Go long ol haf insaed long hem

Go long lis blong ol haf

?Yu Yu Save?

?Yu Yu Save?

?I Tru Se Modekae i Bin Laef Bifo?

WAN man Jiu we buk blong Esta long Baebol i tokbaot hem plante, hemia Modekae. Hem i wan long ol man Jiu we oli bin tekemaot olgeta long Jerusalem, mo hem i wok long pales blong king blong Pesia. Hemia i hapen long stat blong ol yia 400 B.K.T., “long taem blong King Ahasuerus.” (Tede plante man oli ting se king ya hem i Sekses I.) Modekae i stopem rabis plan we oli man oli mekem blong kilim i ded king. Be i gat wan samting hapen we i mekem king i glad, nao i mekem plan blong oli tekem Modekae i go long open ples long taon, blong soemaot se king i ona long hem. Sam taem biaen, afta long ded blong Haman we i wan enemi blong Modekae mo ol narafala man Jiu, king i putum Modekae blong i kam praeminista. Naoia we Modekae i kam praeminista, hem i wokem wan niufala loa blong sevem evri man Jiu we oli laef long olgeta provins blong Pesia.—Esta 1:1; 2:5, 21-23; 8:1, 2; 9:16.

Samwe long stat blong ol yia 1900, sam man blong histri oli talem se buk blong Esta i wan kastom stori nomo, mo se Modekae i no bin laef bifo. Be long yia 1941, ol man blong digim graon oli faenem sam samting we i pruvum se stori blong Modekae long Baebol i tru. ?Oli faenem wanem?

Ol man blong mekem risej oli faenem wan olfala hanraet blong ol man Pesia we i tokbaot wan man we nem blong hem Marduka (we long Inglis hemia Mordecai). Hem i bin manejem ol wok long Susan, maet olsem wan akaonten. Man ya Arthur Ungnad, we i wan man blong stadi long Histri blong ples ya i talem se hemia faswan taem we wan hanraet we i no wan haf blong Baebol i tokbaot Modekae.

Stat long taem we Arthur Ungnad i talem samting ya, ol skola oli transletem plante taosen narafala olfala hanraet blong Pesia. Long olgeta hanraet ya, i gat ol flat ston we oli faenem long ol hip blong doti long taon ya Persepolis, we bifo i wan ples blong putum ol sas samting, klosap long ol stonwol blong taon ya. Ol tok long ol flat ston ya, oli raetem long taem we Sekses I i rul. Oli raetem long lanwis Elamite mo i gat plante nem blong ol man long buk blong Esta i stap long olgeta. a

Nem ya Modekae (Marduka) long olfala hanraet blong Pesia

Bighaf blong ol flat ston ya, oli tokbaot nem ya Marduka, we i wok olsem wan skraeb long pales blong king long Susa, long taem we Sekses I i rul. Wan long ol ston ya i tokbaot Marduka olsem wan transleta. Ol save ya oli stret gud long samting we Baebol i tokbaot long saed blong Modekae. Hem i wan haeman we i wok long haos blong King Ahasuerus (Sekses I) mo hem i toktok tu lanwis. Oltaem Modekae i stap sidaon long get blong haos blong king long pales blong hem long Susan. (Esta 2:19, 21; 3:3) Get ya i wan bigfala bilding we ol haeman long pales blong king oli yusum olsem ples blong wok blong olgeta.

I gat plante samting i sem mak long Marduka we ol flat ston ya oli tokbaot mo Modekae we Baebol i tokbaot. Oli laef long semtaem mo long sem ples, mo oli mekem sem wok olsem ol haeman. Olgeta samting ya oli soemaot se Marduka i semfala man ya Modekae we buk blong Esta i tokbaot.

a Long 1992 Profesa Edwin M. Yamauchi i raetem wan atikol mo i putum ten nem we i kamaot long hanraet blong Persepolis, we yumi faenem tu long buk blong Esta.