Go long ol haf insaed long hem

Go long lis blong ol haf

Wan Kwestin

Wan Kwestin

Wan Kwestin

Kristin kongregesen i save putumaot man we i mekem nogud fasin long saed blong seks (fornication) no man we i mekem ol krangke fasin we hem i no gat sem nating (loose conduct). ?Be kongregesen i save putumaot man from fasin we Baebol i kolem doti fasin (uncleanness)?

Yes, kongregesen i save putumaot wan man we i no tanem tingting blong hem from nogud fasin long saed blong seks, no from sam kaen doti fasin, no from we man ya i mekem ol krangke fasin we hem i no gat sem nating. Aposol Pol i talem trifala sin ya evriwan taem hem i tokbaot ol sin we kongregesen i save putumaot man from. Hem i se: “Ol wok blong bodi oli klia nomo. I gat nogud fasin long saed blong seks, mo ol doti fasin, mo ol krangke fasin we man i no gat sem nating blong mekem, . . . mi mi stap givim woning long yufala, . . . ol man we oli wantem gohed nomo blong mekem ol fasin ya bambae oli no save go long kingdom blong God.”​—Galesia 5:​19-21, NW.

Nogud fasin long saed blong seks (long Grik lanwis hemia por·neiʹa) i minim olkaen fasin blong seks we oli no laenap wetem rod we Baebol i talem se i stret insaed long mared. Long ol fasin ya, i gat fasin we mared man i tekem narafala woman, fasin blong woman blong rod, i gat fasin ya we boe mo gel i slip wanples be tufala i no mared, mo i gat olkaen doti fasin blong seks we man i mekem wetem maot no as, mo fasin blong pleplei wetem samting blong narafala be tufala i no mared. Wan Kristin we i mekem nogud fasin long saed blong seks mo i no wantem tanem tingting blong hem from, hem i no save stap olsem wan memba blong Kristin kongregesen.

Ol krangke fasin we man i no sem nating blong mekem (long Grik lanwis hemia a·selʹgei·a), i min se man i “sakemaot ol rul we oli blokem hem blong mekem nogud fasin, hem i minim nomo blong mekem mo i haremgud blong mekem ol rabis fasin, man ya i no sem long ol krangke fasin blong hem, mo fasin blong hem i doti.” Wan diksonari (The New Thayer’s Greek-English Lexicon) i eksplenem mining blong Grik tok ya se i minim man we i “wantem seks tumas . . . hem i mekem ol samting we ol narafala oli sek nogud long hem, hem i no sem nating, mo i flas from ol fasin ya blong hem.” Wan narafala diksonari i talem se man we i mekem ol krangke fasin we i no sem nating long olgeta, hem i “afsaed olgeta long ol rul no fasin we ol man oli agri se i stret.”

Yes, olsem ol diksonari ya i talem, i gat tu poen we i makemaot ‘ol krangke fasin we man i no sem nating blong mekem’: (1) Fasin we man i mekem i agensem fulwan loa blong God, mo (2) man we i mekem rabis fasin ya i no gat respek nating, hem i flas nomo from krangke fasin blong hem.

Taswe ‘ol krangke fasin we man i no sem nating blong mekem’ i no minim sam nogud fasin we oli smosmol nomo. Hem i minim ol fasin we oli agensem fulwan loa blong God mo man we i mekem ol fasin ya i flas from olgeta, hem i ting nating long ol stret fasin. Kaen man olsem i no respektem ol man we oli hae moa long hem, mo ol loa, mo ol rul we i stret blong man i folem, mo maet hem i agensem olgeta tu. Pol i joenem ol krangke fasin we man i no sem nating blong mekem, i go wetem fasin blong slip olbaot. (Rom 13:​13, 14) Galesia 5:​19-21 (NW ) i tokbaot ol krangke fasin ya, wetem ol narafala sin we oli save blokem man blong i no go long Kingdom blong God. Taswe, man we i mekem ol krangke fasin ya, Kristin kongregesen i gat raet blong stretem hem mo i save putumaot man ya tu long kongregesen.

Ol doti fasin (long Grik lanwis a·ka·thar·siʹa) i save minim plante fasin moa i winim “nogud fasin long saed blong seks,” mo “ol krangke fasin we man i no sem nating blong mekem.” Ol doti fasin i save minim enikaen fasin we i no klin, maet long saed blong seks, long ol toktok mo aksen, mo long saed blong wosip tu. Yes, “ol doti fasin” i save minim plante kaen sin we oli bigfala sin long fes blong God.

Long 2 Korin 12:21 (NW ), Pol i tokbaot ol man we “bifo oli mekem sin be oli no tanem tingting blong olgeta yet from ol doti fasin mo from nogud fasin long saed blong seks mo from ol krangke fasin we oli no sem nating blong mekem.” Long vas ya, Pol i joenem “ol doti fasin” wetem ‘nogud fasin long saed blong seks mo ol krangke fasin we man i no sem nating blong mekem.’ Hemia i soemaot se i gat sam doti fasin we ol elda oli mas stretem man from. Be i gat plante kaen doti fasin, mo sam long olgeta oli no bigfala sin, ale ol elda oli no nid blong stretem man from. I save gat doti fasin we i smol mo doti fasin we i bigwan, sem mak olsem wan haos we i save doti smol no maet i doti we i doti tumas.

Long Efesas 4:19 (NW ) Pol i tokbaot sam man we “oli go longwe tumas long gudfala fasin” mo oli “gohed nomo blong mekem ol krangke fasin we oli no gat sem nating, nao oli mekem olkaen doti fasin we oli griri nomo.” Long ples ya, Pol i joenem ‘ol doti fasin we oli griri’ wetem ol krangke fasin we man i no gat sem nating blong mekem. Sipos man we i baptaes finis i gohed blong mekem ‘ol doti fasin we oli griri nomo’ mo i no tanem tingting blong hem from, kongregesen i save putumaot hem from we hemia doti fasin we i ova long mak.

Tingbaot wan boe we i blokem wan gel finis blong tufala i mared. Nao taem tufala i stap fren yet, tufala i kiskisim tufala mo holholem tufala long fasin we i bitim mak. Maet tufala i mekem samting ya plante taem. Be maet tufala i no flas from fasin ya we tufala i mekem, olsem we tufala i ting nating long hem. Taswe, taem ol elda oli skelemgud bisnes ya, maet oli tekem desisen se tufala i no mekem ol krangke fasin we man i no sem nating blong mekem. Be maet ol elda oli tekem desisen se i gat griri fasin i joen wetem sin blong tufala. Taswe maet tufala i mas pas long wan kot komiti from we tufala i mekem doti fasin we i ova long mak. Mo tu, maet ol elda oli stretem wan man from doti fasin we i ova long mak sipos man ya i telefon plante taem long narafala blong tokbaot ol fasin blong seks, antap moa sipos ol elda oli bin givim woning finis long man ya blong i stopem fasin ya.

Ol elda oli mas gat fasin luksave taem oli jajem ol sin olsem. Blong luk sipos oli mas mekem kot komiti long wan man, oli mas jekem gud evri haf blong wan bisnes blong oli save stret wanem i bin hapen mo se man ya i mekem fasin ya go kasem wanem mak. Ol elda oli no mas ting se eni man we i no wantem harem advaes blong Baebol i mekem ol krangke fasin we i no gat sem nating, nogat. Mo i no stret tu blong kaontem hamas taem man i mekem semfala sin, nao taem oli ting se i naf oli pasem hem long kot komiti. Nogat. Ol elda oli mas skelemgud ol wanwan bisnes we oli mas jajem mo oli mas prea plante long saed ya. Oli mas faenemaot stret wanem i bin hapen mo hamas taem i bin hapen, oli mas jekem se rong blong man ya i olsem wanem mo hem i go kasem wanem mak, mo oli mas save tu wanem risen no tingting i pusum man ya blong mekem rong ya.

Doti fasin we i ova long mak, hem i no minim sin long saed blong seks nomo. Traem tingbaot wan boe we i smok sigaret blong smoltaem nao hem i talemaot rong ya long papa mama blong hem. Tingting blong hem i strong se bambae hem i no moa smok. I tru, boe ya i mekem doti fasin, be hem i no gohed gogo i mekem doti fasin we i ova long mak, i min se hem i no mekem ‘doti fasin we i griri.’ Sipos wan no tu elda wetem papa mama blong boe ya oli givim sam advaes blong Baebol long boe ya, maet hemia nomo i naf. Be sipos boe ya i smok oltaem, hemia i defren, from we hem i save se hem i stap mekem bodi blong hem i doti, be hem i gohed nomo. Long taem ya nao ol elda bambae oli mekem wan kot komiti long boe ya from we hem i stap mekem doti fasin we i ova long mak. (2 Korin 7:1) Sipos boe ya i no tanem tingting blong hem from fasin ya, ale kongregesen bambae i putumaot hem.

Sam Kristin oli bin foldaon long fasin ya blong wajem ol doti pija long saed blong seks, maet long Intenet no long ol buk. Hemia wan fasin we God i no glad nating long hem. Maet ol elda oli sek nogud blong faenemaot se wan Kristin brata no sista i stap lukluk ol doti pija olsem. Be i no evri Kristin we i luk ol doti pija ya we i mas pas long wan kot komiti. Tingbaot sipos wan brata i stap lukluk ol doti pija long saed blong seks wanwan taem nomo. Ale hem i sem long fasin ya nao hem i talemaot rong blong hem long wan elda, mo tingting blong hem i strong se bambae i no moa mekem sin ya bakegen. Taem elda ya i skelemgud bisnes ya, maet hem i luk se sin blong brata ya i no go kasem mak ya we hem i mekem ‘doti fasin we i griri.’ Mo tu, maet hem i luk se brata ya i no stap flas from sin ya, olsem we i ting nating long hem. Ale brata ya bambae i no pas long wan kot komiti from krangke fasin we hem i no sem nating blong mekem. Be from we fasin we hem i mekem i doti, bambae ol elda oli mas stretem hem wetem ol strong tok blong Baebol, mo maet oli mekem wan plan blong gohed biaen tu blong givhan moa long hem.

Be tingbaot wan Kristin we i bin wajem ol pija blong seks we oli rabis olgeta blong plante yia finis, mo hem i haedemgud sin blong hem. Maet ol rabis pija blong seks ya i soemaot ol grup blong man we oli stap repem ol woman, oli fasem woman blong repem hem, oli mekem woman i harem nogud mo spolem bodi blong hem, oli faetem mo kilim woman, mo maet pija blong ol pikinini we man i mekem seks wetem olgeta. Taem fasin blong Kristin ya i kam long klia ples, maet hem i sem bigwan. I tru, hem i no stap flas from sin ya, be maet ol elda oli tekem desisen se hem i ‘stap gohed nomo’ long doti fasin ya mo se hem i mekem ‘doti fasin we i griri,’ hemia doti fasin we i ova long mak. Ale, wan kot komiti bambae i stretem man ya from se hem i mekem doti fasin we i ova long mak. Sipos man ya i no soem se hem i rili sore from sin blong hem mo i no gat strong tingting blong stopem fasin ya, kongregesen bambae i putumaot hem. Sipos man ya i bin singaot sam narafala oli kam long haos blong hem blong wajem ol doti pija ya, hemia i olsem se hem i stap leftemap fasin ya. Long rod ya man ya i soemaot se hem i stap flas from rabis fasin blong hem olsem we i nating nomo, ale hem i mekem krangke fasin we i no sem nating blong mekem.

Tok ya ‘krangke fasin we man i no sem nating blong mekem,’ oltaem i minim bigfala sin, antap moa ol sin long saed blong seks. Taem ol elda oli wantem luksave sipos wan man i mekem sin olsem, oli mas luk sipos man ya i stap flas from sin blong hem, i ting nating long sin ya mo i minim nomo blong mekem, sipos fasin we hem i mekem i doti we i doti, sipos hem i no sem nating long rabis fasin ya, mo sipos hem i mekem fasin we ol man oli sek nogud long hem. Be oli no mas fogetem se, maet man we i no flas from bigfala sin blong hem agensem loa blong Jeova, i soemaot ‘griri fasin’ long sin ya we hem i mekem. Ol trabol olsemia, ol elda bambae oli skelemgud blong luk sipos man i mekem doti fasin we i ova long mak.

I no isi blong ol elda oli luksave sipos man i mekem sin ya doti fasin we i ova long mak no i mekem krangke fasin we i no sem nating blong mekem. Ol elda oli stap lukaot long laef blong ol man blong God. Taswe, taem oli mas stretem ol bisnes olsemia oli mas prea plante, oli mas askem God blong i givim tabu spirit long olgeta, wetem fasin luksave, mo blong halpem olgeta blong kasem save long evri samting insaed long wan bisnes olsem. Ol elda oli mas mekem we kongregesen i stap klin, mo desisen blong olgeta i mas stanap long Baebol mo long ol save we ‘slef we i stret mo waes’ i givim. (Matiu 18:18; 24:​45, NW ) Yumi stap long wan taem we fasin blong laef blong ol man i kam rabis olgeta. Taswe, naoia bitim bifo, ol elda oli mas tingbaot ol tok ya oltaem se: “Sipos yufala i jajem man, bambae yufala i mas lukaot gud, from we yufala i no wok long nem blong man, yufala i wok long nem blong [Jeova].”​—2 Kronikel 19:6.