Skip to content

Al lo konteni

Eski ou pou mars avek Bondye?

Eski ou pou mars avek Bondye?

Eski ou pou mars avek Bondye?

“Mars dan en fason modes avek ou Bondye.”​—MIKA 6:8.

1, 2. Ki mannyer santiman Zeova anver nou i parey santiman en paran ki pe fer son zanfan aprann marse?

EN PTI baba pe debout lo son de lipye ki pe tranble. I anvoy son lanmen pour ariv dan lebra son paran ki gran ouver e vwala, i anvoy son bann premye lepa. Sa i kapab pa sitan en gran keksoz pour nou, me pour sa manman ek sa papa, sa i en letap tre enportan dan lavi zot zanfan. I en moman ranpli avek promes pour lavenir. Sa de paran pe esper avek enpasyans ler zot pou mars lanmen dan lanmen avek zot zanfan pour plizyer mwan ek lannen ki swiv. Dan plizyer fason, zot swete donn gidans ek sipor zot zanfan pour bokou bokou lannen.

2 Zeova i annan menm santiman anver son bann zanfan lo later. En fwa i ti dir sa lo son pep Izrael oubyen Efraim: “Mon ti fer Efraim aprann marse, pran zot dan mon lebra. . . . Mon ti kontinyen anmenn zot avek lakord, avek lakord lanmour.” (Osea 11:3, 4) La Zeova pe dekrir li parey en paran ki annan lanmour ki pe pran letan pour fer son zanfan aprann marse. Petet i pran li dan son lebra ler i tonbe. Zeova, sa pli bon paran, i vreman anvi fer nou aprann marse. I osi kontan pour akonpanny nou anmezir nou kontinyen fer progre. Parey nou teks kle i montre, nou kapab mars avek Bondye! (Mika 6:8) Me ki savedir mars avek Bondye? Akoz nou bezwen mars avek Bondye? Ki mannyer i posib fer sa? Ki byenfe nou gannyen ler nou mars avek Bondye? Annou egzamin sa kat kestyon enn par enn.

Ki savedir mars avek Bondye?

3, 4. (a) Akoz sa deskripsyon mars avek Bondye i remarkab? (b) Ki savedir mars avek Bondye?

3 Byensir en imen pa kapab literalman mars avek Zeova ki en lespri. (Egzod 33:20; Zan 4:24) Alors ler Labib i koz lo imen pe mars avek Bondye, i pe koz dan en sans senbolik. I donn en deskripsyon remarkab, ki napa okenn baryer nasyonal oubyen kiltirel e ki aplik dan nenport letan. Apre tou, ki sa landrwa e ki sa lepok ki dimoun pa pou konpran sa lide en dimoun pe mars avek en lot? Sa deskripsyon i transmet lentimite ek tandres, pa i vre? Bann santiman koumsa i ed nou konpran pli byen ki savedir mars avek Bondye. Annou vwar sa pli an detay.

4 Mazin sa de zonm fidel, Enok ek Noe. Akoz Labib i dir zot ti mars avek Bondye? (Zenez 5:24; 6:9) Dan Labib, sa mo “mars” i souvan vedir adopte en fason viv. Enok ek Noe ti swazir en fason viv ki ti an armoni avek lavolonte Zeova. Kontrerman avek lezot dan sa lemonn otour zot, zot ti depan lo Zeova pour gidans e zot ti obeir son lenstriksyon. Zot ti annan konfyans dan li. Eski sa i vedir ki Zeova ti fer desizyon pour zot? Non. Zeova in donn imen sa liberte pour swazir e i anvi nou servi sa kado, ansanm avek nou “kapasite pour rezonnen.” (Romen 12:1, NW ) Me kan nou fer desizyon, avek limilite nou les lespri Zeova ki bokou bokou pli siperyer gid nou pour byen servi nou kapasite pour rezonnen. (Proverb 3:5, 6; Izai 55:8, 9) Anfet, anmezir ki nou mars lo semen lavi, Zeova pe akonpanny nou dan sa vwayaz.

5. Akoz Zezi ti koz lo azout en koude avek longer lavi en dimoun?

5 Souvan Labib i konpar lavi avek en vwayaz. Dan serten ka, sa konparezon i direk, me dan lezot ka i endirek. Par egzanp, Zezi ti dir: “Lekel parmi zot ki krwar si i pran traka i kapab viv pli lontan [literalman: en koude an plis]?” (Matye 6:27) Petet ou en pe sirprann par sa parol. Akoz Zezi i servi “en koude” ki mezir zistans, pour mezir longer lavi en dimoun ki normalman nou mezir an term letan? * I kler ki Zezi ti vwar lavi konman en vwayaz. Anfet, i ti pe dir ki pran traka pa pou ede azout ni menm en lepa anplis lo ou vwayaz lavi. Me eski nou devret konklir ki nou pa kapab fer nanryen konsernan longer sa vwayaz? Pa krwar sa! Sa i anmenn nou lo nou dezyenm kestyon, Akoz nou bezwen mars avek Bondye?

Akoz nou bezwen mars avek Bondye?

6, 7. Ki bann imen enparfe i byen bezwen, e akoz nou devret tourn ver Zeova pour ranpli sa bezwen?

6 Zeremi 10:23 i donn nou en rezon akoz nou bezwen mars avek Zeova: “Mon konnen, O Zeova, ki semen en imen pa pour li. I pa pour en imen ki pe marse pour diriz son lepa.” Alors nou imen nou napa ni abilite ni drwa pour diriz nou prop lavi. Nou vreman bezwen gidans. Bann dimoun ki ensiste pour fer mannyer zot oule, san Bondye, i fer menm fot ki Adan ek Ev ti fer. Sa premye koup imen ti deside pour zot menm kwa ki byen e kwa ki mal, en keksoz ki zot ti napa drwa pour fer. (Zenez 3:1-6) Sa drwa i “pa pour” nou.

7 Eski ou santi ou bezwen gidans dan sa vwayaz lavi? Toulezour nou annan desizyon pour fer, gro desizyon konman pti desizyon. Serten sa bann desizyon i difisil pour fer e zot kapab afekte nou lavenir, ensi ki lavenir bann ki nou kontan. Me zis mazinen! En dimoun ki bokou bokou pli vye e pli saz ki ou i byen kontan pour gid ou dan bann desizyon ki ou fer! Malerezman, laplipar dimoun ozordi i prefere met konfyans dan zot prop zizman e gid zot prop lepa. Zot inyor sa laverite dan Proverb 28:26: “Sa ki pe met konfyans dan son prop leker i bet, me sa ki pe mars dan lasazes, li menm ki pou sape.” Zeova i anvi nou sap sa bann maler ki arive letan nou met konfyans dan nou leker ki tret. (Zeremi 17:9) I anvi nou mars avek lasazes, met konfyans dan li konman nou Gid ek Enstrikter ki saz. Kan nou fer sa, nou pou satisfe avek nou lavi e santi nou an sekirite.

8. Kote pese ek lenperfeksyon i anmenn bann imen, me ki Zeova i anvi pour nou?

8 En lot rezon akoz nou bezwen mars avek Bondye i enplik kantite letan ki nou anvi mars avek li. Labib i koz lo en laverite ki fer mal. Dan en sans, tou imen enparfe pe mars ver menm destinasyon. Eklezyast 12:5 i dekrir bann difikilte ki lavyeyes i anmennen an dizan: “Zonm pe al dan son lakaz permanan e bann ki pe plennyen in fer letour dan semen.” Ki sa “lakaz permanan” ki i pe koz lo la? Sa i dan nou latonm, kot pese ek lenperfeksyon i anmenn nou. (Romen 6:23) Parkont, Zeova li pa anvi nou mars zis en pti zistans; ou a dir nou fek ne yer, e deza nou pe al dan nou latonm. (Zob 14:1) Me zis ler nou mars avek Bondye ki nou kapab ganny sa loportinite pour mars sa zistans ki i ti oule nou marse—pour touzour. Pa sanmenm sa ki ou anvi? I kler alor ki ou bezwen mars avek ou Papa.

Ki mannyer nou kapab mars avek Bondye?

9. Akoz parfwa Zeova ti kasyet li avek son pep, me ki lasirans i ti donnen dan Izai 30:20?

9 Sa trwazyenm kestyon ki nou pou egzaminen i merit en latansyon pli partikilye lo nou par. Sa kestyon i, Ki mannyer nou kapab mars avek Bondye? Nou trouv larepons dan Izai 30:20, 21: “Ou Gran Enstrikter pou nepli kasyet li, e ou lizye i devret vin bann lizye ki pe vwar ou Gran Enstrikter. Ou zorey pou tann en parol deryer ou dir: ‘La sa semen. Mars lo la,’ si fodre al adrwat oubyen si fodre al agos.” Dan sa pasaz Labib ankourazan, sa ki Zeova i dir dan verse 20 ti’n kapab rapel son pep ki ler zot ti rebel kont li, dan en sans i ti kasyet li avek zot. (Izai 1:15; 59:2) Me la Zeova pa ganny dekrir pe kasyet me pe debout dan gran kler devan son pep fidel. Sa i kapab fer nou mazin en enstrikter devan son bann etidyan, pe montre zot sa ki i anvi zot konn fer.

10. Dan ki sans ou kapab “tann en parol deryer” ou sorti kot ou Gran Enstrikter?

10 Dan verse 21, nou ganny en lot portre. Zeova i ganny dekrir pe mars deryer son pep, pe donn zot direksyon lo ki semen zot devret marse. Bann spesyalis Labib in dir ki sa lekspresyon i kapab baze lo fason ki en berze i parfwa swiv son mouton, anvoy lavwa par deryer zot pour gid zot e veye ki zot pa tronp semen. Ki mannyer sa deskripsyon i aplik pour nou? Kan nou tourn ver Parol Bondye pour gid nou, nou pe lir bann parol ki’n ganny ekrir depi byen byen lontan. Konmsi zot sorti deryer nou, an sa ki konsern letan. Pourtan zot ankor enportan ozordi zis parey zot ti ete letan zot ti ganny ekrir. Bann konsey dan Labib i kapab gid nou dan bann desizyon ki nou fer toulezour, e i kapab ed nou pour plàn nou lavenir. (Psonm 119:105) Kan nou fer tou pour rod sa bann konsey e aplik li, Zeova i vin nou Gid. Nou pe mars avek Bondye.

11. Ki kalite portre atiran Zeova i prezante dan Zeremi 6:16 pour son pep, me ki mannyer zot ti reazir?

11 Eski nou pe vreman les Parol Bondye gid nou tre pros? I vo lapenn parler pour aret en kou e egzamin nou onnetman. Annou vwar en verse ki pou ed nou fer sa: “La sa ki Zeova in dir: ‘Tyonbo lanmenm dan semen e gete, rod ransennyman lo bann semen lontan, oli sa bon semen, mars lo la, e zot a trouv repo pour zot menm.’ ” (Zeremi 6:16) Sa parol i kapab fer nou mazin en touris ki arete dan en krwaze semen pour demann direksyon. Pep rebel Zeova an Izrael ti bezwen fer parey dan en sans spirityel. Zot ti bezwen retourn lo “bann semen lontan.” Sa “bon semen” ti sa semen ki zot zanset ti mars lo la, sa semen ki sa nasyon ti’n fer zot bet pour elwannyen avek. Malerezman, nasyon Izrael ti antete e zot pa ti oule obeir sa rapel ki Zeova ti’n donn zot avek lanmour. Sa menm verse i kontinyen: “Me zot ti dir: ‘Nou pa pou marse.’ ” Me dan nou letan, pep Bondye in reazir diferaman anver sa konsey.

12, 13. (a) Ki mannyer bann disip swazir Kris in reazir anver sa konsey dan Zeremi 6:16? (b) Ki mannyer nou kapab egzamin nou lekor an rapor avek fason ki nou pe marse ozordi?

12 Ver lafen diznevyenm syek, bann disip swazir Kris ti aplik sa konsey dan Zeremi 6:16 lo zot menm. Zot ti pran linisyativ konman en group pour retourn lo “bann semen lontan” avek tou zot leker. Kontrerman avek Kretyente, zot in reste fidel avek “parol laverite” ki Zezi Kri ti etabli e ki son bann disip fidel ti soutenir dan premye syek N.L. (2 Timote 1:13) Ziska ozordi, bann Kretyen swazir pe ed kanmarad e osi zot konpanyon ‘lezot mouton’ pour viv sa bon lavi ere ki Kretyente in rezete.—Zan 10:16.

13 Par fourni ‘nouritir spirityel kan i ler,’ lesklav fidel in ed plizyer milyon dimoun pour trouv “bann semen lontan” e mars avek Bondye. (Matye 24:45-47) Eski ou parmi zot? Si wi, ki ou kapab fer pour evite elwannyen avek sa semen e fer ou prop semen? I saz pour ou tyonbo en kou detanzaot pour egzamin fason ki ou pe viv oubyen marse. Si ou fidelman lir Labib ek bann piblikasyon ki baze lo Labib e ou swiv bann progranm lenstriksyon ki bann Kretyen swazir i donnen ozordi, dan sa ka ou pe ganny formen pour mars avek Bondye. Deplis, kan avek limilite ou aplik konsey ki ou gannyen, ou pe vreman mars avek Bondye, ou pe swiv “bann semen lontan.”

Mars konmsi nou “pe war sa enn ki envizib”

14. Si Zeova i reel pour nou, ki mannyer sa pou reflekte dan bann desizyon personnel ki nou fer?

14 Pour nou mars avek nou Bondye, Zeova, i bezwen reel pour nou. Pa bliye Zeova ti asir bann ki ti fidel dan ansyen Izrael ki i pa ti kasyet li avek zot. Pareyman ozordi i revel li avek son pep konman en Gran Enstrikter. Eski Zeova i reel pour ou, konmsi i pe debout devan ou pour enstri ou? Se sa kalite lafwa ki nou bezwen si nou anvi mars avek Bondye. Moiz ti annan en lafwa koumsa, parski i “ti reste ferm konmsi i ti pe war sa enn ki envizib.” (Ebre 11:27) Si Zeova i reel pour nou, nou pou pran an konsiderasyon son santiman ler nou fer desizyon. Par egzanp, nou pa pou ni menm mazinen pour fer sa ki mal e apre sey kasyet nou pese avek bann ansyen oubyen nou fanmiy. Okontrer, nou pou fer nou mye pour mars avek Bondye menm kan napa personn ki vwar nou. Parey Lerwa David dan letan lontan, nou pou annan sa determinasyon: “Mon pou mars avek en leker san defo dan mon lakaz.”—Psonm 101:2.

15. Ki mannyer asosye avek nou bann frer ek ser Kretyen pou fer Zeova reel pour nou?

15 Zeova i konpran ki nou bann kreatir enparfe, e ki parfwa nou kapab vwar li difisil pour krwar sa ki nou pa vwar avek nou lizye. (Psonm 103:14) I fer bokou pour ed nou sirmont sa febles. Par egzanp, i’n rasanble “en pep pour son non” sorti dan tou nasyon lo later. (Akt 15:14) Anmezir ki nou servi ansanm dan linite, nou ganny lafors avek kanmarad. Ler nou tande ki mannyer Zeova in ed en frer oubyen en ser sirmont serten febles oubyen serten leprev difisil, sa i fer nou Bondye pli reel pour nou.—1 Pyer 5:9.

16. Ki mannyer aprann konsernan Zezi i ed nou mars avek Bondye?

16 Anplis ki sa, Zeova in donn nou legzanp son Garson. Zezi ti dir: “Se mwanmenm semen, laverite ek lavi. Personn pa kapab ariv kot mon Papa san pas par mwan.” (Zan 14:6) Etidye lavi Zezi lo later i enn bann pli bon fason pour fer Zeova vin pli reel pour nou. Tou sa ki Zezi ti dir oubyen fer ti en refleksyon parfe personnalite ek fason fer son Papa dan lesyel. (Zan 14:9) Ler nou fer desizyon, nou bezwen byen reflesir lo ki Zezi ti pou fer dan sa sitiasyon. Si nou byen reflesir e priye avan nou fer en desizyon, dan sa ka nou pe swiv lepa Kris. (1 Pyer 2:21) An rezilta, nou pe mars avek Bondye.

Ki Benediksyon nou gannyen?

17. Si nou mars dan semen Zeova, ki “repo” nou pou trouve?

17 Mars avek Zeova se viv en lavi satisfezan. Pa bliye ki Zeova ti promet son pep an rapor avek rod “sa bon semen.” I ti dir: “Mars lo la, e zot a trouv repo pour zot menm.” (Zeremi 6:16) Ki sa “repo” i vedir? En lavi kot nou zis diverti e relaks? Non. Zeova i donn nou en keksoz bokou pli meyer ki sa, en keksoz ki bann dimoun pli ris pa kapab trouve. Trouv repo pour ou menm se trouv sa lape enteryer, lazwa, satisfaksyon, ek lakonplisman spirityel. Sa repo i vedir ki ou kapab annan konfyans ki ou’n swazir sa pli bon semen dan lavi. Sa kalite lape lespri i en benediksyon ki bokou dimoun pa gannyen dan sa lemonn vreman difisil!

18. Ki benediksyon Zeova i anvi donn ou, e ki ou determinen pour fer?

18 Byensir, lavi li menm i en gran benediksyon. Vomye nou fer en pti marse ki nou pa mars ditou. Parkont Zeova li i pa’n zanmen anvi nou vwayaz i kourt koumsa. I pa ti anvi nou sorti dan nou zenes ranpli avek lenerzi pour deswit antre dan douler lavyeyes. Non, Zeova i anvi ou annan sa pli gran benediksyon. I anvi ou mars avek li pour touzour! Sa i ganny byen eksprimen dan Mika 4:5: “Tou bann pep zot, zot pou mars sakenn onon zot bondye, me nou, nou pou mars onon nou Bondye Zeova pour en letan endefini, wi pour touzour.” Eski ou pou seri sa benediksyon? Eski ou pou viv sa lavi atiran ki Zeova i apel “vre lavi”? (1 Timote 6:19) Fer tou ou posib alor pour determinen pour mars avek Zeova ozordi, demen, e pour touzour!

[Not anba lo paz]

^ par. 5 Serten tradiksyon Labib i sanz sa mo “koude” dan sa verse e met en mezir pour letan, parey “en moman” (The Emphatic Diaglott) oubyen “en sel minit” (A Translation in the Language of the People, par Charles B. Williams). Me selman sa mo ki ti ganny servi dan langaz orizinal i definitivman vedir en koude, ki apepre 45 santimet longer.

Ki ou pou reponn?

• Ki savedir mars avek Bondye?

• Akoz ou santi sa nesesite pour mars avek Bondye?

• Kwa ki pou ed ou mars avek Bondye?

• Ki benediksyon bann ki mars avek Bondye i gannyen?

[Kestyon]

[Portre lo paz 29]

Atraver Labib, nou tann lavwa Zeova deryer nou pe dir, “La sa semen”

[Portre lo paz 31]

Dan bann renyon, nou ganny nouri aler lo plan spirityel