Go long ol haf insaed long hem

Go long lis blong ol haf

Jisas i Bon—?From Wanem Mo Olsem Wanem?

Jisas i Bon—?From Wanem Mo Olsem Wanem?

Jisas i Bon—?From Wanem Mo Olsem Wanem?

“!NOGAT!” Plante man we oli no Kristin oli talem olsem taem oli harem stori blong taem ya we Jisas i bon. Oli ting se stori ya i no tru from se, folem save blong ol sayentis, wan gel i no save gat bel mo bonem wan pikinini sipos hem i no slip wetem wan man.?Wanem tingting blong yu?

Long 1984, i gat wan leta long wan niuspepa blong London (The Times), we i tokbaot samting ya, i se: “I no stret blong talem se, ol merikel oli giaman nomo from we oli no laenap wetem save blong ol sayentis. Man we i talem se ol merikel oli no tru, hem i mas gat bilif long samting ya, mo man we i talem se ol merikel oli tru i mas gat bilif long samting ya tu. Tufala evriwan i mas gat bilif.” I gat 14 sayentis we oli tija long ol yunivesiti long Inglan, olgeta ya oli saenem nem blong olgeta long leta ya. Oli talem se: “Mifala i agri fulwan se wan gel we i no stap wetem man yet i bonem Jisas, mo se ol merikel we ol Gospel oli tokbaot oli rili hapen, mo Kraes i rili laef bakegen long ded.”

Be, i tru se, taem wan man i jes harem stori ya se wan gel we i no stap wetem man yet i bonem Jisas, tingting blong hem i save fasfas. Gel ya we God i jusum blong kam mama blong Jisas, hem tu i no kasem save taem enjel blong God i talem long hem se: “Bambae yu yu gat bel, mo bambae yu save bonem wan pikinini boe blong yu, mo bambae yu putum nem blong hem, se Jisas.” Meri i talem long enjel ya se: “Mi mi no save man yet. ?Bambae samting ya i save kamtru olsem wanem?” Nao enjel i eksplenem se God bambae i yusum tabu spirit blong Hem blong mekem wan merikel. Hem i se: “I no gat wan samting we i strong tumas, we God i no save mekem.” (Luk 1:31, 34-37) Tru ya, Bigman i Wokem ol man mo woman wetem fasin we oli naf blong mekem pikinini. Taswe, i no hadwok long hem blong mekem se wan gel we i no slip wetem man yet, i gat bel mo i bonem Jisas. Sipos God i wokem heven mo wol mo ol strong loa we tufala i folem, i no hadwok long hem blong yusum wan eg blong Meri blong mekem se Pikinini blong hem i bon olsem wan stret man long wol ya.

?From Wanem Jisas i Mas Bon Long Wol?

Taem Meri i gat bel, Josef, wan man we i onagud long God, i promes finis blong mared wetem hem. Long wan drim, enjel blong God i eksplenem long Josef gudfala risen from wanem gel ya we bambae hem i maredem i gat bel. Enjel i talem se: “Yu no fraet blong tekem Meri, blong i woman blong yu, from we Tabu Spirit nomo i mekem we hem i gat bel. Bambae hem i bonem wan boe, mo yu mas putum nem blong hem se Jisas, we i min se Sevia, from we hem bambae i sevem ol man blong hem, i tekemaot ol sin blong olgeta.” (Matiu 1:20, 21) Nem blong Jisas long lanwis Hibru i min se “Jeova i Stap Sevem Man.” Nem ya i mekem yumi tingbaot se yumi nidim wan man blong sevem yumi long sin mo ded, mo se Jeova God i mekem rod blong sevem yumi taem hem i sanem Jisas i kam.

Sin blong faswan man, Adam, i mekem se olgeta pikinini blong hem oli sinman, mo i isi long olgeta blong brekem ol loa blong God. (Rom 5:12) ?Hu i save tekemaot sin ya long ol pikinini blong Adam blong oli kam stretgud olgeta? Blong pemaot yumi long fasin we Jeova i luk se i stret, i nidim wan stret man bakegen we laef blong hem i stretgud olsem Adam fastaem. Taswe, God i mekem merikel ya we Jisas i bon olsem wan stret man long wol ya. Mo from sem risen ya, Jisas i letem ol enemi blong hem oli kilim hem i ded. (Jon 10:17, 18; 1 Timoti 2:5, 6) Afta we Jisas i laef bakegen long ded mo i go antap long heven, hem i save talem wetem strong tingting se: “Bifo mi ded, be yu luk. Naoia mi laef bakegen, we bambae mi no moa save ded samtaem mo mi gat paoa [ki] blong mekem ol dedman oli laef bakegen, mo blong tekemaot ol dedman long Hom blong olgeta [Hades].”—Revelesen 1:18.

Yes, i olsem we Jisas i holem ki blong ded mo Hades, ale hem i save openem rod blong ol sinman oli kasem gudfala laef we Adam i bin lusum. Jisas i talem se: “Mi nao, mi stamba blong laef bakegen long ded. Mi nao mi stamba blong laef. Man we i bilif long mi, nating we bambae i ded, hem bambae i mas laef. Mo man we i laef, i bilif long mi, hem bambae i no save ded samtaem.” (Jon 11:25, 26) !Hemia wan nambawan promes! Be, Jisas i bon from wan risen we i moa impoten yet.

Risen We i Moa Impoten

Taem Jisas i stap long bel blong Meri, hemia i no stat blong laef blong hem. Nogat. Hem i talem klia se: ‘Mi mi kamaot long heven.’ (Jon 6:38) Taem God i jes stat wokem ol samting, Jisas i stap finis wetem Papa blong hem long heven. Yes, Baebol i tokbaot Jisas se, hem i “faswan long olgeta samting we God i wokem.” (Revelesen 3:14, NW) Jisas i stap long heven taem wan enjel i kam nogud, i girap agensem God mo i pulum faswan man mo woman blong agensem rul blong God. Hemia i givim wan risen we i impoten moa blong Jisas i wantem bon olsem stret Pikinini blong God long wol ya. ?Wanem risen ya?

Hemia blong pruvum se Papa blong hem long heven i gat raet blong rul antap long heven mo wol. Stat taem Jisas i bon go kasem we hem i ded long wol ya, hem i stap tru long God, mo long rod ya, hem i soemaot se hem i rere blong obei long Jeova mo rul blong hem antap long ol man we hem i wokem. Bifo we Jisas i ded long han blong ol enemi blong God, hem i talem klia from wanem hem i rere blong lego laef blong hem olsem wan sakrefaes. Hem i talem se i blong mekem ol man long wol oli save we hem i lavem Papa blong hem. (Jon 14:31) Sipos faswan man mo woman, Adam mo Iv, tufala i bin gat lav olsem, bambae tufala i stanap strong, bambae tufala i no save foldaon long traem we i isi moa long hemia we Jisas i kasem.—Jenesis 2:15-17.

Mo tu, taem Jisas i stap tru long God, hem i soemaot se rabis enjel ya Setan, hem i wan man blong giaman. Setan i giaman long saed blong God mo ol man tu, taem hem i talem long fored blong ol enjel long heven se: “[Man] i save lego olgeta samting we hem i gat blong i sevem laef blong hem.” (Job 2:1, 4) Setan i talem se ol man bambae oli brekem loa blong God blong sevem laef blong olgeta, be hem i rong.

Taem Setan i putum ol poen ya, hem i agensem rul blong God, se rul ya i no stret mo i no beswan. Blong stretem ol poen ya, Jisas i rere blong bon olsem wan man long wol ya, mo stap tru long God gogo kasem ded blong hem.

Taswe, bigfala risen from wanem Jisas i bon olsem wan man long wol ya, hem wan nomo i talemaot, se i ‘blong talemaot ol tok we i tru.’ (Jon 18:37) Hem i mekem samting ya, taem hem i soemaot long ol tok mo wok blong hem se rul blong God i stretgud olgeta, mo se man we i obei long rul ya bambae i glad blong olwe. Mo tu, Jisas i talem se hem i kam long wol ya ‘blong givim laef blong hem blong pem rod blong plante man oli go fri.’ Yes, hem i openem rod blong ol sinman oli save kasem laef we i stretgud olgeta, mo we i no save finis samtaem. (Mak 10:45) Blong ol man oli kasem save long ol impoten risen ya, i nidim we oli raetemdaon stori blong taem ya we Jisas i bon. Mo tu, sam samting we oli kamaot taem Jisas i bon oli tijim yumi long sam narafala impoten lesen. Bambae yumi luk samting ya long nekis haf.

[Tok blong pija long pej 4]

?Olsem wanem ol pikinini blong Adam oli save kam fri long sin?