Skip to content

Al lo konteni

Regle bann dezakor avek lanmour

Regle bann dezakor avek lanmour

“Viv anpe avek kanmarad.”​—MARK 9:50.

KANTIK: 39, 77

1, 2. Ki bann dezakor ki i annan dan liv Zenez e akoz sa i devret enteres nou?

ESKI ou’n deza mazin lo bann dezakor ki bann dimoun dan Labib ti annan? Dan zis sa bann premye sapit dan liv Zenez, nou vwar ki Kaen ti touy Abel (Zenez 4:3-8). Lamek ti touy en zonm ki ti’n bles li (Zenez 4:23). Bann berze Abraam ek bann berze Lot ti dispit avek kanmarad (Zenez 13:5-7). Agar ti santi li pli siperyer ki Sara e Sara ti ankoler avek Abraam (Zenez 16:3-6). Yismael ti kont tou dimoun e tou dimoun ti kont li.​—Zenez 16:12.

2 Akoz sa bann dezakor i dan Labib? Parski nou kapab aprann avek legzanp sa bann dimoun enparfe ki ti annan bann problenm. Vi ki nou osi nou enparfe e nou annan menm problenm, nou pou kapab imit bann bon legzanp e evite imit bann move legzanp ki dan Labib. (Romen 15:4) Ler nou fer sa, nou pou kapab aprann ki mannyer pour viv anpe avek kanmarad.

3. Ki topik sa lartik pou koz lo la?

3 Dan sa lartik, nou pou aprann akoz nou bezwen regle bann dezakor e ki mannyer nou pou kapab fer sa. Nou pou osi aprann serten prensip Labib ki pou ed nou rezourd bann problenm e annan en bon relasyon avek Zeova ek lezot.

AKOZ BANN SERVITER BONDYE I DEVRET REGLE BANN DEZAKOR?

4. Ki latitid ki’n propaze dan lemonn e ki rezilta sa in anmennen?

4 Satan i sa rezon prensipal akoz i annan divizyon ek sa kantite dezakor parmi bann dimoun. Akoz nou dir sa? Dan zarden Edenn, Satan ti dir ki tou dimoun i kapab e devret desid pour li menm kwa ki byen e kwa ki mal, san pran kont sa ki Bondye i dir. (Zenez 3:1-5) Me ler nou get dan sa lemonn ozordi, nou vwar ki sa kalite latitid in anmenn zis problenm. En kantite dimoun i santi ki zot annan sa drwa pour desid pour zot menm kwa ki byen e kwa ki mal. Zot orgeye, egois, konpetitif e zot tanpi konnen si zot desizyon i fer ditor lezot. En latitid koumsa i zis fer dimoun pa tonm dakor avek kanmarad. Labib i rapel nou ki si nou ankoler vitman, nou pou annan bokou dezakor avek lezot e nou pou fer bokou pese.​—Proverb 29:22.

5. Ki mannyer Zezi ti ansenny dimoun pour regle dezakor?

5 Dan son sermon lo montanny, Zezi ti ansenny son bann disip pour fer lape e konman pour anpes annan bann dezakor menm si i paret ki sa pa ti dan zot prop lentere. Par egzanp, i ti dir ki zot devret zantiy, fer lape avek lezot, retir bann move santiman parey lakoler, regle deswit bann dezakor e pour kontan zot lennmi.​—Matye 5:5, 9, 22, 25, 44.

6, 7. (a) Akoz i enportan pour regle deswit bann dezakor? (b) Ki bann kestyon ki tou serviter Zeova i devret demann son lekor?

6 Ozordi, nou ador Zeova ler nou fer lapriyer, ler nou prese e ler nou asiste nou bann renyon. Si nou pa viv anpe avek nou bann frer ek ser, Zeova pa pou aksepte nou ladorasyon. (Mark 11:25) Pour vin zanmi Zeova, nou bezwen pardonn lezot ler zot fer bann fot.​—Lir Lik 11:4; Efezyen 4:32.

Eski deswit ou pardonn ou bann frer ek ser?

7 Zeova i ekspekte ki tou son bann serviter i pare pour pardonnen e viv anpe avek lezot. Nou kapab demann nou lekor: ‘Eski deswit mon pardonn mon bann frer ek ser? Eski mon kontan pas letan avek zot?’ Si ou vwar ki ou bezwen fer plis zefor pour pardonn lezot, demann led avek Zeova dan lapriyer. Nou Papa ki dan lesyel pou reponn lapriyer tou bann ki annan limilite.​—1 Zan 5:14, 15.

ESKI OU KAPAB OUBLIY EN LOFANS?

8, 9. Ki nou devret fer ler nou ganny ofanse?

8 Nou tou nou enparfe, alor nou kapab ekspekte ki sa ki lezot i dir e fer i kapab ofans nou. (Eklezyast 7:20; Matye 18:7) Ki mannyer ou pou reazir? Nou kapab aprann en leson enportan avek sa leksperyans ki swiv: Dan en rankont, en ser ti akeyir de frer. Me enn sa frer ti ofanse par lafason ki sa ser ti akeyir li. Ler sa de frer ti tousel, sa frer ki ti’n ganny ofanse ti konmans kritik sa ser. Me sa lot frer ti rapel li ki sa ser ti’n servi Zeova pour 40 an, malgre i ti’n pas dan bokou problenm. I ti asir li ki sa ser pa’n ofans li par ekspre. Ki mannyer sa frer ki ti’n ganny ofanse ti reazir? I ti dir, “Ou annan rezon.” Apre sa, i ti deside pour oubliy tou sa ki ti’n arive.

9 Ki leson nou kapab tire avek sa leksperyans? Ler en dimoun i ofans nou, nou kapab swazir ki mannyer pour reazir. En dimoun ki annan lanmour i touzour pare pour pardonnen. (Lir Proverb 10:12; 1 Pyer 4:8.) Ler nou “oubliy en lofans” sa i en zoli keksoz pour Zeova. (Proverb 19:11; Eklezyast 7:9) La prosenn fwa ki en dimoun i dir ouswa fer en keksoz ki ofans ou, demann ou lekor: ‘Eski mon kapab oubliy sa lofans? Eski mon vreman bezwen kontinyen mazin lo sa lofans?’

10. (a) Ki ti premye reaksyon en ser ler lezot ti’n dir bann keksoz negatif lo li? (b) Ki bann panse dan Labib ki ti ed sa ser viv anpe avek lezot?

10 Ler lezot i dir bann keksoz negatif lo nou, i kapab difisil pour oubliy sa ki zot dir. Annou vwar ki ti arive avek en pionye ki apel Lucy. Serten dan kongregasyon ti dir bann keksoz negatif lo son fason prese ek fason ki i ti servi son letan. Sa ti bles li en kantite e i ti demann konsey avek bann frer matir. Ki ti arive apre? Lucy i dir ki sa bann frer ti servi Labib pour ed li aret mazin lo bann keksoz negatif ki lezot i dir, me plito mazin plis lo Zeova. I ti ganny ankouraze ler i ti lir Matye 6:1-4. (Lir.) Sa bann verse ti rapel li ki fer plezir Zeova i pli enportan ki tou keksoz. Alor, i ti deside pour oubliy sa bann komanter negatif. Aprezan, menm si lezot i fer bann komanter negatif lo son fason prese, i ere akoz i konnen ki i pe fer son mye pour fer plezir Zeova.

LER OU PA KAPAB OUBLIY EN LOFANS

11, 12. (a) Ki mannyer en Kretyen i devret reazir si i krwar ki son frer “i annan keksoz kont” li? (b) Ki nou kapab aprann avek lafason ki Abraam ti regle en dezakor? (Vwar portre lo paz 3.)

11 “Nou tou, nou komet lerer dan plizyer mannyer.” (Zak 3:2) Meton ou konnen ki en frer in ganny ofanse par en keksoz ki ou’n dir ouswa fer. Ki ou devret fer? Zezi ti dir: “Si alor ou pe al prezant ou lofrann devan lotel, e ki la ou rapel ki ou frer i annan keksoz kont ou, kit ou lofrann la devan lotel, e al fer lape avek ou frer avan.” (Matye 5:23, 24) Alor, koz avek ou frer oubyen ser. Ler ou pe fer sa, ou devret fer sa avek bi pour fer lape avek ou frer oubyen ser. Ou devret admet ou fot e pa esey blanm li. Viv anpe avek nou bann frer ek ser i sa keksoz pli enportan.

Nou fer sa avek bi pour fer lape avek nou frer ek ser

12 Labib i montre nou ki mannyer bann serviter Bondye i kapab viv anpe avek kanmarad ler i annan bann dezakor. Par egzanp, Abraam ek son neve Lot ti annan en kantite zannimo, bann berze Abraam ek bann berze Lot ti konmans argimante avek kanmarad akoz i ti napa ase later pour zot tou. Vi ki Abraam ti kontan lape, i ti les Lot swazir sa pli zoli bout later. (Zenez 13:1, 2, 5-9) Pa sa i en bon legzanp pour nou! Eski zenerozite Abraam ti fer li perdi tou? Ditou. Deswit apre sa, Zeova ti promet ki i ti pou donn li bokou plis ki sa ki i ti’n perdi. (Zenez 13:14-17) Ki nou aprann avek sa legzanp? Menm si nou perdi serten keksoz, Zeova pou beni nou si nou regle nou bann dezakor avek lanmour. [1]​—Vwar lezot not.

13. Ki mannyer en sirveyan ti reazir ler en frer ti mal reponn li e ki nou aprann avek son legzanp?

13 Annou vwar en legzanp modern. En nouvo sirveyan dan en departman lasanble ti telefonn en frer, pour demann li si i pou kapab vin travay avek li dan sa departman. Sa frer ti mal reponn sa sirveyan e koup telefonn dan son figir. I ti fer sa akoz i ti ankor ankoler avek sa sirveyan ki ti la avan. Sa nouvo sirveyan pa ti ofanse, me i pa ti kapab oubliy sa ki ti’n arive. Enn erdtan pli tar, i ti telefonn sa frer ankor enn fwa e fer laranzman pour zot zwenn. Son semenn apre, zot ti zwenn kot lasal e apre ki zot ti’n fer lapriyer zot ti koz pour apepre enn erdtan. Sa frer ti eksplik sa ki ti’n arive ant li ek sa sirveyan ki ti la avan. Sa nouvo sirveyan ti ekout li zantiman e zot ti diskit lo serten verse Labib ki relye avek sa sityasyon. Apre sa, sa de frer ti kapab fer lape avek kanmarad e travay ansanm dan lasanble. Sa frer ti apresye ki sa sirveyan ti’n koz avek li zantiman.

ESKI OU DEVRET ENKLI BANN ANSYEN?

14, 15. (a) Kan ki nou devret aplik sa konsey ki dan Matye 18:15-17? (b) Ki sa trwa letap ki Zezi ti koz lo la e avek ki bi ou devret aplik zot?

14 Preski tou bann dezakor ant de Kretyen i kapab e i devret ganny regle an prive. Me par ler sa i pa posib. Dapre Matye 18:15-17, (Lir) i annan serten sityasyon kot nou bezwen led avek lezot. Sa ‘lofans’ [oubyen “pese,” NW] ki Zezi ti mansyonnen, pa ti en senp dezakor ant bann Kretyen. Ki mannyer nou konnen? Zezi ti dir ki si sa enn ki’n komet en lofans i refize repantir apre ki i’n koz avek son frer, avek bann temwen ek bann frer responsab, i devret ganny konsidere “konman en non-Zwif oubyen en kolekter taks.” Ozordi, sa i vedir ki sa frer i ganny tire dan kongregasyon. Sa ‘lofans’ i enkli bann move aksyon parey fer frod, fer kalonmni, me i pa enkli bann lofans parey adilter, omoseksyalite, lapostazi ek idolatri ki definitivman i devret ganny regle par bann ansyen.

I kapab neseser pour koz avek ou frer plizyer fwa pour arive fer lape (Vwar paragraf 15)

15 Zezi ti donn sa konsey pour montre nou konman pour ed en frer akoz nou kontan li. (Matye 18:12-14) Ki mannyer nou kapab swiv sa konsey? (1) Nou devret fer lape avek nou frer ek ser san ki nou enkli lezot. Petet nou pou bezwen koz avek li plizyer fwa. Me ki nou devret fer si napa lape menm? (2) Nou devret koz avek nou frer devan en dimoun ki konn sa zafer ouswa en dimoun ki kapab vwar si vreman i annan en keksoz mal ki’n ganny fer. Si sa problenm i ganny regle, ou ava’n “reganny ou frer.” Si ou’n koz plizyer fwa avek ou frer e zot pa’n kapab fer lape, la ou devret (3) raport sa problenm avek bann ansyen.

16. Kwa ki montre ki konsey Zezi i pratik e bon pour nou swiv?

16 Laplipar ditan i pa neseser pour servi tou le trwa letap ki dan Matye 18:15-17. Pa sa i ankourazan! Akoz nou dir sa? Parski dan laplipar ka, sa enn ki’n fer lofans i admet son fot, i regle sa problenm e i pa bezwen ganny ekskli. Sa enn ki’n ganny ofanse i devret pardonn son frer pour ki zot kapab viv anpe. Alor, dapre konsey Zezi, i kler ki nou pa bezwen al kot bann ansyen deswit. Nou devret raport sa ka avek bann ansyen, selman apre ki nou’n fer sa de premye letap e ki i annan laprev ki en keksoz mal in ganny fer.

17. Ki benediksyon nou pou gannyen ler nou “rod lape” avek nou bann frer ek ser?

17 Osi lontan ki nou ankor enparfe, nou pou kontinyen ofans lezot. Disip Zak ti ekri: “Si en dimoun pa komet lerer dan sa ki i dir, i en dimoun parfe ki kapab kontrol son lekor antye.” (Zak 3:2) Pour regle bann dezakor, nou bezwen fer nou mye pour “rod lape e met li an pratik.” (Psonm 34:14) Ler nou kontinyen fer lape avek lezot, nou pou vin bann bon zanmi avek nou bann frer ek ser e sa pou fer nou reste ini. (Psonm 133:1-3) Pli enportan ankor, nou pou vin bann bon zanmi avek Zeova, sa “Bondye ki donn lape.” (Romans 15:33) Nou pou ganny bokou benediksyon ler nou regle bann dezakor avek lanmour.

^ [1] (paragraf 12) Lezot dimoun ki ti regle dezakor dan lape ti Zakob ek Ezai (Zenez 27:41-45; 33:1-11), Zozef ek son bann frer (Zenez 45:1-15), Gideonn ek bann Efraimit (Ziz 8:1-3). Petet ou kapab mazin lezot legzanp dan Labib.