Go long ol haf insaed long hem

Go long lis blong ol haf

Hem i Lavem Ol Man

Hem i Lavem Ol Man

“Ol samting we mi mi laekem moa hemia ol pikinini blong man.”OL PROVEB 8:31, NW.

1, 2. ?Olsem wanem Jisas i soemaot se hem i lavem tumas ol man?

FASBON pikinini blong Jehova, hem i soemaot gud bigfala waes blong Jehova mo hem i “olsem man we i mekem ol plan we hem i stap folem.” Yu traem tingbaot olsem wanem Jisas i glad tumas taem Papa blong hem “i putum skae i stap long ples blong hem” mo “i stat putum ol stamba blong wol ya.” Be long olgeta samting we Papa blong hem i mekem, Jisas i ‘laekem moa ol pikinini blong man.’ (Ol Proveb 8:22-31, NW) Yes, long stat olgeta, Jisas i lavem tumas ol man.

2 Samtaem afta, Jisas i lego heven i kamdaon long wol. Hemia i soemaot se hem i lavem Papa blong hem mo i stap tru long hem, mo i lavem tumas ol man. Jisas i mekem olsem blong givim laef blong hem olsem wan sakrefaes “blong pem rod blong plante man oli go fri.” (Matiu 20:28; Filipae 2:5-8) Taem hem i stap long wol, God i givim paoa long hem blong mekem merikel. Olgeta merikel ya oli soemaot se Jisas i lavem tumas ol man, mo oli soemaot ol nambawan samting we bambae hem i mekem i no longtaem long olgeta man.

3. ?Bambae yumi tokbaot wanem long stadi ya?

3 Taem Jisas i stap long wol, hem i stap talemaot “gud nius blong Kingdom blong God.” (Luk 4:43NW) Hem i save se Kingdom ya bambae i mekem nem blong Papa blong hem i tabu mo bambae i stretem ol trabol blong man blong olwe. Taem hem i stap prij, hem i mekem plante merikel. Ol merikel ya oli pruvum se hem i tingbaot olgeta man. ?From wanem i gud yumi tingbaot samting ya? From we samting we Jisas i mekem, i pulum yumi blong tingbaot wan gudfala fiuja. Bambae yumi tokbaot 4 long ol merikel blong Jisas.

‘PAOA I STAP LONG HEM, BLONG MEKEM SIKMAN I KAM GUD’

4. ?Sikman ya i mekem wanem taem hem i luk Jisas?

4 Taem Jisas i stap long wol mo i stap prij, hem i go long ol ples long Galili. Nao taem hem i stap long wan taon, hem i luk wan man we i gat rabis sik blong skin, hemia leprosi. (Mak 1:39, 40) Man ya i sik tumas, taswe Luk we i wan dokta, i talem se bodi blong man ya “i fulap long wan rabis sik blong skin.” (Luk 5:12) Baebol i talem se, taem sikman ya i luk Jisas, hem i “foldaon, i slip long graon we fes blong hem i godaon blong i ona long Jisas, nao i krae long hem blong i givhan long hem. Hem i talem se, ‘Masta, sipos yu yu wantem, mi mi save se yu yu gat paoa blong mekem mi mi gud bakegen.’” Man ya i savegud se Jisas i gat paoa blong hilim hem, be hem i wantem save sipos Jisas i wantem blong hilim hem, no nogat. ?From wanem? From we man ya i save gud tingting blong ol Farisi long ol man we oli gat leprosi. ?Be Jisas i gat wanem tingting? ?Bambae Jisas i mekem wanem long man ya we i gat rabis sik? ?Sipos yu, bambae yu mekem wanem?

5. ?From wanem Jisas i wantem mekem sikman ya i kam gud bakegen?

5 I luk olsem se sikman ya i no mekem olsem loa blong Moses i talem, blong singaot se: “!Mi mi doti! !Mi mi doti!” (Levitikas 13:43-46) Nating se i olsem, Jisas i no kros long hem. Be hem i tingbaot man ya mo i wantem givhan long hem. Yumi no save stret tingting blong Jisas, be yumi save filing blong hem. Hem i sore tumas long man ya, taswe hem i mekem wan merikel. Hem i tajem man ya. Hemia wan samting we neva wan man i mekem long wan sikman olsem. Jisas i sore tumas long hem mo i talem se: “Yes, mi mi wantem. !Yu klin!” Nao wantaem nomo “sik blong man ya i finis.” (Luk 5:13) I klia nomo se Jehova nao i givim paoa long Jisas blong mekem merikel ya. Jehova i mekem olsem blong soemaot se hem i lavem ol man.—Luk 5:17.

6. ?Wanem sam nambawan samting long ol merikel blong Jisas, mo oli soemaot wanem?

6 Jisas i mekem plante merikel long paoa we Jehova i givim long hem. Hem i no hilim ol man nomo we oli gat leprosi. Be hem i hilim ol narafala man tu we oli kasem defdefren kaen sik. Baebol i talem se, ol man oli sapraes tumas taem oli luk “ol man we fastaem oli no save toktok, oli save toktok, mo ol man we samting i rong long bodi blong olgeta, bodi blong olgeta i gud bakegen. Ol man we leg blong olgeta i nogud oli save wokbaot gud, mo ol blaenman oli save lukluk.” (Matiu 15:31) Jisas i no askem ol man blong oli givim sam haf blong bodi blong olgeta we i gud, blong hem i save putum long wan sikman blong hilim hem, nogat. Jisas i gat paoa blong hilim ol haf blong bodi blong man we oli nogud. Mo hem i hilim man long semtaem we hem i toktok, i nomata se samfala oli stap longwe long hem. (Jon 4:46-54) ?Ol nambawan stori ya oli soemaot wanem? Oli soemaot se King blong yumi Jisas Kraes, hem i gat paoa mo hem i wantem tumas blong finisim olgeta sik blong olwe. Taem yumi luk fasin blong Jisas blong mekem i gud long ol man, yumi sua fulwan se long niufala wol “hem bambae i gat sore long ol puaman, mo long olgeta we oli no strong.” (Ol Sam 72:13) Jisas bambae i hilim evri man we oli stap harem nogud, from we hem i wantem tumas blong mekem olsem.

‘!YU STANAP, YU TEKEM MAT BLONG YU, YU WOKBAOT!’

7, 8. Yu tokbaot samting we Jisas i mekem bifo we hem i mitim wan sikman long Betsata.

7 Sam manis afta we Jisas i hilim man ya we i gat leprosi, hem i aot long Galili blong go long Judia. Taem hem i stap wokbaot i go, hem i stap talemaot gud nius blong Kingdom, mo plante taosen man oli harem tok blong Jisas mo oli harem save se Jisas i lavem olgeta. Jisas i wantem tumas blong talemaot gud nius long ol puaman, givhan long olgeta we oli stap harem nogud, mo leftemap tingting blong olgeta we oli stap harem nogud.—Aesea 61:1, 2; Luk 4:18-21.

8 Long manis Nisan, Jisas i go long Jerusalem blong mekem lafet blong Pasova. Taon blong Jerusalem i fulap long plante man we oli kam blong mekem spesel lafet ya. Long saed i go long not blong haos tempol, i gat wan ples blong swim we nem blong hem Betsata, mo long ples ya, Jisas i luk wan sikman we i no save wokbaot.

9, 10. (1) ?From wanem ol man oli stap go long wota blong Betsata? (2) ?Jisas i mekem wanem long Betsata, mo samting ya i tijim yumi long wanem? (Yu luk pija long stat blong stadi.)

9 Plante sikman oli stap go long Betsata. ?From wanem? From we oli bilif se sipos wan sikman i swim long wota ya taem i muvmuv, bambae hem i kam gud bakegen. Yu traem tingbaot tingting mo filing blong ol sikman ya, samfala oli wari, tingting blong olgeta i foldaon, oli no moa save sipos oli save kamgud bakegen no nogat. Jisas i stret gud olgeta, hem i no sik. Be, ?from wanem hem i go long ples ya? Hem i go from we hem i lavem tumas ol man. Long taem ya nao, hem i luk man ya we sik i stap long hem longtaem finis.—Ridim Jon 5:5-9.

Jisas i lukaotem ol man we oli nidim we narafala i givhan long olgeta

10 Yu traem tingbaot tingting blong man ya taem Jisas i askem long hem sipos hem i wantem wokbaot bakegen. Ating man ya i ansa kwiktaem se hem i wantem tumas blong kam gud bakegen, be i no gat man blong tekem hem i go long wota taem i muvmuv. Ale Jisas i talem wan samting we i strong tumas blong man ya i mekem. Hem i talem long hem blong i tekem mat blong hem mo i wokbaot. !Ale man ya i tekem mat blong hem mo i stat blong wokbaot! Yes, merikel ya i pruvum klia samting we Jisas bambae i mekem long niufala wol. Mo i soemaot tu se Jisas i lavem tumas ol man. Hem i lukaotem ol man we oli nidim blong narafala i givhan long olgeta. Eksampol blong Jisas i pulum yumi blong yumi gohed blong lukaot ol man long ol teritori blong yumi, we oli stap harem nogud from ol nogud samting we oli stap hapen long wol ya.

“?HU I TAJEM KLOS BLONG MI?”

11. ?Mak 5:25-34 i soemaot olsem wanem se Jisas i sore long olgeta we oli stap harem nogud from wan sik?

11 Ridim Mak 5:25-34. I gat wan woman we i gat sik blong woman, mo sik ya i stap long hem blong 12 yia finis, we i no stop nating. Samting ya i mekem hem i harem nogud tumas. Sik ya i mekem se hem i no moa mekem plante samting, antap moa hem i no moa gohed gud long wosip we hem i mekem long God. Hem i pas long plante dokta finis, i spenem ol mane blong hem, be sik ya i no godaon nating, i stap kam mowas. Wan dei, woman ya i harem nius blong Jisas, nao hem i stap tingting se maet sik blong hem bambae i finis sipos hem i tajem klos blong Jisas nomo. Ale, woman ya i go wetem ol man ya we oli biaen long Jisas nao i pusum han blong hem mo i tajem klos blong Jisas. (Levitikas 15:19, 25) Taem Jisas i harem save se paoa i aot long hem, hem i askem se: “?Hu i tajem klos blong mi?” Woman ya “i fraet, mo i seksek, i nildaon long fes blong hem, nao i talemaot stret wanem we i hapen long hem.” Jisas i save se Jehova i hilim woman ya, taswe hem i toktok kaen long woman ya i se: “Dota blong mi. Bilif blong yu i mekem yu yu gud bakegen. Yu go, yu no moa wari bakegen. Sik blong yu i finis nao.”

Ol merikel blong Jisas oli soemaot se hem i sore long yumi mo hem i wantem givhan long yumi (Yu luk haf 11, 12)

12. (1) Long olgeta samting we yumi lanem long ol stori ya, ?wanem tingting blong yu long Jisas? (2) ?Jisas i soemaot wanem eksampol long yumi?

12 !Jisas i kaen tumas! Hem i lavem tumas ol man, speseli olgeta we oli sik. Be Setan i wantem blong yumi ting se yumi nogud mo se i nogat man i lavem yumi. Be ol merikel blong Jisas oli pruvum klia se Jisas i sore long yumi mo hem i wantem mekem yumi harem gud. !Yumi harem gud tumas blong gat wan King mo Hae Pris we i gat lav! (Hibrus 4:15) I no isi blong kasem save filing blong wan man we sik i stap long hem longtaem finis, speseli sipos yumi no sik. Be yu traem tingbaot Jisas. Hem i sore long ol man we oli sik, nating se hem i neva sik. I gud yumi traehad blong folem eksampol blong hem blong lavem ol man.—1 Pita 3:8.

“JISAS I KRAE”

13. ?Laef bakegen blong Lasaros i soemaot wanem fasin blong Jisas?

13 Jisas i harem nogud tumas taem hem i luk ol man oli harem nogud. Taem fren blong hem Lasaros i ded, mo ol famle mo ol fren blong Lasaros oli stap krae, Jisas “i harem nogud tumas we i stap pulum win blong hem from.” (Ridim Jon 11:33-36.) Jisas i save gud se bambae hem i mekem Lasaros i laef bakegen. Nating se i olsem, Jisas i krae. Hem i no sem blong soemaot filing blong hem. Yes, Jisas i lavem tumas Lasaros mo famle blong hem, taswe hem i yusum paoa we God i givim long hem blong mekem Lasaros i laef bakegen.—Jon 11:43, 44.

14, 15. (1) ?Wanem i soemaot se Jehova i wantem finisim ol samting we i mekem man i harem nogud? (2) ?Jisas i yusum tok ya “beregraon” blong soemaot wanem?

14 Baebol i talem se Jisas i stret pija blong Papa blong hem Jehova. (Hibrus 1:3) Taswe ol merikel blong Jisas i pruvum se Jehova tu i wantem tumas blong finisim ol sik, ol soasore we man i gat, mo ded. I no longtaem, Jehova mo Jisas bambae tufala i mekem plante man oli laef bakegen. Jisas i talem se “i gat taem i stap kam we ol dedman we oli stap long beregraon blong olgeta” bambae oli laef bakegen.—Jon 5:28, 29.

15 Long ol olfala hanraet, oli talem tok ya “beregraon” se “gref we i olsem memori” (memorial tombs). Jisas i yusum tok ya blong soemaot se God i tingbaot yet ol man ya we oli ded. God i gat olgeta paoa mo hem i mekem olgeta samting long heven mo long wol. Hem i save tingbaot evri smosmol samting mo ol fasin tu blong olgeta man we oli ded. (Aesea 40:26) Mo i tru se Jehova i save tingbaot ol man ya, be i no hemia nomo, hem i wantem blong tingbaot olgeta. Yes, stori blong Lasaros mo ol narafala man we oli laef bakegen we Baebol i tokbaot, i soemaot samting we bambae i hapen long niufala wol.

SAMTING WE YUMI LANEM LONG MERIKEL BLONG JISAS

16. ?Yumi save gat wanem janis?

16 Sipos yumi no lego bilif, yumi save gat janis blong luk wan bigfala merikel we neva man i luk, hemia blong pastru long bigfala trabol. Smoltaem afta long Amagedon, bambae yumi luk plante moa merikel, bambae ol man oli no moa sik. (Aesea 33:24; 35:5, 6; Revelesen 21:4) Yu traem tingbaot taem ya we bambae yu luk ol man oli no moa nidim glas blong ae blong olgeta, wokingstik blong olgeta, wiljea blong olgeta, mo ol smol samting blong givhan long sora blong olgeta blong harem samting. Jehova i save se olgeta we bambae oli pastru long Amagedon, oli mas gat strong bodi from we bambae i gat plante wok blong oli mekem. Olgeta ya nao bambae oli mekem fulwol i kam wan naesfala paradaes.—Ol Sam 115:16.

17, 18. (1) ?Ol merikel blong Jisas oli soemaot wanem? (2) ?From wanem yu mas traehad blong stap long niufala wol?

17 Tede, “bigfala hip blong ol man” oli harem gud tumas, taem oli ridim stori blong Jisas we hem i mekem ol sikman oli kam gud bakegen. (Revelesen 7:9) Ol merikel ya oli mekem tingting blong yumi i strong se long fiuja bambae yumi no moa sik. Oli soemaot tu se Pikinini blong God i lavem tumas ol man. (Jon 10:11; 15:12, 13) Fasin blong Jisas blong sore long ol man, i soemaot klia se Jehova i lavem ol man blong hem wanwan.—Jon 5:19.

18 Tede, olgeta man oli harem nogud, oli stap krae mo oli stap ded. (Rom 8:22) From samting ya nao yumi nidim niufala wol blong God, we olgeta man bambae oli kasem samting we God i promes blong mekem, hemia blong gat gudfala helt. Malakae 4:2, i mekem tingting blong yumi i strong se long fiuja bambae yumi “glad, olsem smol buluk we man i tekemaot long fenis, i letem hem i gofri, i stap jamjam.” Yes bambae yumi glad tumas from we yumi no moa harem nogud long bodi blong yumi mo yumi kam stret gud. I gud se lav we yumi gat long Jehova mo strong bilif we yumi gat long ol promes blong hem, i pusum yumi blong traehad blong stap long niufala wol. !Yumi glad tumas blong save se ol merikel we Jisas i mekem taem hem i stap long wol, oli soemaot samting we i no longtaem bambae ol man oli harem gud long hem blong olwe, aninit long rul blong Jisas!