Go long ol haf insaed long hem

Go long lis blong ol haf

Oltaem Yu Mas Letem Jeova i Stretem Yu

Oltaem Yu Mas Letem Jeova i Stretem Yu

Oltaem Yu Mas Letem Jeova i Stretem Yu

“Sipos Hae God i mekem wan samting blong stretem yu, be yu mas glad blong karem.”—OL PROVEB 3:11.

1. ?From wanem yumi mas letem God i stretem yumi?

 SOLOMON we i king blong Isrel bifo, i talem from wanem i gud we yumi letem God i stretem yumi. Solomon i talem se: “Pikinini blong mi. Sipos Hae God i mekem wan samting blong stretem yu, be yu mas glad blong karem, mo yu mas save we hem i mekem samting ya blong wekemap yu. Ol man we hem i lavem olgeta, oltaem hem i stap stretem olgeta, olsem we papa i stap stretem pikinini blong hem, we i glad tumas long hem.” (Ol Proveb 3:11, 12) Yes, Papa blong yu long heven i stap stretem yu from we hem i lavem yu.

2. ?Wanem mining blong tok ya “stretem”? ?Wanem ol rod blong kasem advaes we i save stretem yu?

2 Tok ya “stretem” i minim panisim, stretem tingting, tijim, mo givim save. Aposol Pol i raetem se: “Yumi save finis, se sipos God i stretem yumi, bambae samting ya i no save mekem yumi harem gud, i mas mekem we yumi harem nogud. Be biaen, bambae yumi save kasem frut blong hem, we yumi gat pis, from we laef blong yumi i stret gud long fes blong God.” (Hibrus 12:11) Taem yu letem God i stretem yu mo yu mekem ol tijing we hem i givim i wok long laef blong yu, yu save wokbaot long rod we i stret mo kam klosap moa long tabu God ya blong yumi, Jeova. (Ol Sam 99:5) Maet tok blong wan Kristin brata, no sam save we yu kasem long Kristin miting, no stadi we yu wan yu mekem long Tok blong God mo long ol buk blong ‘slef we i stret mo waes,’ i stretem yu. (Luk 12:42-44, NW ) !Yu mas talem tangkiu tumas taem yu kasem advaes long wan long ol rod ya, we i wekemap tingting blong yu blong stretem wan fasin no tingting! Be sipos wan man blong Jeova i mekem bigfala sin, maet i nidim we oli stretem hem long wan narafala rod. ?Wanem rod ya?

?From Wanem Kongregesen i Putumaot Samfala?

3. ?Wetaem kongregesen i putumaot wan memba blong hem?

3 Ol man blong God oli stadi Baebol mo ol Kristin buk. Mo long ol miting mo asembli, i gat ol tok i kamaot long saed blong ol rul mo loa blong Jeova. From samting ya, ol Kristin oli save wanem samting Jeova i wantem olgeta blong mekem. Kongregesen i putumaot wan memba blong hem taem hem i stap mekem bigfala sin be i no wantem tanem tingting blong hem.

4, 5. Tokbaot wan taem we Baebol i talem se kongregesen i bin putumaot wan man. ?From wanem Pol i talem long kongregesen ya blong i tekembak man ya?

4 Baebol i tokbaot wan kongregesen we i putumaot wan man. Long kongregesen blong Korin i gat wan man we i stap mekem wan rabis fasin we ‘ol hiten man mo ol man olbaot oli no save mekem, hem i stap slip wetem seken woman blong stret papa blong hem.’ Ale Pol i talem long kongregesen ya se i mas ‘putum man ya long han blong Setan, blong bodi blong hem i lus, nao [“maet i save sevem spirit,” NW ].’ (1 Korin 5:1-5) Taem kongregesen i putumaot man ya, no i putum hem long han blong Setan, man ya i joen bakegen long wol blong Setan. (1 Jon 5:19) Fasin blong kongregesen blong putumaot hem, i tekemaot nogud spirit blong wol ya we i bin stap long kongregesen. Nao kongregesen i save holemtaet gudfala “spirit” no tingting blong mekem ol fasin we God i glad long olgeta.—2 Timoti 4:22; 1 Korin 5:11-13.

5 Afta we sam taem i pas, Pol i talem long ol Kristin long Korin se kongregesen i mas tekembak man ya. ?From wanem? Aposol Pol i talem se i blong mekem se ‘Setan i no winim olgeta.’ I klia se man ya i tanem tingting blong hem finis mo i lego rabis fasin we hem i stap mekem. (2 Korin 2:8-11) Sipos ol Kristin long Korin oli no tekembak man ya we i tanem tingting blong hem finis, Setan i save winim olgeta. Setan nao i wantem se man i gat fasin we i strong tumas mo i no fogivim narafala. Ating smoltaem biaen, ol Kristin ya oli ‘fogivim mo leftemap tingting’ blong man ya, we i sore tumas from ol rabis fasin we hem i bin mekem.—2 Korin 2:5-7.

6. ?From wanem kongregesen i stap folem fasin ya blong putumaot man?

6 ?From wanem kongregesen i stap folem fasin ya blong putumaot man? Blong mekem se tabu nem blong Jeova i no kam doti, mo blong holemtaet gudnem we ol man blong Jeova oli gat. (1 Pita 1:14-16) Taem kongregesen i putumaot wan man we i no wantem tanem tingting blong hem from nogud fasin we hem i mekem, kongregesen i leftemap ol rul mo loa we God i wantem se ol man oli folem, mo i mekem se kongregesen i stap klin long ol fasin blong hem. Mo tu, maet man ya we i no tanem tingting blong hem i wekap mo i luksave se sin we hem i mekem i nogud tumas.

Blong Kambak, Man i Mas Tanem Tingting Blong Hem

7. ?Wanem i hapen long Deved taem hem i haedem sin blong hem?

7 Bighaf blong ol man we oli mekem wan bigfala sin, oli rili sore, oli tanem tingting blong olgeta fulwan, mo kongregesen i no putumaot olgeta. Be i no isi long sam man blong oli tanem tingting blong olgeta. Traem tingbaot Deved we i king blong Isrel bifo. Hem i wokem singsing ya we i stap long Sam 32. Singsing ya i soemaot se blong smoltaem, Deved i no talemaot bigfala sin we hem i mekem, ating hemia sin blong hem wetem Batseba. Be taem hem i haedem sin ya, tingting blong hem i trabol nao hem i lusum paoa, olsem wan tri we bigsan i bonem nao i kam drae. Deved i harem nogud long tingting mo bodi blong hem. Be taem hem i ‘talemaot ol sin blong hem, Jeova i fogivim hem.’ (Ol Sam 32:3-5) Deved i singsing se: “Man we Hae God i no moa jajem hem from ol samting nogud we hem i mekem, . . . hem i save harem gud.” (Ol Sam 32:1, 2) !Yes, Deved i glad tumas se God i sore long hem!

8, 9. ?Olsem wanem wan man i soemaot se hem i tanem tingting blong hem finis? ?Fasin ya i impoten olsem wanem sipos hem i wantem se kongregesen i tekembak hem?

8 Taswe, i klia se sipos wan man i wantem we God i sore long hem from bigfala sin we hem i mekem, hem i mas tanem tingting blong hem fulwan. Be tanem tingting i no min se man ya i sem nomo, no i fraet se sin blong hem bambae i kam long klia ples. Nogat. Man we i “tanem tingting blong hem,” i “jenisim tingting blong hem” long saed blong rabis fasin we hem i bin mekem, from we hem i sore tumas we i bin mekem fasin ya. Man ya i ‘putum hem i stap daon, i harem nogud tumas,’ mo i wantem ‘stretem rong’ we hem i bin mekem, sipos i gat rod.—Ol Sam 51:17, NW; 2 Korin 7:11.

9 Sipos wan man i wantem kambak insaed long Kristin kongregesen, i impoten tumas we hem i mas tanem tingting blong hem. Kongregesen i no stap tekembak ol man olsem nomo, afta we sam taem i pas. Nogat. Bifo we kongregesen i save tekembak wan man, tingting blong man ya i mas jenis bigwan. Hem i mas luksave se sin we hem i mekem i nogud tumas, mo se hem i bin sakem doti long Jeova mo long kongregesen. Man ya i mas tanem tingting blong hem, prea wetem fulhat blong hem blong Jeova i fogivim hem, mo mekem laef blong hem i laenap wetem ol rul blong God. Taem hem i askem blong kambak insaed long kongregesen, i mas gat pruf se hem i tanem tingting blong hem finis, mo se hem i stap ‘mekem ol fasin mo wok we oli soemaot’ samting ya.—Ol Wok 26:20.

Talemaot Sin—?From Wanem?

10, 11. ?From wanem yumi no mas traem haedem sin blong yumi?

10 Maet samfala we oli mekem bigfala sin oli ting se: ‘Sipos mi talemaot sin blong mi, maet mi mas ansarem plante kwestin mo bambae mi sem, mo maet kongregesen i putumaot mi. I moagud mi stap kwaet mo haedem sin ya, nao bambae i no gat wan long kongregesen we i save.’ Man we i tingting olsem, hem i fogetem sam impoten samting. ?Wanem ol samting ya?

11 ‘Oltaem [Jeova] i gat sore long man, mo i stap givhan long man long gladhat blong hem. Hem i no save kros kwik. Oltaem hem i stap lavem man mo oltaem i stap holemstrong promes blong hem. . . . Hem i stap lavem ol man blong hem, wetem olgeta we oli stap kamaot biaen long olgeta, gogo kasem plante plante taosen yia. Hem i stap fogivim olgeta, i stap tekemaot ol sin blong olgeta.’ Nating se i olsem, Jeova i save stretem ol man blong hem long fasin we i stret nomo, ‘i no strong tumas.’ (Eksodas 34:6, 7; Jeremaea 30:11) Sipos yu traem haedem wan bigfala sin we yu mekem, yu no save kasem sore mo fogif blong God. Jeova i save finis long sin blong yu, mo hem i no save satem ae blong hem blong i no lukluk rabis fasin ya.—Ol Proveb 15:3; Habakuk 1:13.

12, 13. ?Wanem i save hapen sipos yu traem haedem sin blong yu?

12 Sipos yu talemaot bigfala sin we yu bin mekem, hemia i save givhan blong mekem tingting blong yu i klin bakegen long fes blong God. (1 Timoti 1:18-20) Sipos yu no talemaot, tingting blong yu i save kam olsem we i no moa stikim yu taem yu mekem i no stret, nao bambae yu gohed nomo blong mekem sin. Yu mas tingbaot se sin blong yu i no agensem wan man no kongregesen, be hem i agensem God. Wan man blong raetem Ol Sam i singsing se: “Hae God i stap long tabu haos blong hem. Hem i King, i stap rulum olgeta man. Hem i stap long heven, i stap lukluk olgeta man long evri ples, mo i save evri samting we oli stap mekem. God i stap skelem laef blong olgeta man, ol gudfala man wetem ol man nogud.”—Ol Sam 11:4, 5.

13 Jeova i no save blesem wan man we i haedem bigfala sin mo i traem blong stap insaed long Kristin kongregesen we i klin. (Jemes 4:6) Taswe, sipos yu bin mekem wan bigfala sin be naoia yu wantem stretem rod blong yu, yu no mas fraet blong talemaot sin blong yu. Sipos yu no talemaot, bambae tingting blong yu i trabol, antap moa, taem yu ridim no yu harem advaes long ol impoten samting, olsem sin ya we yu bin mekem. ?Sipos Jeova i tekemaot spirit blong hem i gowe long yu olsem i bin mekem long King Sol, olsem wanem nao? (1 Samuel 16:14) Sipos yu no moa gat spirit blong God, yu save mekem sin we i moa nogud.

Trastem Ol Brata We Oli Holemstrong Long God

14. ?From wanem wan man we i mekem bigfala sin i mas folem advaes blong Jemes 5:14, 15?

14 ?Taswe, wan man we i tanem tingting blong hem from bigfala sin we hem i bin mekem, hem i mas mekem wanem? “I gud hem i singaot ol elda blong [“kongregesen,” NW ] blong oli kam luk hem. Nao olgeta oli save prea long hem, mo oli save kafsaedem oel i go long hem long nem blong [“Jeova,” NW ]. Mo prea blong man we i bilif bambae i hilim sikman ya. [Jeova] bambae i mekem . . . hem i strong bakegen.” (Jemes 5:14, 15) Sipos man i tanem tingting blong hem finis, wan rod blong “soemaot samting ya” i blong go luk ol elda. (Matiu 3:8) Ol elda ya we oli holemstrong long God mo oli gat kaen fasin, bambae oli ‘prea long hem mo kafsaedem oel i go long hem long nem blong Jeova.’ Ol advaes blong Baebol we oli givim bambae i olsem oel we i mekem man ya i haremgud bakegen, sipos hem i rili tanem tingting blong hem finis.—Jeremaea 8:22.

15, 16. ?Olsem wanem ol Kristin elda oli folem eksampol blong God we Esikel 34:15, 16 i tokbaot?

15 Jeova, we i stap lukaot long yumi olsem wan man blong lukaot long sipsip, i givim wan eksampol blong bigfala lav. Long yia 537 B.K.T., * hem i mekem ol man Isrel oli kam fri long kalabus long Babilon. Mo long yia 1919 K.T., * hem i mekem ol man Isrel long saed blong spirit oli kam fri long ‘Bigfala Babilon.’ (Revelesen 17:3-5; Galesia 6:16) Long rod ya, hem i mekem promes blong hem i kamtru, se: “Bambae mi putum [ol sipsip blong mi] long ples we oli save slip gud long hem. . . . Ol sipsip blong mi we oli lus, mi bambae mi go lukaot olgeta, mo olgeta we oli mestem rod, oli stap wokbaot olbaot, mi bambae mi tekem olgeta i kambak. Mo olgeta we oli karekil, bambae mi fasem ol soa blong olgeta blong mekem olgeta oli kam gud bakegen, mo olgeta we oli no strong, bambae mi lukaot gud long olgeta blong mekem olgeta oli kam strong bakegen.”—Esikel 34:15, 16.

16 Yes, Jeova i lukaotgud long ol sipsip blong hem, i mekem oli slip gud long wan ples we i sef, mo i go lukaot olgeta we oli lus. Sem mak tede, ol Kristin man blong lukaot long ol sipsip blong God, oli meksua se ol sipsip ya oli kasem plante kakae mo oli stap sefgud. Ol elda ya oli go lukaot ol sipsip we oli lusum rod mo gowe long kongregesen. Olsem we God i ‘fasem ol soa blong olgeta we oli karekil,’ ol elda oli “fasem ol soa” blong ol sipsip we oli karekil from nogud toktok blong narafala no from wan rong fasin blong olgeta nomo. Olsem we God ‘i lukaot gud long olgeta we oli no strong, blong oli kam strong bakegen,’ ol elda oli givhan long olgeta we oli sik long saed blong spirit, maet from wan sin we oli bin mekem.

?Olsem Wanem Ol Man Blong Lukaot Long Sipsip Oli Givhan?

17. ?From wanem yu no mas fraet blong askem ol elda blong oli givhan long yu blong kam strong bakegen?

17 Ol elda oli glad blong folem advaes ya: “Yufala i mas sore long olgeta, be yufala i mas fraet long olgeta tu.” (Jud 23) Taem sam Kristin oli foldaon long rabis fasin long saed blong seks, oli mekem bigfala sin. Be sipos oli rili tanem tingting blong olgeta, oli save gat strong tingting se ol elda we oli wantem givhan long olgeta blong kam strong bakegen, bambae oli sore long olgeta mo oli soemaot lav long olgeta. Pol i tokbaot hem wan wetem ol narafala elda, i se: “Mifala i no wantem mekem i strong long yufala, blong makem wanem tok i stret blong yufala i bilif long hem mo wanem i no stret, nogat. . . . Mifala i wantem wok wetem yufala, blong mekem yufala i harem gud moa.” (2 Korin 1:24) Taswe, yu no mas fraet blong askem ol elda blong oli givhan long yu.

18. ?Ol elda oli mekem wanem long ol Kristin we oli mestem nao oli foldaon long sin?

18 ?Sipos yu bin mekem bigfala sin, from wanem yu save trastem ol elda? From we faswan wok blong olgeta i blong lukaot gud long ol sipsip blong God. (1 Pita 5:1-4) Sipos wan smol sipsip i karekil mo i kam krae long man blong lukaot long sipsip we i lavem hem, man ya i no save wipim hem. Long sem fasin, taem wan Kristin i mestem mo i mekem sin, tingting blong ol elda i no stap long panis we man ya i mas kasem from we hem i brekem wan loa, nogat. Oli tingbaot se hem i mekem wan sin nao oli mas traehad blong mekem hem i frengud wetem God bakegen, sipos i gat rod. (Jemes 5:13-20) Ol elda oli mas jajem man long stret fasin mo oli mas “lukaot long ol sipsip wetem lav.” (Ol Wok 20:29, 30, NW; Aesea 32:1, 2) Olsem ol narafala Kristin, ol elda tu oli mas ‘mekem ol fasin we i stret gud, lavem ol man tumas, mo fren gud wetem God long evri haf blong laef blong olgeta, we tingting blong olgeta i stap daon.’ (Maeka 6:8) Oli nidim ol fasin ya taem oli mekem ol desisen we oli joen wetem laef mo tabu wok blong “ol sipsip blong [Jeova].”—Ol Sam 100:3.

19. ?Ol elda oli gat wanem tingting taem oli stretem wan man?

19 Tabu spirit i stap putumap ol Kristin elda mo oli traehad oltaem blong letem spirit ya i lidim olgeta. Sipos “wan [Kristin] i foldaon” bifo we hem i luksave—olsem we i sek long wan traem—ol man we oli nafgud long saed blong spirit oli traehad blong ‘givhan long hem blong stretem hem, be oli mekem long kwaet fasin.’ (Galesia 6:1; Ol Wok 20:28) Yes ol elda oli traem stretem tingting blong man ya long kwaet fasin, be long semtaem oli holemstrong long ol rul mo loa blong God. Oli olsem ol dokta we oli lukaotgud taem oli putum simen long leg no han blong ol man, from we oli no wantem mekem ol man ya oli harem nogud moa, be oli wantem givhan long olgeta blong oli kamgud bakegen. (Kolosi 3:12) Blong luksave sipos i stret blong sore long man ya we i mekem sin, ol elda oli prea mo folem ol tok blong Baebol. Taswe, desisen we ol elda oli tekem i soemaot tingting we God i gat finis long bisnes ya.—Matiu 18:18.

20. ?Wetaem maet i nidim blong talemaot long kongregesen se ol elda oli stretem wan man?

20 Sipos plante man oli save finis long sin we wan man i mekem, no sipos bambae oli save, ating ol elda bambae oli talemaot long kongregesen se oli stretem man ya. Hemia i givhan long kongregesen blong holem gudnem blong hem. Bambae oli talemaot tu, sipos i gat nid blong kongregesen i save. Taem kot komiti i stretem wan man finis mo hem i stap kam strong bakegen, hemia i olsem wan man we i stap kamgud bakegen afta we hem i karekil. Blong smoltaem, hem i no save mekem plante wok. Taswe, fastaem, ating i moagud se man ya we ol elda oli stretem hem i lesin nomo long miting, be i no givim ansa. Maet ol elda oli mekem plan se wan long kongregesen i mekem Baebol stadi long hem, blong givhan long hem long saed blong ol fasin we hem i mas stretem. Olsem nao, hem i save kam ‘strong bakegen long fasin blong bilif.’ (Taetas 2:2) Ol elda oli mekem ol samting ya wetem lav, i no wetem tingting blong panisim man ya.

21. ?Long saed blong sam rong, ol elda oli save mekem wanem?

21 Ol elda oli save yusum plante rod blong givhan long ol man blong oli kam strong bakegen. Tingbaot wan brata we bifo hem i gat wan problem wetem dring, ale hem i winim problem ya, be wan no tu taem bakegen hem i dring bitim mak, taem hem i stap hem wan long haos. Tingbaot wan brata we i lego sigaret longtaem finis, be wan no tu taem hem i smok bakegen, taem tingting blong hem i kam slak mo i stap hem wan. Nating se brata olsem i prea mo i bilif strong se God i fogivim hem, be hem i mas askem long wan elda blong i givhan long hem. Sipos hem i no mekem olsem, maet hem i gohed blong mekem sin ya oltaem. Wan no tu elda i save lukluk long problem blong hem. Be elda ya no tufala elda ya i mas talemaot problem ya long presiden elda, from we maet i gat sam narafala samting bakegen we i joen wetem bisnes ya.

Gohed Blong Letem God i Stretem Yu

22, 23. ?From wanem yu mas gohed nomo blong letem God i stretem yu?

22 Olgeta Kristin wanwan oli mas letem Jeova i stretem olgeta mo oli mas gohed long stret rod ya sipos oli wantem se hem i glad long olgeta. (1 Timoti 5:20, NW ) Taswe, yu mas obei long advaes we yu kasem blong stretem yu, long Baebol mo ol Kristin buk we yu stadi long olgeta, mo advaes we yu harem long ol miting mo asembli blong ol man blong Jeova. Yu mas wekapgud mo traehad oltaem blong mekem samting we Jeova i wantem. Olsem nao, fasin blong God blong stretem yu bambae i givhan long yu blong stanap strong oltaem, olsem wan stonwol we i blokem sin.

23 Sipos yu letem God i stretem yu, bambae yu save stap oltaem we God i lavem yu. I tru, Kristin kongregesen i mas putumaot samfala. Be samting ya i no nid blong hapen long yu sipos yu ‘lukaotgud long hat blong yu’ mo “mekem fasin blong man we i waes.” (Ol Proveb 4:23, NW; Efesas 5:15) Sipos yu stap afsaed long kongregesen naoia, i gud yu tekem aksin blong kambak. God i wantem se olgeta we oli givim laef blong olgeta i go long hem finis, oli mas holemstrong long wosip blong hem wetem “glad.” (Dutronome 28:47) Yu save mekem olsem gogo i no save finis, sipos yu letem Jeova i stretem yu oltaem.—Ol Sam 100:2.

[Ol Futnot]

^ B.K.T. i minim Bifo Kristin Taem.

^ K.T. i minim Kristin Taem.

?Bambae Yu Yu Ansa Olsem Wanem?

• ?From wanem Kristin kongregesen i stap putumaot samfala?

• ?Man i mas mekem wanem blong rili tanem tingting blong hem?

• ?From wanem man we i mekem bigfala sin i mas talemaot?

• ?Ol Kristin elda oli mekem wanem blong givhan long ol man we oli tanem tingting blong olgeta from sin we oli bin mekem?

[Kwestin]

[Tok blong pija long pej 11]

Olsem ol man blong lukaot long sipsip bifo, ol Kristin elda oli “fasem ol soa” blong ol sipsip blong God we oli karekil