Go long ol haf insaed long hem

Go long lis blong ol haf

STADI 39

Taem Yu Gat Kwaet Fasin, Yu Soemaot Se Yu Strong

Taem Yu Gat Kwaet Fasin, Yu Soemaot Se Yu Strong

“Wan slef blong Masta i no mas faet, hem i mas kaen long evriwan.”—2 TIM. 2:24.

SINGSING 120 Yumi Mas Kwaet Man Olsem Jisas

BIGFALA TINGTING a

1. ?Long wok o long skul, narafala i save askem kwestin long yumi long saed blong wanem?

 ?YU HAREM olsem wanem taem wan fren long wok o long skul i askem kwestin long saed blong bilif blong yu? ?Yu yu fraet smol? Bighaf blong yumi i fraet. Be wan kwestin olsem i save givhan long yumi blong kasem save long tingting mo bilif blong narafala, mo i mekem i isi moa blong serem gud nius wetem hem. Be maet wan man i askem kwestin from hem i wantem agensem yumi o rao long yumi. Yumi no mas sapraes long samting ya. Plante taem, man i gat rong save long saed blong bilif blong yumi. (Wok 28:22) Mo tu, long “ol las dei” ya we yumi laef long hem, plante man “oli no save agri long wan tingting” mo samfala “oli wael olgeta.”—2 Tim. 3:1, 3.

2. ?From wanem i impoten blong gat kwaet fasin?

2 Maet yu askem se: ‘?Olsem wanem mi save toktok kaen taem narafala i wantem rao long mi from bilif blong mi?’ Kwaet fasin i save givhan long yu. Man we i gat kwaet fasin i no kam kros kwik, be hem i naf blong stap kwaet taem narafala i mekem hem i kros o taem hem i no sua olsem wanem blong ansa long hem. (Prov. 16:32) I tru, i no isi blong stap kwaet long taem olsem. ?Olsem wanem yu save wokem fasin ya blong stap kwaet? ?Olsem wanem yu save ansa long kwaet fasin taem narafala i agensem bilif blong yu? Sipos yu wan papa o wan mama, ?olsem wanem yu save givhan long pikinini blong yu blong ansa o blong tokbaot bilif blong hem long kwaet fasin? Bambae yumi luk.

?OLSEM WANEM BLONG WOKEM KWAET FASIN?

3. ?From wanem yumi talem se kwaet fasin i no min se man i no strong? (2 Timoti 2:24, 25)

3 Taem man i gat kwaet fasin, hemia i no min se hem i no strong. Hem i mas strong blong stap kwaet taem narafala i mekem hem i kros. Kwaet fasin i “frut blong tabu spirit.” (Gal. 5:22, 23) Grik tok ya we oli tanem i kam “kwaet fasin,” oli bin yusum blong tokbaot wan hos we fastaem i wael, be afta i kam kwaet. Tingbaot wan hos olsem. Nating se hem i kwaet, be i strong yet. ?Olsem wanem yumi save gat kwaet fasin be long semtaem yumi strong? Yumi no save mekem long prapa paoa blong yumi. Yumi mas prea from tabu spirit mo askem long God blong i givhan long yumi blong wokem gudfala fasin ya. Plante man oli lanem fasin ya finis. Plante Witnes oli soemaot kwaet fasin taem ol man oli agensem olgeta, mo hemia i mekem se samfala oli gat gudfala tingting long ol Witnes. (Ridim 2 Timoti 2:24, 25.) ?Olsem wanem yu save kam gud moa blong wokem kwaet fasin?

4. ?Yumi lanem wanem long eksampol blong Aesak we i gat kwaet fasin?

4 I gat plante stori long Baebol we oli soemaot se kwaet fasin i impoten. Tingbaot eksampol blong Aesak. Taem hem i stap long ples blong ol man Filistia long Gera, ol neba blong hem we oli jalus oli berem ol wel we ol wokman blong papa blong hem oli bin digim. Be Aesak i no faet agensem olgeta, hem i girap i muvum famle blong hem i go longwe, mo i digim sam niufala wel. (Jen. 26:12-18) Be ol man Filistia oli talem bakegen se ol wota long ol wel ya i blong olgeta. Nating se i olsem, Aesak i holemtaet pis wetem olgeta. (Jen. 26:19-25) ?Wanem i givhan long hem blong stap kwaet, nating se ol narafala oli traem mekem hem i kros? I sua se hem i lanem plante samting long gudfala eksampol blong papa blong hem Ebraham we i wan man blong mekem pis, mo mama blong hem Sera we i gat pis long laef blong hem mo i wan kwaet woman.—1 Pita 3:4-6; Jen. 21:22-34.

5. ?Wanem eksampol i soemaot se ol perens oli save tijim pikinini blong gat kwaet fasin?

5 Ol perens, yufala tu i save tijim pikinini blong yufala se kwaet fasin i impoten. Traem tingbaot eksampol blong Maxence we i gat 17 yia. Long skul mo long wok blong prij, hem i mitim plante man we oli kros. Sloslo, papa mo mama blong hem i tijim hem blong wokem kwaet fasin. Tufala i talem se: “Maxence i kasemsave se i isi blong kam kros taem narafala i agensem yu. Be taem yu stap kwaet, yu soemaot se yu rili wan strong man.” I gud tumas se Maxence i lanem blong kam wan kwaet man.

6. ?Olsem wanem prea i save givhan long yumi blong kamgud moa long kwaet fasin?

6 ?Yumi save mekem wanem taem narafala i tok nogud long nem blong God o i jikim Baebol blong traem mekem yumi kros? Yumi mas askem long Jehova blong i givim tabu spirit mo waes, blong yumi save ansa long kwaet fasin. ?Olsem wanem sipos biaen yumi luksave se yumi no rili ansa long kwaet fasin? Yumi save prea bakegen long saed ya mo tingbaot olsem wanem blong kamgud moa. Bambae Jehova i givim tabu spirit, blong yumi save bos long fasin blong yumi mo stap kwaet.

7. ?From wanem i gud blong lanem sam vas we oli save halpem yumi blong stap kwaet? (Ol Proveb 15:1, 18)

7 Plante vas long Baebol oli save halpem yumi, taem yumi faenem i had blong gat kwaet fasin. Mo tabu spirit i save givhan long yumi blong tingbaot ol vas ya bakegen. (Jon 14:26) Olsem ol advaes long buk blong Ol Proveb. (Ridim Ol Proveb 15:1, 18.) Mo tu, ol advaes blong Ol Proveb i soemaot from wanem i gud blong gat kwaet fasin taem narafala i mekem yumi harem nogud.—Prov. 10:19; 17:27; 21:23; 25:15.

FASIN LUKSAVE I HALPEM YUMI BLONG STAP KWAET

8. ?From wanem i gud blong tingbaot risen we i pusum man blong askem kwestin?

8 Fasin luksave tu i save givhan long yumi. (Prov. 19:11) Man we i gat fasin luksave, i stap kwaet taem narafala i agensem bilif blong hem. Plante taem man i no talemaot from wanem hem i askem kwestin olsem. Taswe bifo we yumi ansa, i gud yumi tingbaot se maet yumi no save risen from wanem man ya i askem kwestin ya.—Prov. 16:23.

9. ?Olsem wanem Gideon i soemaot fasin luksave mo kwaet fasin long ol man Efrem?

9 Tingbaot samting we Gideon i mekem taem ol man Efrem oli kros long hem from we hem i no singaot olgeta blong joen long faet agensem ol enemi blong Isrel. ?Wanem nao i mekem se oli kros olsem? Maet oli praod. Nating se i olsem wanem, Gideon i gat fasin luksave nao i ansa long kwaet fasin. ?Wanem i kamaot from? Baebol i talem se: “Taem hem i toktok olsem long olgeta, oli no moa kros.”—Jaj. 8:1-3.

10. ?Wanem i save halpem yumi blong ansa long ol kwestin long saed blong bilif blong yumi? (1 Pita 3:15)

10 Maet wan we yumi wok o skul wetem, i wantem save from wanem yumi folem ol rul blong Baebol long laef blong yumi. Yumi mekem bes blong yumi blong eksplenem from wanem i gud blong folem ol rul blong Baebol, mo long semtaem yumi respektem tingting blong hem. (Ridim 1 Pita 3:15.) I moa gud yumi tingbaot kwestin ya olsem wan rod blong faenemaot tingting blong hem, i bitim we yumi tingbaot se hem i agensem yumi. Nomata wanem risen i pusum man blong askem kwestin ya, be i gud yumi ansa long kaen fasin. Olsem nao maet hem i tingting gud long samting we yu talem blong ansa long kwestin blong hem. Nating se hem i tok kros o i jikim yumi, be oltaem yumi mas ansa long kaen fasin.—Rom 12:17.

Sipos yu tingbaot fastaem risen from wanem narafala i wantem se yu joen long lafet blong betde, bambae yu save givim wan gudfala ansa long hem (Haf 11-12)

11-12. (1) ?I gud yumi tingbaot wanem bifo we yumi ansa long wan had kwestin? (Mo tu, yu luk pija.) (2) ?Olsem wanem wan kwestin i save openem rod blong storian?

11 Sipos wan man we yu wok wetem hem i askem from wanem yu no mekem lafet blong betde, i gud yu tingbaot se: Maet hem i ting se yu yu no gat raet blong gat gudtaem. O maet hem i ting se desisen blong yu bambae i mekem se ol wokman oli no moa wok gud tugeta. Blong mekem se man ya i no wari tumas, yu save talem ol gudfala toktok long hem from we hem i kea long ol narafala, mo blong mekem hem i save se yu wantem wok gud wetem evriwan. Maet hemia i openem rod blong storian wetem hem long samting we Baebol i talem long saed blong betde.

12 Yumi save mekem sem mak blong ansa long ol narafala kwestin we man i askem. Maet wan fren long skul i talem se ol Witnes blong Jehova oli sud jenisim tingting blong olgeta long saed blong ol homoseksuol. Maet hem i talem olsem from we hem i no kasemsave gud long bilif blong ol Witnes blong Jehova long topik ya. O maet hem i gat wan fren o famle we i homoseksuol. Maet hem i save ting se yumi no laekem nating ol homoseksuol. I gud yumi mekem hem i save se yumi kea long olgeta man, mo yumi respektem raet blong ol man wanwan blong oli jus. b (1 Pita 2:17) Biaen, maet yumi save tokbaot samting we Baebol i talem mo olsem wanem laef blong man i gud moa taem i folem ol rul blong Baebol.

13. ?Olsem wanem yu save halpem wan man we i ting se i krangke blong bilif long God?

13 Taem man i strong blong agensem yu, yu no mas hariap blong ting se yu save finis bilif blong hem. (Taet. 3:2) Olsem nao, sipos wan fren long skul i talem se i krangke blong bilif long God, i no stret we yu ting se hem i bilif strong long evolusen o i gat plante save long saed ya. Blong talem stret, maet hem i stap talem nomo samting we i harem narafala i talem. I moa gud yu traem faenem wan rod blong givim sam save long hem blong tingbaot biaen, i bitim we yu statem wan bigfala storian long saed blong sayens. Ating yu save soem sam save long saed blong kriesen we i stap long jw.org. Samtaem biaen, maet hem i glad blong tokbaot wan video o wan atikol we hem i luk long ples ya. Taem yumi ansa wetem respek, hemia i save givhan long hem blong lanem moa long saed blong Baebol.

14. ?Olsem wanem Niall i yusum websaet blong yumi blong stretem rong tingting we narafala i gat long ol Witnes?

14 Wan yangfala we nem blong hem Niall, i yusum websaet blong yumi blong soem long samfala se tingting blong olgeta long saed blong ol Witnes i no tru. Hem i talem se: “Plante taem wan boe long klas i agensem mi, se mi no bilif long sayens from mi trastem wan buk we i fulap long ol kastom stori nomo.” Boe ya i no wantem se Niall i eksplenem bilif blong hem, ale Niall i soem haf ya “Sayens Mo Baebol” we i stap long jw.org. Biaen, Niall i luksave se boe ya i bin ridim ol haf long websaet, nao i rere moa blong tokbaot olsem wanem laef i stat. Maet sem samting i hapen long yu.

FAMLE I MEKEM TRENING TUGETA

15. ?Olsem wanem ol perens oli save givhan long ol pikinini blong ansa long kwaet fasin long skul?

15 Ol perens oli save tijim gud pikinini olsem wanem blong ansa long kwaet fasin taem narafala i agensem olgeta. (Jem. 3:13) Samfala oli mekem trening long taem blong famle wosip. Oli tokbaot olsem wanem blong givim ansa long sam yangfala long skul long sam topik, mo oli tijim pikinini olsem wanem blong toktok long kwaet fasin we i pulum narafala blong lesin.—Yu luk bokis ya “ Mekem Trening Blong Givhan Long Famle.”

16-17. ?Olsem wanem trening we famle i mekem tugeta i save halpem ol yangfala?

16 Taem famle i mekem trening tugeta, hemia i halpem ol yangfala blong mekem bilif blong olgeta i strong moa, mo blong oli naf blong eksplenem bilif blong olgeta long ol narafala. Long jw.org, klosap long haf ya “Ol Yangfala Oli Askem,” i gat ol pepa we ol yangfala oli save fulumap. Ol pepa ya oli blong halpem ol yangfala blong oli mekem bilif blong olgeta i strong moa mo blong oli naf blong ansa long prapa toktok blong olgeta. Sipos famle i stadi long ol haf ya tugeta, oli save lanem olsem wanem blong ansa long ol kwestin long fasin we i kwaet mo i pulum intres blong man.

17 Wan yangfala we nem blong hem Matthew i eksplenem olsem wanem trening ya i givhan long hem. Long famle wosip, Matthew mo ol perens blong hem, plante taem oli mekem risej long sam topik we maet oli kamaot long klas long skul. Hem i talem se: “Mifala i tingbaot ol kwestin we maet oli save askem mo mifala i lanem olsem wanem blong yusum ol risej we mifala i mekem blong ansa long olgeta. Taem ol save ya oli klia long tingting blong mi, mi harem se mi no fraet mo i isi moa blong ansa long kwaet fasin.”

18. Folem Kolosi 4:6, ?i impoten blong mekem wanem?

18 Nating se yumi eksplenem gud bilif blong yumi, i no evriwan we bambae oli glad blong lesin. Be sipos yumi toktok kaen, mo long kwaet fasin, hemia i save givhan. (Ridim Kolosi 4:6.) Taem yumi tokbaot bilif blong yumi long ol narafala, hemia i olsem we yumi sakem wan balong long olgeta. Yumi save jusum blong sakem slo o sakem strong. Taem yumi sakem slo, i isi blong narafala i kasem mo bambae hem i glad blong gohed blong plei. Long sem fasin, sipos yumi toktok kaen mo long kwaet fasin, bambae ol man oli glad moa blong lesin mo gohed blong storian. Be sipos man i wantem rao o jikim bilif blong yumi nomo, i no nid blong yumi gohed long storian. (Prov. 26:4) Be bighaf blong ol man oli no olsem, plante oli glad blong storian.

19. ?From wanem i gud blong gat kwaet fasin?

19 I klia se taem yumi lanem blong gat kwaet fasin, hemia i givhan long yumi bigwan. Taswe i gud yu prea long Jehova blong i mekem se yu naf blong ansa long kwaet fasin, taem narafala i askem kwestin o i agensem yu. Yu mas tingbaot se kwaet fasin i save blokem rao, taem yu stap storian wetem man we i gat defren tingting long yu. Mo ansa we yu givim long kwaet fasin mo wetem respek, i save pulum man blong jenisim tingting blong hem long saed blong yumi mo ol trutok blong Baebol. Yu mas “rere oltaem blong ansa long eni man we i askem kwestin” long saed blong bilif blong yu, be yu mas “mekem long kwaet fasin mo bigfala respek.” (1 Pita 3:15) !Yes, taem yu gat kwaet fasin, yu soemaot se yu strong!

SINGSING 88 Yu Tijim Mi Long Ol Rod Blong Yu

a Stadi ya bambae i givim advaes olsem wanem yumi save ansa taem narafala i askem kwestin long saed blong bilif, o i talem ol tok we i mekem yumi kros.

b Blong faenem sam gudfala advaes, yu luk atikol ya “?Baebol i Agri Long Fasin Ya We Man i Mekem Seks Wetem Man?” long Wekap! N. 4 2016.

c Yu save faenem ol gudfala advaes long jw.org, long ol haf ya we oli kamaot oltaem, olsem “Ol Yangfala Oli Askem” mo “Kwestin We Plante Man Oli Stap Askem Long Saed Blong Ol Witnes Blong Jehova.”