Go long ol haf insaed long hem

Go long lis blong ol haf

I Stret Blong Bilif Long Ol Samting We Yumi Save Luk

I Stret Blong Bilif Long Ol Samting We Yumi Save Luk

I Stret Blong Bilif Long Ol Samting We Yumi Save Luk

“Sam man oli no sua se God i stap no i no stap. Oli ting se i no gat rod blong save trutok long ol bilif we Kristin skul mo plante narafala skul oli gat, olsem hemia long saed blong God mo laef long fiuja. Oli ting se i no gat rod, no maet i no gat rod yet, blong save samting ya.”—BERTRAND RUSSELL, WAN MAN WE I GAT BIGFALA SAVE LONG OL WAES BLONG WOL, 1953.

WAN man we i eksplenem tingting ya antap, hem i wan saentis we i stadi long ol anamol, nem blong hem Thomas Huxley. Man ya i bon long yia 1825, hem i laef long sem taem olsem Charles Darwin, mo hem i bilif strong long tijing blong evolusen. Long yia 1863, Masta Huxley i raetem se hem i no luk wan samting blong pruvum se i gat wan God i stap, wan God we i “lavem yumi mo i stap lukaotgud long yumi, olsem Kristin skul i talem.”

Plante man tede oli gat sem tingting olsem ol bigman ya, oli talem se oli bilif long ol samting nomo we oli save luk. Maet oli talem se, man we i bilif long wan samting no long wan man we yumi no save pruvum se i stap, hem i wan man we i no stap tingting gud, i jes bilif long evri samting.

?Olsem wanem? ?Baebol i talem se yumi mas bilif long wan God we yumi no save pruvum se i stap? Nogat. Defren olgeta, Baebol i talem se man we i bilif long ol tok we i no gat samting blong pruvum, hem i krangke, from we hem i save bilif long enikaen tok nomo. Baebol i se: “Man we i no gat hed, hem i save bilif long evri samting, be man we i gat hed, hem i stap lukluk gud long rod we bambae i folem.”—Ol Proveb 14:15.

?Olsem wanem long saed blong God? ?I gat sam samting blong pruvum se God i stap, antap moa, se hem i lavem yumi mo i stap lukaotgud long yumi?

God i Soemaot Ol Fasin Blong Hem

Wan dei, Pol, we i raetem sam buk blong Baebol, i stap storian wetem wan grup blong ol man Atens we oli gat bigfala save. Pol i talem long olgeta se God i ‘mekem wol ya mo olgeta samting we oli stap long hem.’ Ol man ya oli no bilif fulwan long tok blong Pol, be Pol i gohed, i talem se God i tingbaot ol man, mo se hem “i no stap longwe long yumi nating.”—Ol Wok 17:24-27.

?From wanem Pol i bilif strong se God i stap mo se hem i stap tingbaot ol man we Hem i wokem? Pol i talem wan risen from wanem hem i bilif olsem, taem hem i raetem leta i go long ol Kristin long taon blong Rom. Long saed blong God, hem i talem se: “Yumi no save luk ol fasin ya blong hem stret long ae blong yumi. . . . Be i stat long taem ya we hem i mekem wol ya fastaem, i kam kasem tede, hem i bin mekem ol fasin ya blong hem oli klia, blong yumi luk. Yumi save faenemaot long ol samting blong wol ya we hem i bin mekem.”—Rom 1:20.

Ol save we i kam biaen, i tokbaot tri fasin blong God we yumi save luk klia long ol samting we hem i wokem. Taem yu ridim ol save ya, traem tingbaot se: ‘?Ol save ya long saed blong ol fasin blong God i mekem wanem long mi?’

[Tok blong makem poen long pej 3]

Baebol i no talem se yumi mas bilif long wan God we yumi no save pruvum se i stap