Skip to content

Al lo konteni

Eski ou met tou ou Konfyans dan Bondye?

Eski ou met tou ou Konfyans dan Bondye?

Eski ou met tou ou Konfyans dan Bondye?

‘Kontinyen rod plito Rwayonm.’—MATYE 6:33.

1, 2. Ki desizyon en zennonm ti pran an rapor avek travay, e akoz?

E N ZENNONM ti anvi vin pli itil dan son kongregasyon. Me i ti annan en problenm. Son travay ti pe anpes li asiste renyon regilyerman. Ki mannyer i ti rezourd sa sitiasyon? I ti senplifye son lavi, kit son travay, e avek letan i ti trouv en travay ki pa ti enterfer avek son bann aktivite spirityel. Ozordi i ganny mwens larzan ki i ti gannyen avan, me i ankor kapab pran swen bezwen son fanmiy e i pli kapab siport kongregasyon.

2 Eski ou konpran akoz sa zennonm ti fer sa sanzman? Eski ou krwar ou ti pou fer sa menm sanzman si ou ti dan son plas? I enteresan fer resorti ki bokou Kretyen in azir koumsa, e zot aksyon i montre zot konfyans dan promes Zezi: ‘Kontinyen rod plito Rwayonm Bondye ek son lazistis, e li menm i a donn zot anplis tou lezot keksoz osi.’ (Matye 6:33) Zot met konfyans dan Zeova konman sa sours sekirite olye dan sa lemonn.—Proverb 3:23, 26.

3. Akoz serten i kapab demann zot lekor si i pratik ozordi pour rod plito Rwayonm?

3 Akoz nou pe viv dan bann letan difisil, serten dimoun i kapab demann zot lekor si sa zennonm ti fer en bon desizyon. Ozordi, serten dimoun i viv dan lamizer nwanr tandis ki lezot pe profit sa pli o nivo lavi dan listwar imen. Laplipar dimoun dan bann pei pov pou sezi nenport loportinite ki zot gannyen pour fer zot lavi en pe pli fasil. Parkont, bokou dimoun dan bann pei pli ris i santi sa presyon pour gard zot standar lavi menm si sitiasyon ekonomik i degrade, lemonn travay i sanze, e bann anplwayer i demann tro bokou. Akoz sa presyon pour kapab sirviv dan sa lemonn, serten i kapab demann zot lekor, ‘Eski i ankor fer sans pour rod plito Rwayonm Bondye?’ Pour ede reponn sa kestyon, annou mazin sa lodyans ki Zezi ti dir sa parol avek.

‘Aret trakase’

4, 5. Ki mannyer Zezi ti montre ki i rezonnab pour pep Bondye pa trakas tro bokou lo bann nesesite toulezour?

4 Zezi ti Galile e i ti pe koz avek en gran lafoul dimoun ki ti sorti diferan landrwa. (Matye 4:25) I posib ki laplipar zot ti pov, petet zis detrwa parmi ki ti ris. Kantmenm sa, Zezi ti ankouraz zot pour pa rod larises materyel premye me pour anmas en keksoz ki annan bokou plis valer. Sa i trezor spirityel. (Matye 6:19-21, 24) I ti dir: ‘Aret trakase, ki zot pou manze e ki zot pou bwar pour viv, oubyen ki zot pou mete. Eski lavi pa i pli enportan ki manze, e lekor pa i pli enportan ki lenz?’—Matye 6:25.

5 Pour laplipar dimoun ki ti pe ekoute, petet zot ti kapab vwar li difisil pour aplik parol Zezi dan zot lavi. Zot ti konnen ki si zot pa travay dir, zot fanmiy pou soufer. Me Zezi ti atir zot latansyon lo bann zwazo. Bann zwazo i viv en zour pour lannmen, pourtan Zeova i pran swen avek zot. Zezi ti osi rapel zot fason ki Zeova i okip bann fler maron, ki pli zoli ki Salomon dan tou son laglwar. Si Zeova i pran swen avek zwazo ek fler, pa i pou pli pran swen avek nou? (Matye 6:26-30) Parey Zezi ti dir, nou lavi ek lekor i bokou pli enportan ki manze ki nou aste pour soutenir nou ek lenz ki nou rode pour kouver nou lekor. Si nou depans tou nou zefor zis pour nouri e kouver nou lekor, e apre pa reste nou preski nanryen pour servi Zeova, nou pas lwen avek sa vre rezon pour viv.—Eklezyast 12:13.

En Pwennvi balanse

6. (a) Ki responsabilite en Kretyen i annan? (b) Dan ki bann Kretyen i met tou zot konfyans?

6 Byensir, Zezi pa ti pe ankouraz son lodyans pour aret travay e esper Bondye fourni bezwen zot fanmiy. Menm bann zwazo i bezwen al rod manze pour zot e pour zot piti. Alor sa bann Kretyen ti bezwen travay si zot ti anvi manze. Zot ti bezwen desarz zot responsabilite anver zot fanmiy. Bann Kretyen ki ti serviter ek lesklav ti bezwen travay dir pour zot met. (2 Tesalonisyen 3:10-12; 1 Timote 5:8; 1 Pyer 2:18) Zapot Pol ti souvan bezwen fer latant pour siport son lekor. (Akt 18:1-4; 1 Tesalonisyen 2:9) Kantmenm sa, sa bann Kretyen pa ti depan lo zot travay konman zot sekirite. Zot ti met konfyans dan Zeova. Sa ti fer zot santi en lape enteryer ki lezot dimoun pa ti eksperyanse. En psalmis ti dir: “Bann ki pe met konfyans dan Zeova i parey montanny Siyon, ki pa kapab bouze, me i reste pour en letan endefini.”—Psonm 125:1.

7. Ki kalite pwennvi en dimoun ki pa met tou son konfyans dan Zeova i kapab annan?

7 Nenport dimoun ki pa met tou son konfyans dan Zeova i kapab mazin en lot fason. Laplipar dimoun i konsider larises materyel konman sa mwayen pli enportan pour trouv sekirite. Pour sa rezon, bann paran i ankouraz zot gran zanfan pour envestir bokou zot letan dan bann letid avanse, avek lespwar ki sa pou prepar zot pour ganny en plas travay kot zot pou ganny en ta larzan. Malerezman, serten fanmiy Kretyen in dekouver ki sa lenvestisman in kout zot ser, akoz zot zanfan in perdi zot lobzektif spirityel e zot in tonm dan en lavi zis tay deryer keksoz materyel.

8. Ki balans bann Kretyen i mentenir?

8 Alor, bann Kretyen ki saz i realize ki konsey Zezi i annan menm pwa ozordi parey dan premye syek, e zot esey gard en balans. Menm si zot bezwen pas bokou letan dan travay pour kapab desarz zot responsabilite devan Bondye, zot pa zanmen les sa lanvi pour ganny larzan fer zot inyor keksoz spirityel ki pli enportan.—Eklezyast 7:12.

“Pa bezwen pran Traka”

9. Ki mannyer Zezi ti reasir sa bann ki met tou zot konfyans dan Zeova?

9 Dan son Sermon lo montanny, Zezi ti ankouraz sa bann ki ti pe ekout li: “Pa bezwen pran traka e demann zot lekor, ‘Ki nou pou manze? Ki nou pou bwar? Ki nou pou mete?’ Bann payen ki rod tousala. Me zot Papa ki dan lesyel i konn tou sa ki zot bezwen.” (Matye 6:31, 32) Sa i vreman en parol ankourazan! Si nou met tou nou konfyans dan Zeova, i pou toultan la pour siport nou. Me parol Zezi i osi fer reflesir. Son parol i rapel nou ki si nou viv zis pour rod keksoz materyel, nou fason panse i parey pour “bann payen.”

10. Ler en zennonm ti apros Zezi pour ganny konsey, ki mannyer Zezi ti revel sa ki sa zennonm ti kontan plis?

10 En fwa, en zennonm tre ris ti demann Zezi ki fodre i fer pour ganny lavi eternel. Zezi ti rapel li sa ki Lalwa i demann fer, ki sa letan ti ankor pe ganny servi. Sa zennonm ti asir Zezi: “Mon’n obei tou sa bann konmannman. Ki mon devre fer ankor?” Petet larepons Zezi pa ti paret fer sans pour bokou dimoun. Zezi ti dir: “Si ou oule vin parfe, ale, vann tou sa ki ou posede e partaz sa larzan avek bann pov, e ou ava ganny en trezor dan lesyel. Apre vini e swiv mwan.” (Matye 19:16-21) Sa zennonm ti ale byen tris, akoz i pa ti kapab aksepte sa lide pour perdi son larises. Menm si i ti kontan Zeova, i ti kontan son bann byen plis.

11, 12. (a) Ki parol Zezi ti dir konsernan larises, ki fer reflesir? (b) Ki mannyer byen materyel i kapab vin en baryer pour servi Zeova?

11 Sa levennman ti fer Zezi dir en keksoz san ekspekte: “I pou difisil pour en dimoun ris antre dan Rwayonm Lesyel. . . . I pli fasil pour en samo pas par trou en zegwir, ki pour en dimoun ris antre dan Rwayonm Bondye.” (Matye 19:23, 24) Eski Zezi ti oule dir ki okenn dimoun ris pa pou erit Rwayonm? Non, akoz apre i ti azoute: “Pour en zonm, sa i pa posib, me pour Bondye tou i posib.” (Matye 19:25, 26) An realite, avek led Zeova serten dimoun ris dan sa letan ti vin bann Kretyen swazir. (1 Timote 6:17) Toudmenm, i ti annan en bon rezon pour Zezi dir sa parol sirprenan. I ti pe donn en lavertisman.

12 Si en dimoun i atase avek son byen parey sa zennonm ti fer, sa bann keksoz i kapab vin en baryer pour li servi Zeova avek tou son leker. Sa i aplik pour en dimoun ki deza ris e pour en dimoun ki “oule vin ris.” (1 Timote 6:9, 10) Met tro bokou konfyans dan keksoz materyel i kapab fer en dimoun pa tro konsyan son bezwen spirityel. (Matye 5:3) An rezilta, i kapab pa santi sa menm nesesite pour rod sipor Zeova. (Deterononm 6:10-12) I kapab ekspekte ki lezot i tret li dan en fason spesyal dan kongregasyon. (Zak 2:1-4) Deplis i kapab depans plis son letan rezwir son larises olye servi Zeova.

Devlop sa bon Pwennvi

13. Ki sa move pwennvi bann dimoun Laodise ti annan?

13 Bann dimoun dan kongregasyon Laodise dan premye syek ti annan en move pwennvi konsernan byen materyel. Zezi ti dir zot: “Ou dir, mon ris, mon’n anrisi, e mon pa bezwen nanryen, san konnen ki ou malere, mizerab, pov, aveg e touni.” I pa ti zot larises ki ti fer bann dimoun Laodise tonm dan sa move kondisyon spirityel. I akoz zot ti met zot konfyans dan larises olye dan Zeova. Sa ti fer zot tyed spirityelman, e pa ti mank bokou letan pour Zezi “vomi” zot.—Revelasyon 3:14-17.

14. Akoz bann Kretyen Ebre ti merit felisitasyon Pol?

14 De lot kote, Pol ti felisit bann Kretyen Ebre pour zot latitid pandan en letan persekisyon ki ti ariv zot. I ti dir: “Zot ti pran konpasyon pour bann prizonnyen, e kan zot ti ganny arase zot byen, zot ti aksepte sa avek lazwa, parski zot ti konnen ki zot ti posed bann byen bokou meyer e ki dirab pour touzour.” (Ebre 10:34) Sa bann Kretyen pa ti demoralize akoz zot ti perdi zot byen. Zot ti gard zot lazwa akoz zot pa ti abandonn zot byen pli presye, zot “bann byen bokou meyer e ki dirab pour touzour.” Parey sa marsan dan parabol Zezi ki ti sakrifye tou keksoz pour en perl ki annan gran valer, sa bann Kretyen ti determinen pour pa zanmen perdi sa lespwar Rwayonm. (Matye 13:45, 46) Sa i vreman en zoli latitid!

15. Ki mannyer en madanm Kretyen Liberya ti met lentere Rwayonm premye?

15 Ozordi bokou in devlop sa menm zoli latitid. Par egzanp Liberya, en zenn madanm Kretyen ti ganny ofer sa loportinite pour etidye dan en liniversite. Dan sa pei, en loportinite koumsa i ganny vwar konman lakle pour en bon lavenir. Me i ti en pionye, en predikater aplentan, e i ti’n ganny en lenvitasyon pour servi konman en pionye spesyal lo en baz tanporer. I ti swazir pour rod plito Rwayonm e reste dan servis aplentan. I ti al dan sa landrwa pour fer pionye spesyal e i ti konmans 21 letid Labib dan trwa mwan. Sa zenn ser ek plizyer milye parey li i rod plito Rwayonm, menm si zot bezwen les pase serten lavantaz materyel. Ki mannyer zot gard sa kalite latitid dan en lemonn ki kontan keksoz materyel? Zot in devlop detrwa bon kalite. Annou egzamin serten sa bann kalite.

16, 17. (a) Akoz limilite i enportan pour nou kapab met konfyans dan Zeova? (b) Akoz nou devret devlop konfyans dan promes Bondye?

16 Modes. Labib i dir: “Met ou konfyans dan Zeova avek tou ou leker e pa apiy lo ou prop konprenezon. Dan tou ou semen pran li an konsiderasyon, e li i pou fer drwat ou bann santye. Pa bezwen vin saz dan ou prop lizye.” (Proverb 3:5-7) Dapre pwennvi lemonn, parler i fer sans pour swiv en serten semen. (Zeremi 17:9) Me en Kretyen senser i rod gidans avek Zeova. (Psonm 48:14) ‘Dan tou son semen’ ki swa konsernan kongregasyon, ledikasyon, travay, detant, oubyen nenport lezot keksoz, en Kretyen modes e senser i rod konsey Zeova.—Psonm 73:24.

17 Konfyans dan promes Zeova: Pol ti dir: “Sa ki apros kot Bondye i devre krwar ki i egziste e ki i rekonpans tou bann ki rod li.” (Ebre 11:6) Si nou doute ki Zeova pou akonpli son bann promes, alor i kapab paret fer sans pour ‘profit plennman dan lemonn.’ (1 Korentyen 7:31) Parkont, si nou lafwa i for, nou pou determinen pour rod plito Rwayonm. Ki mannyer nou kapab devlop en lafwa for? Par apros Zeova toulezour atraver lapriyer senser e atraver letid personnel regilyerman. (Psonm 1:1-3; Filipyen 4:6, 7; Zak 4:8) Parey Lerwa David, nou kapab priye: “Mon’n met mon konfyans dan ou, O Zeova. Mon’n dir: ‘Ou mon Bondye.’ Konman ou labonte i an abondans!”—Psonm 31:14, 19.

18, 19. (a) Ki mannyer devouman i fer nou konfyans dan Zeova vin pli for? (b) Akoz en Kretyen i devret pare pour fer sakrifis?

18 Devouman dan servis Zeova: Pol ti asosye konfyans dan promes Zeova avek lantouzyasm oubyen devouman ler i ti ekrir: “Me nou oule ki sakenn antre zot i montre menm [devouman] ziska lafen pour fer sir ki zot lesperans i realize.” (Ebre 6:11) Si nou byen okipe dan servis Zeova, i pou siport nou. Sak fwa ki nou eksperyans son sipor, nou konfyans dan li i vin pli for, e nou vin “ferm e solid.” (1 Korentyen 15:58) Nou lafwa i ganny renouvle, e nou lespwar i vin pli sir.—Efezyen 3:16-19.

19 Pare pour fer sakrifis: Pol ti sakrifye en karyer prometan pour kapab swiv Zezi. I kler ki i ti fer sa bon swa, menm si parler son lavi ti difisil lo plan materyel. (1 Korentyen 4:11-13) Zeova pa promet en lavi konfortab, e parler son bann serviter i andir difikilte. Ler nou pare pour senplifye nou fason viv e fer sakrifis, sa i montre ki degre determinen nou determinen pour servi Zeova.—1 Timote 6:6-8.

20. Akoz pasyans i enportan pour en dimoun ki met lentere Rwayonm premye?

20 Pasyans: Disip Zak ti ankouraz son bann konpanyon Kretyen: “Alor pasyans, mon bann frer, ziska [prezans] nou Senyer.” (Zak 5:7) Dan sa lemonn kot keksoz i al vit, i difisil pour montre pasyans. Nou anvi keksoz ariv vitman. Me Pol i ankouraz nou pour imit sa bann ki “par lafwa ek pasyans i erit bann promes Bondye.” (Ebre 6:12, nou ki’n met an italik.) Pare pour esper Zeova. Lavi eternel dan paradi lo later—sirman sa i en keksoz ki vo lapenn espere!

21. (a) Ki nou montre ler nou met lentere Rwayonm premye? (b) Ki nou pou diskite dan lartik swivan?

21 Wi, konsey Zezi pour rod plito Rwayonm i pratik. Ler nou fer sa, nou montre ki nou vreman met konfyans dan Zeova, e nou swazir sa sel fason sir pour en Kretyen viv. Me Zezi ti osi konsey nou pour kontinyen ‘rod plito . . . ladrwatir Bondye.’ Dan lartik swivan, nou pou vwar akoz sa lankourazman i sirtou neseser ozordi.

Eski ou kapab eksplike?

• Ki pwennvi balanse Zezi ti ankouraz nou pour annan an rapor avek keksoz materyel?

• Ki nou aprann atraver legzanp Zezi lo sa samo ek trou zegwiy?

• Nonm bann kalite Kretyen ki ed nou pour rod plito Rwayonm Bondye.

[Kestyon]

[Portre lo paz 19]

Bokou dimoun ki ti ekout parol Zezi ti pov

[Portre lo paz 21]

Sa zennonm ris ti kontan son byen plis ki Bondye

[Portre lo paz 21]

Sa marsan dan parabol Zezi ti sakrifye tou keksoz pour en perl ki annan gran valer

[Portre lo paz 22]

Si nou byen okipe dan servis Zeova, i pou siport nou