Skip to content

Al lo konteni

Eski ou ti konnen?

Eski ou ti konnen?

Eski Mordekay ti vreman egziste?

EN ZWIF ki ti apel Mordekay ti annan en rol enportan dan bann levennman ki liv Ester dan Labib i koz lo la. Mordekay ti an egzil e i ti travay dan pale lerwa Pers. Sa ti o konmansman senkyenm syek avan Kris, “dan letan [Lerwa] Asweris.” (Ozordi laplipar dimoun i krwar ki sa ti Lerwa Zerses 1.) Mordekay ti aret sa konplo pour touy lerwa. Lerwa ti fer laranzman pour onor Mordekay an piblik pour demontre son rekonesans. Pli tar, apre ki Amann, lennmi Mordekay ek lennmi bann Zwif, ti’n mor, lerwa ti fer Mordekay vin premye minis. Konman premye minis, Mordekay ti kapab fer en lalwa ki ti anpese ki bann Zwif partou dan Lanpir Pers i ganny touye.​—Ester 1:1; 2:5, 21-23; 8:1, 2; 9:16.

Serten istoryen ti dir ki liv Ester ti en liv zistwar e ki Mordekay pa’n zanmen egziste. Me an 1941, bann arkeolog ti trouv sa ki zot krwar i levidans ki siport sa ki Labib i dir konsernan Mordekay. Ki zot ti trouve?

Bann serser ti trouv en lekritir cuneiform dan langaz Pers e ki ti mansyonn en zonm ki ti apel Marduka (Kreol Seselwa Mordekay). Sa zonm ti travay konman en administrater, petet konman en accountant, dan lavil Sousann. Arthur Ungnad, ki en eksper dan Oriental history, ti dir ki ler sa dokiman ti ganny dekouver, sa ti sa premye fwa ki Mordekay i ganny mansyonnen dan en dokiman ki pa form parti Labib.

Depi ki Ungnad ti fer son rapor, bann spesyalis Labib in tradwi plizyer milye lezot cuneiform ki dan langaz Pers. Sa i enkli bann Persepolis tablets, ki ti ganny trouve dan bann debri lavil Persepolis. Zot ti ganny trouve dan sa bout ki ti en lasanm trezor, ki ti o bor miray lavil. Sa bann tablet i date depi renny Zerses 1. Zot ti dan langaz Elamite e lo la i ti annan plizyer non ki trouve dan liv Ester. a

Sa non Mordekay (Marduka) dan lekritir cuneiform dan langaz Pers

Plizyer Persepolis tablets ti mansyonn sa non Marduka ki ti servi konman en sekreter pour lerwa dan pale Sousann pandan renny Zerses 1. Lo enn sa Persepolis tablets, Marduka i ganny dekrir konman en tradikter. Sa detay i al byen avek sa ki Labib i dir lo Mordekay. I ti en zofisye ki ti servi dan lakour Lerwa Asweris (Zerses 1) e ki ti koz omwen de langaz. Souvan, Mordekay ti asiz kot baro lerwa kot pale Sousann. (Ester 2:19, 21; 3:3) Baro lerwa ti en gran batiman kot bann zofisye ti travay.

I annan bann similarite enteresan ant Marduka ki ganny mansyonnen lo sa bann tablet ek Mordekay ki ganny mansyonnen dan Labib. Zot ti viv dan menm letan, dan menm landrwa e zot ti servi konman zofisye dan menm landrwa travay. Tou sa bann laprev i paret pe montre ki Marduka ek Mordekay ti menm dimoun.

a An 1992, Profeser Edwin M. Yamauchi ti ekri en lartik e dan sa lartik i ti met dis non ki ti lo sa bann Persepolis tablets e ki osi trouve dan liv Ester.