Skip to content

Al lo konteni

DAN NOU ARSIV

I ti vwar ki kafeterya ti mars byen akoz lanmour

I ti vwar ki kafeterya ti mars byen akoz lanmour

I TOUZOUR en bon moman ler nou zwenn ansanm pour en festen spirityel lo latab Zeova. Pep Bondye i pli zwaye ankor ler zot partaz en repa fizik pandan sa festen spirityel.

An Septanm 1919, bann Etidyan Labib ti fer en lasanble wit zour Cedar Point, Ohio, Leta-z-ini. Bann lotel ti sipoze donn bann delege en lasanm ek manze, me i ti annan plizyer milye dimoun an plis ki ti vini. Akoz i ti annan sitan bokou dimoun, en kantite server ek servez ti kit travay. Manedyer sa kafeterya ti nepli konnen ki i pour fer, alor i ti demann bann zenn delege si zot ti pou kapab ede e bokou ti aksepte. Sadie Green ki ti enn parmi zot ti dir: “I ti mon premye fwa pour travay konman en servez, me i ti gou.”

Syera Leonn an 1982

Dan bann lannen ki ti swiv, sa laranzman pour annan en kafeterya pandan lasanble ti fer ki en kantite volonter ti servi zot bann frer ek ser avek lazwa. Lefet ki bann zenn ti pe travay ansanm avek bann frer ek ser, sa ti ed zot pour fikse bann lobzektif spirityel. Gladys Bolton ki ti servi dan en kafeterya dan en lasanble an 1937 ti dir: “Mon ti zwenn bann dimoun sorti dan lezot landrwa e mon ti tande ki mannyer zot ti pe rezourd zot bann problenm. I ti a sa moman ki mon ti konmans anvi pran servis pionye.”

Beulah Covey, en ser ki ti asiste lasanble ti dir: “Sa bann travayer ti sitan devoue ki tou keksoz ti mars egzakteman parey zot ti’n plàn.” Me sa travay osi ti annan son bann defi. Se zis ler Angelo Manera ti arive dan stad Dodger, Los Angeles, Kaliforni an 1969 ki i ti konnen ki i ti’n ganny swazir konman sa enn ki responsab kafeterya dan sa lasanble. I ti admet: “Mon ti ganny enn bann pli gro sok dan mon lavi.” Preparasyon pour sa lasanble ti enkli fouy en transe 0.4 kilomet pour fer pase en tiyo gas ziska kot lakwizin.

Frankfurt, Lalmanny an 1951

An 1982, Syera Leonn, bann volonter ti travay dir pour koupaye, prepar landrwa e konstri en kafeterya an servan bann materyo ki zot ti annan lanmenm dan sa landrwa. An 1951 Frankfurt Lalmanny, bann frer ti lwe en lokomotiv (en masin ki pous tren) ki ti prodwi ase lavaper pour fer sofe 40 kastrol pour kwi manze. Bann server ti tir 30,000 lasyet manze dan enn erdtan. Pour fer li pli fasil pour sa 576 travayer ki ti lav zafer, bann ki ti asiste lasanble ti anmenn zot prop kouto ek fourset. Yangon, Myanmar, bann kwizinyen pa ti servi bokou piman for parey labitid pour ki bann delege sorti dan lezot pei ti kapab manze.

“ZOT MANZ AN DEBOUT”

An 1950 pandan en lasanble Leta-z-ini, Annie Poggensee ti ganny en benediksyon ler i ti pe debout dan laliny dan sa gro ker soley pour al manze kot kafeterya. I ti dir: “Mon ti konmans ekout en konversasyon vreman enteresan ant de ser ki ti’n vwayaz par bato sorti Lerop.” Zot tou le de zot ti pe eksplike ki mannyer Zeova ti’n ed zot pour asiste sa lasanble. Annie ti dir: “I ti napa okenn lezot dimoun laba ki ti pli zwaye ki sa de ser. Pour zot i ti konmsi en nanryen ditou pour esper dan sa laliny dan sa gro ker soley.”

Seoul, Kore an 1963

Kot bokou gran lasanble, i ti annan bann gran latant ki ti ganny servi konman kafeterya. Ladan i ti annan plizyer ranze latab ki ti en oter kot dimoun ti bezwen debout pour manze. Koumsa zot ti manz pli vit e les plas pour lezot vin manze. I ti napa en lot fason pour plizyer milye dimoun kapab manze pandan brek midi. En dimoun ki pa ti en Temwen ti dir: “Sa larelizyon i drol. Zot manz an debout.”

Lotorite sivil e militer ti enpresyonnen avek lafason ki keksoz ti ganny organize dan en fason efikas. Apre ki bann zofisye larme Leta-z-ini ti’n enspekte nou kafeterya kot Stad Yankee, Lavil New York, i ti ankouraz Mazor Faulkner dan Departman Lager Grannbretanny pour fer parey. Alor, an 1955 li avek son madanm ti asiste sa Lasanble ki ti annan pour tit “Triumphant Kingdom” ki ti ganny fer Twickenham, Langleter. I ti dir ki i ti kapab vwar ki sa kafeterya ti mars byen akoz lanmour ki bann frer ek ser ti annan antre zot.

Pour plizyer dizenn lannen, bann frer ek ser ti demontre zot lanmour par travay volonterman pour donn bann delege ki ti asiste lasanble bann bon manze ki pa kout ser. Sa ti en gro louvraz ki ti pran en kantite letan e serten frer ek ser ti bezwen mank en pe oubyen tou progranm lasanble. Ver lafen bann lannen 1970, laranzman manze kot plizyer lasanble ti ganny senplifye. Answit konmansman 1995, bann delege ti ganny demande pour anmenn zot prop manze ler zot pe asiste bann lasanble. Sa ti fer ki aprezan bann ki ti prepar e servi manze ti kapab benefisye avek progranm spirityel ek lasosyasyon lezot frer ek ser. *

Nou kapab asire ki Zeova i vreman apresye bann ki ti travay dir pour servi zot bann frer ek ser! I kapab ki serten i sagren akoz zot ti kontan travay dan kafeterya. Me sa ki nou kapab asire, se ki: Lanmour i ankor vreman evidan pandan nou bann lasanble.Zan 13:34, 35.

^ par. 12 Byensir, i ankor annan bokou loportinite pour bann frer ek ser ede dan lezot departman pandan bann lasanble.