Go long ol haf insaed long hem

Go long lis blong ol haf

Wan Kwestin

Wan Kwestin

Wan Kwestin

Taem ol ami blong Babilon oli hivap raon long Jerusalem mo oli spolemgud taon ya, Baebol i talem se Esikel i “no save toktok,” no ‘tang blong hem i fas.’ ?Hemia i minim wanem?

Hem i minim nomo se Esikel i no gat wan narafala tok moa blong ademap long ol profet tok blong Jeova we hem i talemaot finis.

“Long namba faef yia biaen long taem ya we oli holem King Jehoeakin long Jerusalem,” hemia long yia 613 B.K.T., * profet Esikel i statem wok blong hem olsem wajman blong ol man Isrel we oli stap wok slef long Babilon. (Esikel 1:2, 3) Long namba ten dei blong namba ten manis long yia 609 B.K.T., God i toktok long Esikel long wan vison blong talem long hem se ol ami blong Babilon oli stat nao blong hivap raon long Jerusalem blong mekem faet long hem. (Esikel 24:1, 2) ?Ol ami ya we oli hivap raon long Jerusalem bambae oli win? ?Jerusalem wetem ol man blong hem we oli lego bilif finis, bambae oli ronwe, oli sef? Wajman ya Esikel, i bin talemaot mesej blong Jeova finis, se Jerusalem i mas lus. Esikel i no nid blong talem wan samting bakegen blong mekem mesej ya blong God i kam klia moa long tingting blong ol man. Taswe, i olsem we Esikel i no moa save toktok, hem i no moa nid blong talemaot wan samting long saed blong taem ya we ol ami bambae oli raonem Jerusalem.​—Esikel 24:25-27.

Samwe long sikis manis afta we ol ami oli spolem Jerusalem long 607 B.K.T., wan man we i ronwe long trabol ya i kam talemaot nius blong tabu taon ya long Esikel we i stap long Babilon. Long naet bifo we man ya i kamtru long Esikel, Jeova “i mekem tang blong [Esikel] i no moa fas, nao [hem i] save toktok bakegen.” (Esikel 33:22) Yes, Esikel i stat nao blong toktok bakegen.

?Be hemia i min se prapa tang blong Esikel i fas, nao i no moa gat wan tok nating i save kamaot long maot blong hem? No, i no minim olsem from we long taem ya we Esikel i “no save toktok,” be hem i bin talemaot sam profet tok long saed blong ol kantri raonabaot, we bambae oli glad taem Jerusalem i lus. (Esikel, japta 25-32) Long stat blong wok blong Esikel olsem wan profet mo wajman, Jeova i bin talem long hem se: “Mi bambae mi mekem tang blong yu i fas, nao bambae yu no save toktok blong wonem ol man ya we oli girap oli stap agens long mi. Be sipos mi toktok long yu bakegen, bambae mi mekem yu yu save toktok bakegen.” (Esikel 3:26, 27) Taem Jeova i no gat wan toktok blong talemaot long nesen blong Isrel, ale Esikel i mas satem maot blong hem long saed blong nesen ya. Esikel i mas talemaot ol samting we Jeova i wantem hem blong talemaot mo i toktok long taem we Jeova i wantem we hem i toktok. Taswe, taem tang blong Esikel i fas, hemia i min se hem i no openem maot blong hem blong talemaot eni profet tok we i laenap wetem nesen blong Isrel.

Grup blong ol wajman tede, hemia ol Kristin we tabu spirit i makemaot olgeta. Grup ya i stap talemaot jajmen we bambae i kasem Krisendom, we Jerusalem bifo i pija blong hem. Taem God bambae i mekem “bigfala trabol” i kamaot blong spolem ‘Bigfala Babilon’ we hem i pija blong olgeta giaman skul long wol, grup ya we i olsem Esikel bifo, bambae i no moa nid blong ademap moa tok bakegen long saed blong jajmen blong Krisendom ya, we hem nao i mekemap bighaf blong Bigfala Babilon ya.​—Matiu 24:21; Revelesen 17:1, 2, 5.

Yes, dei bambae i kam yet, we ol tabu man ya mo ol fren blong olgeta bambae oli no moa toktok, bambae oli no moa gat tok blong talemaot long Krisendom. Dei ya, hemia taem we “ol ten hon” wetem wael “anamol” bambae oli tekemaot olgeta samting we Bigfala Babilon i gat, mo bambae oli livim hem i stap olsem we i neked nomo. (Revelesen 17:16) Be hemia i no min se ol Kristin ya bambae oli no moa save toktok olsem we prapa tang blong olgeta i fas. Bambae oli save gohed yet blong toktok, olsem we oli stap mekem tede, blong presem Jeova mo tokbaot hem evri dei, “gogo i no save finis.”​—Ol Sam 45:17; 145:2.

[Futnot]

^ B.K.T. i minim Bifo Kristin Taem.