Go long ol haf insaed long hem

Go long lis blong ol haf

“Mi Mi Putum Wan Eksampol Blong Yufala”

“Mi Mi Putum Wan Eksampol Blong Yufala”

“Mi Mi Putum Wan Eksampol Blong Yufala”

“Naoia i stret blong yufala i tijim ol man [“from we taem i sot,” NW ].”—HIBRUS 5:12.

1. ?From wanem ol tok blong Hibrus 5:12 i save mekem ol Kristin oli wari smol?

 ?TAEM yu ridim stamba vas ya we i kamaot long God, yu yu wari smol long saed blong yu wan? Sipos yes, yu no mas ting se yu nomo yu stap wari. Yumi ol man blong Kraes, yumi evriwan i save se yumi mas tijim ol man. (Matiu 28:19, 20) Yumi save se taem ya we yumi laef long hem i impoten, taswe yumi mas tijgud. !Mo yumi save se tijing we yumi givim long ol man i save mekem se oli kasem laef no oli ded! (1 Timoti 4:16) From samting ya, i stret nomo we yumi tingbaot se: ‘?Mi mi wan gudfala tija? ?Olsem wanem mi save kam gud moa?’

2, 3. (a) ?Wan tija i talem se wanem nao i mekem man i kam wan gudfala tija? (b) ?Jisas i putum wanem eksampol long saed blong tijing?

2 Be yumi no mas wari gogo tingting blong yumi i kam slak. Sipos yumi ting se wok blong tij i min se yumi mas lanem sam spesel teknik blong tijim gud ol man, maet bambae yumi harem se yumi no naf blong kam gud moa. Be yumi no kam wan gudfala tija from teknik we yumi yusum. I gat wan samting we i moa impoten olgeta. Makem tok ya we wan tija blong longtaem i raetem, se: “I no ol spesel teknik, wei, plan, mo fasin blong tij we oli mekem wan gudfala tija. . . . Impoten samting we yumi mas gat blong tijgud, hemia lav.” I tru se, man ya i no wan tija blong Baebol, hem i tija blong defren samting. Be nating. Maet samting we hem i talem i stret moa long ol Kristin we oli mas tijim ol narafala. ?Olsem wanem i stret long olgeta?

3 Tija we i Eksampol blong yumi, hemia Jisas Kraes nomo, we i talem long ol man blong hem se: “Mi mi putum wan eksampol blong yufala.” (Jon 13:15) Hem i stap tokbaot eksampol we hem i putum long saed blong tingting daon. Be eksampol ya i joen wetem bigfala wok we Jisas i mekem long wol ya tu, hemia blong tijim ol man long gud nius blong Kingdom blong God. (Luk 4:43) Sipos yu mas jusum wan tok nomo blong eksplenem wok blong Jisas long wol ya, ating bambae yu jusum tok ya “lav.” (Kolosi 1:15; 1 Jon 4:8) Faswan lav we Jisas i gat, hemia lav long Jeova, Papa blong hem long heven. (Jon 14:31) Be, taem Jisas i tijim ol man, hem i soemaot se hem i lavem tu narafala samting tu. Hem i lavem ol trutok we hem i tijim ol man long hem. Mo hem i lavem ol man we hem i tijim olgeta. Bambae yumi lukluk gud long tufala haf ya blong eksampol we Jisas i putum blong yumi folem.

Longtaem Finis, Hem i Lavem Ol Trutok Blong God

4. ?Olsem wanem Jisas i lanem fasin blong lavem ol tijing blong Jeova?

4 Tingting we wan tija i gat long saed blong ol save we hem i givimaot, i save mekem se hem i tijgud no i tij nogud. Sipos hem i no intres tumas long ol save ya, ating ol studen blong hem bambae oli luksave, mo olgeta tu bambae oli no intres tumas. Jisas i no harem se hem i no kea long ol sas trutok we hem i tijim long saed blong Jeova mo Kingdom blong Hem. Jisas i lavem tumas ol save ya we hem i tijim ol man long hem. Hem i kasem lav ya taem hem i wan studen. Long olgeta yia we stret Pikinini ya blong God i stap long heven bifo we hem i kam long wol, hem i wantem tumas blong lanem plante samting. Aesea 50:4, 5 i talemaot tok we i stret long hem se: “Hae God i Masta blong mi, mo hem i tijim mi finis long ol tok we hem i wantem blong mi mi talem, blong mi save mekem olgeta we oli slak oli strong bakegen. Evri moning, hem i stap mekem mi mi rere gud blong harem ol tok we hem i wantem tijim mi long hem. Hem nao i mekem mi mi gat save, nao mi mi no girap agens long hem, mi no tanem baksaed long hem.”

5, 6. (a) ?Wanem i kamaot long Jisas taem hem i baptaes, mo samting ya i mekem wanem long hem? (b) ?Olsem wanem Jisas mo Setan tufala i defren olgeta taem tufala i yusum Tok blong God?

5 Taem Jisas i stap gruap long wol, hem i gohed blong lavem ol waes blong God. (Luk 2:52) Nao taem hem i baptaes, wan spesel samting i hapen long hem. Luk 3:21 (NW ) i talem se: “Heven i open long hem.” I klia se long taem ya, Jisas i save rimemba laef blong hem taem hem i bin stap long heven. Biaen long baptaes blong hem, hem i wokbaot long drae ples blong 40 dei, we i no kakae nating. Ating hem i harem gud tumas blong tingting dip long ol tijing we Jeova i bin givim long hem taem hem i bin stap long heven. Be i no longtaem, wan samting i kamaot we i traem lav we Jisas i gat long ol trutok blong God.

6 Jisas i taed mo i hanggri, nao Setan i kam traem hem. !Tufala pikinini ya blong God, tufala i defren olgeta! Tufala tugeta i yusum tok blong Hibru haf blong Baebol. Be fasin blong tufala i defdefren. Setan i no gat respek nating long Tok blong God. Hem i twistim tok ya blong traem mekem se i sapotem prapa tingting blong hem nomo. Stronghed ya, hem i rili ting nating long ol trutok blong God. Be Jisas i defren. Taem hem i yusum ol tok blong Baebol, i klia se hem i lavem ol tok ya, mo hem i lukaot gud olsem wanem hem i yusum Tok blong God taem hem i ansa. Jisas i laef longtaem bifo we ol man oli raetemdaon ol tok ya blong God. Be nating se i olsem, hem i tinghae long ol tok ya. !Hemia ol sas trutok we oli kamaot long Papa blong hem long heven! Hem i talem long Setan se ol tok ya blong Jeova i moa impoten i bitim prapa kakae blong hem. (Matiu 4:1-11) Yes, Jisas i lavem ol trutok we Jeova i tijim hem long hem. ?Be, olsem wanem hem i soemaot lav ya taem hem i tijim ol narafala?

Hem i Lavem Ol Trutok We Hem i Tijim

7. ?From wanem Jisas i no mekemap ol prapa tijing blong hem?

7 Oltaem i klia se Jisas i lavem ol trutok we hem i tijim narafala long hem. I isi blong hem i wokem ol prapa tingting blong hem. Hem i gat fulap save mo waes. (Kolosi 2:3) Nating se i olsem, evri samting we hem i tijim ol man long hem, i no kamaot long hem, be i kamaot long Papa blong hem long heven. Hem i talem samting ya bakegen mo bakegen long ol man we hem i tijim olgeta. (Jon 7:16; 8:28; 12:49; 14:10) Hem i lavem tumas ol trutok blong God, taswe hem i no save sakemaot mo putum prapa tingting blong hem long ples blong trutok ya.

8. ?Taem Jisas i stat prij, olsem wanem hem i putum wan eksampol blong dipen long Tok blong God oltaem?

8 Taem Jisas i stat prij, kwiktaem nomo hem i putum wan eksampol. Tingbaot faswan taem we hem i talemaot long ol man blong God se hem i Mesaea we God i promes blong sanem. ?Olsem wanem? ?Hem i jes stanap long fored blong ol man, talemaot se hem i Kraes, mo mekem sam bigbigfala merikel blong pruvum? Nogat. Hem i go long haos prea, we ol man blong God oli stap go long hem oltaem blong ridim Baebol. Long ples ya, hem i ridimaot profet tok blong Aesea 61:1, 2 mo i eksplenem se hem nao i mekem ol profet tok ya oli kamtru. (Luk 4:16-22) I tru se ol merikel we hem i mekem oli givhan blong pruvum se Jeova i stap sapotem hem. Be, hem i dipen oltaem long Tok blong God taem hem i tijim ol narafala.

9. ?Taem ol Farisi oli agensem Jisas, olsem wanem hem i soemaot se hem i lavem Tok blong God?

9 Taem ol lida blong skul oli agensem Jisas, hem i no raorao long olgeta, nating se i isi nomo blong hem i win. Be hem i mekem defren fasin. Hem i yusum Tok blong God blong ansa long olgeta. Tingbaot taem ya we ol man blong Jisas oli pastru long wan garen nao oli brekem sam hed blong wit blong oli kakae. Ol Farisi oli girap oli tok strong long olgeta se oli brekem loa blong Sabat dei. Taem Jisas i ansa long olgeta, hem i se: “?Ating yufala i no ridim long Baebol, ol samting ya we King Deved i mekem bifo?” Hem i stap tokbaot taem ya we Deved mo ol man blong hem oli hanggri. (Matiu 12:1-5) I sua se ol Farisi ya we oli ting se oli stret man finis, oli bin ridim stori ya we i stap long Baebol long 1 Samuel 21:1-6. Be oli no luksave bigfala lesen we i stap insaed long stori ya. Long saed blong Jisas, hem i no jes ridim stori ya. Hem i tingting dip long hem tu, mo hem i lanem wan samting from. Hem i lavem ol tingting ya we Jeova i tijim ol man long hem long smol haf ya blong Baebol. Taswe hem i yusum stori ya, wetem wan eksampol we i kamaot long Loa blong Moses, blong soemaot se bigfala tingting biaen long Loa i no strong tumas, be i stret nomo. Long sem fasin, lav we Jisas i gat long Tok blong God i pulum hem blong ansa long ol lida blong skul taem oli traem twistim tok ya blong i sapotem olgeta, no taem oli traem kavremap ol tok ya wetem ol kastom blong olgeta nomo.

10. ?Olsem wanem Jisas i mekem ol profet tok oli kamtru long saed blong fasin blong tij?

10 From we Jisas i lavem ol save we hem i tijim ol man long hem, hem i no tij long fasin we i no gat filing, olsem se i lanem ol save ya baehat mo i stap les long hem. Nogat. Ol profet tok blong Baebol oli bin talem se Mesaea bambae i “wan gudfala man blong tok,” mo se bambae i yusum ol tok we i “naes we i naes.” (Ol Sam 45:2; Jenesis 49:21) Jisas i mekem ol profet tok ya oli kamtru taem hem i talem ol tok we i pulum intres blong ol man mo i klia gud. Taem hem i tijim ol man long ol trutok we hem i lavem, ol “tok blong hem i gud tumas.” (Luk 4:22) I sua se ol man oli luk bigfala glad long fes blong hem, mo ae blong hem i saen from we hem i intres tumas long ol save we hem i stap givimaot. Oli mas harem gud tumas blong lesin long hem. !Hemia nao nambawan eksampol we yumi save folem taem yumi storian long ol narafala long ol samting we yumi lanem finis!

11. ?From wanem Jisas i no kam flas from gudfala fasin blong hem blong tijim ol narafala?

11 ?Be olsem wanem? ?Bigfala save we Jisas i gat long ol trutok blong God mo nambawan fasin blong hem blong toktok, i pulum hem blong tinghae tumas long hem wan? Plante tija long wol ya oli gat fasin ya. Be yumi mas rimemba se Jisas i gat waes we i kamaot long God. Man we i gat waes ya i no save kam flas from. “Man we i mekem tingting blong hem i stap daon, hem i wan waes man.” (Ol Proveb 11:2) I gat wan narafala samting bakegen we i blokem Jisas i no kam flas mo i no tinghae tumas long hem wan.

Jisas i Lavem Ol Man We Hem i Tijim Olgeta

12. ?Olsem wanem Jisas i soemaot se hem i no wantem we ol man blong hem oli fraet long hem?

12 Taem Jisas i tijim ol man, oltaem hem i soemaot bigfala lav long olgeta. Hem i neva mekem man i fraet, olsem sam flas tija blong wol ya oli mekem. (Prija 8:9) Wan taem, Pita i luk wan merikel we Jisas i bin mekem, nao hem i sapraes bitim mak, ale i foldaon long fored blong Jisas. Be Jisas i no wantem se ol man blong hem oli fraet nogud long hem. Taswe, long kaen fasin, hem i talem long Pita se: “Yu no fraet.” Nao hem i storian long nambawan wok blong mekem disaepol we Pita bambae i joen long hem. (Luk 5:8-10) Jisas i wantem se ol disaepol blong hem oli lavem ol sas trutok blong God, mo lav ya nao bambae i pusum olgeta blong wok. I no fraet we oli gat long tija blong olgeta we bambae i pusum olgeta.

13, 14. ?Olsem wanem Jisas i soemaot se hem i kasem save long filing blong ol man?

13 Wan narafala samting we i soemaot se Jisas i lavem ol man, hemia fasin blong hem blong kasem save long filing blong olgeta. “Taem hem i luk ol man we oli plante tumas, hem i sore tumas long olgeta, from we olgeta oli trabol tumas, oli no moa gat paoa, oli olsem ol sipsip we i no gat man blong lukaot long olgeta.” (Matiu 9:36) Hem i kasem save long filing blong olgeta ya we oli harem nogud tumas, mo hem i wantem givhan long olgeta.

14 Traem tingbaot wan narafala taem we Jisas i soemaot se hem i kasem save long filing blong narafala. Wan woman we sik blong woman i stap long hem longtaem, hem i kam klosap long Jisas long medel blong wan bigfala hip blong man. Hem i tajem en blong klos blong Jisas nomo, nao sik blong hem i finis wantaem. Ale, Jisas i harem se paoa i goaot long hem, be hem i no luk hu man we i tajem hem. Be hem i wantem faenem woman ya. ?From wanem? Ating woman ya i fraet se bambae Jisas i tok strong long hem se hem i brekem Loa mo ol rul blong ol tija blong Loa wetem ol Farisi. Be Jisas i no mekem olsem. Long defren fasin, hem i talem long woman ya se: “Dota blong mi. Bilif blong yu i mekem yu yu gud bakegen. Yu go, yu no moa wari bakegen. [“Rabis,” NW ] sik blong yu i finis nao.” (Mak 5:25-34) Yu luk bigfala filing we Jisas i soemaot long ol tok ya. Hem i no jes talem se: “Bambae sik blong yu i finis.” Nogat. Hem i se: “Rabis sik blong yu i finis nao.” Long ples ya, Mak i yusum wan tok we i minim “wipim,” hemia wan panis we oli givim long man blong mekem hem i harem nogud tumas long bodi blong hem. Taswe, Jisas i kasem save se sik blong woman ya i mekem hem i safa tumas, maet long saed blong bodi mo long tingting tu. Hem i kasem save long filing blong woman ya mo i sore long hem.

15, 16. ?Wanem sam samting we i kamaot taem Jisas i prij we i soemaot se hem i lukaot ol gudfala fasin blong ol man?

15 Bakegen, Jisas i soemaot se hem i lavem ol man taem hem i lukaot ol gudfala fasin blong olgeta. Tingbaot wanem i hapen taem Jisas i luk Nataniel, we biaen i kam wan aposol blong hem. “Taem Jisas i luk we Nataniel i stap wokbaot i kam, hem i talem se, ‘!Olgeta! !Man ya i wan prapa laen blong Isrel ya! !Hem i no save giaman!’ ” Long fasin we i olsem merikel, Jisas i luksave wanem i stap long hat blong Nataniel, ale hem i kasem save long plante samting long saed blong man ya. I tru, Nataniel i no stret gud olgeta. Hem i gat plante slak fasin, olsem yumi evriwan. Tingbaot faswan taem we hem i harem nius long saed blong Jisas. Hem i talem samting we i no kaen nating i se: “?Wanem? ?Yu ting se wan gudfala samting i save kamaot long Nasaret?” (Jon 1:45-51) Be Jisas i no tokbaot ol slak fasin blong Nataniel, hem i jusum wan gudfala samting blong tokbaot, hemia se man ya i no save giaman.

16 Sem mak long wan kapten blong ami we ating hem i no man Isrel, maet hem i man Rom. Hem i kam long Jisas, i askem long hem blong mekem slef blong hem we i sik tumas, i kam gud bakegen. Jisas i save se soldia ya i gat plante nogud fasin. Wan kapten blong ami long taem bifo i mekem fulap raf fasin, i kilim plante man i ded, mo i wosip long ol giaman god. Be Jisas i no tokbaot ol samting ya. Hem i tokbaot wan gudfala fasin blong man ya, hemia bigfala bilif blong hem. (Matiu 8:5-13) Biaen bakegen, taem Jisas i toktok long man nogud ya we i stap hang klosap long hem long pos, hem i no tok strong long man ya from ol nogud fasin we hem i bin mekem, be hem i leftemap tingting blong hem wetem wan gudfala promes long saed blong fiuja. (Luk 23:43) Jisas i save se sipos hem i tingting nogud long ol narafala mo faenem ol poen long olgeta, bambae hem i mekem tingting blong olgeta i kam slak nomo. I sua se fasin blong hem blong lukaot ol gudfala fasin blong ol man i pulum plante blong traehad blong kam gud moa.

Rere Blong Mekem Wok Blong Narafala

17, 18. ?Taem Jisas i agri blong kamdaon long wol, olsem wanem hem i soemaot se hem i rere blong mekem wok blong ol narafala?

17 Wan narafala samting we i soemaot gud se Jisas i lavem ol man we hem i tijim olgeta, hemia se hem i rere blong mekem wok blong olgeta. Taem Pikinini ya blong God i no kam long wol yet, hem i laekem ol man finis. (Ol Proveb 8:30, 31) Hem i wok olsem “Tok” blong Jeova, no man we i talemaot tok blong Jeova. Taswe, ating hem i bin toktok i kam long plante man blong wol ya. (Jon 1:1) Be, wan risen from wanem hem i lego gudfala laef blong hem long heven, “i kam olsem man blong wok nomo,” hemia from we hem i wantem joen stret wetem ol man blong save tijim olgeta. (Filipae 2:7; 2 Korin 8:9) Taem Jisas i stap long wol ya, hem i no wantem se narafala i mekem wok blong hem. Defren olgeta, hem i se: “Mi mi Pikinini blong Man, be mi mi no kam blong bambae ol man oli mekem wok blong mi. Mi mi kam blong mekem wok blong olgeta, mo blong givim laef blong mi blong pem rod blong plante man oli go fri.” (Matiu 20:28) Jisas i folem ol tok ya fulwan long laef blong hem.

18 Wetem tingting daon, Jisas i wok blong givim ol samting we ol man we hem i tijim olgeta oli nidim. Hem i rere blong wok strong blong olgeta ya. Hem i go olbaot long Promes Lan, i wokbaot plante handred kilometa long leg nomo, blong prij long fulap man. Hem i no olsem ol flas Farisi mo tija blong Loa. Hem i holem tingting daon, mo hem i mekem se i isi blong ol man oli kam storian wetem hem. Olkaen man—ol haeman, soldia, loea, ol woman, pikinini, puaman, sikman, mo ol man we ol narafala oli luk olgeta olsem doti nomo—olgeta evriwan oli no fraet, oli glad nomo blong kam storian wetem Jisas. Nating se Jisas i stret gud olgeta, hem i gat bodi blong man nomo, taswe hem i save taed mo hanggri. Be taem hem i taed mo i nidim spel no i wantem stap kwaet blong prea, long ol taem ya tu, hem i tingbaot ol nid blong narafala bifo we hem i tingbaot hem wan.—Mak 1:35-39.

19. ?Olsem wanem Jisas i putum wan eksampol blong ol disaepol blong hem long saed blong tingting daon, longfala tingting mo kaen fasin?

19 Jisas i rere blong mekem wok blong ol disaepol blong hem tu. Hem i mekem olsem taem hem i tijim olgeta wetem kaen fasin mo longfala tingting. Taem oli slo blong kasem save long sam impoten lesen, hem i no lego olgeta, i no faerap long kros, mo i no tok nogud long olgeta. Hem i gohed nomo blong faenem ol niufala rod blong givhan long olgeta blong kasem save long ol samting we hem i wantem tijim olgeta long hem. Traem tingbaot hamas taem ol disaepol oli raorao se hu long olgeta i hae moa. Go kasem naet bifo we Jisas i ded, bakegen mo bakegen, hem i faenem ol niufala rod blong tijim olgeta se oli mas gat tingting daon mo soemaot fasin ya taem oli stap tugeta. Long saed blong tingting daon mo long ol narafala samting tu, Jisas i save talem wetem strong tingting se: “Mi mi putum wan eksampol blong yufala.”—Jon 13:5-15; Matiu 20:25; Mak 9:34-37.

20. ?Wanem fasin blong tijim narafala we i mekem se Jisas i defren long ol Farisi, mo from wanem fasin ya i karem gudfala frut?

20 Makem gud se Jisas i no jes talem long ol disaepol wanem fasin we oli mas folem. Nogat. Hem i “putum wan eksampol.” Blong tijim olgeta, hem i soemaot rod long olgeta. Hem i no tok long olgeta olsem we hem i hae we i hae mo olgeta oli nating nomo, olsem se hem i no nidim blong mekem ol samting we hem i stap talem long olgeta. Nogat. Hemia fasin blong ol Farisi. Jisas i tokbaot ol Farisi se: “Olgeta oli talem ol samting, be oli no mekem olsem we oli talem.” (Matiu 23:3) Wetem tingting daon, Jisas i mekem laef blong hem i laenap wetem wanem we hem i tijim ol man long hem, hem i mekem ol tijing ya oli wok long laef blong hem wan. Taswe, taem hem i talem long ol man we oli biaen long hem se oli mas gat wan laef we i klia, i no fasfas wetem plante tumas sas samting, ale olgeta oli save gud wanem we hem i minim. Oli luk samting ya long laef blong hem, we i stret long ol tok ya blong hem se: “Ol wael dog oli gat ol hol blong slip blong olgeta, mo ol pijin oli gat ol bed blong olgeta. Be mi, mi Pikinini blong Man, mi no gat ples blong mi, blong go slip long hem.” (Matiu 8:20) Taem Jisas i putum wan eksampol blong ol disaepol blong hem, hem i mekem wok blong olgeta wetem tingting daon.

21. ?Bambae yumi tokbaot wanem long nekis stadi?

21 !I klia nomo se i no gat wan Tija we i wokbaot long wol samtaem, we i moa gud long Jisas! Hem i lavem ol save we hem i tijim ol man long hem, mo hem i lavem ol man we hem i tijim olgeta. Taem ol man we hat blong olgeta i stret oli luk Jisas mo oli lesin long hem, oli luksave samting ya. Mo taem yumi stadi long eksampol blong hem tede, yumi tu yumi luksave lav ya i klia nomo. ?Be olsem wanem yumi save folem eksampol blong Kraes we i stret gud olgeta? Nekis stadi bambae i ansa long kwestin ya.

?Bambae Yu Yu Ansa Olsem Wanem?

• ?Wanem samting we man i mas gat blong kam wan gudfala tija, mo hu i soemaot samting ya?

• ?Olsem wanem Jisas i soemaot se hem i lavem ol trutok we hem i tijim ol man long hem?

• ?Olsem wanem Jisas i soemaot lav long ol man we hem i tijim olgeta?

• ?Wanem sam samting we oli soemaot se Jisas i rere blong mekem wok blong ol narafala wetem tingting daon?

[Kwestin]

[Tok blong pija long pej 12]

?Olsem wanem Jisas i soemaot se hem i lavem ol tingting mo rul long Tok blong God?