13; 21:31, 32; Luk 7:36-48; 15:1-32; 18:9-14) Jisas i wan man we i neva askem tumas samting long ol narafala. Hem i no putum moa baden long ol man. Defren olgeta, hem i talem se: “Yufala evriwan we yufala i stap hadwok tumas, . . . yufala i kam long mi, nao mi bambae mi . . . mekem we yufala i spel gud.” Ol disaepol oli luk se hem i “wan kwaet man mo tingting blong [hem] i stap daon”; yok blong hem i isi nomo mo yok blong hem i no hevi.—Matiu 11:28-30.

Ol stori we oli stap long ol Gospel oli soemaot klia ol fasin blong Jisas mo yumi harem save se oli tru. Bambae i no isi long fo defren man blong mekemap wan man we i gat fasin we i defren olgeta, mo afta talemaot man ya long fo defren stori. I no tru se fo defren man blong raetem ol buk oli save tokbaot semfala man mo talem sem samting long saed blong man ya sipos hem i neva bin laef samtaem.

Michael Grant, we i wan man blong raetem histri, i askem wan kwestin we i mekem man i tingting, hem i se: “?Olsem wanem? ?Yumi save bilivim ful stori blong Gospel se, wan naesfala yang man we i stap joen wetem ol defren kaen woman, ol woman we oli no gat gud nem tu, i naf blong no soemaot filing long olgeta, neva gat fasin we i no stret wetem olgeta, neva gat nogud tingting long saed blong olgeta, mo long semtaem i neva mekem rong?” Stret ansa blong kwestin ya, hemia se yes i rili bin gat wan man olsem mo hem i bin mekem ol samting we Baebol i tokbaot.

Jisas Mo Fiuja Blong Yu

Baebol i no tokbaot Jisas taem hem i laef long wol nomo, be hem i soemaot tu se, fastaem, hem i wan spirit man, wan Pikinini ya nomo we God i gat, “stamba blong olgeta samting we God i wokem.” (Kolosi 1:15) Tu taosen yia bifo, God i tekem laef blong Pikinini blong hem long heven mo i putum long bel blong wan vejin woman Jiu, nao hem bon long wol olsem wan man. (Matiu 1:18) Taem Jisas i stap prij long wol ya, hem i tokbaot we Kingdom blong God nomo i save stretem trabol blong ol man, mo hem i trenem ol disaepol blong hem blong oli gohed long wok ya blong prij.—Matiu 4:17; 10:5-7; 28:19, 20.

Long Naesan 14 (samwe long Eprel 1), 33 K.T., oli holem Jisas, oli traem hem, oli jajem hem, mo kilim hem i ded folem giaman ripot se hem i stap agensem gavman. (Matiu 26:18-20, 48–27:50) Ded blong Jisas i kam wan ransom, we i mekem ol man we oli bilif oli kam fri from sin blong olgeta mo i openem rod long olgeta we oli soemaot bilif long hem blong oli save kasem laef we i no save finis. (Rom 3:23, 24; 1 Jon 2:2) Long Naesan 16, Jisas i girap bakegen long ded, mo smoltaem biaen hem i gobak long heven. (Mak 16:1-8; Luk 24:50-53; Ol Wok 1:6-9) Jeova i putumap Jisas, we i laef bakegen long ded, olsem King, nao hem i gat ful paoa blong mekem stamba tingting blong God long saed blong ol man i kamtru. (Aesea 9:6, 7; Luk 1:32, 33) Yes, Baebol i soemaot Jisas olsem nambawan man we i mekem ol stamba tingting blong God oli kamtru.

Long faswan handred yia, plante plante man oli akseptem Jisas olsem Mesaea, no Kraes, we God i promes blong sanem i kam long wol blong leftemap hae rul blong Jeova mo blong givim laef blong hem olsem wan ransom blong sevem ol man. (Matiu 20:28; Luk 2:25-32; Jon 17:25, 26; 18:37) Sipos ol man oli no bin sua gud se Jisas i hu, ating oli no save kam ol disaepol blong hem long wan taem we fasin agens i strong tumas. Wetem strong tingting mo fasin no fraet, oli mekem wok we hem i givim long olgeta, “blong pulum olgeta oli kam man blong [hem]”—Matiu 28:19.

Tede, plante milian Kristin we hat blong olgeta i stret, oli save se Jisas i no wan man we i stap long ol kastom stori nomo. Oli lukluk hem olsem King we i rul long Kingdom we God i stanemap long heven, mo we klosap nao bambae hem i bos long wol ya mo ol samting we oli stap long hem. Nius ya blong gavman blong God i wan gudfala nius tumas from we hem i promes blong stretem ol problem blong wol. Ol trufala Kristin oli soemaot we oli sapotem King ya we Jeova i jusumaot taem oli go talemaot “gud nius ya blong Kingdom” long ol narafala man.—Matiu 24:14.

Olgeta we oli sapotem wok blong Kingdom ya tru long Kraes, Pikinini blong God ya we i laef, bambae oli save haremgud blong olwe from ol blesing. !Yu tu yu save kasem ol blesing ya! Ol man we oli wokem magasin ya oli hapi blong givhan long yu blong save se Jisas i hu.

[Futnot]

^ Blong save moa long ol stori we i kamaot long ol Gospel, lukluk japta 5 kasem japta 7 blong buk ya The BibleGod’s Word or Man’s?, we ol Witnes blong Jeova oli prentem.

[Bokis blong pija long pej 6]

Toktok We Ol Narafala Oli Talem

“Long tingting blong mi, Jisas blong Nasaret i wan tija we tok blong hem i gat moa paoa i winim olgeta tija blong wol. . . . Mi wantem talem long ol man Hindu se, laef blong yufala i no save fulwan sipos yufala i no stadi long ol tijing blong Jisas.” Mohandas K. Gandhi, The Message of Jesus Christ.

“Hem i wan man we i spesel, hem i no sot long wan samting, hem i skelgud long fasin blong hem, i stret gud olgeta, hem i harem save ol filing blong man, be yet hem i hae moa long olgeta haeman, taswe i no stret nating blong ting se hem i wan man we i jes kamaot long tingting blong man nomo no wan giaman stori nomo. . . . I no gat wan man we i hae moa long Jisas, taswe man i no naf blong mekemap Jisas ya.” Phillip Schaff, History of the Christian Church.

“Sam man blong faswan handred yia we oli man nating nomo oli talemaot stori blong Jisas. Be oli talemaot wan man we fasin blong hem i gat paoa blong pulum tingting blong man, we i givim nambawan rul, we i soemaot long ol man olsem wanem blong laeklaekem olgeta olsem we oli brata nomo. Oli no save wokem wan giaman stori olsem ya long sot laef blong olgeta. Sipos oli mekem, hemia i wan merikel we i moa big, i bitim olgeta merikel we oli raetem daon finis long ol Gospel.” Will Durant, Ceasar and Christ.

“Sam long yumi oli talem se ol man bifo oli bin mekemap stori blong [Jisas] blong salem samting nomo long bisnes blong olgeta. Be yumi no save bilif se tok ya i tru. Tingbaot olgeta man we yumi bilif se oli rili bin laef bifo, olgeta ya oli traem blong stanemap sam bilif mo jos, be olgeta ya oli no bin naf nating blong winim plante man, skelem wetem man ya [Jisas] we skul blong hem i kavremap ful wol.” Gregg Easterbrook, Beside Still Waters.

‘Mi mi wan man blong raetem histri, mo mi mi bilif fulwan se ol Gospel oli no kastom stori. Yumi no save bighaf blong laef blong Jisas, mo sipos ol man oli mekemap stori blong Jisas, bambae oli mas storebaot ol samting ya long yumi.’ C. S. Lewis, God in the Dock.

[Tok blong pija long pej 7]

Ol Gospel oli soemaot plante defren kaen filing blong Jisas