Go long ol haf insaed long hem

Go long lis blong ol haf

?Yu Yu Folem Nambawan Rul Long Wok Blong Prij?

?Yu Yu Folem Nambawan Rul Long Wok Blong Prij?

“Yufala i mas mekem i gud long ol narafala man, olsem we yufala i wantem blong olgeta oli mekem long yufala.”MAT. 7:12.

1. ?I impoten we yumi mekem gudfala fasin long ol man long wok blong prij? Yu talem wan stori. (Yu luk pija long stat blong stadi.)

WAN brata blong Fiji mo woman blong hem, tufala i stap givimaot pepa blong singaot ol man i kam long Memoriol blong ded blong Kraes. Taem tufala i stap storian wetem wan woman, ren i foldaon. Ale brata i givim ambrela long woman ya, mo hem i serem narawan wetem woman blong hem. Tufala i glad tumas blong luk se woman ya i kam long Memoriol. Hem i talem se hem i no tingbaot ol tok we tufala i bin talem. Be hem i laekem fasin we tufala i mekem long hem, taswe hem i kam. ?From wanem fasin blong tufala i gud? From we tufala i folem Nambawan Rul we i stap long Baebol.

2. ?Wanem ya Nambawan Rul? ?Yumi folem rul ya olsem wanem?

2 ?Wanem ya Nambawan Rul? Hemia advaes blong Jisas, we i talem se: “Yufala i mas mekem i gud long ol narafala man, olsem we yufala i wantem blong olgeta oli mekem long yufala.” (Mat. 7:12) ?Yumi folem rul ya olsem wanem? Fastaem, yumi askem se, ‘?Sipos mi mi man ya, bambae mi wantem se hem i mekem olsem wanem long mi?’ Afta, yumi mekem i gud long hem olsem we yumi wantem se hem i mekem long yumi.—1 Kor. 10:24.

3, 4. (1) ?Yumi folem Nambawan Rul taem yumi joen wetem ol brata mo sista nomo? Yu eksplenem. (2) ?Bambae yumi tokbaot wanem long stadi ya?

 3 ?Olsem wanem? ?Jisas i stap talem se yumi mas folem Nambawan Rul ya taem yumi joen wetem ol brata mo sista nomo? Nogat. Hem i stap tokbaot samting we yumi mas mekem long olgeta man, mo long ol enemi blong yumi tu. (Ridim Luk 6:27, 28, 31, 35.) Taswe, yumi mas folem rul ya taem yumi prij long ol man tu. Maet plante long olgeta oli lesin long gud nius, mo ‘kasem laef blong olwe.’—Wok 13:48.

4 Naoia bambae yumi tokbaot fo kwestin we yumi mas tingbaot taem yumi stap prij: ?Mi mi prij long hu? ?Mi mi prij long weples? ?I moagud mi prij wetaem? ?Mi mi talem wanem toktok? Ol kwestin ya bambae oli givhan long yumi blong yumi tingbaot man we yumi prij long hem, ale yumi save jenisim fasin blong yumi blong mekem i gud long man ya.—1 Kor. 9:19-23.

?MI MI PRIJ LONG HU?

5. ?Wanem tufala kwestin we yumi save tingbaot?

5 Plante taem yumi prij long ol man wanwan. Olgeta man oli gat defdefren laef, mo oli kasem ol defdefren trabol. (2 Kron. 6:29) Taswe, taem yu stap prij, i gud yu askem se: ‘Sipos man ya i stap prij long mi, ?bambae mi mi wantem we hem i gat wanem tingting long mi? ?Bambae mi glad sipos hem i jajem mi wantaem, no bambae mi wantem we hem i traem save gud mi?’ Sipos yumi tingbaot ol kwestin ya, bambae oli givhan long yumi blong yumi folem Nambawan Rul, mo yumi mekem fasin we i stret long ol man wanwan.

6, 7. ?Yumi mas mekem wanem sipos yumi mitim wan man we i kros?

6 Yu traem tingbaot: Yumi ol Kristin, yumi mekem bes blong yumi blong folem advaes blong Baebol se ‘yumi mas toktok gud long ol man.’ (Kol. 4:6) Be from we yumi sinman, samtaem yumi save mestem. Maet wan dei yumi harem nogud from wan samting, nao yumi talem sam tok we i no kaen. (Jem. 3:2) Sipos samting ya i hapen, yumi hop se man we yumi talem tok ya long hem, i kasem save from wanem yumi mekem olsem. Yumi hop se bambae hem i no tingbaot yumi olsem wan man we i no gat respek. Sipos yumi wantem se man i gat gudfala tingting olsem, ale yumi tu, yumi mas traem kasem save from wanem man i save talem tok we i no kaen.

7 Sipos yumi mitim wan man we i kros, i gud yumi no jajem hem. Be yumi tingbaot se maet hem i harem nogud from wan samting we i hapen long laef blong hem. Maet hem i kasem hadtaem long wok no long skul. No maet hem i gat wan bigfala sik. I gat plante man we fastaem oli kros, be taem Witnes i toktok kwaet mo wetem respek, oli no moa kros mo oli lesin gud.—Prov. 15:1; 1 Pita 3:15.

8. ?From wanem yumi mas prij long “ol man we oli gat ol defdefren kaen fasin”?

8 Taem yumi prij, yumi mitim enikaen man nomo. Long ol yia we i pas, i gat bitim 60 laef stori long Wajtaoa, long haf ya “Baebol i Jenisim Laef Blong Man.” Sam long ol man ya, fastaem oli stilman, no oli man blong drong, no oli joen long ol stronghed grup, no oli yusum drag. Sam narafala oli man blong politik, no oli lida blong skul, no oli laekem wok blong olgeta bitim mak, no oli slip olbaot. Be olgeta evriwan oli jenisim  laef blong olgeta mo oli bilif long trutok, taem oli harem gud nius mo oli stadi Baebol. Taswe, yumi neva mas ting se i gat sam man we gud nius blong Kingdom i no save givhan long olgeta from we oli nogud tumas. (Ridim 1 Korin 6:9-11.) “Ol man we oli gat ol defdefren kaen fasin,” oli save jenisim laef blong olgeta taem oli harem gud nius.—1 Kor. 9:22.

?MI MI PRIJ LONG WEPLES?

9. ?From wanem yumi mas respektem haos blong ol narafala?

9 Plante taem yumi prij long ol man long haos blong olgeta. (Mat. 10:11-13) Taem yumi stap long haos blong yumi, yumi wantem se ol man afsaed oli no save luk yumi, mo yumi wantem se yumi sef. Yumi wantem se narafala i respektem haos mo yad blong yumi. Taswe taem yumi prij, yumi tu, yumi mas respektem haos mo yad blong narafala.Wok 5:42.

10. ?Yumi no mas mekem wanem fasin we man i save kam kros from?

10 Tede i gat fulap rabis man we oli stap stil mo kilim man, taswe plante man oli no trastem ol strenja. (2 Tim. 3:1-5) Yumi no mas givim rong tingting long ol man. Yu traem tingbaot sipos yumi noknok long doa be i no gat man i ansa. Maet yumi lukluk i go insaed long windo, no maet yumi wokbaot olbaot long yad blong traem faenem man blong haos. I tru, yumi mas traehad blong faenem olgeta man. (Wok 10:42) Yumi no gat rabis tingting, be yumi wantem nomo blong talemaot gud nius long olgeta. (Rom 1:14, 15) ?Olsem wanem? ?Long ples blong yu, man i save kam kros sipos yu mekem olsem? ?Ol man we oli luk yu, bambae oli tingting olsem wanem? Yumi no mas mekem wan samting we man i save kam kros from. Aposol Pol i talem se: “Mifala i no wantem we sam man oli save faenem sam rabis poen long ol wok blong mifala. Nao mifala i stap traehad, blong mifala i no mekem sam fasin we narafala man bambae i save foldaon long hem.” (2 Kor. 6:3) Taem yumi respektem yad mo haos blong ol man, samting ya i save pulum olgeta oli kam long trutok.—Ridim 1 Pita 2:12.

Yumi mas respektem yad mo haos blong ol man, mo tingting blong olgeta blong wantem stap kwaet long haos blong olgeta (Yu luk haf 10)

?MI MI PRIJ WETAEM?

11. ?From wanem yumi no glad taem narafala i westem taem blong yumi?

11 Evri dei yumi bisi. Blong mekem ol wok blong yumi, yumi makemaot ol samting we oli moa impoten, mo yumi folem wan gudfala program. (Efes. 5:16; Fil. 1:10) Yumi no glad sipos wan samting i hapen we i mekem se yumi no finisim wan impoten wok. Yumi no wantem we wan man i kam storian longtaem tumas wetem yumi, mo i westem taem blong yumi. Long wok blong prij, yumi mas respektem se ol man oli bisi. ?Ale, yumi save folem Nambawan Rul olsem wanem?

12. ?Olsem wanem blong save taem we i stret blong prij long ol man?

12 Yumi mas save wetaem nao i stret blong prij long ol man. Yumi save askem se: ‘Long ples blong mi, ?wetaem ol man oli stap long haos? ?Wetaem oli glad blong storian?’ Nao yumi jenisim program blong yumi, ale yumi go prij long taem we i stret long ol man. Long sam ples, maet sapa i stret. Sipos i olsem long ples blong yu, i gud yu traem prij long sapa. (Ridim 1 Korin 10:24.) Jehova bambae i blesem yu sipos yu lego sam samting, blong yu save prij long ol man long taem we i stret long olgeta.

13. ?Yumi save mekem wanem bakegen blong soemaot respek long ol man?

 13 ?Yumi save mekem wanem bakegen blong soemaot respek long ol man? Sipos man i glad blong storian, yumi yusum gud janis ya, be yumi no mas bitim mak. Maet man ya i stap mekem wan samting we hem i ting se i impoten. Sipos hem i talem stret se hem i bisi, yumi save talem se bambae yumi storian wetem hem smoltaem nomo. Nao yumi mas meksua se yumi no pulum storian i kam longfala. (Mat. 5:37) Long en blong storian, i gud yumi askem long hem se wetaem i stret blong kam luk hem bakegen. Sam pablisa oli talem se: “Mi mi glad blong kam luk yu bakegen. Maet i moagud sipos mi ring fastaem. ?Wanem tingting blong yu?” Taem yumi jenisim program blong yumi blong mekem i stret long ol man we yumi prij long olgeta, yumi stap folem fasin blong aposol Pol. Hem i no mekem ol samting we oli gud long hem, be hem i mekem ol samting we oli gud ‘long ol narafala man,’ blong mekem rod blong God bambae i sevem olgeta.—1 Kor. 10:33.

?MI MI TALEM WANEM TOKTOK?

14-16. (1) Taem yumi prij, ?yumi mas talemaot wanem kwiktaem, mo from wanem? Yu talem wan eksampol. (2) ?Wan eria elda i mekem olsem wanem?

14 Yu traem tingbaot sipos wan man i ring long yu, be yu no save hem. Hem i askem long yu se yu laekem wanem kakae, mo plante narafala kwestin olsem.  Yu stap tingbaot se man ya hem i hu, mo hem i wantem wanem. Ating bambae yu hareap nomo blong finisim storian ya. Nao yu traem tingbaot wan narafala man we i ring. Hem i talemaot kwiktaem se hem i hu. Hem i talem se wok blong hem i blong mekem risej long ol kaen kakae, mo i talem se hem i gat sam gudfala save we hem i wantem serem wetem yu. Ating bambae yu lesin. Yumi laekem taem man i tok stret mo i gat respek. ?Yumi soemaot fasin ya olsem wanem taem yumi prij?

15 Long plante ples, taem yumi go prij, yumi mas talemaot kwiktaem from wanem yumi kam luk ol man. Tingting blong man bambae i fasfas sipos yumi no talem se yumi hu, be yumi go stret long wan kwestin olsem: “?Sipos yu yu save stretem evri problem long wol, bambae yu stretem weswan fastaem?” I tru, yumi kam blong talemaot ol save we i impoten. Mo yumi askem kwestin ya from we yumi wantem save tingting blong hem, nao yumi save lidim storian i go long Baebol. Be maet man blong haos i stap tingting se: ‘Mi no save man ya. ?Hem i hu, mo from wanem i askem kwestin ya?’ Taswe taem yumi mitim man, yumi mas kwik blong talemaot se yumi hu. (Fil. 2:3, 4) ?Yumi save mekem samting ya olsem wanem?

16 Wan eria elda i mekem olsem. Afta we hem i talem nem blong hem, hem i givim traket ya ?Yu Yu Wantem Save Trutok? Nao hem i talem se: “Tede, mifala i stap givimaot pepa ya long evriwan long eria blong yu. Hemia i blong yu.” Brata ya i luk se taem ol man oli save from wanem hem i kam, oli no moa fraet, nao i isi blong statem wan storian. Ale hem i gohed olsem: “Yu luk ol sikis kwestin ya. ?Yu bin tingbaot wan long olgeta?” Sipos man i jusum wan kwestin, ale brata i openem traket, nao i tokbaot ansa we Baebol i givim. Sipos man i no jusum, hem nomo i jusum wan kwestin mo i tokbaot. I tru, i gat defdefren fasin blong statem storian. Long sam ples, maet yumi mas mekem sam spesel fasin blong soemaot respek fastaem. Bigfala samting se yumi mas jenisim ol fastok blong mekem i stret long ol manples blong yumi.

YUMI MAS FOLEM NAMBAWAN RUL TAEM YUMI PRIJ

17. ?Yumi mekem wanem blong folem Nambawan Rul taem yumi prij?

17 Ale, ?yumi mekem wanem blong folem Nambawan Rul taem yumi prij? Yumi traem save gud ol man wanwan, from we laef mo trabol blong olgeta i defdefren. Yumi respektem yad mo haos blong ol man. Yumi traehad blong prij long taem we man i stap long haos mo i glad blong storian. Mo yumi statem storian long fasin we i stret long ol manples blong yumi.

18. ?From wanem i gud yumi folem Nambawan Rul taem yumi prij?

18 Taem yumi kaen long ol man mo yumi respektem olgeta, yumi soemaot se yumi folem ol rul blong Baebol. Hemia i leftemap nem blong Papa blong yumi long heven. (Mat. 5:16) Taem yumi mekem ol fasin we oli soemaot respek, yumi save pulum moa man blong oli laekem trutok. (1 Tim. 4:16) Nating se man i lesin no i no lesin, yumi save se yumi mekem bes blong yumi. (2 Tim. 4:5) I gud yumi folem fasin blong aposol Pol, we i talem se: ‘Mi mekem olgeta samting ya from gud nius, blong bambae mi save serem gud nius ya wetem ol narafala man.’ (1 Kor. 9:23) Taswe, yumi mas folem Nambawan Rul taem yumi prij.