Skip to content

Al lo konteni

Ansyen, ki mannyer ou santi pour form lezot?

Ansyen, ki mannyer ou santi pour form lezot?

“I annan en letan apropriye pour tou keksoz.”EKLE. 3:1.

1, 2. Ki bann sirveyan rezyonal in remarke dan bokou kongregasyon?

SIRVEYAN rezyonal ti pros pour fini son renyon avek konsey ansyen. Ler i ti get zot, i ti santi bokou lafeksyon pour zot akoz zot ti pe travay dir pour pran swen avek kongregasyon. Serten ti menm kapab vin son papa. Par kont, i ti annan en keksoz ki ti pe fatig li. I ti demann zot: “Frer, ki zot in fer pour form lezot pour desarz plis responsabilite dan kongregasyon?” Zot ti rapel ki pandan son dernyen vizit i ti’n ankouraz zot pour pran plis letan pour form lezot. Finalman, en ansyen ti reponn: “Fransman, nou pa’n fer preski nanryen.” Lezot ansyen ti balans latet konmkwa ki zot dakor avek sa ki sa ansyen ti’n dir.

2 Si ou en ansyen, sirman ou kapab konpran sa ki ti pase dan sa renyon sa zour. Bann sirveyan rezyonal partou dan lemonn in remarke ki bann ansyen i bezwen pran plis letan pour form bann frer, zenn konman vye, pour ede pran zwen avek kongregasyon. Me sa i kapab difisil. Akoz?

3. (a) Ki mannyer Labib i montre ki i enportan pour form lezot e akoz sa i devret enteres nou tou? (Vwar not.) (b) Akoz serten ansyen i kapab vwar li difisil pour form lezot?

3 Konman en ansyen, san dout ou realize ki i enportan pour pran letan pour form lezot frer. * Ou konnen ki nou bezwen plis frer pour ki bann kongregasyon i reste for spirityelman e ede ki bann nouvo kongregasyon i kapab ganny formen. (Lir Izai 60:22. *) Ou osi konnen ki Parol Bondye i ankouraz ou pour “ansenny lezot.” (Lir 2 Timote 2:2.) Me parey sa bann ansyen ki nou’n mansyonnen o konmansman ou kapab vwar li difisil pour fer sa. Apre ki ou’n pran swen avek bezwen ou fanmir, okip ou travay, desarz ou responsabilite dan kongregasyon e fer lezot keksoz irzan, petet ou santi ki ou nepli annan letan pour form lezot. Si sa i leka, annou vwar akoz ou devret konsider li enportan pour form lezot.

I IRZAN POUR FORM LEZOT

4. Kwa ki kapab fer serten ansyen tarde pour form lezot?

4 Kwa ki kapab fer serten ansyen vwar li difisil pour met letan de kote pour form lezot? Petet serten i mazinen: ‘I enportan pour form lezot, me pour lemoman i annan keksoz pli irzan pour fer dan kongregasyon. Si mon pa form lezot la konmela, sa pa pou afekte kongregasyon.’ Menm si i vre ki ou bezwen pran swen avek serten keksoz deswit, si ou tarde pour form lezot, sa i kapab annan en move lefe lo byennet spirityel kongregasyon.

5, 6. Ki nou kapab aprann avek legzanp en drayver e lafason ki i pran swen avek son loto? Ki mannyer sa legzanp i kapab ganny konpare avek formasyon ki ganny donnen dan kongregasyon?

5 Reflesir lo sa legzanp: En drayver i konnen ki pour pran swen avek son loto e fer sir ki son masin i bon, i bezwen tanzantan sanz delwil. Kantmenm sa, petet pour li i pa sitan irzan pour sanz delwil ki met bennzin dan son loto. Apre tou, si i pa met bennzin, byento son loto pou aret mars net. Me sa dimoun i kapab dir dan li menm, ‘Si mon pa ganny letan sanz delwil, toutfason mon loto pour kontinyen roule, omwen pour en pe letan.’ Me ki danze i annan? Si en drayver i tarde pour sanz delwil, to ou tar sa loto pou nepli marse. Si sa i arive, i pou bezwen depans plis larzan ek letan pour fer reparasyon lo sa loto. Ki leson nou tire avek sa legzanp?

6 Bann ansyen i bezwen okip deswit bann keksoz enportan dan kongregasyon, si non sa pou annan en move lefe lo kongregasyon. Alor zis parey sa drayver dan sa legzanp i fer sir ki i kontinyen met bennzin dan son loto, bann ansyen i bezwen “verifye sa ki pli enportan.” (Fili. 1:10, NW) Me serten ansyen i telman okipe pe pran swen avek bann keksoz enportan dan kongregasyon ki zot neglize form lezot, zis parey sa drayver ki neglize pran swen avek son masin loto. Me si bann ansyen i tarde pour form lezot frer, to ou tar i pou napa ase frer kalifye pour pran swen avek sa ki bezwen ganny fer dan kongregasyon.

7. Ki mannyer nou devret vwar bann ansyen ki met letan de kote pour form lezot?

7 I kler alor ki nou pa devret krwar ki formasyon pa sitan enportan. Bann ansyen ki enterese avek byennet kongregasyon e ki pran letan pour form lezot i bann administrater ki saz e zot en vre benediksyon pour tou dimoun dan kongregasyon. (Lir 1 Pyer 4:10.) Ki mannyer kongregasyon i benefisye?

EN BON FASON POUR SERVI OU LETAN

8. (a) Kwa ki fer bann ansyen anvi form lezot? (b) Ki responsabilite irzan tou ansyen ki servi kot i annan en pli gran bezwen i annan? (Vwar sa bwat “ En misyon irzan.”)

8 Menm bann ansyen pli eksperyanse i devret modes e realize ki vi ki laz pe antre sa pou diminyen lakantite louvraz ki zot kapab fer pour kongregasyon. (Mik. 6:8) Zot devret osi pran kont ki “letan ek levennman san ekspekte” i kapab fer ki en sel kou zot pa kapab desarz bann responsabilite dan kongregasyon. (Ekle. 9:11, 12; Zak 4:13, 14) Alor bann ansyen ki annan lentere senser e byennet bann serviter Zeova aker, i travay dir pour ansenny bann zenn frer sa ki zot in aprann diran bann lannen ki zot in servi Zeova fidelman.Lir Psonm 71:17, 18. *

9. Ki levennman ki pe vini ki fer sa formasyon vreman enportan?

9 Bann ansyen ki form lezot i osi en benediksyon pour kongregasyon dan lezot fason. Zot fer kongregasyon pli solid. Ki mannyer sa? Zefor ki bann ansyen i fer pour form lezot i fer ki plis frer i pare pour ed kongregasyon reste ferm e ini, pa zis la konmela, me sirtou pandan gran ladetres ki pe vini. (Ezek. 38:10-12; Mik. 5:5, 6) Alor bann ansyen, depi la konmela regilyerman pran letan pour form lezot dan ou servis pour Zeova.

10. Ki en ansyen i kapab bezwen fer pour trouv letan pour form lezot?

10 Byensir, nou konpran ki letan ki ou pase pour pran swen avek bann keksoz enportan dan kongregasyon i kapab fer ou santi ki ou deza napa ase letan. Alor, petet ou bezwen pran en pe lo sa letan ki ou servi pour pran swen avek kongregasyon pour form lezot. (Ekle. 3:1) Sa ti pou en bon fason pour servi ou letan.

KREE EN BON LATMOSFER

11. (a) Kwa ki enteresan konsernan bann sizesyon ki bann ansyen sorti dan diferan pei in donnen lo formasyon? (b) Dapre Proverb 15:22, akoz i itil pour egzamin sizesyon lezot ansyen?

11 Resaman, en group ansyen ki’n reisi ed bann frer spirityelman ti ganny demande ki mannyer zot form lezot. * Menm si sirkonstans sa bann frer i diferan, konsey ki zot ti donnen ti preski parey. Ki sa i montre? Sa i montre ki bann formasyon ki baze lo Labib i aplik pour tou bann ki pe ganny formen “partou dan tou bann [“kongregasyon,” NW]” zis parey dan letan zapot Pol. (1 Kor. 4:17, nou ki’n met an italik.) Alor dan sa lartik ek sa lot, nou pou vwar serten sizesyon ki sa bann ansyen ti fer. (Prov. 15:22) Pour fer li fasil, dan sa de lartik nou pou apel bann ki pe donn formasyon konman “ansenyan” e bann ki pe ganny formen konman “zelev.”

12. Ki en ansenyan i bezwen fer e akoz?

12 En ansenyan i bezwen kree en bon latmosfer pour form lezot. Zis parey en zardinyen i bezwen kas later avan i senm lagrenn, en ansenyan i bezwen prepar leker sa zelev avan ansenny li bann nouvo keksoz. Alor, ki mannyer bann ansenyan i kapab kree en bon latmosfer pour form lezot? Par servi menm lapros ki en profet dan lepase. Ki lapros i ti servi?

13-15. (a) Ki Zeova ti demann Samyel pour fer? (b) Ki mannyer Samyel ti akonpli son responsabilite? (Vwar portre lo paz 3.) (c) Akoz bann ansyen ozordi i devret enterese avek sa resi konsernan Samyel?

13 En zour, anviron 3,000 an pase Zeova ti dir profet Samyel ki ti en bon laz sa letan: “Demen ver sa ler mon pou anvoy en zonm kot ou sorti dan pei Benzamen. Ou devret swazir li konman sef lo mon pep Izrael.” (1 Sam. 9:15, 16) Samyel ti realize ki i ti pou nepli gid nasyon Izrael e ki Zeova ti’n demann li pour swazir en sikseser. Petet Samyel ti demann son lekor, ‘Ki mannyer mon kapab form sa zonm pour akonpli son travay?’ Samyel ti annan en plan antet ki mannyer pour fer li.

14 Lannmen, kan Samyel ti vwar Sail, Zeova ti dir li: “Lala sa zonm.” Deswit Samyel ti fer sa ki i ti’n plàn. I ti envit Sail pour en repa dan lasal a manze. I ti donn Sail ek son serviter sa pli bon landrwa asize e apre i ti donn Sail sa pli bon bout lavyann e Samyel ti dir: “Manze akoz zot in anmas li pour ou pour sa lokazyon.” Apre ki zot ti’n manze, Samyel ti envit Sail kot li. Lo semen zot ti ganny en konversasyon enteresan. Apre sa bon repa ek sa pti marse, Samyel ti anvi profit sa bon latmosfer, alor i ti envit Sail pour vin lo twa son lakaz. Dan sa bon pti ler labrin, Samyel ti “kontinyen koz avek Sail lo twa lakaz” ziska ki zot ti al dormi. Son lannmen Samyel ti swazir Sail par vers delwil lo son latet, anbras li e donn li plis formasyon. Apre sa Sail ti ale, i ti’n fini pare pour sa ki ti pou arive.1 Sam. 9:17-27; 10:1.

15 Ou pou dakor ki swazir en zonm pour vin sef en nasyon i pa parey form en frer pour vin en ansyen oubyen en asistan ministeryel dan kongregasyon. Me kantmenm sa, bann ansyen ozordi i kapab aprann plizyer leson enportan atraver lafason ki Samyel ti prepar leker Sail. Annou vwar de leson.

BANN ANSENYAN KI PARE POUR FORMEN E BANN VRE ZANMI

16. (a) Ki mannyer Samyel ti santi ler nasyon Izrael ti demande pour ganny en lerwa? (b) Ki mannyer Samyel ti reazir ler Zeova ti dir li swazir Sail konman lerwa?

16 Pare pour formen, pa ezite. Ler Samyel ti fek tande ki bann Izraelit ti anvi en lerwa imen, i ti dezapwente e santi ki i ti’n ganny rezete par son pep. (1 Sam. 8:4-8) Anfet, telman i pa ti anvi fer sa ki zot ti’n demande, trwa fwa Zeova ti bezwen dir li ekout zot. (1 Sam. 8:7, 9, 22) Kantmenm sa, Samyel pa ti ankoler, ni zalou sa zonm ki ti pou ranplas li. Ler Zeova ti demann sa profet pour swazir Sail konman lerwa, i ti obei, pa akoz i ti son devwar me i ti pare pour fer li akoz i ti kontan Zeova.

17. Ki mannyer bann ansyen denozour i imit legzanp Samyel e ki satisfaksyon zot gannyen?

17 Parey Samyel, bann ansyen ki annan leksperyans i tret bann ki zot pe formen dan en fason zantiy. (1 Pyer 5:2) Sa bann ansyen pa ezite form lezot e zot pa per pour partaz serten privilez dan kongregasyon avek bann zelev. Bann ansyen ki pare pour ansenny lezot i rekonnet ki bann ki pare pour aprann i bann kado presye dan kongregasyon, ki “travay ansanm avek zot,” me pa konman bann ki pe fer konpetisyon avek zot. (2 Kor. 1:24; Ebr. 13:16) Pa bann ansenyan ki met lentere lezot premye i ganny en gran lazwa ler zot vwar bann zelev servi zot abilite pour benefisye kongregasyon!Akt 20:35.

18, 19. Ki mannyer en ansyen i kapab prepar leker en zelev e akoz i enportan pour fer keksoz dan sa fason?

18 Vin en zanmi, pa zis en ansenyan. Sa zour ki profet Samyel ti zwenn Sail i ti’n kapab tir son fyol delwil, vitman vitman vid li lo latet Sail, swazir li pour vin lerwa e dir li ale, me i pa ti pou’n prepar li. Samyel pa ti fer sa, o kontrer i ti pran son letan pour prepar leker Sail ptitapti. Sa profet ti pran en repa avek li, zot ti fer en pti pronmnad, en gran konversasyon e apre zot ti byen repoze. I ti zis apre sa ki Samyel ti vwar ki i ti sa bon moman pour swazir Sail konman lerwa.

Devlop en bon lanmitye i sa baz pour form lezot (Vwar paragraf 18, 19)

19 Pareyman, en ansenyan ozordi i devret konmans son formasyon par pran letan pour devlop en bon latmosfer ek lanmitye avek sa zelev. Lafason ki en ansyen i devlop sa kalite lanmitye pou varye tou depan lo son pei, sirkonstans ek kiltir. Par kont, nenport landrwa ki ou reste, menm si ou en ansyen ki tre okipe me ou met letan dekote pour pas avek en zelev, sa i konmsi ou pe dir li, “Ou enportan pour mwan.” (Lir Romen 12:10.) Sertennman, bann zelev dan nenport ki landrwa pou vreman apresye sa swen ek latansyon ki ou donn zot.

20, 21. (a) Ki mannyer ou ti pou dekrir en bon ansenyan? (b) Ki nou pou diskit lo la dan sa lartik swivan?

20 Ansyen, rapel: En bon ansenyan pa zis enn ki kontan pour form lezot, me enn ki kontan sa dimoun ki i pe formen. (Konpar Zan 5:20.) Sa i enportan akoz ler sa zelev i santi ki ou vreman enterese avek li, i pou pare pour aprann. I pour sa rezon ansyen, anmezir ki ou form lezot, fer zefor pour vin plis ki en ansenyan, vin en zanmi.Prov. 17:17; Zan 15:15.

21 Apre ki en ansyen in prepar leker sa zelev, i kapab konmans ed li devlop son abilite. Ki mannyer sa ansyen i kapab fer sa? Nou pou diskit lo la dan sa lartik swivan.

^ par. 3 Sa lartik ek sa lot in ganny ekrir espesyalman pour bann ansyen, me tou dimoun dan kongregasyon i devret enterese avek sa lenformasyon. Akoz? Sa pou ankouraz tou frer ki’n batize realize ki i neseser ki zot ganny formen pour zot kapab fer plis dan kongregasyon. Ler i annan plis frer ki’n ganny formen pour ede, tou dimoun i benefisye.

^ par. 3 Izai 60:22: “Sa enn ki pti pou vin en milye e sa enn ptipti en nasyon for. Mwan menm Zeova, mon pou akseler li dan son letan.”

^ par. 8 Psonm 71:17, 18: 17 O Bondye, ou’n ansenny mwan depi mon zenes e ziska aprezan mon ankor pe koz lo tou keksoz merveye ki ou’n fer. 18 O Bondye, menm ler mon’n vin vye e mon seve in vin blan, pa kit mwan. Pour ki mon koz avek sa lot zenerasyon lo ou pwisans e lo ou lafors avek tou sa bann ki pou vini.”

^ par. 11 Sa bann ansyen i reste Lostrali, Bangladesh, Belzik, Brezil, Lafrans, Lagwiyann Franse, Zapon, Kore, Meksik, Namibya, Larenyon, Larisi, Sidafrik ek Leta-z-ini.