Go long ol haf insaed long hem

Go long lis blong ol haf

Jeova i Wan God We i Gat Tangkiu

Jeova i Wan God We i Gat Tangkiu

Jeova i Wan God We i Gat Tangkiu

“Oltaem God i stap mekem i stret nomo. Mo hem i no save fogetem ol wok ya we yufala i mekem. Hem bambae i stap tingbaot we yufala i lavem hem.”—HIBRUS 6:10.

1. ?Olsem wanem Jeova i soemaot tangkiu long woman Moab ya Rut?

JEOVA i gat bigfala tangkiu long olgeta we oli rili traehad blong mekem samting we hem i wantem, mo hem i blesem olgeta from. (Hibrus 11:6) Wan man blong bifo we i gat strong bilif, nem blong hem Boas, hem i savegud nambawan fasin ya blong God blong soem tangkiu. Taswe, taem Boas i luk we woman Moab ya, Rut, i lukaotgud long palika blong hem we i wan wido woman finis, hem i talem se: “Prea blong mi we [Jeova] bambae i mekem i gud tumas long yu, from ol samting ya we yu yu mekem. Yu bambae yu kasem stret pei blong ol samting ya long hem.” (Rut 2:12) ?Olsem wanem? ?God i blesem Rut? !Yes! !Hem i mekem se stori blong Rut i stap long Baebol! Mo tu, Rut i maredem Boas mo i kam bubu blong King Deved mo Jisas Kraes. (Rut 4:13, 17; Matiu 1:5, 6, 16) I gat plante narafala stori long Baebol tu we oli soemaot se Jeova i gat tangkiu long ol man blong hem.

2, 3. (a) ?Wanem i mekem se tangkiu we Jeova i soemaot, i spesel? (b) ?From wanem tangkiu we Jeova i soemaot i rili save kamaot long hat blong hem? Talem wan eksampol.

2 Long tingting blong Jeova, bambae hem i mekem i no stret sipos hem i no gat tangkiu. Hibrus 6:10 i talem se: “Oltaem God i stap mekem i stret nomo. Mo hem i no save fogetem ol wok ya we yufala i mekem. Hem bambae i stap tingbaot we yufala i lavem hem, mo we yufala i givhan finis long ol narafala Kristin man, mo we yufala i stap givhan long olgeta yet.” Samting we i mekem tok ya i spesel, se nating we ol man blong God oli sinman mo oli longwe yet long ol gudgudfala fasin blong hem, be from we oli onagud long hem, hem i gat tangkiu long olgeta.—Rom 3:23.

3 Yumi no stretgud olgeta, taswe maet yumi harem se ol wok blong yumi blong onagud long God oli no naf nating, mo se i no stret we God i blesem yumi. Be Jeova i no tingting olsem. Hem i kasem save fulwan long gudfala tingting we i pusum yumi blong mekem wok ya, mo ol samting we i mekem laef blong yumi i had. Mo hem i rili tinghae long wok we yumi mekem wetem ful paoa blong yumi. (Matiu 22:37) Tingbaot wan mama we i faenem wan presen long tebel blong hem. Presen ya i wan nekles we i no sas nating. Ating hem i save ting se smol presen ya i nating nomo, mo i save sakem i go long wan kona. Be taem hem i ridim leta we i stap wetem presen ya, hem i kasem save se smol gel blong hem i spenem evri mane blong hem blong pem presen ya. Naoia, mama ya i gat defren tingting. Ating wota i fulap long ae blong hem, nao hem i pulum smol gel blong hem i kam klosap long hem, i holem hem mo i talem tangkiu wetem fulhat blong hem.

4, 5. ?Wanem i soemaot se Jisas i gat fasin tangkiu olsem Jeova?

4 Yes, Jeova i save ol tingting we oli pusum yumi blong mekem samting, mo ol trabol we i blokem yumi long laef blong yumi. Taswe, hem i gat tangkiu taem yumi mekem bes blong yumi, nating sipos yumi save mekem smol no plante. Jisas Kraes i sem mak. Tingbaot stori long Baebol long saed blong wido we i sakem smol presen mane long bokis long haos prea: “Taem Jisas i luklukraon, hem i luk we ol rijman oli stap sakem kleksen blong olgeta, long ples blong sakem kleksen, long haos blong God. Mo hem i luk wan wido woman we i pua, i kam sakem tu smol mane we i olsem twanti vatu nomo. Nao Jisas i talem se, ‘Tru mi talem long yufala. Kleksen we wido ya i sakem i moa long ol mane we olgeta narafala man ya oli sakem. Ol narafala man ya, taem oli sakem kleksen blong olgeta, oli stap sakem haf mane blong olgeta we i stap nating nomo. Be woman ya we i pua, hem i sakem olgeta mane we hem i gat, we i blong pem kakae blong hem long hem.’ ”—Luk 21:1-4.

5 Jisas i save ol trabol we woman ya i gat—hem i wan wido mo hem i pua. Taswe nating we woman ya i sakem smol presen mane nomo, be long tingting blong Jisas, mane ya i bigwan we i bigwan. Jisas i tinghae long presen ya. Jeova i gat semfala fasin. (Jon 14:9) Yes, nomata wanem trabol i stap blokem yu, yu save mekem God blong yumi mo Pikinini blong hem i glad, from we tufala i gat fasin tangkiu. ?Olsem wanem? ?Save ya i leftemap tingting blong yu?

Jeova i Blesem Wan Man Itiopia We i Onagud Long Hem

6, 7. ?Olsem wanem Jeova i soemaot tangkiu long Ebedmelek, mo from wanem?

6 Baebol i soemaot bakegen mo bakegen, se Jeova i gat tangkiu long olgeta we oli mekem wok blong hem. Tingbaot man Itiopia ya, Ebedmelek, we i onagud long God. Ebedmelek i stap laef long taem blong Jeremaea, mo hem i wok long haos blong Jedekia, king blong Juda we i tanem baksaed long Jeova. Ebedmelek i harem nius ya se ol haeman blong Juda oli putum ol giaman tok agens long profet Jeremaea. Oli talem se Jeremaea i agensem king, nao oli sakem hem i go long wan wel. Oli no givim kakae long hem, oli livim hem blong i ded nomo. (Jeremaea 38:1-7) Ebedmelek i save se ol man oli no laekem nating Jeremaea from tok we hem i stap talemaot, ale man Itiopia ya i putum laef blong hem long denja blong go toktok long king. Hem i no fraet, hem i talem se: “King. Ol samting we ol haeman ya oli mekem long profet ya i no stret nating. Oli slakem hem i godaon insaed long wel ya, be bambae hem i ded long hanggri long ples ya, from we naoia i no moa gat kakae nating long taon ya.” Ale king i talem long Ebedmelek blong tekem 30 man i go blong pulumaot Jeremaea long wel ya.—Jeremaea 38:8-13.

7 Jeova i luk se Ebedmelek i gat bilif, mo bilif i givhan long hem blong winim fraet. Taswe, Jeova i soemaot tangkiu long Ebedmelek. Hem i yusum Jeremaea blong talem long hem se: “Bambae mi mi letem bigfala trabol i kam kasem taon ya, olsem we mi talem finis. . . . Be bambae mi mi stap lukaot gud long yu, mo olgeta ya we yu stap fraet long olgeta, . . . bambae oli no save kilim yu. Bambae yu no ded, yu save ronwe, from we yu stap trastem mi oltaem.” (Jeremaea 39:16-18) Yes, Jeova i sevem Ebedmelek mo Jeremaea, tufala i aot long han blong ol rabis haeman blong Juda, mo biaen bakegen, taem ol man Babilon oli kam spolem Jerusalem. Ol Sam 97:10 i talem se: “[Jeova] i stap lukaot gud long laef blong olgeta [we oli stap agens long ol rabis fasin], mo taem we olgeta oli stap long paoa blong ol man nogud, hem i stap tekemaot olgeta.”

‘Papa Blong Yu We i Save Luk Ol Samting We Man i No Save Luk, Bambae i Givim Pei Long Yu’

8, 9. ?Jisas i soemaot se Jeova i laekem wanem kaen prea?

8 Wan narafala samting we i soemaot se Jeova i gat tangkiu mo i tinghae long ol wok we yumi mekem blong onagud long hem, hemia ol tok we Baebol i talem long saed blong prea. Waes man i talem se: “Taem ol gudfala man oli prea, Hae God i glad blong harem olgeta.” (Ol Proveb 15:8) Long taem blong Jisas, plante lida blong skul oli prea long fored blong ol man blong soem olgeta nomo, be i no blong onagud long God. Jisas i talem se: “Olgeta ya oli [stap] kasem pei blong olgeta.” Jisas i tijim ol man blong hem se: “Taem yu yu prea, i gud yu go yu wan insaed long rum blong yu, yu satem doa, nao yu prea long Papa ya blong yu we man i no save luk hem. Nao Papa ya blong yu we i save luk ol samting we yu mekem we man i no save luk, hem bambae i givim pei long yu from.”—Matiu 6:5, 6.

9 I tru, Jisas i no stap agensem fasin ya blong prea long fored blong ol man. Hem tu i prea long pablik ples sam samtaem. (Luk 9:16) Jeova i gat bigfala tangkiu taem yumi prea wetem fulhat blong yumi, mo yumi no tingbaot blong soem yumi long fored blong ol narafala. Yes, ol prea we yumi mekem taem yumi stap yumi wan nomo, oli soemaot se lav mo tras we yumi gat long God i bigwan olsem wanem. Taswe, yumi no sapraes we plante taem Jisas i lukaot wan ples we i no gat man long hem, blong i prea. Wan taem, “long eli moning, taem we i no brok delaet yet,” hem i go long wan ples, hem wan, blong i prea. Wan narafala taem “hem i go antap long wan hil, hem wan, blong i prea.” Mo bifo we hem i jusum ol 12 aposol blong hem, hem i go stap hem wan, i prea wan fulnaet.—Mak 1:35; Matiu 14:23; Luk 6:12, 13.

10. ?Taem ol prea blong yumi oli kamaot long hat mo oli soemaot filing, yumi save sua long wanem samting?

10 !Traem tingbaot olsem wanem Jeova i mas lesingud long ol tok we Pikinini blong hem i talem wetem fulhat blong hem! Sam samtaem Jisas i prea we ‘i stap krae bigwan, wota blong ae blong hem i stap ron, mo from we tingting blong hem i stap daon, God i harem hem.’ (Hibrus 5:7; Luk 22:41-44) Taem ol prea blong yumi oli kamaot long hat mo oli soemaot filing, yumi save sua se Papa blong yumi long heven i lesingud mo i gat tangkiu. Yes, “oltaem [Jeova] i stap klosap long olgeta we oli stap krae i go long hem, . . . we oli wantem tru blong hem i givhan long olgeta.”—Ol Sam 145:18.

11. ?Wanem tingting blong Jeova long saed blong samting we yumi mekem taem i no gat narafala man i luk yumi?

11 Jeova i gat bigfala tangkiu taem yumi prea yumi wan, we i no gat narafala man i luk yumi. !Taswe, hem i mas gat bigfala tangkiu taem yumi stap yumi wan, yumi obei long hem we i no gat narafala man i luk yumi! Yes Jeova i savegud evri samting we yumi mekem taem i no gat narafala man i luk. (1 Pita 3:12) Tru ya, fasin blong stap tru mo obei long God taem i no gat narafala man i luk yumi, i soemaot se yumi mekem wosip long Jeova ‘wetem fulhat blong yumi,’ wan hat we i klin mo i strong blong mekem i stret. (1 Kronikel 28:9, NW ) !Fasin ya i mekem Jeova i glad we i glad!—Ol Proveb 27:11; 1 Jon 3:22.

12, 13. ?Olsem wanem yumi save lukaotgud long tingting mo hat blong yumi mo kam olsem gudfala disaepol ya Nataniel?

12 From samting ya, ol Kristin we oli stap tru long God oli lukaotgud blong no mekem sin long fasin haed. Hemia ol sin we oli save spolem tingting mo hat blong olgeta, olsem lukluk ol doti pija blong seks mo lukluk ol raf fasin. Sam sin yumi save haedem long fes blong ol man. Be yumi mas kasem save se “olgeta samting oli stap long klia ples nomo, stret long fes blong [God]. Mo long fes blong hem nomo, yumi evriwan i mas talemaot ol fasin blong laef blong yumi.” (Hibrus 4:13; Luk 8:17) Sipos yumi traehad blong blokem ol fasin we Jeova i no laekem, bambae yumi holem wan tingting we i klin long fored blong hem, mo bambae yumi haremgud from we yumi save se hem i glad long yumi. Yes, i klia nomo se Jeova i rili gat tangkiu long man ‘we i stap obei long hem long evri samting, mo oltaem i stap mekem ol samting we i stret, mo ol tok blong hem i tru mo i stret.’—Ol Sam 15:1, 2.

13 ?Be olsem wanem yumi save lukaotgud long tingting mo hat blong yumi taem yumi laef long wol ya we i fulap long rabis fasin? (Ol Proveb 4:23; Efesas 2:2) Yumi mas yusum fulwan ol samting we Jeova i givim blong mekem bilif blong yumi i strong. Antap long hemia, yumi mas traehad oltaem blong agensem samting we i no stret mo blong mekem ol gudfala fasin. Sipos yumi stat blong wantem samting we i no stret, yumi mas tekem aksen kwiktaem blong sakemaot tingting ya, olsem nao i no save kam bigwan mo lidim yumi blong mekem sin. (Jemes 1:14, 15) Tingbaot olsem wanem yu yu glad sipos Jisas i talem sem tok long yu we i bin talem long Nataniel, se: “!Olgeta! !Man ya . . . i no save giaman!” (Jon 1:47) Biaen, Nataniel we narafala nem blong hem Batolomiu, i kasem blesing ya blong kam wan long ol 12 aposol blong Jisas.—Mak 3:16-19.

‘Hae Pris We i Gat Sore Mo Ol Man Oli Save Trastem Hem’

14. ?Olsem wanem tingting blong Jisas long samting we Meri i mekem i defren long tingting blong plante narafala?

14 Jisas i “tekem gud ol fasin blong God” ya we i Papa blong hem, Jeova. Oltaem hem i folemgud fasin blong Papa blong hem blong soemaot tangkiu long olgeta we oli mekem wok blong God wetem stret tingting. (Kolosi 1:15, NW ) Olsem nao, faef dei bifo we Jisas i ded, hem wetem sam disaepol blong hem oli go kakae long haos blong Saemon long Betani. Long sapa, Meri, we i sista blong Lasaros mo Mata, i “tekem haf lita senta i kam we oli wokem long nad, mo we praes blong hem i antap tumas,” (praes blong hem i olsem pei blong wan yia blong wan man blong wok). Ale, Meri i kafsaedem senta ya i go long hed mo leg blong Jisas. (Jon 12:3) Samfala oli talem se: “?From wanem hem i spolem senta ya olsem?” Be Jisas i no gat tingting ya. Hem i ting se Meri i soemaot bigfala gladhat blong givim presen, mo tu, samting we Meri i mekem i gat bigfala mining from we klosap bambae Jisas i ded mo bambae oli berem hem. Taswe, hem i no tok strong long Meri, be hem i leftemap hem i se: “Long evri ples long wol we bambae oli talemaot gud nius blong mi, be bambae oli mas tokbaot samting ya we woman ya i mekem, blong tingbaot hem bakegen.”—Matiu 26:6-13.

15, 16. ?Wanem blesing we yumi kasem from we Jisas i bin mekem wok blong God long wol ya?

15 !Jisas i gat bigfala tangkiu! !I wan bigfala blesing long yumi blong gat wan Lida we fasin blong hem i olsem! Yes, laef blong hem long wol ya i mekem hem i rere from wok we Jeova i wantem hem blong mekem. Hemia wok blong Hae Pris mo King, we fastaem hem i mekem long grup ya we tabu spirit i makemaot olgeta, mo biaen long ol narafala man long wol.—Kolosi 1:13; Hibrus 7:26; Revelesen 11:15.

16 Bifo we Jisas i kam long wol, hem i intres bigwan long ol man long wol mo hem i gat wan spesel filing long olgeta. (Ol Proveb 8:31) Taem hem i laef long wol ya, hem i kasem save moa long ol traem we yumi fesem long wok blong God. Aposol Pol i raetem se: “[Jisas] i kam stret olsem ol brata ya mo ol sista ya blong hem, blong hem bambae i save gat sore long olgeta, mo blong olgeta bambae oli save trastem hem . . . we hem i Hae Pris blong olgeta . . . Mo naoia, hem i save givhan long olgeta we ol samting oli stap traem olgeta, from we hem tu i harem nogud finis, mo ol samting ya oli traem hem finis.” Jisas “i savegud we yumi no gat paoa, nao hem i gat sore long yumi from we olgeta samting blong traem yumi oli traem hem finis. Be wan samting nomo, hem i no mekem sin.”—Hibrus 2:17, 18; 4:15, 16.

17, 18. (a) ?Olsem wanem ol leta we Jisas i raetem i go long seven kongregesen long Esia Maena oli soemaot bigfala tangkiu we hem i gat? (b) ?Ol Kristin we tabu spirit i makemaot olgeta oli stap mekemrere from wanem samting?

17 Afta we Jisas i laef bakegen, hem i soemaot se i kasem save moa long ol traem we ol man blong hem oli kasem. Tingbaot ol leta we hem i sanem long seven kongregesen long Esia Maena, we aposol Jon i raetemdaon. Jisas i talem long kongregesen long Smana se: “Mi mi save finis ol trabol blong yufala . . . Mi save we yufala i puaman.” I olsem we Jisas i stap talem se: ‘Mi mi kasem save fulwan long ol trabol we yufala i fesem. Mi savegud olsem wanem yufala i harem nogud.’ From we Jisas i bin harem nogud gogo hem i ded, biaen hem i save toktok wetem sore mo wetem strong tingting tu, se: “Yufala i mas stanap strong gogo yufala i ded, nao bambae mi givim niufala laef long yufala, . . . olsem praes we oli givim long man we i win long resis.”—Revelesen 2:8-10.

18 I gat fulap tok long ol leta we Jisas i raetem long seven kongregesen ya, we oli soemaot se Jisas i savegud ol hadtaem we ol disaepol blong hem oli kasem, mo se hem i rili gat tangkiu long olgeta from we oli holemstrong long God long laef blong olgeta. (Revelesen 2:1–3:22) Yumi no mas fogetem se Jisas i raetem leta long ol Kristin we tabu spirit i makemaot olgeta blong bambae oli rul wetem hem long heven. Oli stap kasem trening olsem Masta blong olgeta i bin kasem, blong oli rere from impoten wok we bambae oli mekem. Wok ya i blong givhan wetem sore long ol man we oli harem nogud, mo mekem ol blesing blong ransom sakrefaes blong Jisas i kasem olgeta.—Revelesen 5:9, 10; 22:1-5.

19, 20. ?Olsem wanem olgeta long bigfala kampani oli soemaot tangkiu long Jeova mo Pikinini blong hem?

19 I tru, lav we Jisas i gat long ol man blong hem we tabu spirit i makemaot olgeta, i go tu long “ol narafala sipsip” we oli stap tru long hem. Tede, plante milian long olgeta oli mekemap “wan bigfala kampani blong man, . . . [we] oli kamaot long olgeta neson,” mo we bambae oli pastru long ‘taem blong bigfala trabol.’ (Jon 10:16; Revelesen 7:9, 14, NW ) Olgeta ya oli stap hareap blong kam long saed blong Jisas, from we oli gat tangkiu long ransom sakrefaes we hem i givim mo from nambawan janis we oli gat blong kasem laef we i no save finis. ?Olsem wanem oli soemaot tangkiu? “Long dei mo long naet, oli stap mekem wosip long hem.”—Revelesen 7:15-17.

20 Ripot blong fulwol blong yia 2006 we i stap long pej 27 kasem 30, i soemaot klia se ol gudfala man blong wok blong Jeova oli rili ‘mekem wosip long hem long dei mo long naet.’ Long yia 2006, olgeta ya wetem smol grup blong ol tabu Kristin we oli stap yet long wol, oli spenem 1,333,966,199 aoa long wok blong prij. !Hemia i sem mak long 150,000 yia!

!Gohed Blong Soemaot Tangkiu!

21, 22. (a) ?Long saed blong fasin tangkiu, from wanem ol Kristin oli mas lukaotgud tede? (b) ?Long nekis stadi, bambae yumi tokbaot wanem?

21 Fasin tangkiu we Jeova mo Pikinini blong hem i soemaot long yumi ol sinman, i bigwan tumas i bitim samting we yumi save tingbaot. Be sore tumas, bighaf blong ol man oli no tingbaot God, oli tingbaot ol prapa bisnes blong olgeta nomo. Long wan leta blong Pol, hem i tokbaot ol man we oli stap laef long “ol las dei” (NW ) i se: “Oli save tingbaot olgeta nomo, mo bambae oli wantem mane tumas. Bambae . . . oli no man blong talem tangkiu.” (2 Timoti 3:1-5) !Ol trufala Kristin oli defren olgeta! !Oli soemaot tangkiu long God from ol samting we hem i mekem long olgeta! !Blong soem tangkiu, oli prea long hem wetem fulhat blong olgeta, oli glad blong obei long hem, mo oli mekem wok blong hem wetem ful paoa blong olgeta!—Ol Sam 62:8; Mak 12:30; 1 Jon 5:3.

22 Long nekis stadi, bambae yumi tokbaot sam samting we Jeova i givim long yumi wetem lav, blong halpem yumi blong frengud wetem hem. I gud yumi tingting dip long ‘ol gudfala presen ya’ nao yumi save gat moa tangkiu from.—Jemes 1:17.

?Bambae Yu Yu Ansa Olsem Wanem?

• ?Olsem wanem Jeova i soemaot long taem bifo se hem i wan God we i gat tangkiu?

• ?Olsem wanem yumi save mekem Jeova i glad, taem yumi stap yumi wan we i no gat narafala man i luk yumi?

• ?Olsem wanem Jisas i soemaot se hem i gat tangkiu?

• ?Olsem wanem laef blong Jisas long wol ya i givhan long hem blong gat sore mo tangkiu taem hem i kam king?

[Kwestin]

[Tok blong pija long pej 19]

Olsem wan gudfala mama we i laekem tumas smol presen we pikinini blong hem i givim, Jeova i gat tangkiu taem yumi mekem bes blong yumi