Go long ol haf insaed long hem

Go long lis blong ol haf

“Haos Blong Gudfala Man Bambae i Save Stap Gud Nomo”

“Haos Blong Gudfala Man Bambae i Save Stap Gud Nomo”

“Haos Blong Gudfala Man Bambae i Save Stap Gud Nomo”

TAEM Amagedon i kamtru mo i finisim rabis wol ya blong Setan, “haos blong man nogud bambae i kam nogud.” ?Olsem wanem long “haos blong gudfala man”? Long niufala wol blong God, hem “i save stap gud nomo.”—Ol Proveb 14:11.

Baebol i talem se “ol man nogud we oli stap mekem ol rabis fasin, bambae God i tekemaot olgeta oli gowe long ples ya. Hem bambae i rutumaot olgeta, olsem we man i stap rutumaot ol smosmol tri long garen.” Be bifo long taem ya, ol gudfala man oli mas laef wetem ol rabis man. (Ol Proveb 2:21, 22) ?Ol stret man oli save stap gud sipos oli laef wetem ol rabis man? Long buk blong Ol Proveb japta 14, vas 1 kasem 11, Baebol i soem we sipos yumi letem waes fasin i lidim ol tok mo ol wok blong yumi, yumi save stap gud mo stanap strong.

Waes Fasin i Bildimap Wan Haos

King Solomon blong Isrel bifo i soemaot paoa we waef i save gat long laef blong famle blong hem, i se: “Woman we i waes, oltaem hem i stap lukaot gud long [“bildimap,” NW ] hom blong hem, be woman we i no gat hed i stap spolem hom blong hem nomo long krangke fasin blong hem.” (Ol Proveb 14:1) ?Olsem wanem wan woman we i waes i bildimap hom blong hem? Wan woman we i waes i soem respek long hed blong famle we God i putumap. (1 Korin 11:3) Hem i no letem spirit blong independens we i kamaot long wol blong Setan i gat paoa long hem. (Efesas 2:2) Hem i obei long hasban blong hem mo i presem hem, mekem se ol narafala oli gat moa respek long man ya. Wan woman we i waes i traehad blong givim wan gudfala edukesen long saed blong spirit long ol pikinini blong hem, mo hem i tijimgud olgeta. Mo samting ya i mekem se hom i wan ples we famle i glad mo i haremgud long hem. Hem i no westem mane blong famle, mo i sevem mane tu. Wan waef we i rili waes i givhan blong mekem se famle blong hem i stap gud mo i stanap strong.

Wan woman we i no gat hed i no soem respek long hed blong famle we God i putumap. Hem i kwik blong tok nogud long saed blong hasban blong hem. Hem i westem mane we famle i hadwok blong kasem. Mo hem i westem taem tu. Taswe, haos i stap olbaot nomo, mo ol pikinini oli harem nogud long saed blong bodi mo long saed blong spirit. Wan woman we i no gat hed i rili spolem famle blong hem.

?Olsem wanem blong luksave wan man we i waes mo wan man we i no gat hed? Ol Proveb 14:2 i talem se: “Man we i no save giaman, hem i stap soemaot we hem i ona long Hae God, be man we i stap giaman, hem i stap soemaot i klia we i no ona long hem nating.” Man we i no giaman, no i stret, hem i ona long God, mo Baebol i talem se ‘man we i wantem kam waes, hem i mas ona gud long God.’ (Ol Sam 111:10) Wan man we i rili waes i save se hem i mas ‘ona long God mo obei long ol tok blong hem.’ (Prija 12:13) Defren olgeta, man we i no gat hed i folem wan rod we i agensem ol stret rul blong God. Ol fasin blong hem oli kruked. Wan man olsem i no laekem God, i stap talem se, “I no gat God nating.”—Ol Sam 14:1.

Ol Toktok We Oli Waes

?Olsem wanem long ol toktok blong wan man we i ona gud long Jeova, mo long ol toktok blong wan man we i no laekem Jeova? King Solomon i talem se: “Man we i no gat hed, toktok blong hem i olsem wip blong wipim hem from flas blong hem, be man we i waes, toktok blong hem i stap blokemgud hem blong trabol i no kasem hem.” (Ol Proveb 14:3) Wan man we i no gat hed i no gat waes blong God, taswe hem i neva gat pis mo i no skelgud. Waes we i lidim hem i kamaot long wol, hemia waes blong ol anamol, waes blong ol rabis enjel. Ol toktok blong hem oli soem we hem i wantem kam hae moa long ol narafala mo i praod. Fasin blong hem blong tok flas i karem plante trabol long hem wan, mo long ol narafala tu.​—Jemes 3:13-18.

Man we i waes, toktok blong hem i blokem hem, no i protektem hem, taswe hem i glad mo i haremgud. ?Olsem wanem ol waes tok oli protektem hem? Baebol i talem se: “Ol tok nogud we man i sakem we i no tingbaot i save mekem narafala man i harem nogud, olsem we naef blong faet i stikim hem, be tok we i waes i save mekem man i harem gud bakegen.” (Ol Proveb 12:18) Wan man we i waes, toktok blong hem i no raf mo i no spolem man. Hem i tingting gud fastaem, nao biaen i tok. (Ol Proveb 15:28) Hem i jusumgud ol tok blong hem, taswe hem i mekem i gud long ol man. Ol tok blong hem oli leftemap tingting blong ol man we oli harem nogud, mo i givim hop long ol man we tingting blong olgeta i foldaon. Ol tok blong hem oli no mekem man i kros, be oli leftemap pis mo kwaet fasin.

Waes Fasin i Lidim Aksin Blong Wan Man

Biaen Solomon i talem wan proveb we i pulum intres blong yumi. I luk olsem se proveb ya i soem we yumi mas skelem gud ol samting bifo we yumi mekem wan wok, mo luksave ol gudfala samting mo ol nogud samting we i save kamaot sipos yumi jus blong mekem wok ya, no nogat. Hem i talem se: “Sipos i no gat buluk blong pulum plao blong brebrekem graon blong garen, bambae haos blong kakae i no save kam fulap long kakae, be sipos i gat buluk, haos ya bambae i fulap gud oltaem nomo.”Ol Proveb 14:4.

Wan buk i tokbaot mining blong proveb ya, i se: “Sipos haos blong givim kakae long anamol i emti, i min se i no gat buluk blong fidim, mo from samting ya, man i no nid blong klinim no lukaot long ol anamol, mo i no spenem tumas mane. Hemia wan gudfala samting. Be seken haf blong v[as] 4 i soemaot klia se maet hemia i no rili wan ‘gudfala samting’ from we sipos i no gat buluk, i minim tu se bambae man i no gat plante kakae long garen.” Taswe man blong wokem garen i mas waes long disisen blong hem se bambae i yusum wan buluk blong wokem garen no nogat.

Ating proveb ya i stret tu long yumi sipos yumi wantem faenem wan narafala wok, jusum wan haos, pem wan trak, gat wan puskat no dog, mo tekem eni narafala disisen olsemia. Wan man we i waes i skelgud fastaem, i luksave ol gudfala samting mo ol nogud samting we i save kamaot from jus blong hem, mo hem i luksave sipos i waes blong spenem mane mo paoa blong hem blong mekem samting ya.

Wan Witnes We i Waes

Solomon i gohed i talem se: “Sipos witnes i man blong talem trutok, bambae hem i save talemaot trutok long kot, be sipos hem i man blong giaman, bambae hem i talemaot giaman tok nomo.” (Ol Proveb 14:5) Wan witnes we i giaman, hem i save spolem narafala. Ol man oli stonem i ded man ya Nabot long Jisrehel, from we tu rabis man oli bin talem ol giaman tok agens long hem. (1 King 21:7-13) Long sem fasin, Jisas i ded from we sam giaman witnes oli tok agensem hem. (Matiu 26:59-61) Sam witnes oli giaman agensem Steven tu, hemia faswan disaepol blong Jisas we i ded from bilif blong hem.—Ol Wok 6:10, 11.

Maet wan man blong giaman i no kasem panis naoia, be tingbaot fiuja blong hem. Baebol i talem se Jeova i no laekem nating wan “giaman witnes we i tok giaman oltaem.” (Ol Proveb 6:16-19, NW ) Man ya bambae i go long bigfala hol we i fulap long faea mo salfa, we i minim seken ded, mo bambae hem i stap wetem ol man blong kilim man, ol man blong mekem nogud wetem woman, mo ol man blong mekem wosip long ol narafala god.​—Revelesen 21:8.

Wan witnes we i stap tru, hem i no giaman insaed long kot. Be samting ya i no min se hem i mas talemaot olgeta samting we hem i save long ol man we oli wantem spolem ol man blong Jeova. Olfala Ebraham mo Aesak, tufala i no givim sam infomesen long ol man we oli no wosipim Jeova. (Jenesis 12:10-​19; 20:​1-​18; 26:​1-​10) Woman ya Rehab blong Jeriko, hem i lidim ol man blong king oli go long rong rod. (Josua 2:1-7) Jisas Kraes i holem sam infomesen blong hem wan, taem ol infomesen ya oli save mekem i nogud long narafala. (Jon 7:1-10) Hem i talem se: “I nogud yu givim ol samting we i tabu, i go long ol dog. . . . Mo i nogud yu sakem ol gudgudfala samting blong yu i go long ol pig.” ?From wanem? From we, olsemia bambae olgeta ya oli no ‘girap mo kakae yu.’—Matiu 7:6.

?Wetaem Nao ‘I Isi Blong Gat Save’?”

?Olgeta man oli waes? Ol Proveb 14:6 (NW ) i talem se: “Man blong jikim ol narafala i traem blong faenem waes, be i no gat. Be man we tingting blong hem i naf blong kasem save, bambae i isi nomo long hem blong gat save.” Man blong jikim narafala, maet hem i lukaotem waes, be bambae hem i no save faenem trufala waes. Wan man blong jik, i laf long ol samting long saed blong God, taswe hem i no save faenem waes from we hem i no gat stamba samting we hem i nidim blong kasem waes ya, hemia stret save long saed blong trufala God. Hem i praod mo i flas tumas, mo fasin ya i blokem hem blong save God mo kasem waes. (Ol Proveb 11:2) ?Ale be, from wanem man olsem i traehad blong lukaot waes? Baebol i no talem, be maet hem i mekem olsem blong ol narafala oli ting se hem i waes.

Taem wan man i naf blong kasem save long ol samting, ale nao “i isi nomo long hem blong gat save.” Oli talem se tok ya ‘kasem save’ i minim se “man i naf blong luksave olsem wanem ol smosmol samting blong wan stori oli laenap tugeta, blong eksplenem ful stori ya.” Man we i kasem save i joenem ol defren haf blong wan stori blong luksave ful stori, hem i no luk ol wanwan haf nomo blong stori ya. Taswe, proveb ya i talem se save i wan samting we i isi long man olsem.

Long saed ya, tingbaot prapa eksampol blong yu, taem yu bin lanem ol trutok blong Baebol. Taem yu stat stadi long Baebol, ating fastaem yu lanem ol stamba tijing long saed blong God, ol promes blong hem, mo Pikinini blong hem. Blong sam taem, yu no save joenem ol defdefren trutok ya tugeta. Be taem yu gohed blong stadi, ol defdefren haf oli stat joen tugeta, mo yu luk klia olsem wanem ol defren haf ya oli laenap wetem stamba tingting blong Jeova long saed blong ol man mo long saed blong wol. Trutok blong Baebol i kam klia long tingting blong yu, mo evri samting i laenap gud tugeta. Biaen, taem yu lanem mo yu rimemba wan niufala samting, hem i wan samting we i isi long yu, from we yu luksave kwiktaem olsem wanem niufala samting ya i laenap wetem olgeta save we yu gat finis.

Waes King i givim wan woning, i talem wanem kaen man i no save tijim yumi long ol waes samting. Hem i se: “Yu mas stap longwe long ol man we oli no gat hed. Olgeta ya oli no gat wan gudfala samting nating we oli save tijim yu long hem.” (Ol Proveb 14:7) Wan man we i no gat hed i no gat trufala save. Hem i no naf blong tijim wan samting nating. Baebol i talem se yumi mas stap longwe long ol man olsem, mo i waes blong folem advaes ya. Wan man we “i go mekem fren wetem ol man we oli no gat hed, bambae hem i spolem hem nomo.”​—Ol Proveb 13:20.

Biaen Solomon i talem se: “Man we i gat hed, hem i savegud ol samting we bambae hem i mekem, from we hem i waes. Mo man we i no gat hed, hem i stap ting se hem i save olgeta samting, be hem i krangke nomo.” (Ol Proveb 14:8) Wan man we i gat hed, hem i tingting gud long ol aksin blong hem. Hem i tingbaot ol defren jus we hem i save mekem, mo hem i luksave ol frut we i save kamaot long ol defdefren jus ya. Afta, hem i mekem wan jus we i waes. ?Olsem wanem long man we i no gat hed? Hem i jusum wan rod we i krangke, i ting se hem i savegud samting we hem i stap mekem, mo i ting se hem i mekem beswan jus. Krangke fasin blong hem i trikim hem nomo.

Waes Blong Jusum Ol Fren

Wan man we i waes i gat pis wetem ol narafala man. King blong Isrel i talem se, “Ol man we oli no gat hed, taem oli mekem sin, oli no kea, be ol gudfala man, oltaem oli wantem blong Hae God i fogivim olgeta, i tekemaot sin blong olgeta.” (Ol Proveb 14:9) Wan man we i no gat hed, hem i no kea, i laf long ol sin blong hem. Hem i spolem fasin fren blong hem wetem famle blong hem mo wetem ol narafala, from we hem i “praod tumas blong talem sore” mo lukaotem pis. (The New English Bible) Wan gudfala man i fogivim ol smol mastik blong ol narafala. Hem i rere blong talem sore taem hem i bin mekem wan samting i rong agens long narafala. Hem i lukaotem pis, taswe hem i haremgud mo i stap fren gud oltaem wetem narafala.​—Hibrus 12:14.

Solomon i tokbaot wan narafala samting long saed blong fasin fren. Hem i talem se: “Sipos samting i spolem tingting blong wan man, man ya nomo i save harem nogud from samting ya, narafala man i no save harem nogud olsem. Mo long sem fasin, sipos samting i mekem man i harem gud, hem nomo i save harem gud.” (Ol Proveb 14:10) ?Yu ting se oltaem, yumi save serem ol dip filing blong yumi wetem narafala, maet ol filing blong glad no blong sore? ?Mo yu ting se wan man i naf oltaem blong kasem save ol filing blong narafala? Long tufala kwestin ya, yumi save ansa se no.

Eksampol, tingbaot wan man we i wantem kilim hem wan i ded. Man we i gat ol kaen filing olsem, hem i no save talemaot ol filing ya long wan famle no wan fren blong hem. Mo ol narafala oli no naf blong luksave oltaem ol saen we oli soem se filing ya i stap long hem. Taswe yumi no mas ting se yumi gat fol sipos yumi no bin luksave ol saen olsem, mo yumi no bin blokem man ya. Proveb ya i tijim yumi long wan narafala samting tu: maet yumi glad blong gat wan fren we i save sapotem yumi taem tingting blong yumi i foldaon, be yumi mas save se ol man oli no naf blong mekem evri samting, mo from samting ya, samtaem oli no naf blong sapotem yumi olsem yumi wantem. Long taem olsem, yumi mas trastem Jeova nomo blong Hem i sapotem yumi.

“Oli Rij, Oli Gat Plante Samting”

King blong Isrel i talem se: “Long taem blong trabol, haos blong man nogud bambae i kam nogud, be haos blong gudfala man bambae i save stap gud nomo.” (Ol Proveb 14:11) Long wol ya, maet wan man nogud i stap glad mo i laef long wan naesfala haos. Be sipos hem i lus, ol samting ya blong hem i blong nating nomo. (Ol Sam 37:10) Defren olgeta, maet ol gudfala man oli laef long wan smol haos. Be Ol Sam 112:3 i talem se olgeta “oli rij, oli gat plante samting.” ?Wanem ya ol samting we oli gat?

Taem yumi letem waes i lidim ol tok mo ol aksin blong yumi, yumi gat ‘paoa mo ol rij samting’ we i kamaot long waes fasin. (Ol Proveb 8:18) Taem yumi fren wetem God mo wetem ol narafala man, yumi gat pis, yumi haremgud, mo yumi stanap strong. Yes, “haos blong gudfala man” i save stap gud nomo, nating se wol i nogud.

[Tok blong pija long pej 27]

Wan woman we i waes i bildimap haos blong hem

[Tok blong pija long pej 28]

“Tok we i waes i save mekem man i harem gud bakegen”