Go long ol haf insaed long hem

Go long lis blong ol haf

Kwestin

Kwestin

Aposol Pol i raetem se Jehova i “no save letem wan samting i traem yumi, we i strong tumas long yumi.” (1 Korin 10:13) ?Hemia i min se Jehova i save finis wanem trabol we yumi save stanap strong long hem, ale i jusum ol trabol we bambae yumi kasem?

?Sipos tingting ya i tru, hemia i save mekem wanem long man? Traem tingbaot wan brata we boe blong hem i kilim hem wan i ded. Brata ya i harem nogud bitim mak. Hem i stap tingting se maet Jehova i save finis se hem mo waef blong hem i naf blong stanap strong long trabol ya, ale i letem trabol ya i hapen. Long wol ya, plante long yumi bambae i kasem ol trabol. ?Olsem wanem? ?Yumi mas gat tingting ya se Jehova i stap kontrolem evri samting long laef blong yumi?

Taem yumi luklukgud 1 Korin 10:13, bambae yumi luk se Baebol i no sapotem tingting ya se Jehova i save finis wanem trabol we yumi naf blong stanap strong long hem, nao i jusum trabol we bambae yumi kasem. ?From wanem yumi talem olsem? Bae yumi luk fo risen.

Faswan, Jehova i mekem ol man wetem fasin ya we oli fri blong jus, oli fri blong mekem prapa desisen blong olgeta. Hem i wantem se yumi mekem prapa desisen blong yumi. (Dutronome 30:19, 20; Josua 24:15) Taem yumi mekem desisen we i mekem Jehova i glad, yumi save dipen long hem blong i lidim yumi. (Ol Proveb 16:9) Be taem yumi mekem ol nogud desisen, bambae yumi kasem trabol we i kamaot from. (Galesia 6:7) ?Sipos Jehova i jusum ol trabol we bambae yumi kasem, hemia i min se yumi fri blong jus? Nogat.

Sekenwan, Jehova i no protektem yumi long ol trabol we oli kamaot “enitaem nomo.” (Prija 9:11, NW) Wan man i save kasem wan aksiden from we hem i stap long rong ples, long rong taem. Jisas i tokbaot wan aksiden we i hapen taem wan taoa i foldaon mo i kilim i ded 18 man. Hem i soemaot klia se i no God we i mekem ol man ya oli ded. (Luk 13:1-5) Taswe, i no stret blong gat tingting ya se bifo long wan aksiden, God i jusumaot se hu bambae i laef mo hu bambae i ded.

Namba tri, wanwan long yumi i mas holemstrong long Jehova. Setan i talem se ol man blong Jehova oli mekem wok blong hem, from we hem i stap givim samting long olgeta. Setan i talem se bambae yumi no save holemstrong long Jehova taem yumi kasem ol trabol. (Job 1:9-11; 2:4; Revelesen 12:10) Sipos Jehova i protektem yumi long ol trabol, hemia bambae i soemaot se tok blong Setan i tru.

Namba fo, Jehova i no jusum blong save evri samting we bambae oli hapen long yumi. Sipos Jehova i wantem, hem i naf blong save samting we bambae i hapen long fiuja. (Aesea 46:10) Be Baebol i soemaot se hem i no jusum blong save evri samting we bambae i hapen. (Jenesis 18:20, 21; 22:12) Jehova i gat lav mo stret fasin, taswe hem i letem we yumi fri blong mekem ol desisen blong yumi.—Dutronome 32:4; 2 Korin 3:17.

?Taswe Pol i minim wanem, taem hem i talem se Jehova i “no save letem wan samting i traem yumi, we i strong tumas long yumi”? Long ples ya, Pol i stap tokbaot samting we Jehova i mekem long taem blong trabol, be i no bifo long trabol. Sipos yumi trastem Jehova, bambae hem i givhan long yumi long eni trabol we yumi kasem. (Ol Sam 55:22) Bambae yumi luk tu risen from wanem Pol i talem samting ya.

Faswan risen se, ol samting we oli stap traem yumi, “oli sem mak nomo long ol samting we oli stap traem ol narafala man.” Taem yumi laef long wol blong Setan, bambae yumi gohed blong kasem hadtaem mo trabol tu. Be sipos yumi dipen long Jehova, bambae yumi naf blong stanap strong long ol trabol ya mo holemstrong long Jehova. (1 Pita 5:8, 9) Long ol vas bifo long vas 13, Pol i tokbaot sam trabol we ol man Isrel oli kasem long draeples. (1 Korin 10:6-11) Olgeta we oli dipen long Jehova, oli naf blong stanap strong. Be sam man Isrel oli no obei long Jehova. Oli no holemstrong long hem from we oli no dipen long hem.

Seken risen se, “God i stap holem promes blong hem.” ?Hemia i minim wanem? Taem yumi luk olsem wanem Jehova i lukaotgud long ol man blong hem long taem bifo kasem naoia, yumi luk se hem i gohed blong givhan long “ol man we oli lavem hem, mo oli stap obei long ol tok blong hem.” (Dutronome 7:9) Mo tu, yumi lanem se oltaem Jehova i holemtaet ol promes blong hem. (Josua 23:14) Yumi save sua se (1) Jehova i no save letem eni trabol i kam had tumas nao yumi no moa save stanap strong, mo (2) bambae hem i “mekem rod blong yumi.”

Jehova “i stap givhan long yumi long olgeta trabol blong yumi”

?Olsem wanem Jehova “bambae i mekem rod” blong olgeta we oli dipen long hem? Jehova i naf blong tekemaot trabol. Be tingbaot se, Pol i talem we Jehova ‘bambae i mekem rod blong yumi naf blong stanap strong.’ Taswe, Jehova i mekem rod blong yumi taem hem i givim paoa long yumi blong holemstrong. Bambae yumi tokbaot olsem wanem hem i mekem samting ya.

  • Jehova “i stap givhan long yumi long olgeta trabol blong yumi.” (2 Korin 1:3, 4) Hem i save yusum Baebol, tabu spirit, mo gudfala slef we i waes blong mekem se yumi gat pis long tingting, hat, mo filing blong yumi.—Matiu 24:45, NW; Jon 14:16; Rom 15:4.

  • Jehova i save yusum tabu spirit blong lidim yumi. (Jon 14:26) Tabu spirit i save givhan long yumi blong tingbaot ol stori mo ol rul blong Baebol, we oli save givhan long yumi blong mekem ol waes desisen.

  • Jehova i save yusum ol enjel blong givhan long yumi.—Hibrus 1:14.

  • Jehova i save yusum ol brata sista blong givhan long yumi. Olgeta oli save mekem no talem sam samting blong mekem yumi strong bakegen.—Kolosi 4:11.

?Yumi lanem wanem long tok blong Pol long 1 Korin 10:13? Jehova i no jusum ol trabol we bambae yumi kasem. Be yumi save sua se sipos yumi trastem Jehova, bambae yumi save stanap strong long eni trabol. Yumi save se Jehova bambae i mekem rod blong yumi save holemstrong long hem.