Go long ol haf insaed long hem

Go long lis blong ol haf

Kwestin

Kwestin

Tok ya “makem gud” we 2 Tesalonaeka 3:14 i tokbaot, ?hem i wan desisen we ol elda oli mekem o wanwan Kristin i mekem?

Aposol Pol i raet i go long ol Kristin long Tesalonaeka, i se: “Sipos wan man i no obei long tok we mifala i raetem long leta ya, yufala i makem gud hem.” (2 Tes. 3:14) Bifo, ol elda bambae oli givim wan tok blong wonem kongregesen, sipos wan man i gohed blong sakemaot ol advaes blong Baebol. Olsem nao, ol narafala long kongregesen bambae oli no spenem taem wetem man olsem.

Nating se i olsem, i gat wan jenis. Naoia yumi kasemsave se advaes ya we Pol i givim, hem i desisen we wanwan Kristin i mas mekem folem wanem we oli luk se i stret. Taswe i no nid we ol elda oli givim wan tok blong wonem kongregesen. ?From wanem yumi mekem jenis ya? Makem samting we Pol i tokbaot taem hem i givim advaes ya.

Pol i makem se sam long kongregesen ya oli “no stap wokbaot folem oda.” Oli no wantem obei long ol advaes we oli kasem long Tok blong God. Long laswan visit we Pol i mekem, hem i talem long olgeta se: “Sipos wan man i no wantem wok, hem i no mas kakae.” Be samfala oli no wantem wok blong sapotem olgeta wan, nating se oli naf blong mekem. Mo tu, oli stap pusum nus long bisnes blong ol narafala. ?Ol Kristin oli mas mekem wanem long olgeta ya we oli no stap wokbaot folem oda?—2 Tes. 3:​6, 10-12.

Pol i talem se: “Yufala i makem gud hem.” Grik tok we oli yusum long vas ya, i givim tingting se yu luksave wan man olsem, mo yu lukaot gud blong no letem fasin blong hem i gat paoa long yu. Pol i givim advaes ya long ful kongregesen, i no long ol elda nomo. (2 Tes. 1:1; 3:6) Taswe sipos wan Kristin i luksave se wan brata o sista i no stap obei long ol advaes blong Baebol, hem wan i save jusum blong i “stop blong joen” wetem man ya we i no stap wokbaot folem oda.

?Hemia i min se bambae yumi tritim man ya olsem wan man we kongregesen i putumaot hem? Nogat. Pol i se: “Yufala i mas gohed blong givim advaes long hem olsem we hem i wan brata.” Hemia i min se ol narafala Kristin bambae oli gohed yet blong joen wetem hem long ol miting mo wok blong prij, be maet oli jusum blong no joen wetem hem long taem blong spel mo pleplei. ?From wanem? Pol i talem se: “Samting ya bambae i mekem hem i sem.” Taem yumi stop blong joen wetem hem, maet hemia bambae i mekem hem i sem from ol samting we hem i mekem, mo i jenisim fasin blong hem.—2 Tes. 3:​14, 15.

?Olsem wanem ol Kristin oli save folem advaes ya tede? Fastaem, yumi mas jekem sipos i tru se man ya i no stap “folem oda,” olsem we Pol i tokbaot. Pol i no stap tokbaot olgeta we oli jusum blong mekem ol samting we i no agensem ol rul blong Baebol, we maet long yumi, tingting blong yumi i stikim yumi from. Mo hem i no stap minim olgeta we oli mekem yumi harem nogud. Defren olgeta, Pol i stap tokbaot olgeta we oli jusum blong no obei long ol advaes we oli kasem long Tok blong God.

Tede, sipos yumi makem se wan Kristin i no stap obei long ol advaes we i kamaot long Tok blong God, a yumi wanwan bambae i mekem desisen blong no moa joen wetem hem blong mekem ol samting blong spel mo pleplei. From we hemia i desisen blong yumi wanwan, yumi no mas tokbaot long ol narafala Kristin we oli no stret famle blong yumi. Be yumi save gohed blong joen wetem man ya long ol miting mo wok blong prij. Taem hem i jenisim fasin blong hem, yumi save gohed blong spenem moa taem wetem hem olsem bifo.

a Eksampol, maet wan Kristin i jusum blong no wok blong sapotem hem wan nating se hem i naf blong mekem, maet hem i wantem frenem wan gel o boe we i no stap long trutok, i agensem ol daereksen we kongregesen i kasem, o maet i stap gosip. (1 Kor. 7:39; 2 Kor. 6:14; 2 Tes. 3:​11, 12; 1 Tim. 5:13) Olgeta we oli gohed blong mekem ol samting olsem, oli no stap “folem oda.”