Skip to content

Al lo konteni

Byenfe ler en Dimoun i fer Lape

Byenfe ler en Dimoun i fer Lape

Byenfe ler en Dimoun i fer Lape

ED TI pe mor, e Bill ti ay li. Ven tan pase, Ed ti fer en desizyon ki ti fer Bill perdi son louvraz, e sa ti kas sa lanmitye antre sa de bon zanmi. Aprezan Ed ti pe esey demann leskiz pour ki i kapab mor anpe. Me Bill ti refize ekout li.

Apepre 30 an plitar ler Bill ti pe al mor, i ti eksplike akoz i pa ti pardonnen. “Ed pa ti’n devret fer sa ki i ti fer avek son pli bon zanmi. Mon zis pa’n anvi rekonsilye apre 20 an. . . . Petet mon’n mal fer, me koumsa ki mon ti santi.” *

Normalman bann dezakor pa fini dan en fason sitan tris koumsa, me zot souvannfwa fer dimoun soufer oubyen ankoler. Mazin en dimoun ki santi parey Ed ti santi. Ler i realize ki son desizyon in fer ditor lezot, en dimoun koumsa i kapab viv avek en konsyans sarze e santi ki i’n perdi net lanmitye son zanmi. Anmenmtan, son leker i fer mal ler i mazinen konman son konpanyon ki’n ganny ofanse in rezet zot lanmitye parey en ta salte.

Me en dimoun ki santi parey Bill, i konsider li konman en viktim inosan e i kapab tre ankoler. Dapre li, son ansyen zanmi ti konnen ki i pe fer e i’n kapab fer li ditor par ekspre. Souvan, ler i annan dezakor ant de dimoun, tou le de i konvenki ki li i annan rezon e sa lot i annan tor. Alor, de ansyen zanmi i trouv zot pe lager avek kanmarad.

Zot lager an silans—enn i get lot kote ler sa lot i pase, e zot inyor kanmarad ler zot zwenn dan en group. Dan lwen, zot obzerv kanmarad an misouk oubyen get kanmarad avek en lanmin e avek gro lizye. Ler zot koz avek kanmarad, zot koz dan en fason brit oubyen zot dir bann parol ki blese parey kouto.

Pourtan, menm si zot opoz kanmarad konpletman, zot paret tonm dakor lo serten keksoz. Zot rekonnet ki zot annan serten problenm grav e ki kas lanmitye avek en zanmi pros i pa gou. Zot tou le de zot santi zot pe ganny afekte avek sa ki’n arive, e zot konnen zot devret fer en keksoz pour koriz sa sitiasyon. Me lekel ki pou fer premye pa pour aranz sa relasyon ki’n ganny afekte e fer lape? Personn pa pare pour fer sa.

De mil an pase, bann zapot Zezi Kri ti parler fer bann grodispit antre zot. (Mark 10:35-41; Lik 9:46; 22:24) Apre enn zot gro largiman, Zezi ti demande: “Ki zot ti pe diskite dan semen?” Zot laont ti fer zot tou reste trankil, e personn pa ti reponn. (Mark 9:33, 34) Sa ki Zezi ti ansennyen ti ed zot rekonsilye. Son konsey, e osi byen konsey serten son bann disip pe kontinyen ed dimoun rezourd zot dezakor e repar bann lanmitye ki’n kase. Annou vwar konman.

Esey fer Lape

“Mon pa anvi koz avek li. Mon pa zanmen anvi vwar li ankor.” Si ou’n deza dir en keksoz koumsa lo en dimoun, ou bezwen pran serten aksyon, parey sa bann verse Labib i montre.

Zezi ti ansenny nou: “Si alor, ou vin prezant Bondye ou lofrann devan lotel, e ki la ou rapel ki ou frer i annan keksoz kont ou, kit ou lofrann devan lotel, e al fer lape avek ou frer.” (Matye 5:23, 24) I ti osi dir: “Si ou frer in ofans ou, al rod li e montre li son fot, priveman, zis ant zot de.” (Matye 18:15) Ki swa ou’n ofans en dimoun oubyen en dimoun in ofans ou, parol Zezi i fer resorti ki i neseser ki ou al koz avek sa lot dimoun san tarde. Ou devret fer sa “avek en lespri ladouser.” (Galat 6:1) Bi sa konversasyon se pa pour protez ou repitasyon par esey zistifye ou aksyon oubyen pour fors sa lot dimoun demann leskiz, me pour fer lape. Eski sa konsey Labib i marse?

Ernest i en soupervayzer dan en gran lofis. * Pour plizyer lannen, son travay in obliz li tret bann ka delika avek tou sort kalite dimoun e pour gard bon relasyon dan travay avek zot. I’n vwar ki mannyer i fasil pour bann dezakor ant dimoun devlope. I dir: “Mon’n ganny bann dezakor avek lezot parler. Me ler sa i arive, mon asiz avek sa dimoun e diskit sa problenm. Al anver zot direkteman. Fer fas avek zot, avek bi pour fer lape. I toultan marse.”

Alicia i annan bann zanmi ki sorti dan diferan kiltir. I dir: “Parler mon dir en keksoz, e apre mon santi ki mon’n kapab ofans en dimoun. Mon al demann leskiz sa dimoun. I kapab ki mon demann leskiz plis ki mon devret fer akoz menm si sa lot dimoun pa ti ganny ofanse, mon santi mwan byen akoz mon’n demann leskiz. Apre mon konnen ki napa okenn malantandi.”

Sirmont bann Lobstak

Me i annan bann lobstak ki souvannfwa anpes serten dimoun fer lape ler i annan bann dispit. Eski ou’n deza dir: “Akoz mon devret sa enn premye pour fer lape? Li ki’n fer problenm.” Oubyen eski ou’n deza al kot en dimoun pour rezourd en problenm e zis sa dimoun i dir: “Mon napa nanryen pour dir ou”? Serten dimoun i azir dan sa fason akoz zot santi ki zot in ganny blese. Proverb 18:19 i dir: “En frer ki en lot in komet en fot kont li i plis ki en lavil for; e i annan bann dezakor ki parey bar en latour kot dimoun i reste.” Alor, pran an konsiderasyon santiman sa lot dimoun. Si i rezet ou, esper en pe letan e apre esey ankor. Apre, sa “lavil for” i kapab ganny ouver e sa “bar” i kapab ganny tire lo sa laport pour rekonsilyasyon.

En lot lobstak pour fer lape, i akoz en dimoun i kapab per pangar i perdi respe pour son lekor. Pour serten dimoun, demann leskiz oubyen koz avek en dimoun ki zot pa byen avek i vedir ganny imilye. I normal pour en dimoun konsernen avek respe pour son lekor, me eski refize fer lape i ogmant oubyen diminyen respe pour son lekor? Eski nou lentere konsernan respe pour nou lekor i pa an realite lorgey?

Zak ki en ekriven Labib i montre ki i annan en lyen ant en dimoun ki kontan dispit ek lorgey. Apre ki i ti’n revel “lager” ek “kerel” ki serten Kretyen ti pe fer parmi zot, i ti dir: “Bondye i opoz bann ki annan lorgey me i donn son lagras bann ki annan limilite.” (Zak 4:1-3, 6) Ki mannyer lorgey i anpes dimoun fer lape?

Lorgey i tronp dimoun. I fer zot krwar zot pli bon ki lezot. Bann ki annan lorgey i krwar zot annan drwa pour zize si zot kanmarad i en bon dimoun ouswa i en move dimoun. Dan ki fason? Ler i annan bann dezakor, zot souvannfwa vwar zot adverser konman en dimoun ki pa pou zanmen kapab sanze. Lorgey i fer serten dimoun ziz bann ki diferan avek zot konman bann dimoun ki pa merit ganny latansyon, e alor zot pa merit ganny en leskiz senser. Alor, bann ki les lorgey kontrol zot i souvannfwa les konfli kontinyen olye rezourd zot dan en fason apropriye.

Parey en baraz ki aret trafik lo en semen, lorgey i souvannfwa aret bann demars ki en dimoun i kapab fer pour fer lape. Alor si ou vwar ou pa kapab fer zefor pour fer lape avek en dimoun, ou kapab pe lalit avek lorgey. Ki mannyer ou kapab sirmont lorgey? Par devlop sa kalite ki konpletman lekontrer avek lorgey—limilite.

Zis fer lekontrer

Labib i montre ki limilite i annan bokou valer. “Limilite ek lakrent pour Zeova i anmenn larises ek laglwar e osi lavi.” (Proverb 22:4) Dan Psonm 138:6, nou lir pwennvi Bondye lo bann dimoun ki annan limilite e lo bann ki orgeye: “Zeova i o, e pourtan i get bann ki abes zot; me bann ki vantar, i gard son distans avek zot.”

Bokou dimoun i asosye limilite avek imilyasyon. I paret ki bann dirizan lemonn i santi koumsa. Menm si lepep i soumet avek zot lotorite, bann lider politik pa oule abes zot pour admet zot fot. Pour tann en dirizan dir, “Eskiz mwan” i en gran nouvel. Resaman, ler en ansyen zofisye gouvernman ti demann leskiz akoz i pa’n fer nanryen pour anpes en maler, son parol ti vin en gran tit dan medya.

Remarke konman en diksyonner i dekrir limilite: “I en kalite ki fer en dimoun abes son lekor oubyen fer li napa en gran lopinyon lo son lekor . . . i lekontrer lorgey oubyen vantar.” Alor limilite i dekrir pwennvi ki en dimoun i annan lo son lekor, pa lopinyon ki lezot i annan lo li. Ler en dimoun i admet son fot avek limilite e i demann pardon senserman, sa pa imilye li. Okontrer, i amelyor son repitasyon. Labib i dir: “Leker en zonm i orgeye avan maler i arive, e avan laglwar i annan limilite.”—Proverb 18:12.

En obzervater ti dir sa konsernan bann politisyen ki pa demann leskiz pour zot fot: “Malerezman zot mazinen ki pour admet zot fot i en siny febles. Bann dimoun ki pa for e ki napa konfyans dan zot lekor pa zanmen dir, ‘Eskize.’ En dimoun kouraze e zenere pa perdi respe pour son lekor ler i dir, ‘Mon’n fer en fot.’ ” I menm parey avek sa bann ki pa politisyen. Si ou fer zefor pour ranplas lorgey avek limilite, sa i pou ogmant posibilite pour ou fer lape ler i annan en dispit. Remarke konman en fanmiy ti dekouver ki sa i vre.

En malantandi ti kree problenm ant Julie ek son frer William. William ti sitan ankoler avek Julie ek son msye, Joseph, ki i ti kas tou kontak avek zot. I ti menm rann Julie ek Joseph tou kado ki zot ti’n donn li dan lepase. Pandan ki bann mwan ti pase, mekontantman ti ranplas sa relasyon pros ki sa frer ek sa ser ti annan.

Me Joseph ti deside aplik Matye 5:23, 24. I ti sey apros son bofrer avek en lespri ladouser e anvoy li bann let kot i ti demann leskiz pour ofans li. Joseph ti ankouraz son madanm pour pardonn son frer. Avek letan, William ti vwar ki Julie ek Joseph ti senserman anvi fer lape, e son latitid ti sanze. William ek son madanm ti zwenn Julie ek Joseph; zot ti demann leskiz, may kanmarad, e reetablir zot lanmitye.

Si ou anvi rezourd en problenm personnel avek en dimoun, aplik bann lansennyman Labib avek pasyans e esey fer lape avek sa dimoun. Zeova pou ed ou. Sa ki Bondye ti dir avek ansyen Izrael pou vin vre pour ou: “Si selman ou byen atantif anver mon bann komannman! Alor ou lape pou vin zis parey en larivyer.”—Izai 48:18.

[Not anba lo paz]

^ par. 3 Baze lo The Murrow Boys—Pioneers on the Front Lines of Broadcast Journalism, par Stanley Cloud ek Lynne Olson.

^ par. 12 Serten non in ganny sanze.

[Portre lo paz 7]

Demann leskiz i souvannfwa reetablir bon relasyon