Skip to content

Al lo konteni

Ranport Laviktwar Lo Febles Imen

Ranport Laviktwar Lo Febles Imen

Ranport Laviktwar Lo Febles Imen

“Preokip nou avek laser i vedir lanmor.”—ROMEN 8:6, NW.

1. Konman serten i vwar lekor imen, e ki kestyon ki merit ganny konsidere?

“MON pou loue ou parski dan en fason ki enspir lakrent, mon’n ganny fer dan en fason merveye.” (Psonm 139:14) Se sa ki psalmis David ti sante ler i ti pe kontanple enn bann kreasyon Zeova—lekor imen. Olye ofer sa louanz byen apropriye, serten ansennyan relizye i konsider lekor imen konman landrwa kasyet e lenstriman pour pese. I’n ganny apele ‘lenz linyorans, fondasyon pour vis, lasenn koripsyon, prizon lemal, lanfer lo later, kadav vivan, en lekor mor.’ I vre ki lapot Pol ti dir: “Napa naryen ki bon dan mwan, setadir, dan mon [laser, NW ].” (Romen 7:18) Me eski sa i vedir ki nou’n konpletman pri dan en lekor peser?

2. (a) Ki savedir “preokip nou avek laser”? (b) Ki konfli i annan ant “laser” ek “lespri” en dimoun ki anvi fer plezir Bondye?

2 Parfwa Lekritir i apel lekor imen “laser.” (1 Lerwa 21:27) I osi servi “laser” pour reprezant zonm dan son leta enparfe konman en desandans Adan rebel. (Efezyen 2:3, NW; Psonm 51:5; Romen 5:12) Nou leritaz ki nou’n gannyen avek li, in prodwir ‘febles laser.’ (Romen 6:19, NW ) E Pol ti averti: “Preokip nou avek laser i vedir lanmor.” (Romen 8:6, NW ) “Preokip nou avek laser” i vedir kan kelken i ganny kontrole e motive par bann dezir son laser peser. (1 Zan 2:16, NW ) Donk, si nou pe sey fer plezir Bondye, i annan en konfli konstan ant nou spirityalite ek nou natir peser ki kontinyelman met presyon lo nou pour fer ‘bann aktivite laser imen.’ (Galat 5:17-23; 1 Pyer 2: 11, NW ) Apre ki Pol ti’n dekrir sa konfli penib ki ti annan dan li, i ti kriye: “Malere! La sa ki mon ete! Lekel ki pou delivre mwan avek sa lekor lanmor?” (Romen 7:24) Eski Pol ti en viktim ki pa ti kapab defann son lekor kont tantasyon? Labib pa dir sa ditou!

Larealite lo Tantasyon ek Pese

3. Ki mannyer bokou i konsider pese ek tantasyon, me konman Labib i averti nou kont en tel latitid?

3 Pour bokou dimoun ozordi, pese i en konsep ki zot pa aksepte. Serten i servi “pese” konman en vye term pour dekrir, dan en fason komik, bann pti defo imen. Zot pa realize ki ‘nou tou nou bezwen pas devan tribinal Kris pour li ziz nou, e ki sakenn pou ganny sa ki i merite pour sa ki i’n fer dan son lavi lo later, swa an byen, swa an mal.’ (2 Korentyen 5:10) Lezot i kapab pas sa remark ironik: “Mon kapab reziste tou keksoz eksepte tantasyon!” Serten dimoun i viv dan en kiltir ki met bokou lanfaz lo plezir imedya, ki enkli swa manze, seks, lanmizman oubyen lareisit. Zot pa selman anvi tou keksoz me zot oule li deswit! (Lik 15:12) Zot pa get pli lwen ki sa plezir imedya, zot pa vwar sa fitir lazwa ki “vre lavi” pou anmennen. (1 Timote 6:19) Labib, i toutfwa ansenny nou pour byen reflesir, pour prevwar nou lavenir, e pour evit tou keksoz ki ti a kapab fer nou ditor spirityelman oubyen dan lezot fason. En proverb enspire i dir: “Sa enn malen ki’n vwar maler in kasyet li; sa enn ki mank leksperyans in pase e in sibir pinisyon.”—Proverb 27:12.

4. Ki lavertisman rikorde dan 1 Korentyen 10:12, 13 Pol ti donnen?

4 Kan Pol ti ekrir bann Kretyen ki ti pe reste an Korent—en lavil renonmen pour son imoralite—i ti donn en lavertisman realistik kont tantasyon ek pouvwar pese. I ti dir: “Sa ki krwar i pe debout, fer atansyon ki i pa tonbe. Tou tantasyon ki’n ariv zot i arive normalman avek en dimoun. Me Bondye i fidel dan son promes, e i pa pou permet ki nou ganny tante plis ki nou kapab siporte, me avek tantasyon i osi donn mwayen pour sorti pour ki ou kapab siporte.” (1 Korentyen 10:12, 13) Nou tou—zenn konman vye, zonm konman fanm—nou rankontre plizyer tantasyon kot lekol, dan travay ek lezot landrwa. Annou, alor, egzamin parol Pol e vwar ki lenplikasyon i annan pour nou.

Pa Met Tro Konfyans Dan Ou Menm

5. Akoz met tro konfyans dan nou menm i danzere?

5 Pol ti dir: “Sa ki krwar i pe debout, fer atansyon ki i pa tonbe.” I danzere pour met tro konfyans dan nou an rapor avek valer moral. I demontre en mank konprenezon lo natir ek pouvwar pese. Vi ki bann endividi parey Moiz, David, Salomon, ek lapot Pyer ti tonm dan pese, eski nou devret krwar ki nou nou pa an danze? (Nonm 20:2-13; 2 Samyel 11:1-27; 1 Lerwa 11:1-6; Matye 26:69-75) “Sa enn saz i per e pe detourn li kont lemal, me sa enn enbesil pe pran lakoler e i sir dan li menm,” Proverb 14:16 i dir. Deplis, Zezi ti dir: “Lespri i dispoze, me laser i feb.” (Matye 26:41) Vi ki napa okenn imen enparfe ki pa ganny afekte par bann move dezir, nou bezwen pran lavertisman Pol oserye e reziste tantasyon, sankwa nou pe met nou dan risk pour tonbe.—Zeremi 17:9.

6. Kan e konman nou devret prepar nou pour tantasyon?

6 I saz pour prepar nou pour problenm ki kapab arive san ekspekte. Lerwa Aza ti rekonnet ki en peryod lape i sa letan apropriye pour li batir son bann defans. (2 Kronik 14:2, 6, 7) I ti konnen ki i pou tro tar pour prepare omoman ki i ganny atake. Pareyman, ou pou pli kapab fer bann desizyon lo sa ki ou pou fer kan tantasyon i vini, dan en letan kot ou lespri i kalm pandan en moman trankil. (Psonm 63:6) Danyel ek son bann zanmi ki ti annan lakrent pour Bondye, ti fer desizyon pour reste fidel avek lalwa Zeova avan ki zot ti anba presyon pour manz bann bon manze lerwa. Se pour sa ki zot pa ti ezite pour reste fidel avek zot konviksyon e pa pran nouritir enpir. (Danyel 1:8) Avan ki nou vwar nou pe ganny tante, annou fortifye nou desizyon pour reste moralman prop. Alor nou pou kapab reziste pese.

7. Akoz i rekonfortan pour konnen ki lezot in reisi reziste tantasyon?

7 Pa nou vreman retir konfor dan sa parol ki Pol ti dir: “Tou tantasyon ki’n ariv zot i arive normalman avek en dimoun”! (1 Korentyen 10:13) Lapot Pyer ti ekrir: “Reste ferm dan lafwa e reziste li [Dyab], parski zot konnen ki tou zot bann frer dan lemonn antye pe pas par menm soufrans.” (1 Pyer 5:9) Wi, lezot in fer fas avek bann menm tantasyon e avek led Bondye zot in reisi reziste. Alor, nou osi nou kapab. Toutfwa, konman bann vre Kretyen ki pe viv dan en monn koronpi, nou tou nou kapab ekspekte ganny tante to-ou-tar. Konman, alor, nou kapab asire ki nou pou ganny laviktwar lo febles imen ek tantasyon pour fer pese?

Nou Kapab Reziste Tantasyon!

8. Ki sa fason senp pour evit tantasyon?

8 En senp fason pour nou “nepli lesklav pese” se pour evit tantasyon kan i posib. (Romen 6:6) Proverb 4:14, 15 i konsey nou: “Dan santye bann mesan pa antre, e pa mars tou drwat dan semen bann ki move. Evit li, pa pas akote li; detourn ou kont li, e pase.” Souvan-d-fwa nou konnen davans si serten sitiasyon ti a kapab finalman fer nou tonm dan pese. Alors, keksoz ki nou kapab fer konman Kretyen se evidaman “pase” [san arete], reste lwen avek nenport ki endividi, keksoz, ek landrwa ki ti a kapab eksit bann move dezir e fer nou anflanmen avek bann pasyon sal.

9. Konman ki Lekritir i met lanfaz lo elwanny nou avek bann sitiasyon kot nou ti a kapab konpromet?

9 En lot pa esansyel pour venk tantasyon se sov lwen avek sa sitiasyon kot nou pe ganny tante. Pol ti konsey nou: “Elwanny zot avek bann pratik imoral.” (1 Korentyen 6:18) E i ti ekrir: “Elwanny zot avek ladorasyon bann zidol.” (1 Korentyen 10:14) Sa menm zapot ti averti Timote pour elwanny li avek en lanvi pour annan bann larises materyel an ekse, ensi avek “bann pasyon lazenes.”—2 Timote 2:22; 1 Timote 6:9-11.

10. Sit sa de legzanp tre diferan ki montre valer sov lwen avek tantasyon.

10 Annou egzamin ka David, Lerwa Izrael. I ti lo twa son pale kan i ti vwar en zoli madanm pe bennyen, e la bann move dezir ti ranpli son leker. I ti devret sorti lo twa e sov lwen avek sa tantasyon. Plito, i ti rod ransennyman lo sa madanm—Batseba—e rezilta ti katastrofik. (2 Samyel 11:1–12:23) De lot kote, konman ki Zozef ti reazir kan madanm imoral son met ti ensiste ki i dormi avek li? Sa resi i dir nou: “Ler i ti koz avek Zozef zour apre zour, [Zozef ] pa ti zanmen ekout li pour dormi akote li, pour reste avek li.” Menm si i ti napa Lalwa Mozaik, ki pa ti ankor ganny donnen, Zozef ti reponn li an dizan: “Konman mon a kapab komet sa keksoz sitan mal e vreman fer pese kont Bondye?” En zour, i ti tyonbo Zozef e dir: “Dormi avek mwan!” Eski Zozef ti reste la e sey rezonn avek li? Non. I ti “taye e sorti deor.” Zozef pa ti donn sans tantasyon seksyel pour sezi li. I ti sove!—Zenez 39:7-16.

11. Kwa ki ti a posib fer si nou pe eksperyans en tantasyon ki persiste?

11 Retir nou lekor i parfwa ganny konsidere konman en febles, me retir nou fizikman dan en sitiasyon i souvan meyer keksoz pour fer. Petet nou pe eksperyans en tantasyon ki pe persiste dan travay. Menm si nou pa kapab sanz travay, petet i annan lezot fason ki nou ti a kapab retir nou lekor dan bann sitiasyon kot nou ganny tante. Nou bezwen sov nenport kwa ki nou konnen i mal, e nou devret determinen pour fer selman sa ki byen. (Amos 5:15) An rapor avek lezot landrwa, evit bann sit Internet lo pornografi ek bann landrwa detann ki pa tro apropriye ti a neseser pour sov tantasyon. I kapab osi enplik debaras ou avek en magazin oubyen rod en nouvo group zanmi—bann ki kontan Bondye e ki ti a kapab ed nou. (Proverb 13:20) Nenport kwa ki ti a kapab fer nou tonm dan pese, nou saz si avek determinasyon nou vir nou ledo lo la.—Romen 12:9.

Konman ki Lapriyer i Kapab Ede

12. Ki nou demann Bondye kan nou priye: “Pa permet ki nou ganny tante”?

12 Pol i donn sa lasirans rekonfortan: “Bondye i fidel dan son promes, e i pa pou permet ki nou ganny tante plis ki nou kapab siporte, me avek tantasyon i osi donn mwayen pour sorti pour ki ou kapab siporte.” (1 Korentyen 10:13) En fason ki Zeova i asiste nou se ler i reponn nou bann lapriyer pour ed nou fer fas avek tantasyon. Zezi Kri ti ansenny nou pour priye: “Pa permet ki nou ganny tante, me anpes nou tonm dan le mal.” (Matye 6:13) An repons nou lapriyer senser, Zeova pa pou abandonn nou dan tantasyon; i pou delivre nou avek Satan ek son bann riz. (Efezyen 6:11, not dan NW ) Nou devret demann Bondye pour ed nou rekonnet bann tantasyon e annan sa lafors pour reziste zot. Si nou enplor li pour pa les nou tonbe kan nou ganny tante, i pou ed nou pour pa ganny anvair par Satan, sa enn mesan.

13. Ki nou devret fer kan nou pe fer fas avek en tantasyon ki persiste?

13 Nou bezwen sirtou priy avek santiman kan nou ganny konfronte avek en tantasyon ki persiste. I annan serten tantasyon ki kapab fer nou fer en gro lalit avek nou lekor, nou lit avek nou panse ek nou latitid ki rapel nou ziska ki pwen vreman nou feb. (Psonm 51:5) Par egzanp, ki nou kapab fer si nou ganny tourmante par bann souvenir en serten pratik imoral ki nou ti fer oparavan? E si nou ganny tante pour rekonmans fer li? Olye senpleman sey kontrol sa bann santiman, priy Zeova lo sa size—plizyer fwa si i neseser. (Psonm 55:22) Avek pouvwar son Parol ek son lespri sen, i kapab ed nou pour pirifye nou lespri, retir bann move panse.—Psonm 19:8, 9.

14. Akoz lapriyer i esansyel pour afront bann tantasyon?

14 Ler i ti remarke ki son bann zapot ti sonmey dan zarden Zetsemane, Zezi ti ensiste: “Veye e priye pour zot pa tonm dan tantasyon. Lespri i dispoze, me laser i feb.” (Matye 26:41) En fason pour sirmont tantasyon se pour reste an gard kont son diferan laform ki i vin ladan e pour rekonnet son pyez maske. I osi tre esansyel ki nou pa tarde pour priy konsernan sa tantasyon afen ki spirityelman nou a byen ekipe pour konbat li. Akoz tantasyon i afekte nou dan bann domenn kot nou pli feb, alor nou pa kapab reziste li lo nou tousel. Lapriyer i neseser parski lafors ki Bondye i donnen i kapab ranforsi nou bann defans kont Satan. (Filipyen 4:6, 7) Petet nou osi bezwen lasistans spirityel ek lapriyer “bann ansyen” dan kongregasyon.—Zak 5:13-18.

Seryezman Reziste Tantasyon

15. Kwa ki enplike dan rezistans kont tantasyon?

15 Apar ki evit en tantasyon kan i posib, nou bezwen seryezman reziste li ziska ki i pase oubyen sa sitiasyon i sanze. Kan Zezi ti ganny tante par Satan, i ti reziste ziska ki Dyab ti kit li. (Matye 4:1-11) Disip Zak ti ekrir: “Reziste kont Dyab e i ava sov lwen avek zot.” (Zak 4:7) Rezistans i konmans par fortifye nou lespri avek Parol Bondye e deside avek determinasyon pour mentenir son bann standar. I ti a byen si nou rapel e medit lo bann teks biblik kle ki annan pour fer avek nou bann febles spesifik. I ti pou saz lo nou par si nou rod en Kretyen mir—petet en ansyen—avek ki nou kapab partaz nou lenkyetid e al ver li pour led kan en sel kou nou santi sa lanvi pour fer sa ki mal.—Proverb 22:17.

16. Konman nou kapab reste drwat moralman?

16 Lekritir i demann nou pour vin en dimoun konpletman nouvo. (Efezyen 4:24) Sa i vedir ki nou les Zeova fasonn nou e sanz nou. Kan i ti ekrir son konpanyon travay Timote, Pol ti dir: “Fer tou ou posib pour atas ou avek lazistis, atas ou avek Bondye, gard lafwa dan Kris, annan lanmour pour lezot ek perseverans e tret lezot avek labonte. Konbat sa bon konba dan lafwa; sezi lavi eternel.” (1 Timote 6:11, 12) Nou kapab ‘atas nou avek lazistis’ an etidyan seryezman Parol Bondye afen ki nou a ganny en konnesans profon lo son personnalite e ensi kondwir nou lekor an akor avek son bann legzizans. I osi tre esansyel pour annan en progranm aktivite Kretyen ki sarze—aktivite tel konman pres sa bon nouvel e asiste bann renyon. Rapros nou avek Bondye e profit plennman son bann provizyon spirityel, pou ed nou grandi spirityelman e reste drwat moralman.—Zak 4:8.

17. Ki mannyer nou konnen ki Bondye pa pou abandonn nou dan tantasyon?

17 Pol i asir nou ki nenport ki tantasyon nou pas atraver, i pa pou zanmen pli for ki sa kapasite ki Bondye in donn nou pour reziste. Zeova pou ‘donn mwayen pour sorti pour ki nou kapab siporte.’ (1 Korentyen 10:13) Anfet si nou kontinyen apiy lo li, Bondye pa pou permet en tantasyon vin sitan for ki nou pa ti a annan ase lafors spirityel pour reste fidel. I anvi ki nou reisi reziste seryezman tantasyon pour fer sa ki mal dan son lizye. Deplis, nou kapab annan lafwa dan son promes: “Mon pa pou zanmen negliz ou, mon pa pou zanmen abandonn ou.”—Ebre 13:5.

18. Akoz nou kapab sir ki laviktwar lo febles imen i posib?

18 Pol ti napa dout lo rezilta ki son lalit kont febles imen ti pou anmennen. I pa ti konsider li konman en viktim san defans kont son bann dezir laser. Okontrer i ti dir: “Mon pa tay an bonnavini, mon pa fer parey en bokser ki donn kou-d-pwen dan ler. Mon tret mon lekor dir, e mon gard li anba en kontrol sever, pour ki apre ki mon’n pres avek lezot, mon pa ganny rezete mwanmenm.” (1 Korentyen 9:26, 27) Nou osi nou kapab reisi dan nou batay kont laser enparfe. Nou Papa ki dan lesyel i fourni nou konstaman avek bann rapel atraver Labib, piblikasyon baze lo Labib, renyon Kretyen, ek bann Kretyen mir, ki ed nou pour anmenn en lavi ki drwat. Avek son led, nou kapab ranport laviktwar lo febles imen!

Eski Ou Mazinen?

• Ki savedir ‘preokip nou avek laser’?

• Konman nou kapab prepar nou pour tantasyon?

• Ki nou kapab fer pour sirmont tantasyon?

• Ki rol lapriyer i annan kan nou pe fer fas avek tantasyon?

• Ki mannyer nou konnen ki laviktwar lo febles imen i posib?

[Kestyon]

[Portre lo paz 8]

Labib pa ansennyen ki nou en bann viktim san defans kont nou bann dezir laser

[Portre lo paz 10]

Sov lwen avek tantasyon i en fason tre esansyel pour evite fer pese