Skip to content

Al lo konteni

Lezot lenformasyon

Lezot lenformasyon

 1 BANN PRENSIP

Bann lalwa Bondye i baze lo son bann prensip. Bann prensip Bondye i bann laverite de baz ki ganny trouve dan Labib. Zot ed nou pour konpran pwennvi ek santiman Bondye lo serten keksoz. Sa bann prensip i ed nou pour fer bann bon desizyon dan lavi e pour fer sa ki byen. Sa bann prensip i sirtou ed nou dan bann sityasyon kot napa en lalwa spesifik dan Labib ki dir nou ki nou devret fer.

Sapit 1, paragraf 8

 2 OBEIR

Obei Zeova i vedir ki nou pare pour fer sa ki i demann nou pour fer. Zeova i anvi ki nou obei li akoz nou kontan li. (1 Zan 5:3) Si nou kontan e annan konfyans dan Zeova, nou pou swiv son konsey dan tou sityasyon. Nou obei li menm ler i difisil pour nou. I bon pour nou obei Zeova, akoz i ansenny nou pour annan en bon lavi la konmela e i promet ki nou pou ganny en kantite benediksyon a lavenir.​—Izai 48:17.

Sapit 1, paragraf 10

 3 LIBERTE POUR SWAZIR

Zeova in donn sak dimoun sa liberte pour swazir oubyen pour fer desizyon. I pa ti kree nou parey bann robot. (Deterononm 30:19; Zozye 24:15) Nou kapab servi nou liberte pour swazir pour fer bann bon desizyon. Me si nou pa fer atansyon, nou kapab fer bann move desizyon. Vi ki nou annan sa liberte pour swazir, nou lib pour deside si nou pou reste fidel avek Zeova e prouve ki nou vreman kontan li.

Sapit 1, paragraf 12

 4 STANDAR MORAL

Zeova in etabli bann standar moral oubyen gidans. Sa bann standar i gid nou dan nou kondwit ek aksyon. Dan Labib, nou kapab aprann konn sa bann standar moral e konman zot kapab ed nou pour viv en bon lavi. (Proverb 6:16-19; 1 Korentyen 6:9-11) Sa bann prensip i ed nou pour konn pwennvi Zeova lo sa ki byen ek sa ki mal. Zot osi ed nou pour fer bann bon desizyon e pour konnen konman pour demontre lanmour ek labonte anver lezot. Menm si bann standar moral sa lemonn pe kontinyelman degrade, bann standar Zeova pa sanze. (Deterononm 32:4-6; Malaki 3:6) Ler nou swiv sa bann standar moral, zot pou protez nou fizikman e emosyonnelman.

Sapit 1, paragraf 17

 5 KONSYANS

Nou konsyans i en keksoz dan nou ki ed nou konn sa ki byen ek sa ki mal. Zeova in donn tou dimoun en konsyans. (Romen 2:14, 15) Pour nou konsyans mars byen, nou bezwen antrenn li dapre bann standar moral Zeova. Nou kapab antrenn nou konsyans pour ki i kapab ed nou pour fer bann desizyon ki fer plezir Bondye. (1 Pyer 3:16) Nou konsyans i kapab averti nou ler nou pros pour fer en desizyon bet oubyen nou kapab santi nou koupab apre ki nou’n fer en keksoz mal. Nou konsyans i kapab aret mars byen me avek led Zeova nou konsyans i kapab remars byen ankor. En konsyans kler i kapab fer nou annan lape lespri ek respe pour nou prop lekor.

Sapit 2, paragraf 3

 6 GRAN RESPE POUR BONDYE

Ler nou annan en gran respe pour Bondye, nou sitan kontan li ki nou pa anvi fer nanryen ki pou depler li. Annan en gran respe pour Bondye i ed nou pour fer sa ki byen e rezet sa ki mal. (Psonm 111:10) Sa i motiv nou pour ekout byen tou sa ki Zeova i dir. Vi ki nou annan en gran respe pour Bondye, sa pou ed nou pour gard bann promes ki nou’n fer avek li. Respe pour Bondye i annan en lefe lo nou fason panse, lo lafason ki nou tret lezot e bann desizyon ki nou fer toulezour.

Sapit 2, paragraf 9

 7 REPANTIR

En dimoun ki’n repantir i sagren en kantite akoz i’n fer en keksoz mal. En dimoun ki kontan Zeova pou santi li vreman mal ler i realize ki i’n fer en keksoz ki kont son bann standar. Si nou fer en keksoz mal, nou devret sipliy Zeova pour pardonn nou gras a sakrifis Zezi ki’n mor pour nou pese. (Matye 26:28; 1 Zan 2:1, 2) Ler nou senserman repantir e aret fer sa ki mal, nou kapab asire ki Zeova pou pardonn nou. Apre sa, nou pa devret les sa ki nou’n fer kontinyen fatig nou. (Psonm 103:10-14; 1 Zan 1:9; 3:19-22) Nou devret fer en kantite zefor pour aprann atraver nou fot, sanz okenn move panse e viv dapre standar Zeova.

Sapit 2, paragraf 18

 8 EKSKLI DAN KONGREGASYON

Ler en dimoun ki’n fer en pese grav pa repantir e i refize swiv bann standar Zeova, i pou nepli kapab form parti kongregasyon. Vi ki i pe kontinyen fer en keksoz ki al kont lalwa Bondye, i bezwen ganny tire dan kongregasyon. Ler en dimoun i ganny ekskli dan kongregasyon, nou pou nepli frekant li e nou aret koz avek li. (1 Korentyen 5:11; 2 Zan 9-11) Gras a sa laranzman, non Zeova ek kongregasyon pa ganny sali par dimoun ki kontinyen kas lalwa Bondye. (1 Korentyen 5:6) Ganny ekskli dan kongregasyon i osi en disiplin. Sa i kapab ed en dimoun ki pe fer pese realize ki i bezwen aret fer sa ki mal e retourn kot Zeova.​—Lik 15:17.

Sapit 3, paragraf 19

 9 GIDANS EK KONSEY

Zeova i kontan nou e i anvi ed nou. Sanmenm sa Zeova i servi Labib ek bann dimoun ki kontan li pour konsey e gid nou. Konman bann imen enparfe, nou byen bezwen sa led. (Zeremi 17:9, NWT) Ler nou ekout avek respe bann ki Zeova i servi pour gid nou, nou montre ki nou respekte li e anvi obei li.​—Ebre 13:7.

Sapit 4, paragraf 2

 10 LORGEY EK LIMILITE

Vi ki nou enparfe, i fasil pour nou vin egois e orgeye oubyen tro fyer. Me Zeova i ekspekte ki nou annan limilite. Souvan nou konmans devlop limilite ler nou konpar nou lekor avek Zeova e realize ki nou vreman ptipti. (Zob 38:1-4) En lot keksoz ki pou ed nou devlop limilite i ler nou aprann mazin lezot e met zot lentere avan sa ki pour nou. Lorgey i souvan fer en dimoun krwar ki i pli bon ki lezot. En dimoun ki annan limilite pou egzamin son lekor e i pou konn son bann pwen for ek pwen feb. I pa per pour rekonnet son fot, pour demann leskiz e pour aksepte sizesyon ek konsey. En dimoun ki annan limilite i depan lo Zeova e swiv son gidans.​—1 Pyer 5:5.

Sapit 4, paragraf 4

 11 LOTORITE

Lotorite i sa pouvwar ek drwa pour donn lord lezot e pour fer desizyon. Zeova i sa Enn ki annan plis lotorite dan lesyel e lo later. Vi ki i’n kree tou keksoz, i sa Enn ki pli pwisan dan liniver. I servi son lotorite pour byennet lezot. Zeova in donn serten dimoun sa responsabilite pour vey lo nou. Par egzanp, nou paran, ansyen dan kongregasyon ek gouvernman i annan en serten lotorite lo nou e nou devret korpere avek zot. (Romen 13:1-5; 1 Timote 5:17) Me ler lalwa zonm i demann nou pour fer en keksoz ki kont lalwa Bondye, nou pou obei Bondye plito ki zonm. (Akt 5:29) Ler nou respekte lotorite bann ki Zeova pe servi, nou montre Zeova ki nou respekte son bann desizyon.

Sapit 4, paragraf 7

 12 ANSYEN

Zeova i servi bann ansyen, setadir bann frer eksperyanse, pour pran swen avek kongregasyon. (Deterononm 1:13; Akt 20:28) Sa bann zonm i ed nou pour gard en bon relasyon avek Zeova e pour ador li dan en fason byen organize e anpe. (1 Korentyen 14:33, 40) Pour bann ansyen kapab ganny apwente gras a lespri sen, sa bann frer i bezwen annan sa bann kalite oubyen kalifikasyon ki ganny detaye dan Labib. (1 Timote 3:1-7; Tit 1:5-9; 1 Pyer 5:2, 3) Nou siport e annan konfyans dan lorganizasyon Zeova, alor nou devret kontan pour korpere avek bann ansyen.​—Psonm 138:6; Ebre 13:17.

Sapit 4, paragraf 8

 13 SEF FANMIR

Labib i dir nou ki en papa i sef fanmir. Me si dan en fanmir napa en papa, alor en manman ki vin sef fanmir. Zeova in donn bann paran sa responsabilite pour pran swen avek zot zanfan ek fanmir. Responsabilite en sef fanmir i enkli donn son fanmir manze, lenz ek en landrwa reste. I vreman enportan ki sef fanmir i osi ed son fanmir pour ador Zeova. Par egzanp, i fer sir ki zot regilyerman asiste renyon, al predikasyon e etidye Labib ansanm. Sef fanmir i osi annan sa responsabilite pour fer desizyon pour son fanmir. I toultan esey imit legzanp Zezi par demontre labonte. I osi rezonnab, i pa zanmen kriyel oubyen tro dir. Sa i fer ki kot lakour i gou e i annan lanmour, ki tou dimoun i santi zot an sekirite e zot kontinyen vin pli pros avek Zeova.

Sapit 4, paragraf 12

 14 KONSEY DIREKTER

Konsey Direkter i en group zonm ki annan lespwar pour al viv dan lesyel. Zeova i servi zot pour diriz travay son pep lo later. Dan premye syek, Zeova ti servi konsey direkter pour gid bann Kretyen dan zot ladorasyon ek travay predikasyon. (Akt 15:2) Ozordi, sa group frer ki lo Konsey Direkter i diriz, gid e protez pep Bondye. Ler zot fer desizyon, zot les Parol Bondye ek son lespri sen gid zot. Zezi ti dir ki sa group Kretyen swazir i “sa lesklav fidel e pridan.”​—Matye 24:45-47.

Sapit 4, paragraf 15

 15 KOUVER LATET

I kapab arive par ler ki en ser i ganny demande pour fer en keksoz dan kongregasyon ki normalman i ganny fer par en frer. Ler i pe fer sa travay, i pou kouver son latet pour montre ki i annan respe pour laranzman Zeova. Me pa dan tou sityasyon ki i bezwen kouver son latet. Par egzanp, en ser i bezwen kouver son latet ler i pe fer letid dan prezans son msye oubyen en frer batize.​—1 Korentyen 11:11-15.

Sapit 4, paragraf 17

 16 PA PRAN KOTE DAN ZAFER SA LEMONN

Nou pa pran okenn kote dan bann zafer politik. (Zan 17:16) Pep Zeova i siport Rwayonm Bondye. Parey Zezi, nou pa pran okenn kote dan bann zafer sa lemonn.

Zeova i demann nou pour “obei bann gouvernman ek lotorite.” (Tit 3:1, 2; Romen 13:1-7) Me lalwa Bondye i osi dir ki nou pa devret touy en lot dimoun. Alor, konsyans en Kretyen pa pou permet li pour partisip dan lager. Si en Kretyen i kapab fer travay kominoter olye fer servis militer, sa pou depan lo son konsyans.

Nou ador zis Zeova, akoz i nou Kreater. Menm si nou montre ki nou respekte bann lanblenm nasyonal, nou pa pou salye en paviyon oubyen sant lim nasyonal. (Izai 43:11; Danyel 3:1-30; 1 Korentyen 10:14) Sak Kretyen i bezwen fer en desizyon personnel pour pa vot pour okenn parti politik oubyen kandida. Sa i akoz nou’n fini pran kote avek gouvernman Bondye.​—Matye 22:21; Zan 15:19; 18:36.

Sapit 5, paragraf 2

 17 LETA LESPRI LEMONN

Sa lemonn i promot fason panse Satan. Sa fason panse i popiler parmi dimoun ki pa kontan Zeova, ki pa imit li e ki rezet son bann standar. (1 Zan 5:19) Sa fason panse ek bann aksyon ki vin avek, sanmenm ki Labib i apel leta lespri lemonn. (Efezyen 2:2) Pep Zeova i fer sir ki zot pa ganny enfliyanse par mantalite sa lemonn. (Efezyen 6:10-18) Me nou, nou kontan bann standar Zeova e nou fer bokou zefor pour imit son fason panse.

Sapit 5, paragraf 7

 18 APOSTA

En aposta i en dimoun ki’n rezet laverite ki dan Labib. Bann aposta i rebel kont Zeova ek Zezi, sa enn ki’n ganny swazir konman Lerwa dan Rwayonm Bondye. Zot enfliyans lezot pour zwenn zot. (Romen 1:25) Zot esey senm dout dan lespri bann ki ador Zeova. Serten ki ti Kretyen dan kongregasyon premye syek ti vin aposta e dan nou letan osi serten i fer parey. (2 Tesalonisyen 2:3) Bann ki fidel avek Zeova napa nanryen pour fer avek bann aposta. Nou pa devret zanmen les kiryozite oubyen presyon lezot fer nou lir oubyen ekout bann aposta. Nou reste fidel avek Zeova e nou ador zis li tousel.

Sapit 5, paragraf 9

 19 REKONSILYASYON (PROPISYASYON)

Anba Lalwa Moiz, nasyon Izrael ti demann Zeova pour pardonn zot pese. Zot ti fer bann sakrifis rekonsilyasyon. Sa bann sakrifis ti kapab zannimo, legren ek delwil ki ti ganny anmennen kot tanp Bondye. Sa ti fer bann Izraelit rapel ki Zeova ti pare pour pardonn zot konman en nasyon e osi sak endividi. Vi ki Zezi in donn son lavi pour kouver nou pese, i nepli neseser pour fer sa bann sakrifis. Zezi ti ofer en sakrifis parfe, “enn fwa pour tou.”​—Ebre 10:1, 4, 10.

Sapit 7, paragraf 6

 20 PROTEKSYON BANN ZANNIMO

Lalwa Moiz ti permet dimoun pour manz zannimo. Zot ti osi ganny demande pour fer bann sakrifis zannimo. (Levitik 1:5, 6) Me Zeova pa ti zanmen les son pep tret bann zannimo dan en fason kriyel. (Proverb 12:10) Anfet dan Lalwa, i ti annan serten lareg ki ti protez bann zannimo e anpes dimoun tret zot dan en fason kriyel. Bann Izraelit ti ganny demande pour pran byen swen avek zot zannimo.​—Deterononm 22:6, 7.

Sapit 7, paragraf 6

 21 FRAKSYON DISAN EK PROSEDIR MEDIKAL

Fraksyon disan. I annan kat konponan prensipal dan disan. Sa i globil rouz (red cells), globil blan (white cells), plaket (platelets) ek plasma. Sa kat konponan prensipal dan disan i kapab ganny divize dan bann pli pti konponan ki apel bann fraksyon disan. *

Bann Kretyen pa aksepte disan e son kat konponan prensipal. Me eski bann Kretyen i kapab aksepte bann fraksyon disan? Labib pa koz an detay lo sa size. Alor, sak Kretyen i devret fer son prop desizyon baze lo son konsyans ki’n ganny antrennen par Labib.

Serten Kretyen i deside pour refiz tou fraksyon disan. Zot mazinen ki Lalwa Bondye ti demann bann Izraelit pour tir disan sa zannimo ki zot ti’n touye e “vers li lo later.”​—Deterononm 12:22-24.

Lezot i fer en lot desizyon. Zot konsyans i permet zot pour aksepte serten fraksyon disan. Zot mazinen ki bann pti fraksyon disan i nepli reprezant lavi sa zannimo oubyen dimoun ki’n donn sa disan.

Ler ou pe deside si ou pou aksepte bann fraksyon disan oubyen non, reflesir lo sa bann kestyon:

  • Eski mon konnen ki si en dimoun i refiz tou fraksyon disan, sa i vedir ki i pou osi refiz latizann ki kapab geri serten maladi oubyen anpes en dimoun kontinyen sennyen?

  • Ki mannyer mon pou eksplik en dokter akoz mon aksepte oubyen refiz serten fraksyon disan?

Prosedir medikal. Konman bann Kretyen, nou pa donn nou disan, ni anmas nou prop disan davans pour ki i ganny servi pli tar pandan en loperasyon. Par kont i annan lezot prosedir medikal kot disan en pasyan i kapab ganny servi. Sak Kretyen i bezwen deside ki mannyer son prop disan pou ganny servi pandan en loperasyon, en tes medikal oubyen dan en serten tretman medikal. Pandan serten sa bann prosedir, disan en pasyan i kapab ganny tire dan son lekor pour en pti pe letan.​—Pour plis lenformasyon, vwar Latour Veyer le 15 Oktob 2000, paz 30-31 an Angle.

Par egzanp, i annan en prosedir medikal ki apel hemodilution. Pandan sa prosedir, en serten kantite disan sa pasyan i ganny tire zis avan loperasyon e i ganny ranplase par en lot likid (volume expander). Pli tar, pandan oubyen zis apre loperasyon, sa disan i ganny remete dan sa pasyan.

En lot prosedir medikal i cell salvage. Dan sa prosedir, pandan loperasyon, disan en pasyan i ganny anmase, netwaye e apre i ganny remete dan lekor sa pasyan pandan oubyen zis apre loperasyon.

Sak dokter i fer sa bann prosedir dan diferan fason. Alor, avan aksepte pour fer okenn loperasyon, tretman oubyen tes medikal, en Kretyen i bezwen konn egzakteman ki mannyer son disan pou ganny servi.

Ler ou pe deside si ou pou aksepte en prosedir medikal kot ou prop disan pou ganny servi, reflesir lo sa bann kestyon:

  • Si mon disan i ganny tire dan mon lekor e i nepli sirkile dan mon lekor, eski mon konsyans pou permet mwan aksepte ki sa disan i ankor form parti mon lekor e ki mon pa bezwen “vers li lo later”?​—Deterononm 12:23, 24.

  • Eski mon konsyans pou permet mwan les bann dokter tir en pe mon disan, fer serten prosedir avek sa disan e remet li dan oubyen lo mon lekor?

  • Eski mon konnen ki si mon refiz tou prosedir ki enplik mon prop disan, sa i osi vedir ki mon pou refiz tes disan, dyaliz oubyen servi en heart-lung bypass machine?

Avan ki nou fer en desizyon konsernan bann fraksyon disan oubyen tretman medikal ki servi nou prop disan, nou pou bezwen priye pour demann Zeova pour gid nou e apre fer resers. (Zak 1:5, 6) Apre sa, nou pou bezwen servi nou konsyans ki’n ganny antrennen par Labib pour fer nou desizyon. Nou pa devret demann lezot ki zot ti pou fer si zot ti dan nou sityasyon e lezot pa devret dir nou ki desizyon nou devret fer.​—Romen 14:12; Galat 6:5.

Sapit 7, paragraf 11

 22 PIR MORALMAN

Pour ki nou pir moralman, nou kondwit ek aksyon i bezwen pir devan Bondye. Sa i enplik sa ki nou mazinen, dir oubyen fer. Zeova i demann nou pour rezet okenn konportman seksyel ki enpir oubyen imoral. (Proverb 1:10; 3:1) Nou devret swazir pour swiv bann standar Zeova ki pir, menm avan nou ganny tante pour fer sa ki mal. Nou toultan bezwen priye pour demann Bondye led pour ki nou lespri i reste pir e nou devret determinen pour rezet bann tantasyon imoral.​—1 Korentyen 6:9, 10, 18; Efezyen 5:5.

Sapit 8, paragraf 11

 23 VIS EK LENPIRTE

Vis i annan pour fer avek bann pese grav ki kont bann standar Zeova. Sa i ganny fer swa an parol oubyen an aksyon. Sa bann pese i ganny fer san okenn laont. En dimoun ki fer sa i montre ki i napa okenn respe pour bann lalwa Bondye. En dimoun ki’n pratik vis pou bezwen pas devan en komite disiplin dan kongregasyon. Lenpirte i enkli diferan kalite keksoz mal. Ler en dimoun i pratik lenpirte, depandan lo gravite sa pese, i kapab pas devan en komite disiplin dan kongregasyon.​—Galat 5:19-21; Efezyen 4:19; pour plis lenformasyon, vwar “Kestyon lekter” dan Latour Veyer le 15 Zilyet 2006 an Angle.

Sapit 9, paragraf 7; Sapit 12, paragraf 10

 24 MASTIRBASYON

Sèks i en keksoz ki Zeova in met an plas pour ki en msye ek en madanm marye i demontre lanmour anver kanmarad dan en fason pir. Me pratik mastirbasyon oubyen zwe avek parti prive pour satisfer dezir seksyel i en konportman enpir. Si en dimoun i kontinyen fer sa, i kapab gat son relasyon avek Zeova. En dimoun ki pratik mastirbasyon i kapab devlop bann dezir ki pa normal e osi konmans annan en move pwennvi lo sèks. (Kolosyen 3:5) En dimoun ki annan sa labitid ki enpir e ki vwar li difisil pour arete pa devret bes lebra. (Psonm 86:5; 1 Zan 3:20) Si ou dan sa sityasyon, priy avek Zeova senserman e i pou ed ou. Rezet bann keksoz parey pornografi ki pou fer ou mazin bann keksoz enpir. Koz avek ou paran ki Kretyen oubyen avek en zanmi matir ki respekte bann lalwa Zeova. (Proverb 1:8, 9; 1 Tesalonisyen 5:14; Tit 2:3-5) Ou kapab asire ki Zeova i vwar e i apresye ou zefor pour reste pir moralman.​—Psonm 51:17; Izai 1:18.

Sapit 9, paragraf 9

 25 POLIGAMI

Sa koutim pour en dimoun annan plis ki en msye oubyen en madanm marye i apel poligami. Sa laranzman maryaz ki Zeova in met an plas i ant en msye ek en madanm. Dan lepok bann Izraelit, bann msye ti kapab annan plis ki en madanm marye, me sa pa ti dan plan Bondye ler i ti kree sa premye msye ek sa premye madanm. Ozordi, Zeova pa aksepte poligami parmi son pep. En msye i devret annan zis en madanm e en madanm i devret annan zis en msye.​—Matye 19:9; 1 Timote 3:2.

Sapit 10, paragraf 12

 26 DIVORS EK SEPARASYON

Zeova ti anvi ki en msye ek en madanm i reste ansanm ziska lanmor. (Zenez 2:24; Malaki 2:15, 16; Matye 19:3-6; 1 Korentyen 7:39) I permet divors si selman enn ant sa de konzwen in komet adilter. Dan en sityasyon koumsa, Zeova i permet sa konzwen ki inosan deside si i pou divorse.​—Matye 19:9.

Parfwa, serten Kretyen i kapab deside pour separe avek zot konzwen menm si zot konzwen pa’n komet adilter. (1 Korentyen 7:11) Dan sa bann sityasyon swivan, en dimoun i kapab deside separe:

  • En msye pa pran swen avek son fanmir: En msye i volonterman refize pour pran swen avek son fanmir lo plan materyel. Sityasyon i sitan grav, ki sa fanmir napa ni larzan ni manze.​—1 Timote 5:8.

  • Labi fizik: Labi fizik ki sitan grav ki en dimoun i santi ki son lasante oubyen lavi i an danze.​—Galat 5:19-21.

  • Sa konzwen i anpes sa Kretyen servi Bondye: En msye oubyen madanm i fer li enposib pour son konzwen servi Zeova.​—Akt 5:29.

Sapit 11, paragraf 19

 27 FELISITASYON EK LANKOURAZMAN

Tou dimoun i bezwen ganny felisite e ankouraze detanzaot. (Proverb 12:25; 16:24) Nou kapab ankouraz e rekonfort kanmarad ler nou dir bann bon keksoz avek lezot. Bann parol ankourazan i kapab ed nou bann frer ek ser pour kontinyen andire e servi Zeova malgre bann gro problenm. (Proverb 12:18; Filipyen 2:1-4) Si en dimoun i vreman dekouraze, avek bokou respe, nou devret ekout li e esey konpran ki mannyer i santi. Koumsa nou pou konnen ki nou kapab dir oubyen fer pour ed li. (Zak 1:19) Fer li ou lobzektif pour konn ou bann frer ek ser byen koumsa ou kapab vreman konpran sa ki zot bezwen. Apre, ou pou kapab ed zot pour koz avek sa Enn ki donn sa vre rekonfor ek lankourazman dan tou sityasyon.​—2 Korentyen 1:3, 4; 1 Tesalonisyen 5:11.

Sapit 12, paragraf 16

 28 SEREMONI MARYAZ

Labib pa donn bann lareg spesifik konsernan bann seremoni maryaz. Bann koutim lokal e sa ki lalwa i demande i diferan dan sak pei. (Zenez 24:67; Matye 1:24; 25:10; Lik 14:8) Sa ki pli enportan dan en seremoni maryaz i sa ve ki sa koup i fer devan Zeova. En kantite koup i kontan ler zot fanmir ek zanmi pros i avek zot ler zot fer zot ve e ler en ansyen i fer en diskour baze lo Labib. I depan lo sa koup pour deside si zot pou fer en resepsyon maryaz e ki mannyer zot pou fer li. (Lik 14:28; Zan 2:1-11) Sa koup i devret fer sir ki nenport fason ki zot deside organiz zot resepsyon maryaz, sa i anmenn laglwar lo Zeova. (Zenez 2:18-24; Matye 19:5, 6) Bann prensip Labib i kapab ed zot pour fer bann bon desizyon. (1 Zan 2:16, 17) Si sa koup i deside pour servi lalkol kot zot resepsyon maryaz, zot devret fer sir ki tou keksoz i anba kontrol. (Proverb 20:1; Efezyen 5:18) Si zot deside pour zwe lanmizik oubyen danse, zot devret veyer ki sa bann keksoz i anmenn loner pour Zeova. En koup Kretyen i devret konsantre lo zot relasyon avek Bondye e avek kanmarad olye zis lo sa zour maryaz.​—Proverb 18:22; pour plis lenformasyon vwar Latour Veyer le 1 Novanm 2006, paz 12-21.

Sapit 13, paragraf 18

 29 FER BANN BON DESIZYON

Nou anvi fer bann bon desizyon baze lo bann prensip Labib. Par egzanp, en Kretyen ki son konzwen pa Temwen Zeova, i kapab envit son msye oubyen son madanm pour al manze ansanm avek son fanmir zour en lafet. Si ou dan sa sityasyon, ki ou pou fer? Si ou konsyans i permet ou pour ale, ou kapab eksplik ou konzwen ki si i annan okenn koutim payen ki enplike, ou pa pou pran par ladan. Ou devret mazin osi si ou desizyon pour al sa repa pa pou fer lezot tonbe.​—1 Korentyen 8:9; 10:23, 24.

I kapab arive osi ki ou anplwayer i donn ou en bonous pandan bann lafet lafen lannen. Eski en Kretyen i devret refize? Pa neseserman. Ou desizyon pou depan lo rezon akoz ou anplwayer in deside pour donn ou sa bonous. Eski i’n donn ou sa bonous konman en kado akoz en lafet? Eski i’n donn ou sa bonous pour montre son lapresyasyon? Si ou reflesir lo sa de kestyon ek lezot fakter ki enplike, ou pou kapab deside si ou pou aksepte sa bonous oubyen non.

Dan en lot sityasyon, en dimoun i kapab donn ou en kado zour en lafet e dir: “Mon konnen ou pa selebre sa lafet, me mon ti pou kontan donn ou sa.” Petet sa dimoun i zis anvi donn ou en kado. De lot kote, eski i posib ki i pe esey teste ou lafwa oubyen i anvi ou partisip dan sa lafet? Apre ki ou’n reflesir lo la, i pou depan lo ou si ou pou aksepte oubyen refiz sa kado. Dan tou sa ki nou fer, nou anvi annan en konsyans kler e reste fidel avek Zeova.​—Akt 23:1.

Sapit 13, paragraf 22

 30 BIZNES EK ZAFER LEGAL

Laplipar ditan, ler bann dezagreman i ganny rezourd deswit e anpe, zot pa pou vin en gran problenm. (Matye 5:23-26) Pour tou Kretyen, anmenn laglwar lo Zeova e gard linite dan kongregasyon i devret nou priyorite.​—Zan 13:34, 35; 1 Korentyen 13:4, 5.

Si nou annan en dezakor dan biznes avek en lot Kretyen, nou devret esey rezourd sa problenm san ki nou bezwen anmenn kanmarad ankour. Dan 1 Korentyen 6:1-8, zapot Pol ti konsey bann Kretyen konsernan anmenn kanmarad ankour. Ler nou anmenn nou frer ankour, sa i kapab sali repitasyon Zeova ek kongregasyon. Matye 18:15-17 i koz lo trwa keksoz ki bann Kretyen i devret fer pour rezourd bann sityasyon serye parey kalonmni oubyen frod. (1) Premyerman, zot devret esey rezourd sa problenm antre zot. (2) Si sa pa marse, zot kapab demann enn oubyen de dimoun matir dan kongregasyon pour ed zot. (3) Anfen, si i neseser, zot kapab demann konsey ansyen dan kongregasyon pour esey regle sa sityasyon. Si sa sityasyon in ariv ziska sa degre, bann ansyen pou servi bann prensip Labib pour esey ed bann ki enplike pour tonm dakor dan en fason amikal. Si serten dimoun ki enplike dan sa sityasyon pa pare pour swiv bann prensip Labib, bann ansyen pou kapab pran bann aksyon neseser.

Dan serten ka, i pou neseser pour al an kour. Par egzanp, sa i leka dan bann sityasyon parey konfirm en testaman, divors, deside avek lekel zanfan pou reste, pey alimoni, konpansasyon lasirans e ler en lakonpannyen i faid. Si en Kretyen i servi sa mwayen legal pour rezourd en sityasyon dan en fason amikal, i pa pe dezobei sa konsey ki zapot Pol ti donnen.

Si en Kretyen i komet en lofans vreman grav kont en lot, parey vyol, vyolans, vole oubyen mert, en Kretyen ki raport li avek lotorite pa pe dezobei konsey zapot Pol.

Sapit 14, paragraf 14

 31 BANN MANSONZ SATAN

Depi lepok zarden Edenn, Satan in touzour esey tronp bann imen. (Zenez 3:1-6; Revelasyon 12:9) I konnen ki si i reisi anbet nou, i pou kapab enfliyans nou pour fer sa ki mal. (2 Korentyen 4:4; Zak 1:14, 15) I servi politik, larelizyon, komers, divertisman, ledikasyon e en kantite lezot keksoz pour promot son fason panse e fer li paret akseptab.​—Zan 14:30; 1 Zan 5:19.

Satan i konnen ki i pa reste li bokou letan pour anbet dimoun. Alor, i pe fer tou sa ki i kapab pour tronp plis dimoun posib. Satan i sirtou anvi anbet bann ki servi Zeova. (Revelasyon 12:12) Si nou pa fer byen atansyon, Dyab i kapab dousman dousman enfliyans nou fason panse. (1 Korentyen 10:12) Par egzanp, pour Zeova, maryaz i en keksoz permanan. (Matye 19:5, 6, 9) Me en kantite dimoun i konsider maryaz konman en senp lagreman ki kapab fasilman ganny kase. En kantite film ek progranm televizyon osi i promot sa nide. Nou devret fer sir ki nou pa les pwennvi sa lemonn lo maryaz enfliyans nou.

En lot fason ki Satan i esey anbet nou i par promot en leta lespri endepandan. (2 Timote 3:4) Si nou pa fer atansyon, nou kapab perdi respe pour bann ki Zeova in apwente e ki annan en serten lotorite lo nou. Par egzanp, en frer i kapab pa aksepte konsey bann ansyen dan kongregasyon. (Ebre 12:5) En ser i kapab konmans kestyonn laranzman Zeova konsernan sef fanmir.​—1 Korentyen 11:3.

Nou bezwen determinen pour pa les Dyab enfliyans nou fason panse. Plito, nou devret annan menm pwennvi avek Zeova e gard nou “lespri fikse lo bann keksoz ki annan pour fer avek lesyel.”​—Kolosyen 3:2; 2 Korentyen 2:11.

Sapit 16, paragraf 9

 32 TRETMAN MEDIKAL

Nou tou nou anvi an bonn sante e ganny sa pli bon swen medikal ler nou malad. (Izai 38:21; Mark 5:25, 26; Lik 10:34) Konmela i annan en kantite tretman ek teknik medikal ki disponib. Ler nou pe deside ki kalite tretman ki nou pou aksepte, i enportan ki nou swiv bann prensip Labib. Nou konnen ki se zis atraver Rwayonm Bondye ki nou pou konpletman an bonn sante. Nou pa anvi tro konsantre lo nou lasante e negliz nou ladorasyon pour Zeova.​—Izai 33:24; 1 Timote 4:16.

Nou bezwen fer byen atansyon pour pa servi okenn tretman ki annan pour fer avek bann demon. (Deterononm 18:10-12; Izai 1:13, NWT) Alor, avan ler nou aksepte okenn tretman oubyen latizann, nou devret fer resers pour ki nou konn tou sa ki enplike e si i annan pour fer avek bann keksoz demonyak. (Proverb 14:15) Nou pa devret oubliye ki Satan ti a byen kontan anbet nou pour ki nou partisip dan bann pratik demonyak. Si nou pa tro asire e nou krwar ki en kalite tretman i annan pour fer avek bann pratik demonyak, i pli bon si nou pa servi li.​—1 Pyer 5:8.

Sapit 16, paragraf 18

^ Serten dokter i kapab konsider sa kat konponan prensipal konman bann fraksyon. Alor, i posib ki ou pou bezwen eksplik ou desizyon personnel konmkwa ou pa aksepte transfizyon disan oubyen son kat konponan prensipal, setadir, globil rouz (red cells), globil blan (white cells), plaket (platelets) ek plasma.