Go long ol haf insaed long hem

Go long lis blong ol haf

Wan Kwestin

Wan Kwestin

Wan Kwestin

?Sipos wan hasban we i no bilif i joen long ol spesel lafet blong wol, olsem wanem waef blong hem we i Kristin i save obei long hem mo long sem taem, stap tru long God?

Long taem olsem, Kristin waef i nidim waes mo i mas talem ol tok we oli stret blong no mekem man blong hem i harem nogud. Sipos hem i traehad blong skelem gud fasin we hem i mas mekem long man blong hem wetem hemia we hem i mas mekem long God, hem i mekem i stret. Jisas i givim advaes long saed blong wan problem we i sem mak long hemia, i se: “Samting we i blong Sisa, yufala i givimbak long Sisa. Mo samting we i blong God, yufala i givimbak long God.” (Matiu 22:21) I tru se hem i stap tokbaot fasin we ol Kristin oli mas mekem long ol gavman, mo biaen ol Kristin oli kasem oda blong obei long olgeta. (Roman 13:1) Be wan waef i save yusum advaes ya tu blong skelem gud fasin blong hem blong obei long God wetem fasin obei we hem i mas gat long hasban blong hem, nating sipos hasban ya i no bilif.

Olgeta we oli save Baebol oli save se faswan samting we wan Kristin i mas mekem, i blong stap tru long Hae God oltaem. (Ol Wok 5:29) Be plante taem, wan trufala Kristin woman i save folem wanem we hasban blong hem i askem mo long sem taem hem i no brekem loa blong God.

Eksampol blong trifala man Hibru, we i stap long Daniel japta 3, i save tijim yumi. King blong olgeta, Nebukadnesa, i givim oda long olgeta man, long trifala tu, se oli mas kam wanples long levelples blong Dura. Taem trifala man Hibru ya i kasem save we bambae ol man oli mekem wosip long giaman god, maet oli no wantem stap long ples ya. Maet Daniel i gat gudfala risen blong no kam, be trifala ya i no gat. * Taswe trifala i obei long oda we i talem se oli mas go wanples, be trifala i no joen long eni samting we i rong.—Daniel 3:1-18.

Long sem fasin, taem i gat sam spesel lafet long wol, maet wan hasban we i no bilif i save askem long Kristin waef blong hem blong mekem sam samting we waef ya i no wantem mekem. Tingbaot sam eksampol: Hasban i talem long Kristin waef blong hem blong i kukum kakae blong hem wetem sam narafala man long taem blong wan spesel lafet blong wol. No maet hem i askem se ful famle (wetem waef blong hem tu) oli mas go visitim famle blong hem long spesel dei ya, blong kakae tugeta. No maet sam dei bifo long lafet ya, hasban i luk we waef blong hem i stap rere blong go long stoa, nao hem i askem long hem blong pem sam samting blong hem tu—olsem sam spesel kakae we bambae oli kakae long dei ya, sam presen, no presen pepa mo kad blong hem i givimaot wetem ol presen blong hem.

Bakegen, Kristin waef i mas gat strong tingting blong no mekem enikaen samting we i joen wetem giaman skul. ?Be olsem wanem long ol samting ya we hasban i askem long hem blong mekem? Hasban i hed blong famle, mo Baebol i talem se: “Yufala ol woman we i mared. Yufala i mas obei long ol man blong yufala. I stret nomo blong mekem olsem, from we yufala i Kristin.” (Kolosi 3:18) ?Long taem olsem, Kristin waef i save obei long man blong hem mo long semtaem, stap tru long God? Hem i mas luksave olsem wanem blong skelem fasin obei we hem i mas gat long hasban blong hem wetem fasin obei we i impoten moa blong givim long Jeova.

Long ol narafala taem we i no gat sam spesel lafet blong wol, maet hasban i askem long waef blong hem blong kukum wan kakae, ating from we hem i laekem kakae ya tumas, no hem i lan long kakae ya. Waef ya bambae i glad blong soemaot se hem i laekem hasban blong hem mo se hem i luksave hem olsem hed blong hem. ?Oraet, bambae waef ya i save mekem sem mak sipos man blong hem i askem long hem blong kukum kakae blong wan spesel dei? Maet sam Kristin waef oli mekem olsem, we tingting blong olgeta i no jajem olgeta from. Oli luk se kakae we oli kukum long spesel dei ya i sem mak nomo long wok blong kukum kakae we oli stap mekem evri dei. I tru, wan Kristin waef we i stap tru long God bambae i no tinghae long lafet blong wan tabu dei, nating sipos hasban blong hem i mekem olsem. Long sem fasin, maet hasban ya i wantem we waef blong hem i go wetem hem taem hem i visitim ol famle blong hem long ol defren taem blong manis no yia. ?Be waef ya i save folem hem tu long taem blong wan tabu dei? ?Mo maet hem i glad nomo blong pem ol samting we man blong hem i askem, we hem i no traem jajem wanem samting bambae man ya i mekem wetem ol samting ya?

I tru, Kristin waef i mas tingbaot ol narafala se bambae oli harem olsem wanem sipos oli luk we hem i mekem olsem. (Filipae 2:4) Bambae hem i no wantem mekem wan samting we i save givim tingting se hem i joen long spesel lafet ya, olsem we maet trifala Hibru bifo oli no wantem we ol narafala oli luk olgeta taem oli stap wokbaot i go long levelples blong Dura. Taswe, maet Kristin waef i traem blong toktok long man blong hem mo yusum ol stret tok we i save mekem man blong hem i tingting. Ale, sipos man ya i tingbaot filing blong waef blong hem, maet bambae hem wan nomo i mekem lafet blong ol tabu dei, blong mekem i stret long waef blong hem we i laekem mo respektem hem. Maet bambae hem i luk se i waes sipos waef blong hem i no joen wetem hem, blong blokem sem we tufala i save kasem sipos, long fored blong ol narafala, waef blong hem i no wantem mekem wan samting we i joen wetem giaman wosip. Yes, sipos fastaem tufala i storian gud wetem kwaet fasin, bambae tufala i save stretem bisnes ya long wan rod we i gat pis.—Ol Proveb 22:3.

Blong ademap, Kristin waef we i stap tru long God i mas skelem ol samting mo tekem disisen long wanem we hem i save mekem. Fastaem hem i mas obei long God, olsem trifala man Hibru oli mekem. (1 Korin 10:31) Wanwan Kristin i mas tingbaot ol poen ya, mo tekem prapa disisen blong olgeta blong mekem samting we hed blong olgeta long famle no long vilej i askem olgeta blong mekem, we oli no brekem loa blong God.

[Futnot]

^ Lukluk “Wan Kwestin” long Wajtaoa blong Ogis 1, 2001.