Skip to content

Al lo konteni

Madanm—zot devret annan en gran Respe pour zot Mari

Madanm—zot devret annan en gran Respe pour zot Mari

Madanm—zot devret annan en gran Respe pour zot Mari

“Bann madanm, zot devre obei zot mari.”—EFEZYEN 5:22.

1. Akoz i souvan difisil pour respekte son mari?

DAN bokou pei, ler en koup i marye, nouvel marye i fer en ve, i promet ki i pou annan en gran respe pour son msye. Selman, lafason ki bokou mari i tret zot madanm i kapab fer li plizoumwen difisil pour sa madanm arive tenir son promes. Pourtan, maryaz ti annan en konmansman merveye. Bondye ti pran en kot avek sa premye zonm, Adan, e avek sa i ti fer sa premye fanm. Alor Adan ti dir: “La la anfen lezo sorti dan mon lezo e laser sorti dan mon laser.”—Zenez 2:19-23.

2. Ki mannyer latitid ek rol bann madanm dan maryaz in sanze resaman?

2 Menm si tou ti byen konmanse, en lorganizasyon ki ti annan pour bi liber bann madanm anba lotorite zonm ti konmanse dan bann lannen 1960 Letazini. Sa letan, laplipar ki ti abandonn zot fanmiy ti bann zonm. Me ver lafen bann lannen 1960, i ti sanze e plis madanm ti konmans kit son fanmiy. Aprezan, i paret ki bann madanm i zoure, bwar, fimen, e zot annan en lavi dezordonnen zis parey bann zonm. Eski bann madanm i pli ere? Non. Dan serten pei, apepre lanmwatye dimoun ki marye i osi divorse. Eski sa bann zefor ki serten madanm in fer pour amelyor zot sitiasyon dan maryaz in fer keksoz pli byen ouswa pli pir?—2 Timote 3:1-5.

3. Ki problenm debaz ki afekte maryaz?

3 Kote problenm debaz i ete? Dan en serten fason problenm in la depi lepok Ev, rafal i ti ganny anbete par sa lanz rebel, “serpan lantikite, ki apel dyab ou satan.” (Revelasyon 12:9; 1 Timote 2:13, 14) Satan in esey sanz sa ki byen ek mal dapre Bondye. Par egzanp, Dyab in donn lenpresyon ki maryaz i dir e i tro pe restrikte bann madanm. Dyab i sef sa lemonn e i servi bann medya sa lemonn pour fann son propagann ki oule demontre ki bann lenstriksyon Bondye i aryere e enzis. (2 Korentyen 4:3, 4) Me si nou egzamin avek en lespri ouver sa ki Bondye i dir lo rol en madanm dan maryaz, nou pou vwar ki i fer sans e i marse tou.

En Lavertisman pour bann ki marye

4, 5. (a) Akoz en madanm i devret byen reflesir avan i marye? (b) Ki en madanm i devret fer avan aksepte pour marye?

4 Labib i donn sa lavertisman. Dan en lemonn ki ganny dirize par Dyab, menm bann maryaz ki reisi pou rankontre “problenm.” Alors menm si maryaz i en laranzman ki sorti kot Bondye, Labib i fer kler sa ki kapab arive avek bann ki marye. En ekriven Labib ki ti ganny enspire ti dir konsernan en madanm ki son mari in mor e ki kapab remarye: “I ava pli ere si i reste mannyer i ete.” Zezi osi ti ankouraz ‘bann ki kapab fer li’ pour reste selibater. Parkont, si en dimoun i deside pour marye, i devret marye “selon Senyer,” setadir avek en dimoun ki’n dedye son lavi avek Bondye e ki’n batize.—1 Korentyen 7:28, 36-40; Matye 19:10-12.

5 Rezon akoz en madanm i byen bezwen veye avek lekel i marye i dan en parol ki dan Labib: “En [madanm] marye, dapre lalwa, i dan lobligasyon reste avek son mari.” Selman si i mor oubyen i komet limoralite seksyel e i divorse, i “lib avek [sa] lalwa.” (Romen 7:2, 3) Tonm anmoure en sel kou i kapab oke si ou oule zis pwente pour en pe letan me en lanmour koumsa pa adapte pour reisi en maryaz ere. Alor en madanm selibater i bezwen demann son lekor, ‘Eski mon pare pour marye avek sa zonm e vin anba son lalwa?’ Se avan maryaz ki ou devret reflesir lo sa kestyon pa apre.

6. Ki desizyon ki laplipar madanm i kapab fer ozordi, akoz i sitan enportan?

6 Dan bokou landrwa konmela, en madanm i kapab swa aksepte swa refize en propozisyon pour marye. Selman, fer en bon desizyon i kapab sa keksoz pli difisil pour li fer, ler i vreman anvi sa lanmour ek lentimite ki vin avek maryaz. En ekriven ti dir: “Pli nou anvi en keksoz—ki swa pour marye ouswa pour grenp en serten montanny—pli i pou posib pour prezimen ki bann kondisyon i dan nou lavantaz e pour zis pran an konsiderasyon bann pwen ki nou anvi tande.” En desizyon anler anler i kapab kout lavi en dimoun ki grenp montanny, en move swa dan maryaz i kapab terib li osi.

7. Ki en bon konseye ti dir konsernan rod en msye oubyen en madanm?

7 En madanm i mazin seryezman lo sa ki enplike ler i pou vin anba lalwa son fitir msye. En pe letan pase, en fiy Endyen ti rekonnet: “Nou paran i pli aze e saz ki nou, e zot pa pou les zot ganny anbete parey nou. . . . Ti pou sitan fasil pour mwan fer en move swa.” Led ki paran ek lezot i kapab donnen i enportan. En bon konseye ti kontan ankouraz bann zenn pour konn paran sa dimoun ki zot pou marye avek e pour get byen lafason ki i tret son paran ek lezot dan son fanmiy.

Ki mannyer Zezi ti soumet

8, 9. (a) Ki mannyer Zezi ti konsider son soumisyon avek Bondye? (b) Ki lavantaz i annan pour aksepte pour soumet?

8 Menm si soumet avek en lot dimoun i kapab difisil parler, bann madanm i kapab vwar zot rol konman onorab parey Zezi ti vwar son rol. Zezi ti soumet avek Bondye e dan son ka, sa ti vedir ki lezot ti fer li soufer, e mor lo en poto martir. Me toudmenm soumet avek Bondye ti anmenn lazwa pour li. (Lik 22:41-44; Ebre 5:7, 8; 12:3) Bann madanm i kapab pran Zezi konman zot legzanp akoz Labib i dir: “En mari i sef son madanm e Bondye i sef Kris.” (1 Korentyen 11:3) Parkont, i enportan pour konpran ki i pa selman ler en madanm i marye ki i vin anba lotorite zonm.

9 Labib i montre ki bann madanm, ki swa zot marye oubyen tousel, i devret aksepte lotorite bann zonm ki annan bann kalite spirityel e ki sirveyan dan kongregasyon Kretyen. (1 Timote 2:12, 13; Ebre 13:17) Ler bann madanm i aksepte sa laranzman akoz zot anvi obei Bondye, zot vin en legzanp pour bann lanz ki zot osi zot bezwen aksepte lafason ki Bondye i diriz son lorganizasyon. (1 Korentyen 11:8-10) Deplis bann madanm ki’n marye depi lontan i kapab an parol e par legzanp ed bann madanm ki pli zenn pour vwar konman pour “obei zot mari.”—Tit 2:3-5.

10. Dan ki fason Zezi ti donn en legzanp soumisyon?

10 Zezi ti konpran lenportans ki en soumisyon apropriye i annan. Par egzanp, i ti demann zapot Pyer pour pey taks avek lotorite imen pour zot tou lede e i ti fer fason pour zot ganny larzan pour fer sa. Plitar Pyer ti ekrir: “Akoz nou Senyer, soumet zot avek tou lotorite imen.” (1 Pyer 2:13; Matye 17:24-27) An sa ki konsern legzanp pli remarkab soumisyon, nou kapab lir: “I ti renons tou sa ki i posede pour pran kondisyon lesklav. I ti pran natir imen, konman en zonm, i ti aksepte viv dan limilite e montre li obeisan ziska lanmor.”—Filipyen 2:5-8.

11. Akoz Pyer ti ankouraz bann madanm pour soumet avek zot mari menm si i pa pe servi Bondye?

11 Pyer ti osi donn lankourazman pour soumet avek bann lotorite enzis e kriyel sa lemonn ler i ti dir: “Se pour sanmenm, annefe, ki Bondye in apel zot, parski Kris limenm in soufer pour zot, an lesan pour zot en legzanp pour zot swiv.” (1 Pyer 2:21) Pyer ti dekrir ki mannyer Zezi ti pare pour soumet e andire dan soufrans e i ti dir bann madanm ki zot mari pa Kretyen: “Demenm, zot bann madanm, soumet sakenn avek son msye, pour ki, par zot kondwit, si serten parmi zot msye pa obei parol Bondye, zot a kapab kanmenm aksepte lafwa san laparol. Sa bann zonm i a war ki zot kondwi zot dan en fason drwat e avek respe.”—1 Pyer 3:1, 2.

12. Ki bann bon keksoz ki ti arive gras a soumisyon Zezi dan son lavi?

12 Serten i kapab krwar ki soumet ler en dimoun i monk ou oubyen ensilte ou i en febles. Selman, i pa koumsa ki Zezi ti get sitiasyon. Annefe, Pyer ti dir: “Kan zot ti ensilte li, i pa ti reponn par lensilt. Dan son soufrans, i pa’n fer okenn menas.” (1 Pyer 2:23) Parmi bann ki ti get Zezi pe ganny maltrete, i paret ki omwen serten ti vin Kretyen, sa i enkli sa voler ki ti lo poto obor Zezi e sa zofisye larme Romen ki ti ansarz legzekisyon. (Matye 27:38-44, 54; Mark 15:39; Lik 23:39-43) Pareyman, Pyer ti dir ki serten mari ki pa ti servi Zeova e ki ti kapab mal servi zot lotorite ti pou vin Kretyen apre ki zot ti vwar kondwit ek soumisyon zot madanm. Ozordi osi i ariv menm parey.

Ki mannyer bann Madanm i ganny Faver zot Mari

13, 14. Ki mannyer soumisyon avek en mari ki pa Kretyen i kapab dan nou lavantaz?

13 Serten madanm ki’n vin Kretyen in nobou ed zot mari pour zot osi aksepte laverite par zot bon kondwit Kretyen. Pa tro lontan dan en lasanble trwa zour, en msye ti dir konsernan son madanm: “Mon krwar mon ti vreman en lenbesil lafason ki mon ti tret li. Selman i ti toultan demontre en kantite respe pour mwan. Mon pa rapel en fwa i ti esey abes mwan. I pa ti esey fors mwan pour aksepte son bann krwayans. I ti pran swen avek mwan avek bokou lanmour. Ler i ti al en lasanble, i ti prepar mon bann repa davans e i ti fer son louvraz lakour. Son latitid ti konmans fer mwan annan en lentere dan Labib. E la mon la!” Wi, i bon kondwit sa madanm ki’n ed sa msye pour “aksepte lafwa san laparol.”

14 Parey Pyer ti byen montre, i pa sitan parol en madanm ki konte me plito son aksyon ki kapab prodwi bann bon rezilta. Par egzanp, en madanm ti konmans etidye Labib e i ti vreman anvi asiste bann renyon Kretyen. Avek lakoler, son mari ti dir li: “Agnes, si ou sorti par sa laport, pa vin ankor dan sa lakaz.” I pa ti sorti par “sa laport” me par en lot laport pour li al son renyon. Son prosen renyon, son mari ti menas li an dizan: “Mon pa pou la ler ou tournen.” E annefe i pa ti la pour trwa zour. Zour i ti tournen, son madanm ti demann li byen zantiman: “Eski ou ti a kontan en keksoz pour manze?” Agnes pa ti zanmen sanz menm en pti gin son determinasyon pour servi Zeova. Finalman, son msye ti aksepte en letid Labib, i ti batize e vin en sirveyan avek bokou responsabilite.

15. Ki kalite “labote” bann madanm Kretyen i bezwen devlope?

15 Zapot Pyer ti donn en bon konsey ki sa bann madanm ki nou fek mansyonnen ti’n byen konpran. Sa i “labote,” pa sa enn ki met tro bokou lanfaz lo bann “seve trese” ek bann “zoli lenz ki kout ser.” Plito, Pyer ti dir: “Me zot labote i devret en labote enteryer, dan leker e ki pa kapab disparet, labote en lespri bon e trankil ki annan en gran valer devan Bondye.” Sa pou evidan par zot ton lavwa ek en konportman agreab plito ki en latitid dominer oubyen ki ekspekte tro bokou. Dan sa fason, en madanm Kretyen i demontre en gran respe pour son mari.—1 Pyer 3:3, 4.

Bann bon Legzanp

16. Dan ki domenn Sara i en tre bon legzanp pour bann madanm Kretyen?

16 Pyer ti ekrir: “Koumsanmenm ki bann madanm ki servi Bondye ti fer lontan. Zot ti met zot lespwar dan Bondye e soumet zot avek zot mari.” (1 Pyer 3:5) Sa bann madanm ti realize ki fer plezir Zeova par swiv son konsey ti pou finalman anmenn boner dan zot fanmiy e osi rekonpans lavi eternel. Pyer i mansyonnen ki Sara, zoli madanm Abraam, ti abitye “obei Abraam e apel li son Senyer.” Sara ti siport son msye ki ti en adorater Zeova e ki ti ganny demande par Bondye pour al reste dan en lot pei byen lwen. I ti abandonn en lavi konfortab e menm met son lavi dan risk. (Zenez 12:1, 10-13) Pyer ti mansyonn Sara konman en legzanp en dimoun kouraze ler i ti dir: “Zot in vin son bann fiy, si zot fer sa ki byen e pa les nanryen fer zot per.”—1 Pyer 3:6.

17. Akoz i kapab ki Pyer ti mazin legzanp Abigail pour bann madanm Kretyen?

17 Abigail i en lot legzanp en madanm kouraze ki ti met son lespwar dan Bondye, e i kapab ki Pyer ti mazin son legzanp osi. I ti en madanm vreman “pridan” me son msye ti “dir e pa bon dan sa ki i ti fer.” Ler Nabal ti refize pour ed David ek son bann zonm, zot ti met zot pare pour al touy Nabal ek tou son bann dimoun. Me Abigail ti pran aksyon pour sov son lakour. I ti met pare bann manze ki i ti met lo bann bourik e al zwenn David ek son bann zonm arme lo semen. Osito zot ti zwenn David, Abigail ti desann lo son bourik e i ti tonm azenou devan David e sipliy li pour pa azir san reflesir. Sa ti tous David akoz i ti dir: “Beni Zeova Bondye Izrael ki’n anvoy ou ozordi pour rankontre mwan! Beni ou bon zizman.”—1 Samyel 25:2-33.

18. Si en lot zonm i fer en lapros, lo ki legzanp en madanm marye i kapab reflesir e akoz?

18 En lot bon legzanp pour bann madanm marye i sa fiy Soulamit ki ti reste fidel avek son berze, en dimoun senp, avek ki i ti’n ganny promet an maryaz. Son lanmour pour sa garson ti reste for menm si en lot dimoun byen ris ti annan en lentere dan li. I ti eksprim son santiman pour sa zenn berze an dizan: “Met mwan parey en bag lo ou leker, parey en bag lo ou lebra; akoz lanmour i osi for ki lanmor . . . En ta delo pa kapab tenny lanmour, menm bann larivyer pa pou kapab trenn li.” (Kantik Salomon 8:6, 7) Nou swete ki bann madanm ki aksepte pour marye konmela pou annan sa menm determinasyon pour reste fidel e annan en gran respe pour zot mari.

Lezot Konsey Bondye

19, 20. (a) Pour ki rezon bann madanm i bezwen soumet avek zot mari? (b) Ki bon legzanp i annan pour bann madanm?

19 Finalman, annou get konteks sa verse ki tenm sa lartik: “Bann madanm, zot devre obei [oubyen soumet avek] zot mari.” (Efezyen 5:22) Akoz i neseser pour zot soumet avek zot mari? Sa lot verse i kontinyen, “parski en mari i sef son madanm parey Kris i sef [kongregasyon].” Alors, bann madanm i ganny demande pour “touzour obei zot mari [dan tou keksoz] parey [kongregasyon] i obei Kris.”—Efezyen 5:23, 24, 33.

20 Pour zot kapab obei sa komannman, bann madanm i bezwen etidye e imit legzanp kongregasyon Kris, bann Kretyen swazir. Silvouple lir 2 Korentyen 11:23-28 e gete ki mannyer en manm sa kongregasyon, zapot Pol, ti andire an restan fidel avek son Sef, Zezi Kri. Parey Pol, bann madanm e osi tou lezot dimoun dan kongregasyon i bezwen reste fidel e soumet avek Zezi. Bann madanm i fer sa ler zot obei zot msye.

21. Kwa ki kapab ed en madanm pour kontinyen soumet avek son msye?

21 Menm si bokou madanm i kapab pa kontan pour soumet avek zot msye, en madanm saz i vwar lavantaz ki annan ladan. Par egzanp, si son msye pa en Kretyen, ler i soumet avek son lotorite dan tou keksoz si sa pa al kont lalwa oubyen prensip Bondye, sa i kapab anmenn en lavantaz merveye si i ‘arive sov son mari.’ (1 Korentyen 7:13, 16) Deplis, i kapab dan lazwa akoz i konnen ki i pe fer sa ki Zeova i kontan e i pou ganny rekonpanse akoz i pe imit legzanp son Garson byenneme.

Eski ou rapel?

• Akoz i kapab difisil pour en madanm respekte son msye?

• Akoz ou desizyon pour aksepte pour marye i tre serye?

• Ki mannyer Zezi i en legzanp pour bann madanm, e ki lavantaz i annan pour bann ki swiv son legzanp?

[Kestyon]

[Portre lo paz 16]

Akoz ou desizyon pour aksepte pour marye i tre serye?