Go long ol haf insaed long hem

Go long lis blong ol haf

“Mi Save Se Bambae Hem i Laef Bakegen”

“Mi Save Se Bambae Hem i Laef Bakegen”

“Fren blong yumi . . . i stap slip, be bambae mi go blong wekemap hem.”—JON 11:11.

SINGSING: 142, 129

1. ?Mata i talem wanem long Jisas? (Yu luk pija long stat blong stadi.)

MATA, wan gudfala fren mo disaepol blong Jisas, i stap krae from we brata blong hem Lasaros i ded. ?Wanem i save leftemap tingting blong Mata? Jisas i mekem wan promes long hem, i se: “Brata blong yu bambae i laef bakegen.” I tru, ol tok ya oli no save tekemaot evri nogud filing long hat blong Mata. Be hem i trastem promes ya, nao i ansa se: “Mi save se bambae hem i laef bakegen long las dei.” (Jon 11:20-24) Mata i sua se bambae ol dedman oli laef bakegen long fiuja. Be Jisas i girap i mekem wan merikel long sem dei ya nomo. Hem i mekem Lasaros i laef bakegen.

2. ?From wanem yu yu wantem gat bilif olsem Mata?

2 I no gat wan samting we i soemaot se Jisas o Jehova bambae i mekem ol fren mo famle blong yumi we oli ded finis, oli laef bakegen naoia. ?Be yu yu sua olsem Mata se bambae oli laef bakegen long fiuja? Maet wan famle we yu lavem hem tumas i ded, olsem man o woman blong yu, mama o papa, bubu man o woman, o wan pikinini blong yu. Yu wantem tumas blong holem olgeta bakegen, mo toktok mo laf wetem olgeta. I gud tumas we yumi save talem olsem Mata se: ‘Mi save se famle blong mi bambae i laef bakegen.’ Be yumi wanwan i mas tingbaot from wanem yumi bilif olsem.

3, 4. Smoltaem bifo we Lasaros i ded, ?Jisas i mekem wanem? ?Olsem wanem samting ya i givhan long bilif blong Mata?

3 Klosap long taon ya Naen long Galili, Jisas i mekem boe blong wan wido i laef bakegen. Maet Mata i no luk merikel ya, from we hem i stap long wan narafala ples klosap long Jerusalem, be ating hem i harem stori blong samting ya. Mo ating hem i harem tu se Jisas i mekem gel blong Jaeras i laef bakegen. Evriwan we oli stap long taem ya ‘oli save se gel ya i ded.’ Be Jisas i holem han blong hem, i se: “!Smol gel, yu stanap!” Nao wantaem nomo, hem i girap. (Luk 7:11-17; 8:41, 42, 49-55) Mata mo sista blong hem Meri, tufala i save se Jisas i stap mekem ol sikman oli kam gud. Taswe tufala i ting se sipos Jisas i bin stap, bambae Lasaros i no ded. Be naoia we Lasaros i ded finis, ?wanem tingting blong Mata? Hem i talem se bambae hem i laef bakegen long fiuja, “long las dei.” ?From wanem hem i sua long samting ya? ?Mo from wanem yu tu yu save sua se long fiuja bambae ol dedman oli laef bakegen?

4 Naoia, bambae yumi tokbaot sam risen blong bilif long laef bakegen. Maet yu faenem sam samting long Baebol we yu no stap tingbaot tumas. Be oli save mekem bilif blong yu i strong se bambae yu luk ol famle blong yu bakegen.

!OL STORI WE OLI GIVIM HOP!

5. ?From wanem Mata i sua se Lasaros bambae i laef bakegen?

5 Mata i no talem se: ‘Mi hop se brata blong mi bambae i laef bakegen.’ Be hem i se: “Mi save se bambae hem i laef bakegen.” ?From wanem Mata i sua? From we hem i save stori blong sam man blong bifo we oli laef bakegen. Ating hem i harem ol stori ya long haos blong hem o long haos prea, taem hem i smol. Bambae yumi tokbaot tri long ol stori ya we oli stap long Baebol.

6. ?Wanem merikel we Mata i mas save long hem?

6 Fas stori: Long taem ya we God i givim paoa long profet Elaeja blong i mekem ol merikel, i gat wan wido we i pua long taon ya Jarefat long Fonisia. Oltaem woman ya i letem Elaeja i stap long haos blong hem. Ale Jehova i mekem wan merikel blong wido ya mo boe blong hem. Hem i mekem se flaoa mo oel blong tufala i no finis. (1 King 17:8-16) Biaen, boe ya i sik mo i ded. Nao Elaeja i givhan long wido ya bakegen. Hem i putum han blong hem long boe ya mo i prea long Jehova se: “God . . . Plis yu mekem pikinini ya i laef bakegen.” !Mo hemia nao samting we i hapen! God i harem prea blong Elaeja, nao pikinini ya i laef bakegen. Hemia fastaem we Baebol i talem se wan man i laef bakegen. (Ridim 1 King 17:17-24.) I sua se Mata i save long merikel ya.

7, 8. (1) ?Olsem wanem Elisa i mekem wan mama i harem gud bakegen? (2) ?Merikel ya i soemaot wanem?

7 Namba tu stori: Long taem blong profet Elisa, i gat wan woman Isrel we i no gat pikinini, i stap long taon ya Sunem. Oltaem hem i tekem profet Elisa i go long haos blong hem, ale Jehova i blesem hem mo man blong hem, i givim wan pikinini boe long tufala. Be sam yia biaen, boe ya i ded. Woman ya i harem nogud tumas, nao hem i wokbaot 30 kilometa blong go luk Elisa long Hil ya Kamel. Elisa i sanem man blong wok blong hem Gehasi, i go fastaem long Sunem blong mekem boe ya i laef bakegen. Be Gehasi i no save mekem. Nao Elisa i kamtru wetem mama blong boe ya.—2 King 4:8-31.

God i soemaot se hem i gat paoa blong mekem man i laef bakegen

8 Elisa i go insaed long rum we boe ya i stap long hem, mo i prea. Jehova i ansarem prea ya nao i mekem boe ya i laef bakegen. !Taem mama blong boe ya i luk samting ya, hem i glad we i glad bitim mak! (Ridim 2 King 4:32-37.) Maet hem i tingbaot prea blong Hana, we fastaem hem i no save bonem pikinini, be biaen, Jehova i blesem hem wetem wan pikinini boe, Samuel. Hana i presem Jehova, se hem i “save sanem man i go” long beregraon, mo i save “tekem man i kambak, i laef bakegen.” (1 Samuel 2:6) Merikel we Elisa i mekem, i soemaot se Jehova i gat paoa blong mekem man i laef bakegen.

9. Tokbaot namba tri stori blong laef bakegen long Baebol.

9 Namba tri stori: Elisa i mekem wok blong profet bitim 50 yia, nao i “kasem wan sik we biaen hem i ded from.” Taem i pas, nao bodi blong hem i roten gogo ol bun nomo oli stap. Nao wan dei, sam man Isrel oli stap go blong berem wan dedman, be oli sek long sam enemi we oli stap kam. Oli wantem ronwe kwik, ale oli sakem dedbodi ya i go insaed long hol blong ston we ol bun blong Elisa i stap long hem. Baebol i talem se: “Taem bodi blong dedman ya i kasem ol bun blong profet ya, wantaem nomo dedman ya i laef bakegen, i girap, i stanap.” (2 King 13:14, 20, 21) Trifala stori ya oli mekem Mata i bilif se God i gat paoa blong winim ded. Oli mas mekem bilif blong yu tu i strong, se paoa blong God i bigwan tumas we i no gat mak blong hem.

LONG TAEM BLONG OL APOSOL

10. ?Pita i mekem wanem long wan Kristin sista we i ded?

10 Ol buk blong Matiu kasem Revelesen, oli tokbaot sam narafala we oli laef bakegen. Yumi tokbaot finis se Jisas i mekem wan boe i laef bakegen klosap long taon ya Naen, mo wan gel long haos blong Jaeras. Biaen, aposol Pita i mekem Dokas, we narafala nem blong hem Tabita, i laef bakegen. Pita i go long rum we dedbodi blong hem i stap, hem i prea, mo i talem se: “!Tabita, yu girap!” Wantaem nomo, Dokas i laef bakegen, nao Pita i ‘soem long ol narafala Kristin we oli stap, se hem i laef.’ Nao plante man long taon ya “oli bilif long Masta.” Ol niufala disaepol ya oli save talemaot gud nius long saed blong Jisas long ol narafala, mo tokbaot bigfala paoa blong Jehova we i mekem man i laef bakegen.—Ol Wok 9:36-42.

11. ?Dokta Luk i talem wanem long saed blong wan yangfala man? ?Samting we i hapen i mekem wanem long ol man we oli luk?

11 Aposol Pol tu i mekem wan man i laef bakegen long fored blong ol narafala man. Pol i mekem wan miting long namba tri stori blong wan haos long taon ya Troas, long ples ya we tede oli singaotem se notwes Teki. Be hem i toktok gogo kasem medel naet. Nao wan yangfala man we nem blong hem Yutikas i stap sidaon klosap long windo, i stap lesin. Be slip i kilim hem, nao hem i foldaon i go kasem graon. Ating Luk i faswan blong ron i godaon long lada. !Luk i wan dokta, taswe hem i luksave kwiktaem se man ya i ded! Pol tu i ron i godaon. Hem i holem Yutikas, nao ol man oli sek taem hem i talem se: “Saye hem i laef.” !Ol man oli sapraes tumas long merikel ya! “Oli harem gud tumas” from we oli luk se yangfala man ya i laef bakegen.—Ol Wok 20:7-12.

WAN HOP WE I SUA

12, 13. Folem ol stori we yumi tokbaot finis, ?wanem ol kwestin we yumi save askem?

12 Ol stori we yumi tokbaot finis oli mas mekem bilif blong yu i strong, olsem Mata. Yumi save sua se God ya we i givim laef long ol man, i save mekem dedman i laef bakegen. Be yumi makem se, evri taem we wan man i laef bakegen bifo, wan man blong God tu i stap, olsem Elaeja, Jisas, mo Pita. Mo tu, ol man ya oli laef bakegen long ol taem we Jehova i stap mekem ol merikel. Be ?olsem wanem long olgeta we oli ded long ol narafala taem? ?Ol man blong God oli save bilif se God bambae i mekem dedman i laef bakegen long fiuja? ?Oli save gat strong tingting olsem Mata, taem hem i tokbaot brata blong hem se: “Mi save se bambae hem i laef bakegen long las dei”? ?From wanem Mata i bilif se bambae man i save laef bakegen long fiuja? ?Mo from wanem yu tu yu save bilif olsem?

13 Plante stori long Baebol oli soemaot strong tingting blong ol man blong God, se bambae ol dedman oli laef bakegen long fiuja. Bambae yumi tokbaot sam long ol stori ya.

14. ?Stori blong Ebraham i tijim yumi long wanem?

14 Traem tingbaot stori blong Ebraham. Taem Ebraham i olfala finis, hem i gat wan pikinini we nem blong hem Aesak. Nao Jehova i talem long hem se: “Pikinini ya blong yu Aesak, hem i wan nomo we yu yu gat, mo yu yu lavem hem tumas. Mi wantem blong yu tekem hem, yu go long ples ya Moria. Nao . . . yu kilim pikinini ya, yu bonem hem long faea, blong mekem sakrefaes long hem blong mekem wosip long mi.” (Jenesis 22:2) ?Yu ting se Ebraham i harem olsem wanem? Jehova i promes finis se laen blong Ebraham bambae i givim blesing long olgeta neson. (Jenesis 13:14-16; 18:18; Rom 4:17, 18) Blesing ya bambae i ‘kamtru long Aesak.’ (Jenesis 21:12) Be sipos Ebraham i kilim Aesak i ded, ?bambae promes ya i kamtru olsem wanem? Tabu spirit i pulum Pol blong tokbaot strong bilif we Ebraham i gat, se God i save mekem Aesak i laef bakegen. (Ridim Hibrus 11:17-19.) Be Ebraham i no ting se Aesak bambae i laef bakegen afta long sam aoa, o wan dei, o wan wik nomo. Hem i no save wetaem stret, boe blong hem bambae i laef bakegen. Be hem i save se Jehova bambae i mekem Aesak i laef bakegen.

15. ?Job i sua long wanem samting?

15 Job tu i bilif se God bambae i mekem ol dedman oli laef bakegen long fiuja. Hem i save se, sipos man i katemdaon wan tri, tri ya i save gru bakegen hem wan. (Job 14:7-12; 19:25-27) Be sipos wan man i ded, hem i no save laef bakegen hem wan. (2 Samuel 12:23; Ol Sam 89:48) God nomo i save mekem hem i laef bakegen. Mo Job i bilif se Jehova bambae i tingbaot hem bakegen. Hem i askem se: “Sipos wan man i ded, ?hem i save laef bakegen?” Hem nomo i ansa, se: “Bambae mi wet go kasem taem we mi save harem gud. Yu bambae yu singaot mi, nao mi bambae mi ansa long yu.” (Job 14:13-15, NW) Job i no save wetaem samting ya bambae i hapen. Be hem i sua se God ya we i mekem man fastaem, hem i naf blong mekem man i laef bakegen, mo bambae i mekem.

16. ?Olsem wanem wan enjel i leftemap tingting blong Daniel?

16 Traem tingbaot Daniel. Hem i mekem wok blong Jehova long ful laef blong hem, mo Jehova i givhan long hem. Wan enjel i talem long Daniel se: “God i lavem yu tumas,” “pis i stap wetem yu,” mo “tingting blong yu i mas strong.”—Daniel 9:22, 23; 10:11, 18, 19.

17, 18. ?Jehova i mekem wanem promes long Daniel?

17 Klosap long en blong laef blong Daniel, taem hem i gat samwe long 100 yia, ating hem i stap tingbaot se i no longtaem bambae hem i ded. ?Olsem wanem? ?Daniel i bilif se bambae hem i laef bakegen? !Yes! Long en blong buk blong Daniel, God i talem se: “Yu mas gohed nomo go kasem en. Nao bambae yu spel.” (Daniel 12:13, NW) Daniel i save se ol dedman oli stap spel, mo i “no gat wok, mo tingting, mo save, mo waes” long beregraon, ples ya we i no longtaem bambae hem i go long hem. (Prija 9:10) Be hemia i no en blong evri samting. Jehova i mekem wan nambawan promes long Daniel, we bambae i kamtru long fiuja.

18 Enjel blong Jehova i gohed, i talem se: “Bambae yu laef bakegen blong kasem pei blong yu long en blong wol.” Daniel i no save wetaem stret bambae samting ya i hapen. Hem i save se bambae hem i ded mo i spel. Be taem hem i harem promes ya, hem i kasem save se bambae hem i laef bakegen long fiuja. Samting ya bambae i hapen longtaem afta we hem i ded, “long en blong wol.” Jerusalem Bible i talem se: “Long en blong ol dei ya, bambae yu girap bakegen blong kasem pei blong yu.”

Yu save bilif strong long laef bakegen, olsem Mata (Haf 19 mo 20)

19, 20. (1) ?Olsem wanem ol stori we yumi tokbaot oli joen wetem tok we Mata i talem? (2) Long nekis stadi, ?bambae yumi tokbaot wanem?

19 Yumi luk plante risen blong Mata i gat strong bilif se brata blong hem Lasaros, bambae i “laef bakegen long las dei.” Promes we Jehova i mekem long Daniel, mo strong bilif we Mata i gat, i mas mekem bilif blong yumi tu i strong.

20 Yumi tokbaot sam man we oli laef bakegen long taem bifo. Hemia i soemaot se dedman i save girap bakegen. Mo tu, yumi tokbaot bilif blong ol man mo woman we oli holemstrong long God se bambae oli laef bakegen long fiuja. ?Be i gat wan samting blong soemaot se man i save laef bakegen longtaem afta we God i mekem promes ya? Sipos yes, hemia i save mekem tingting blong yumi i strong moa. ?Be wetaem samting ya bambae i hapen? Bambae yumi tokbaot kwestin ya long nekis stadi.