Go long ol haf insaed long hem

Go long lis blong ol haf

Obei Long Voes Blong Hat Blong Yu

Obei Long Voes Blong Hat Blong Yu

Obei Long Voes Blong Hat Blong Yu

“Taem tingting blong man i klin, hem i lukluk evri samting se i klin. Be taem tingting blong man i doti, mo i no gat bilif, hem i lukluk evri samting se i doti.”—TAETAS 1:15, NW.

1. ?Pol i mekem wanem long ol kongregesen blong Krit?

 AFTA we aposol Pol i mekem trifala misinari trip blong hem, ol soldia oli arestem hem mo putum hem long kalabus long Rom. Hem i kalabus 2 yia long ples ya. ?Hem i mekem wanem taem hem i gofri bakegen? Samtaem afta we hem i fri, hem i go wetem Taetas long aelan blong Krit. Biaen hem i raetem leta i go long Taetas i se: “Taem mi mi aot long ples ya Krit, mi livim yu yu stap blong mekem ol wok ya we i stap yet [no “blong stretem ol samting we oli no stret,” NW]. Mo mi talem long yu, se yu mas putumap ol elda blong [kongregesen] long evri ples, stret long fasin ya we mi tijim yu finis long hem.” (Taetas 1:5) Taetas i mas mekem wok ya long medel blong ol man we sam long olgeta, voes blong hat blong olgeta i no lidim olgeta i go long stret rod.

2. ?Wanem problem we Taetas i mas stretem long aelan blong Krit?

2 Pol i givim advaes long Taetas olsem wanem blong luksave man we i naf blong holem wok blong elda long kongregesen. Nao hem i talem long Taetas se i gat “plante man we oli girap agens long trutok mo oli stap giaman long ol man long ol krangke toktok blong olgeta.” Hem i talem se ol man ya ‘oli spolem finis’ sam famle, from we oli “stap tijim ol man long ol tok we i no stret.” Taetas i mas “tok strong long olgeta” blong stretem olgeta. (Taetas 1:10-14; 1 Timoti 4:7) Pol i talem se tingting mo voes blong hat blong olgeta i “doti,” olsem taem we ing i foldaon long wan naesfala kaliko nao i spolem kaliko ya. (Taetas 1:15, NW) Ating sam long ol man ya long kongregesen blong Krit oli Jiu, ale, oli fas strong long loa blong sakomsaes. Tede, i no gat man we i stap spolem ol kongregesen wetem tingting olsem, be long stori ya, advaes we Pol i givim long Taetas i save tijim yumi long saed blong voes blong hat.

Olgeta We Voes Blong Hat Blong Olgeta i Doti

3. ?Taem Pol i raet long Taetas, hem i talem wanem long saed blong voes blong hat?

3 I gud blong ridim ol toktok we Pol i talem taem hem i tokbaot voes blong hat. “Taem tingting blong man i klin, hem i lukluk evri samting se i klin. Be taem tingting blong man i doti, mo i no gat bilif, hem i lukluk evri samting se i doti. Tingting blong hem mo voes blong hat blong hem i doti. Hem i talemaot long fes blong olgeta man se hem i save God, be wok blong hem i soemaot se hem i sakemaot God.” (NW) I klia se, sam Kristin long taem ya oli nidim blong jenisim sam samting long laef blong olgeta sipos oli wantem we “bilif blong olgeta i kam strong moa.” (Taetas 1:13, 15, 16) Yes, ol Kristin ya oli faenem i had blong luksave wanem we i klin mo wanem we i doti, mo hemia i min se voes blong hat blong olgeta i no wokgud.

4, 5. ?Wanem problem we samfala long kongregesen blong Krit oli gat, mo samting ya i mekem wanem long ol Kristin ya?

4 Bitim ten yia bifo, hed kampani blong ol Kristin i bin tekem desisen finis se i no moa nidim we man i sakomsaes blong kam wan Kristin, mo oli bin raetem leta i go long evri kongregesen blong mekem oli save long samting ya. (Ol Wok 15:1, 2, 19-29) Be i gat sam Kristin long Krit we oli strong yet blong folem loa blong sakomsaes. Oli soemaot klia se oli no agri wetem hed kampani, “oli stap tijim ol man long ol tok we i no stret.” (Taetas 1:10, 11) Tingting blong ol man ya i gorong, ale, i luk olsem se maet oli stap traem pulum ol Kristin blong folem bakegen sam tingting we i stap long Loa blong Moses long saed blong kakae mo fasin blong stap klin. Maet oli stap ademap moa samting antap long Loa ya, olsem ol man long taem blong Jisas oli bin mekem. Mo maet oli leftemap ol kastom stori blong ol man Jiu mo sam loa we ol man nomo oli stanemap.—Mak 7:2, 3, 5, 15; 1 Timoti 4:3.

5 Ol tingting olsem oli spolem voes blong hat blong ol Kristin ya, mekem se oli no luksave klia wanem we i stret mo wanem we i no stret. Pol i raetem se: “Taem tingting blong man i doti, mo i no gat bilif, hem i lukluk evri samting se i doti.” Yes, voes blong hat blong olgeta i no moa stret, minim se hem i no moa lidimgud olgeta blong mekem ol fasin we i stret mo blong skelem samting long fasin we i stret. Ol samting we wan Kristin i jusum blong mekem, maet narafala Kristin i jusum blong no mekem, be tugeta jus ya i stret nomo. Nating se i olsem, samfala long Kristin kongregesen ya oli stap jajem ol Kristin we oli tekem desisen we i no laenap wetem wanem we olgeta wan oli harem se i stret. Ol Kristin ya long Krit oli stap talem se sam fasin no desisen oli doti, be rili, oli no doti nating. (Rom 14:17; Kolosi 2:16) Nating se ol man ya oli talem se oli save God, be ol fasin blong olgeta i soemaot klia se oli no save hem nating.—Taetas 1:16.

“Taem Tingting Blong Man i Klin, Hem i Lukluk Evri Samting Se i Klin”

6. ?Pol i tokbaot wanem tu kaen man?

6 ?Olsem wanem leta we Pol i raetem long Taetas i save halpem yumi? I gud yumi ridim toktok blong hem bakegen long saed blong tufala samting we tufala i defren. Hem i se: “Taem tingting blong man i klin, hem i lukluk evri samting se i klin. Be taem tingting blong man i doti, mo i no gat bilif, hem i lukluk evri samting se i doti. Tingting blong olgeta mo voes blong hat blong olgeta i doti.” (Taetas 1:15NW) Pol i no stap talem se sipos tingting blong wan Kristin i klin, ale evri samting i klin nomo nao hem i save mekem eni samting nomo. Nogat. Yumi sua se i no minim hemia, from we long wan narafala leta we Pol i raetem, hem i talem se man we i mekem i nogud long saed blong seks, man we i wosipim aedol, man we i joen long wok blong ol rabis spirit, mo ol narafala fasin olsem, bambae i “no save go insaed long niufala wol.” (Galesia 5:19-21) Taswe, yumi luksave se Pol i stap tokbaot tu kaen man, wan we hem i folem ol gudfala fasin long laef mo i frengud wetem God, mo narawan we i no mekem olsem.

7. ?Hibrus 13:4 i putum tabu long wanem fasin? ?Mo toktok blong vas ya maet i stanemap wanem kwestin?

7 Wan trufala Kristin i no mekem ol samting we Baebol i raetem klia se i tabu blong mekem. Be i gat sam samting we Baebol i no givim klia loa long saed blong olgeta, we ol Kristin oli mas stap longwe long olgeta tu. Tingbaot ol tok blong vas ya: “Mared i wan fasin we yufala evriwan i mas tinghae long hem. Mo mared bed i mas klin nomo, from we God bambae i jajem olgeta we oli stap mekem rabis fasin long saed blong seks, mo olgeta we oli stap mekem i krangke long hasban no waef blong olgeta.” (Hibrus 13:4, NW) Eniman we i ridim vas ya, nating se hem i no gat save nating long Baebol, be bambae hem i luksave klia se i tabu blong man we i mared i tekem narafala woman. Vas ya wetem sam narafala vas bakegen oli soemaot klia se God i agensem fasin we mared man no mared woman i slip wetem narafala we i no hasban no waef blong hem. ?Be olsem wanem long wan man mo woman we tufala i no mared be tufala i yusum maot nomo long tabu haf blong bodi blong tufala? Plante yangfala oli talem se fasin ya i stret nomo from we i no sem mak long prapa fasin blong seks bitwin man mo woman. ?Wan Kristin i save tingbaot seks wetem maot se hem i klin fasin?

8. ?Tingting blong ol Kristin long saed blong seks wetem maot hem i defren olsem wanem long tingting blong plante man blong wol?

8 Hibrus 13:4 mo 1 Korin 6:9 i mekem i klia se God i no agri long man we i mared finis be i tekem narafala woman, mo i no agri long man mo woman we tufala i mekem wan narafala nogud long saed blong seks (long Grik hemia por·neiʹa). ?Mekem nogud long saed blong seks i minim wanem kaen fasin? Grik tok ya i save minim fasin blong seks we man i go wetem woman folem rod we God i wokem blong man wetem woman, no i save minim wan narakaen fasin blong seks we i kamaot long wan tingting we i doti. Tok ya i save minim olkaen fasin blong seks we man i mekem we oli no laenap wetem fasin blong mared we God i agri long hem. Taswe seks wetem maot hem i rabis fasin long saed blong seks, nating se plante yangfala raon long wol oli harem sam narafala oli talem, no maet olgeta nomo oli tingting olsem, se fasin ya i oraet nomo. Ol trufala Kristin oli no letem ol man we ‘oli agens long trutok mo we oli stap giaman long ol man long ol krangke toktok blong olgeta,’ i bos long tingting mo aksen blong olgeta. (Taetas 1:10) Ol trufala Kristin oli holemstrong long ol rul blong Tabu Baebol, we ol rul ya oli hae moa i bitim tingting blong man. Oli no traem faenem eskius se seks wetem maot hem i stret. Be oli kasem save se, long Baebol, hemia rabis fasin long saed blong seks, por·neiʹa, ale oli trenem voes blong hat blong olgeta blong i no agri long fasin ya. *Ol Wok 21:25; 1 Korin 6:18; Efesas 5:3.

Defdefren Voes Blong Hat, Defdefren Desisen

9. ?Sipos ‘evri samting i klin,’ wanem wok blong voes blong hat?

9 ?Be wanem mining blong tok blong Pol se “taem tingting blong man i klin, hem i lukluk evri samting se i klin”? Pol i stap tokbaot ol Kristin we oli mekem tingting mo fasin blong olgeta i laenap wetem ol rul blong God we oli ridim long Tok blong Hem, Baebol. Ol Kristin ya oli luksave se i gat plante samting we God i no talem stret loa long olgeta. Long taem olsem, God i letem wanwan man i jusum wanem we bambae oli mekem no wanem we bambae oli no mekem. Taswe ol Kristin ya oli no jajem narafala man from jus blong hem. Oli luksave se wan samting i “klin” sipos God i no putum tabu long hem. Oli no fosem narafala blong karem sem tingting olsem olgeta long sam samting long laef we Baebol i no talem stret se i mas olsem wanem. Bambae yumi tokbaot sam eksampol blong soemaot samting ya.

10. ?Wanem traem i save kamaot taem i gat wan mared (no ded) blong famle we i no Witnes?

10 Long plante famle, maet hasban hem wan, no waef hem wan nomo, i Witnes blong Jeova. (1 Pita 3:1; 4:3) Hemia we i Witnes i gat ol had desisen blong tekem taem i gat wan mared no ded long famle. Tingbaot wanem we wan sista i save fesem taem hasban blong hem i no bilif olsem hem. Maet wan famle blong hasban bambae i mared, ale bambae oli mekem mared insaed long wan jos blong Krisendom. * (No wan famle, maet papa no mama blong hasban, i ded, ale i gat sevis long jos.) Hasban i wantem se waef blong hem i go wetem hem. ?Voes blong hat blong sista bambae i letem hem i go? ?Bambae hem i mekem wanem? Tingbaot tufala eksampol ya.

11. ?Wanem samting we maet wan Kristin waef i tingbaot bifo we hem i go long wan mared long jos? ?Ol tingting ya oli halpem hem blong tekem wanem desisen?

11 Lois i tingbaot oda ya we Baebol i givim long ol man blong God se, ‘Yufala i kamaot long Bigfala Babilon,’ we hemia ol giaman skul long wol. (Revelesen 18:2, 4) Bifo, Lois i stap go long jos ya we bambae oli mekem mared long hem. Hem i savegud se olgeta man we oli kam long jos ya bambae oli mas mekem sam spesel samting olsem prea, singsing, no saen blong kros. Long tingting blong hem, hem i no wantem nating blong joen bakegen long ol samting olsem, mo hem i no wantem tu blong go insaed long jos ya mo fesem ol samting ya we bambae oli traem bilif blong hem. Lois i gat respek long man blong hem, mo i wantem obei long hem from we Baebol i talem se man i hed blong woman. Be long semtaem, Lois i no wantem lego ol rul blong Baebol blong mekem man i glad long hem. (Ol Wok 5:29) Ale, wetem respek, hem i toktokgud long man blong hem, maet hem i talem se, ‘Sipos yu yu wantem go, i oraet nomo, yu save go, be mi mi harem se mi no save go, bambae mi stap nomo.’ Maet Lois i talem long man blong hem se sipos hem i go long jos blong joen long mared ya, ale ol man bambae oli prea, singsing, mo mekem saen blong kros, be bambae hem i no save mekem olsem olgeta, mo maet fasin blong hem bambae i mekem man blong hem i sem fored long ol narafala. Taswe, Lois i tingting se i moagud hem i no go. Desisen ya blong Lois i stret from we i mekem voes blong hat blong hem i kwaet.

12. ?Wanem samting we maet samfala oli skelem mo mekem taem narafala i singaot olgeta blong go long mared long wan jos?

12 Ruth i wan Witnes tu we man blong hem i no stap long trutok. Hem i gat respek long man blong hem, hem i wantem mekem ol samting we God i wantem, mo hem i lesingud long voes blong hat blong hem we hem i trenem folem Baebol. Afta we Ruth i tingbaot ol semfala samting ya we Lois i bin tingbaot, hem i ridim save we i stap long “Wan Kwestin” long Wajtaoa blong Mei 15, 2002. Hem i tingbaot stori blong trifala yangfala Hibru ya. King blong Babilon i givim oda se olgeta man oli mas hivap wanples blong mekem seremoni blong aedol we bambae hem i stanemap. Trifala Hibru ya, trifala i go long ples ya, be trifala i no joen long wosip blong aedol ya. (Daniel 3:15-18) Ale, Ruth i jusum se bambae hem i folem hasban blong hem, be bambae hem i no joen long eni samting we ol man oli mekem long jos. Desisen blong sista ya i laenap wetem voes blong hat blong hem. Hem i toktokgud wetem hasban blong hem, i talemaot wanem samting we bambae hem i mekem mo wanem we bambae hem i no save mekem. Ruth i wantem se fasin ya blong hem bambae i halpem man blong hem blong luksave se trufala wosip i defren long giaman wosip.—Ol Wok 24:16.

13. ?From wanem yumi no mas harem nogud sipos tufala Kristin i tekem defren desisen long semfala problem?

13 Tufala Kristin tufala i fesem sem problem mo tufala i mekem defdefren desisen, be tufala desisen ya i stret nomo. ?Hemia i min se nomata wanem desisen we yumi mekem be oltaem desisen ya i gud nomo? ?I minim se wan long tufala ya i gat wan voes blong hat we i slak? Nogat. Tingbaot Lois. Hem i bin stap long giaman skul bifo, mo hem i savegud ol singsing mo fasin blong ol seremoni blong jos. Taswe, hem i harem se sipos hem i go long jos ya bakegen, hemia i wan denja blong hem. Maet hasban blong Lois i strong blong pulum hem blong mekem olsem we hem i wantem, mo maet i fosem hem blong joen long ol lafet blong jos. Ale, Lois i tingting se sipos hem i folem hasban blong hem i go long mared long jos, maet bambae hasban blong hem i traem fosem hem bakegen blong joen long ol lafet blong jos. Taswe desisen blong hem i laenap wetem wanem we hem i luk se bambae i gud long hem.

14. ?Ol Kristin oli mas tingbaot wanem long saed blong ol desisen we wanwan man i mas mekem?

14 ?Olsem wanem long Rut? ?Desisen blong hem i nogud? Narafala i no gat raet blong jajem hem from desisen ya blong hem. I no bisnes blong narafala blong tokbaot Ruth se hem i no mas go insaed long jos ya, nating se hem i no joen long seremoni. Tingbaot advaes blong Pol long saed blong ol desisen we wanwan man i mas tekem blong kakae no blong no kakae sam samting. Hem i se: “Ol man ya we oli save kakae evri samting, i no stret blong oli lukluk nogud long olgeta ya we oli no save mekem olsem. Mo olgeta ya we oli stap kakae ol kakae blong garen nomo, i no stret blong oli jajem ol man we oli save kakae evri samting . . . Masta blong hem nomo i save talem se hem i mekem gudfala wok no nogat. Be man ya i save mekem gudfala wok, from we Masta blong yumi i save givim paoa long hem blong hem i mekem olsem.” (Rom 14:3, 4) Man we i talem se hem i wan trufala Kristin bambae i no save pulum narafala blong no lesin long voes blong hat blong hem. Sipos hem i mekem olsem maet hem i stap blokem narafala ya blong tekem wan desisen we i save sevem laef blong hem.

15. ?From wanem man i mas tinghevi long voes blong hat mo filing blong narafala?

15 Sipos yumi tingbaot eksampol blong Lois mo Ruth bakegen, i gat sam narafala samting we tufala i mas tingbaot. Wan long ol samting ya hemia se desisen blong tufala bambae i mekem wanem long ol narafala. Pol i givim advaes ya: “Yumi mas gat narafala tingting, we bambae yumi no mekem wan fasin nating we i save mekem wan Kristin brata no sista i foldaon long sin.” (Rom 14:13) Wan woman olsem Lois maet i tingbaot se bifo finis, i bin gat samfala we desisen blong olgeta i spolem tingting blong narafala insaed long kongregesen no long famle blong hem, mo hem i tingbaot ol pikinini blong hem tu mo wanem we fasin blong hem bambae i mekem long olgeta. Be long saed blong woman ya Ruth, i defren. Maet hem i save samfala we oli bin mekem olsem hem bifo mo desisen blong olgeta i no spolem tingting blong olgeta long kongregesen mo komuniti. Tufala woman ya—mo yumi evriwan—i mas luksave se sipos yumi trenemgud voes blong hat blong yumi, bambae yumi tingbaot ol narafala. Jisas i talem se: “Sipos wan man i mekem wan long ol pikinini ya we oli bilif long mi i foldaon long sin, man ya bambae i kasem bigfala panis. Sipos oli fasem wan bigfala ston long nek blong hem, nao oli draonem hem long medel solwota, hemia i moa gud long hem, i winim panis ya we bambae hem i kasem.” (Matiu 18:6) Sipos wan man i no tingbaot se desisen blong hem i save mekem narafala i foldaon, maet sloslo tingting blong man ya, no voes blong hat blong hem, i kam doti, olsem sam long ol Kristin ya blong Krit bifo.

16. ?Taem wan man i gru long Kristin fasin, hem i save mekem wanem jenis long laef blong hem?

16 Wan Kristin i mas gohed oltaem blong wokem ol fasin we i save mekem hem i fren moa wetem God. Mo hem i mas gohed oltaem blong lesin mo folem wanem we voes blong hat blong hem i talem. Tingbaot eksampol blong wan brata we i baptaes i no longtaem, bambae yumi putum nem blong hem se Mak. Voes blong hat blong Mak i lidim hem blong sakemaot sam fasin we bifo hem i stap mekem we oli agensem Baebol, maet fasin blong wosipim aedol no kakae blad. (Ol Wok 21:25) Naoia, hem i sakemaot mo i stap longwe long eni samting we long lukluk blong hem i klosap sem mak long wanem we God i putum tabu long hem. Be hem i no kasem save from wanem samfala brata sista oli sakemaot sam samting we long lukluk blong hem i gud nomo, olsem sam program long televisin.

17. Givim eksampol we i soemaot olsem wanem taem we i pas mo fasin blong gru long saed blong spirit i save gat paoa long voes blong hat blong wan Kristin mo ol desisen we hem i tekem.

17 Taem i pas, nao Mak i save moa long saed blong God mo i kam klosap moa long Hem. (Kolosi 1:9, 10) ?Wanem i kamaot from? Voes blong hat blong hem i kasem trening. Naoia Mak i stap lesin moa long voes blong hat blong hem mo hem i skelem moa ol tingting biaen long ol loa blong Baebol. Sam long ol samting ya we hem i bin sakemaot from we long lukluk blong hem oli “klosap sem mak” long wanem we God i putum tabu long hem, naoia hem i luksave se ol samting ya oli no rili agensem tingting blong God nating. Mo tu, from we hem i save moa ol tingting blong God mo i rere moa blong obei long voes blong hat blong hem we hem i trenemgud, ale naoia hem i harem se sam long ol program ya we hem i bin wajem long televisin oli nogud blong wajem. Yes, voes blong hat blong hem, no tingting blong hem blong skelem samting, i kam moagud.—Ol Sam 37:31.

18. ?Yumi glad long wanem samting?

18 Long plante kongregesen samfala oli bigman finis long Kristin fasin, samfala oli jes stat. Olgeta ya we oli jes stat, maet voes blong hat blong olgeta i no toktok long olgeta nating long sam samting, be long sam narafala samting maet voes blong hat blong olgeta i toktok bigwan. Ol niuwan ya oli nidim taem mo oli nidim help tu blong letem Jeova i lidim olgeta mo blong oli obei long voes blong hat blong olgeta we oli trenem finis. (Efesas 4:14, 15) I gud tumas we long kongregesen i gat samfala we oli gat dip save long trutok, oli gat ekspiriens finis long fasin blong folem ol rul blong Baebol, mo oli gat wan voes blong hat we i laenap gud wetem tingting blong God. Yumi glad tumas blong kampani wetem ol man olsemia we tingting blong olgeta i “klin” mo oli luksave se ol samting we Jeova i laekem hemia nao ol samting we oli “klin” mo gud long saed blong spirit. (Efesas 5:10) I gud sipos yumi evriwan i traehad blong gru kasem mak ya mo wokhad blong holem wan voes blong hat we i laenap oltaem wetem stret save blong trutok mo fasin blong fasgud long God.—Taetas 1:1.

[Ol Futnot]

^ Long Wajtaoa blong Maj 15, 1983, pej 30-31 (long Inglis mo Franis nomo), i gat sam advaes we i go long ol mared man mo woman, mo i gud blong tingbaot ol advaes ya.

^ Ol skul we oli giaman se oli Kristin.

?Bambae Yu Yu Ansa Olsem Wanem?

• ?From wanem sam Kristin long Krit oli gat wan voes blong hat we i doti?

• ?Weswe tu Kristin we voes blong hat blong tufala i laenap gud wetem Baebol i save mekem defdefren desisen?

• ?Moa we wan man i gru long trutok, moa we voes blong hat blong hem i kam olsem wanem?

[Kwestin]

[Map blong pija long pej 14]

(Lukluk niuspepa)

Sisili

GRIS

Krit

ESIA MAENA

Saepras

MEDITERENIAN SI

[Tok blong pija long pej 16]

Tu Kristin i fesem sem problem be tufala i mekem defdefren desisen