Skip to content

Al lo konteni

Les sa Bondye vivan gid ou

Les sa Bondye vivan gid ou

Les sa Bondye vivan gid ou

“Vin kot Bondye ki vivan, ki’n fer lesyel, later, lanmer ek tou sa ki egziste.”—AKT 14:15.

1, 2. Akoz i apropriye pour rekonnet Zeova konman en “Bondye ki vivan”?

APRE ki zapot Pol ek Barnabas ti’n geri en zonm, Pol ti donn sa lasirans bann ki ti la pe obzerve an Lis: “Nou, nou bann zonm parey zot. Nou pe anmenn pour zot Levanzil pour ki zisteman zot abandonn sa bann zidol initil e vin kot Bondye ki vivan, ki’n fer lesyel, later, lanmer ek tou sa ki egziste.”—Akt 14:15.

2 Vreman, Zeova pa en zidol ki napa lavi, me i en “Bondye ki vivan”! (Zeremi 10:10; 1 Tesalonisyen 1:9, 10) Deplis, i pa zis vivan, me i donn nou lavi. “Se limenm ki donn tou dimoun, lavi, respirasyon ek tou keksoz.” (Akt 17:25) I enterese pour vwar nou rezwir nou lavi, la konmela e dan lavenir. Pol ti azoute ki Bondye “i’n touzour revel son lekor par bann dibyen ki i’n fer: I’n donn zot son lapli sorti dan lesyel, ek bann rekolt, sakenn son sezon. I’n donn zot osi manze e i’n ranpli zot leker avek lazwa.”—Akt 14:17.

3. Akoz nou kapab annan konfyans dan gidans ki Bondye i donnen?

3 Vi ki Bondye i enterese avek nou lavi, sa i donn nou rezon pour annan konfyans dan son gidans. (Psonm 147:8; Matye 5:45) Serten i kapab reazir lotreman si zot trouv en komannman dan Labib ki zot pa tro konpran oubyen ki paret priv zot. Toudmenm, i pli saz met konfyans dan gidans Zeova. Annou vwar en legzanp ki prouv sa. Menm si en Izraelit pa ti konpran lalwa ki ti defann tous en lekor mor, i ti benefisye ler i ti obeir sa lalwa. Premyerman, son lobeisans ti pou fer li vin pli pre avek sa Bondye vivan. Dezyenmman, i ti pou ed li evit serten maladi.—Levitik 5:2; 11:24.

4, 5. (a) Avan lepok Kretyen, ki gidans Zeova ti donnen konsernan disan? (b) Ki mannyer nou konnen ki gidans Bondye konsernan disan i konsern bann Kretyen?

4 I menm parey avek gidans Bondye konsernan disan. I ti dir Noe ki imen pa devret konsonm disan. Apre atraver Lalwa, Bondye ti fer vwar ki sel fason akseptab pour servi disan, ti lo lotel pour pardonn pese. Par sa bann lenstriksyon, Bondye ti pe poz fondasyon pour servi disan dan en fason bokou pli siperyer, pour sov lavi par mwayen ranson Zezi. (Ebre 9:14) Wi, kan Bondye ti donn nou gidans, i ti pe mazin nou lavi ek byennet antet. En spesyalis Labib dan diznevyenm syek ti pe diskit Zenez 9:4, kan i ti ekrir: “Sa lord [donnen avek Noe] i ankor touzour ganny obzerve avek swen par bann Kretyen dan Les . . . Anba Lalwa ti defann manz disan, akoz i ti fer resorti ki disan ti pou ganny verse pour pese lemonn; e ti defann manze anba Levanzil akoz i devret touzour ganny konsidere konman pe reprezant sa disan ki ti’n ganny verse pour pardonn pese.”

5 Sa spesyalis ti kapab pe refer avek levanzil oubyen sa bon nouvel, ki tourn otour Zezi. Sa i enkli nouvel ki Bondye in anvoy son Garson pour mor pour nou, pour vers son disan pour ki nou ganny lavi eternel. (Matye 20:28; Zan 3:16; Romen 5:8, 9) Sa komanter i osi enplik lord ki bann disip Kris ti gannyen plitar pour pa servi disan.

6. Ki direktiv konsernan disan bann Kretyen ti gannyen, e akoz?

6 Ou konnen ki Bondye ti donn bann Izraelit en kantite lalwa. Dek ki Zezi ti mor, son bann disip ti nepli oblize swiv sa bann lalwa. (Romen 7:4, 6; Kolosyen 2:13, 14, 17; Ebre 8:6, 13) Me avek letan, en kestyon ti leve konsernan sirkonsizyon bann zonm ki ti en lobligasyon enportan. Eski bann non Zwif ki ti anvi benefisye avek disan Kris ti bezwen sirkonsi, ki montre ki zot ti ankor anba Lalwa? Lannen 49 N.L., konsey direkter Kretyen ti tret sa size. (Akt, sapit 15) Avek led lespri Bondye, bann zapot ek ansyen ti konklir ki sirkonsizyon obligatwar ti’n ganny aboli ansanm avek Lalwa. Toudmenm, ti annan serten keksoz ki Bondye ti ankor pe demann bann Kretyen pour fer. Dan en let ki i ti ekrir bann kongregasyon, konsey direkter ti dir: “Sent-Espri ek noumenm i’n vwar bon ki nou pa devre enpoz okenn fardo an plis lo zot, an deor bann devwar neseser, setadir, ki zot pa manz lavyann ki’n ganny ofer konman sakrifis avek Zidol, ki zot pa manz disan, ki zot pa manz zannimo toufe, e ki zot evit tou limoralite. I ava byen si zot evit tousala.”—Akt 15:28, 29.

7. Ki kantite enportan i ete pour bann Kretyen “pa manz disan”?

7 I kler ki konsey direkter ti konsider “pa manz disan” osi enportan ki pa fer imoralite seksyel oubyen ador zidol. Sa i prouve ki sa lalwa pour pa manz disan i serye. Bann Kretyen ki kontinyen ador zidol oubyen komet imoralite seksyel “pa pou erit Rwayonm Bondye.” “Zot plas pou dan . . . dezyenm lanmor.” (1 Korentyen 6:9, 10; Revelasyon 21:8; 22:15) Remark sa diferans: Inyor gidans Bondye konsernan disan ki en keksoz sakre, i kapab anmenn lanmor san lespwar pour reviv ankor. Montre respe pour sakrifis Zezi ti kapab anmenn lavi eternel.

8. Kwa ki endike ki bann premye Kretyen ti pran gidans Bondye lo disan vreman serye?

8 Ki mannyer bann premye Kretyen ti konpran e swiv gidans Bondye konsernan disan? Mazin sa komanter ki Clarke ti fer: “Ti defann manze anba Levanzil akoz i devret touzour ganny konsidere konman pe reprezant sa disan ki ti’n ganny verse pour pardonn pese.” Listwar i konfirmen ki bann premye Kretyen ti pran sa konman en keksoz vreman serye. Tertullian ti ekrir konsernan “bann dan stad ki, avek vorasite, ti pran disan bann gran kriminel ki ti ankor so . . . e anmenn avek zot pour al geri zot bebelouka.” Kontrerman avek bann payen ki ti konsonm disan, Tertullian ti dir ki bann Kretyen “pa ni menm servi disan zannimo dan [zot] repa . . . Pour teste bann Kretyen, ou donn zot bouden. Byensir, ou deza konnen ki pour zot sa i kont lalwa.” Wi, malgre zot ti ganny menase amor, bann Kretyen pa ti konsonm disan. Gidans Bondye ti telman enportan pour zot.

9. Apard ki pa manz disan li menm, ki sa lord pour pa manz disan ti enplike?

9 Serten i kapab mazinen ki konsey direkter ti senpleman oule dir ki Kretyen pa devret manz oubyen bwar disan li menm, oubyen pa manz lavyann ki pa’n sennyen ek manze ki annan disan ladan. I vre ki Bondye ti oule dir sanmenm kan i ti donn sa lord Noe. Deplis, bann zapot ti dir bann Kretyen ki zot ‘pa devret manz lavyann en zannimo ki’n mor toufe,’ setadir en lavyann ki son disan i ankor ladan. (Zenez 9:3, 4; Akt 21:25) Me bann premye Kretyen ti konnen ki sa ti enplik plis keksoz ankor. Parfwa disan ti ganny servi pour rezon medikal. Tertullian ti fer remarke ki serten payen ti konsonm disan ki ti ankor so, dan zot zefor pour geri bebelouka. Disan ti kapab osi ganny servi pour tret lezot maladi oubyen pour swadizan amelyor lasante en dimoun. Alors pour bann Kretyen, pa servi disan ti osi vedir pa servi li pour rezon “medikal.” Zot ti reste ferm avek zot pozisyon menm si sa ti met zot lavi an danze.

Disan konman en Latizann

10. Konman disan pe ganny servi dan domenn medikal? Ki kestyon sa i fer demande?

10 I komen konmela pour servi disan pour rezon medikal. Lontan zot ti fer bann transfizyon disan an servan sa disan antye. Zot ti tir disan avek en dimoun, stor li, e met avek en pasyan, petet en dimoun ki’n ganny blese dan lager. Avek letan, bann serser in aprann separ disan dan bann konponan prensipal. Sa in permet bann dokter servi sa disan ki en dimoun in donnen lo plis pasyan, petet plasma lo en zonm ki’n ganny blese e globil rouz lo en lot. Resers ki pe kontinyen in montre ki en konponan, parey plasma, i kapab ganny separe dan plizyer pti fraksyon, ki kapab ganny servi lo plis pasyan ankor. Zefor pe kontinyen dan sa domenn, e i annan rapor konsernan bann nouvo fason ki sa bann fraksyon pe ganny itilize. Ki mannyer en Kretyen pou reazir anver sa? I’n byen determinen pour pa zanmen aksepte transfizyon disan. Me en dokter i konsey li pour pran enn bann konponan prensipal dan disan, petet en solisyon globil rouz konsantre. Oubyen sa tretman ki i’n ganny propoze i kapab annan en pti fraksyon ki’n ganny tire dan en konponan. Ki mannyer en serviter Bondye i kapab fer en desizyon dan bann sitiasyon koumsa, par gard antet ki disan i sakre e ki disan Kris ki vreman sov lavi?

11. Ki pozisyon konsernan disan Temwen Zeova in reste ferm avek?

11 Dan lepase, Temwen Zeova ti fer kler zot pozisyon dan sa domenn. Par egzanp, zot ti ekrir en lartik ki ti pibliye dan The Journal of the American Medical Association (27 Novanm, 1981; i ti reaparet dan How Can Blood Save Your Life?, paz 27-9). * Sa lartik ti sit bann verse dan Zenez, Levitik, ek Akt. I ti dir: “Kantmenm sa bann verse pa’n servi bann term medikal, pour bann Temwen, zot elimin transfizyon disan ki swa i antye, dan laform globil rouz konsantre, plasma, e osi transfizyon globil blan ek plaket.” Liv Emergency Care, anba soutit “Composition of the Blood,” ti dir: “Disan i konpoze avek bann konponan: plasma (plasma), globil rouz (red blood cells), globil blan (white blood cells), ek plaket (platelets).” Alor, an armoni avek bann fe medikal, Temwen Zeova i refiz transfizyon disan antye oubyen nenport son kat konponan prensipal.

12. (a) Parey i’n ganny eksplike, ki nou pozisyon konsernan bann fraksyon ki’n ganny tire dan bann konponan prensipal disan? (b) Kote nou kapab ganny plis lenformasyon konsernan sa?

12 Sa lartik medikal ti kontinyen par dir: “Krwayans relizye bann Temwen pa neseserman defann servi [bann fraksyon] parey albumin, immune globulins, ek hemophiliac preparations. Sak Temwen i bezwen deside personnelman si zot kapab aksepte sa bann fraksyon.” Apre 1981, i’n annan bokou sa bann fraksyon (bann pli pti porsyon sorti dan enn sa kat konponan prensipal) ki’n ganny separe pour servi. Se pour sa rezon ki Latour Veyer le 15 Zen, 2000 (Angle/Franse), ti fourni lenformasyon itil lo sa size dan lartik “Kestyon Lekter.” Pour benefisye sa kantite dimoun ki fek konmans lir nou magazin, larepons in aparet ankor lo paz 29-31 sa magazin an Angle ek Franse. I fourni bann detay ek largiman lozik, me ou pou remarke ki i an akor avek bann lide debaz ki ti ganny prezante an 1981.

Rol ki ou Konsyans i zwe

13, 14. (a) Kisisa konsyans e konman i enplike dan sa topik disan? (b) Ki gidans konsernan manz lavyann Bondye ti fourni pour nasyon Izrael, me ki kestyon ki ti’n kapab leve?

13 En tel lenformasyon i demann servi nou konsyans kan nou pe fer en desizyon. Akoz? Bann Kretyen i dakor ki zot bezwen swiv gidans Bondye. Parkont, i annan serten domenn kot zot bezwen fer zot prop desizyon e la kot konsyans i enplike. Konsyans i en abilite ki nou annan pour evalye en serten keksoz e fer en desizyon, souvan lo bann size ki annan pour fer avek sa ki byen ouswa sa ki mal. (Romen 2:14, 15) Parkont, ou konnen ki pa tou dimoun ki annan menm konsyans. * Labib i mansyonnen ki serten i annan en “konsyans ki feb,” ki vedir lezot i annan en konsyans ki for. (1 Korentyen 8:12) I annan serten Kretyen ki progres pli vit dan zot konprenezon lo sa ki Bondye i dir, sa ki i panse, e zot pran sa an konsiderasyon ler zot fer desizyon. Tandis ki lezot i progres pli dousman. Pour konpran sa pli byen, nou pou pran legzanp bann Zwif lo size manz lavyann.

14 Labib i montre klerman ki en dimoun ki anvi obeir Bondye pa ti pou manz lavyann ki pa’n sennyen. Sa ti sitan enportan ki menm dan en ka irzan kot bann solda ti manz lavyann ki pa’n sennyen, zot ti koupab pour en fot grav oubyen en pese. (Deterononm 12:15, 16; 1 Samyel 14:31-35) Toudmenm, serten kestyon ti’n kapab leve. Kan en Izraelit ti touy en mouton, ki kantite vit i ti bezwen fer son disan koule? Eski i ti bezwen fann likou sa zannimo pour son disan koule? Eski ti neseser met sa mouton anpandan par son lapat deryer? Pour konbyen letan? Ki i ti pou fer avek en gro bef? Menm apre ki sa disan in degoute, en pe disan i kapab reste dan sa lavyann. Eski i ti pou kapab manz sa lavyann? Lekel ki ti pou deside?

15. Ki mannyer serten Zwif ti reazir anver manz lavyann, me ki lenstriksyon Bondye ti donnen?

15 Mazin en Zwif devoue ki bezwen fer fas avek sa bann kestyon. Petet i ti kapab mazinen ki i pli bon evite aste lavyann dan bazar, zis parey en lot Zwif pa ti pou manz en lavyann si ti annan posibilite ki sa lavyann ti’n ganny ofer avek zidol. Petet lezot Zwif ti manz lavyann selman apre ki serten prosedir ti’n ganny swiv pour tir sa disan ladan. * (Matye 23:23, 24) Ki ou panse lo sa bann diferan reaksyon? Deplis, pa Bondye ki ti’n demann zot pour reazir koumsa. Alors, eski i ti pou apropriye pour bann Zwif anvoy en kantite kestyon kot bann sef relizye Zwif pour zot konnen ki pou fer dan sak sitiasyon? Kantmenm sa latitid ti devlope dan larelizyon Zwif, nou kontan pour konnen ki Zeova pa’n demann son bann vre adorater pour fer desizyon konsernan disan dan sa fason. Bondye ti donn gidans debaz konsernan touy bann zannimo ki prop e les son disan koule, me i pa ti al pli lwen ki sa.—Zan 8:32.

16. Akoz bann Kretyen i annan diferan pwennvi konsernan aksepte en pikir avek en pti fraksyon sorti dan en konponan disan?

16 Parey nou’n mansyonnen dan paragraf 11 ek 12, Temwen Zeova pa aksepte transfizyon disan an antye oubyen son bann konponan prensipal, setadir plasma, globil rouz, globil blan, ek plaket. Me konsernan bann pti fraksyon ki’n ganny pran dan en konponan prensipal, par egzanp, bann pikir antikor pour konbat en maladi oubyen lefe pwazon en serpan? Serten i dir ki en pti fraksyon koumsa, i nepli vreman sa disan li menm e alor i pa pe dezobei sa lord pour “pa manz disan.” (Akt 15:29; 21:25) Sa i zot responsabilite. Tanka lezot, zot konsyans i fer zot rezet nenport kwa ki annan pour fer avek disan (zannimo oubyen imen), menm en pti fraksyon sorti dan en konponan prensipal. * I annan lezot ankor ki aksepte en pikir en protein ki dan plasma pour konbat serten maladi oubyen lefe pwazon en serpan, me zot kapab rezet lezot pti fraksyon. Deplis, serten prodwi ki sorti dan enn sa kat konponan prensipal i kapab fonksyonn telman parey sa konponan prensipal li menm oubyen zwe en rol tre enportan dan disan pour gard nou vivan ki laplipar Kretyen pa pou aksepte zot.

17. (a) Ki mannyer nou konsyans i kapab ed nou kan nou pe fer fas avek bann kestyon konsernan fraksyon disan? (b) Akoz bann desizyon lo sa size i sitan enportan?

17 Sa ki Labib i dir lo konsyans i itil letan nou pe fer bann desizyon parey. Premye keksoz ki nou kapab fer se rode ki Parol Bondye i dir e les li enfliyans nou konsyans. Sa pou ekip ou pou fer en desizyon ki an akor avek gidans Bondye olye demann en lot dimoun pour fer en desizyon pour ou. (Psonm 25:4, 5) Konsernan aksepte bann fraksyon disan, serten in rezonn koumsa: ‘Sa i annan pour fer avek mon konsyans, alors i pa sitan enportan.’ Sa pa en bon rezonnman. Lefe ki en keksoz i annan pour fer avek nou konsyans pa vedir ki i napa okenn konsekans. I kapab tre serye. En rezon pour sa se ki i kapab afekte bann ki zot konsyans i diferan avek nou. Nou vwar sa dan konsey ki Pol ti donnen konsernan lavyann ki ti’n kapab ganny ofer avek en zidol e apre vann lo bazar. En Kretyen i devret anvi evite ‘bles lezot ki zot konsyans i feb.’ Si i fer tonbe lezot, i ti a kapab ‘detri son frer pour ki Kris in mor’ e fer pese kont Kris. Alors, menm si i en desizyon personnel pour aksepte bann pti fraksyon disan, sa desizyon i devret ganny pran oserye.—1 Korentyen 8:8, 11-13; 10:25-31.

18. Ki mannyer en Kretyen i kapab evite fer son konsyans vin ensansib kan i pe fer desizyon konsernan disan?

18 I annan en lot pwen ki montre ki kantite serye desizyon konsernan disan i serye. Sa i lefe ki sa desizyon i kapab annan lo ou personnelman. Si pran en pti fraksyon disan pou fatig ou konsyans ki’n ganny edike par Labib, ou pa devret inyor li. Ou pa ni devret inyor ou konsyans zis akoz en dimoun pe dir, “I oke pour pran sa; i annan en kantite ki’n fer li.” Pa bliye ki bokou dimoun ozordi i inyor zot konsyans ziska i vin ensansib, ki fer ki zot kapab koz lalang oubyen fer lezot keksoz mal san okenn remor-d-konsyans. Definitivman, bann Kretyen pa anvi vin koumsa.—2 Samyel 24:10; 1 Timote 4:1, 2.

19. Letan nou pe fer en desizyon ki enplik servi disan dan domenn medikal, ki keksoz pli enportan nou devret gard antet?

19 Ver lafen larepons sa “Kestyon Lekter” ki’n aparet ankor dan sa edisyon Angle ek Franse, i dir: “Eski akoz pwennvi ek desizyon ki annan pour fer avek konsyans i diferan ki vedir ki i napa okenn konsekans? Non. I serye.” I serye sirtou akoz ou relasyon avek sa “Bondye ki vivan” i enplike. Sa i sel relasyon ki kapab anmenn ver lavi eternel, baze lo pouvwar ki disan Zezi i annan pour sov nou. Devlop en respe profon pour disan akoz Bondye pe servi li pour sov bokou lavi. Pol ti annan rezon ekrir: “Zot ti . . . san okenn lespwar e san Bondye dan lemonn. Me aprezan, dan Kris zot ki ti lwen in ganny raprose par disan Kris.”Efezyen 2:12, 13.

[Not anba lo paz]

^ par. 11 Pibliye par Temwen Zeova.

^ par. 13 En fwa, Pol ek kat lezot Kretyen ti al dan tanp pour pirifye zot dapre Lalwa. Lalwa ti’n aboli, me selman Pol ti fer sa an swivan konsey bann ansyen an Zerizalenm. (Akt 21:23-25) Toudmenm, serten Kretyen ti kapab panse ki zot zot pa ti pou al dan tanp oubyen fer sa ki Pol ti fer. Konsyans ti diferan dan sa letan, e zot ankor diferan ozordi.

^ par. 15 Encyclopaedia Judaica i mansyonn bann lareg “konplike e detaye” konsernan prepar lavyann ki akseptab pour bann Zwif. I mansyonn ki kantite minit zot bezwen kit sa lavyann dan delo, ki mannyer pour met li degoute lo en bord, ki kalite disel zot bezwen pas lo la, e apre konbyen fwa zot bezwen lav li dan delo fre.

^ par. 16 Deplizanpli, serten pikir i kontyen bann konponan ki’n ganny prepare dan laboratwar olye servi konponan disan li menm. Me dan serten ka, i kapab annan osi en pti gin fraksyon disan, parey albumin.—Vwar “Kestyon Lekter” dan Latour Veyer le 1 Oktob, 1994 (Angle/Franse).

Eski ou rapel?

• Ki gidans Bondye ti donnen konsernan disan avek Noe, bann Izraelit, ek bann Kretyen?

• Ki Temwen Zeova i definitivman refize konsernan disan?

• Dan ki sans en Kretyen i deside dapre son konsyans si i pou aksepte en pti fraksyon sorti dan en konponan prensipal disan? Me ki sa pa vedir?

• Letan nou pe fer en desizyon, akoz nou relasyon avek Bondye i devret vin nou premye konsern?

[Kestyon]

[Tablo lo paz 16]

(Vwar prezantasyon dan piblikasyon)

POZISYON KONSERNAN DISAN

DISAN ANTYE

PA AKSEPTE

Globil rouz

Globil blan

Plaket

Plasma

SAK KRETYEN I DESIDE

Fraksyon sorti dan globil rouz

Fraksyon sorti dan globil blan

Fraksyon sorti dan plaket

Fraksyon sorti dan plasma

[Portre lo paz 14]

Konsey direkter ti konklir ki Kretyen ‘pa devret manz disan’

[Portre lo paz 17]

Kan ou pe deside si ou pou servi en fraksyon dan disan, pa inyor ou konsyans