Skip to content

Al lo konteni

Reste fidel avek en leker ini

Reste fidel avek en leker ini

Reste fidel avek en leker ini

“Mon pou mars dan ou laverite. Inifye mon leker pour annan lakrent pour ou non.”—PS. 86:11.

1, 2. Dapre Psonm 86:2, 11, kwa ki pou ed nou reste fidel anver Zeova ler nou fer fas avek bann leprev oubyen tantasyon? (b) Kan eski nou devret devlop sa vre fidelite?

AKOZ serten Kretyen ki ti reste fidel pour plizyer lannen malgre zot ti ganny met dan prizon ouswa persekite, ti vin enfidel pli tar akoz materyalizm? Larepons i annan pour fer avek nou leker senbolik, setadir sa ki nou vreman ete anndan. Katrevensizyenm Psonm i relye fidelite avek en leker ini, ki vedir tou nou leker me pa de leker. David ti priye: “O protez mwan, akoz mon fidel! Ou mon Bondye, sov ou serviter ki pe met son konfyans dan ou.” I ti osi priye: “Enstrir mwan konsernan ou semen, O Zeova. Mon pou mars dan ou laverite. Inifye mon leker pour annan lakrent pour ou non.”—Ps. 86:2, 11.

2 Si nou pa met konfyans dan Zeova avek tou nou leker, lezot keksoz ensi ki nou santiman i fasilman kapab diminyen nou fidelite anver sa vre Bondye. Nou bann dezir egois i parey bann min ki’n ganny kasyet anba later lo sa semen kot nou pe marse. Menm si nou’n kapab reste fidel anver Zeova dan bann sirkonstans difisil, nou kapab tonm dan bann latrap oubyen pyez Satan. Pa i vreman enportan ki nou devlop sa vre fidelite anver Zeova konmela menm avan ki bann tes oubyen leprev i vini! Labib i dir: “Plis ki tou lezot keksoz ki ou devret veye, protez ou leker.” (Prov. 4:23) An rapor avek sa verse, nou kapab aprann bann leson vreman enportan atraver leksperyans en profet ki ti sorti Zida, ki ti ganny anvoye par Zeova an Izrael kot Lerwa Yarobam.

“Les mwan donn ou en kado”

3. Ki mannyer Yarobam ti reakte anver sa mesaz zizman ki profet Bondye ti anons li?

3 Esey vwar sa senn dan ou lespri. Sa zonm ki ti ganny anvoye par Bondye ti’n fek anons en mesaz vreman sever avek Lerwa Yarobam ki ti’n entrodwir ladorasyon pti bef dan sa dis tribi rwayonm nor Izrael. Sa lerwa ti vin vreman ankoler. I ti donn lord son bann zonm pour atrap sa mesaze. Me Zeova ti avek son serviter. Deswit sa lanmen ki sa lerwa ti’n leve dan son lakoler pour atrap sa serviter ti vin sek atraver en mirak e lotel ki ti ganny servi pour fo ladorasyon ti fann an de. En sel kou Yarobam ti sanz son latitid. I ti sipliy sa zonm ki ti ganny anvoye par Bondye: “Silvouple sipliy Zeova ou Bondye pardon pour mwan e priye pour ki i fer mon lanmen revin byen.” Sa profet ti priye e lanmen sa lerwa ti geri.—1 Rwa. 13:1-6.

4. (a) Akoz sa ki sa lerwa ti ofer sa profet ti vreman en tes pour son fidelite? (b) Ki sa profet ti reponn?

4 Apre Yarobam ti dir avek sa zonm ki ti’n ganny anvoye par sa vre Bondye: “Vin avek mwan kot mon lakaz e manz en keksoz e les mwan donn ou en kado.” (1 Rwa. 13:7) Ki sa profet ti pou fer aprezan? Eski i ti devret ­aksepte lospitalite sa lerwa apre ki i ti’n anons li en mesaz kondannasyon? (Ps. 119:113) Oubyen eski i ti devret rezet lenvitasyon sa lerwa, menm si i paret ki sa lerwa ti regrete. Sirman Yarobam ti annan bokou larises e i ti kapab vreman zenere anver son bann zanmi. Si sa profet ki ti’n ganny anvoye par Bondye ti’n devlop okenn dezir pour bann byen materyel, sa ki sa lerwa ti ofer li ti kapab vin en gro tantasyon pour li. Me, Zeova ti donn lord sa profet: “Ou pa devret manz dipen ni bwar delo, e ou pa devret retourn par sa semen ki ou ti pran ler ou ti ale.” Alors sa profet ti donn sa larepons kler e ferm: “Si ou donn mwan lanmwatye ou pale, mon pa pou vin avek ou, mon pa pou ni manz dipen e bwar delo dan sa landrwa.” E sa profet ti kit Betel par en lot semen. (1 Rwa. 13:8-10) Ki leson nou aprann lo vre fidelite an rapor avek desizyon ki sa profet ti pran?—Rom. 15:4.

‘Kontant nou avek sa ki nou annan’

5. Ki mannyer materyalizm i kapab teste nou fidelite?

5 I kapab ki materyalizm pa ganny vwar ­konman en keksoz ki teste nou fidelite, me i leka. Eski nou annan konfyans dan promes ki Zeova in fer pour donn nou sa ki nou vreman ­bezwen? (Mat. 6:33; Ebr. 13:5) Olye trimouse pour atoupri ganny serten keksoz materyel ki ti pou fer nou lavi pli konfortab me ki pour ­lemoman nou mwayen pa permet nou pour gannyen, eski nou kapab viv san sa bann keksoz? (Lir Filipyen 4:11-13.) Eski nou ganny tante pour sakrifye bann loportinite pour fer plis dan nou servis pour Zeova pour nou kapab ganny tou sa ki nou oule la konmela menm? Eski nou servis ki nou rann Zeova avek fidelite i pas premye dan nou lavi? Nou larepons pou depan en kantite lo si nou pe servi Bondye avek tou nou leker ouswa non. Zapot Pol ti ekrir: “I en gran sours larises pour en dimoun si i kontant li avek sa ki i annan. Annefe, nou pa’n vin avek nanryen dan lemonn e nou pa pou ­kapab anmenn nanryen avek nou. Alor si nou annan manze ek lenz sa i ase.”—1 Tim. 6:6-8.

6. Ki “kado” nou kapab ganny ofer e kwa ki pou ed nou deside si nou pou aksepte zot?

6 Par egzanp, nou anplwayer i kapab ofer nou en promosyon avek en pli bon lapey ek lezot benefis. Oubyen petet nou realize ki nou kapab pli byen benefisye lo kote finansyel si nou al rod en travay dan en lot pei oubyen rezyon. Premye kou, en loportinite koumsa i kapab paret en benediksyon sorti kot Zeova. Me, avan ki nou pran en desizyon, pa nou devret egzamin nou bann motivasyon? Nou devret premyerman pran an konsiderasyon sa kestyon: “Ki lefe mon desizyon pou annan lo mon relasyon avek Zeova?”

7. Akoz i enportan pour rezet okenn dezir pour ganny en kantite keksoz materyel?

7 Sistenm Satan pa zanmen aret promot sa lanvi pour ganny bokou keksoz materyel. (Lir 1 Zan 2:15, 16.) Dyab i annan pour bi sali nou leker. Alors, nou bezwen vizilan pour rekonnet e rezet konpletman okenn dezir ki nou annan dan nou leker pour ganny en kantite keksoz materyel. (Rev. 3:15-17) I pa ti difisil pour Zezi rezet tou bann rwayonm lemonn ki Satan ti ofer li. (Mat. 4:8-10) I ti donn sa lavertisman: “Kontinyen gard ou lizye ouver e fer atansyon tou sort kalite konvwatiz, akoz menm ler en dimoun i annan annabondans son lavi pa depan lo sa ki i posede.” (Lik 12:15, NW) Fidelite pou ed nou depan lo Zeova olye lo nou menm.

En vye profet “ti tronp li”

8. Ki mannyer fidelite sa profet ki ti’n ganny anvoye par Bondye ti ganny teste?

8 Tou keksoz ti pou’n al byen si sa profet ki ti’n ganny anvoye par Bondye ti kontiny son traze pour retourn kot li. Me preski deswit apre, i ti fer fas avek en lot tes. Labib i dir: “En serten vye profet ti pe reste Betel e son bann garson ti vin rakont li” tou sa ki ti’n arive pli boner sa zour. Ler i ti tann sa ki ti’n pase, sa vye msye ti demann zot pour met pare son bourik pour ki i kapab swiv profet Bondye. Pa bokou letan apre i ti trouv sa profet pe repoze anba en gro pye dibwa e i ti dir: “Annou al avek mwan dan lakour pour manz dipen.” Ler sa zonm ki ti’n ganny anvoye par sa vre Bondye ti refiz son lenvitasyon, sa vye msye ti reponn: “Mon osi mon en profet parey ou, e en lanz in koz avek mwan atraver parol Zeova an dizan: ‘Fer li retourn avek ou kot ou lakaz pour ki i manz dipen e bwar delo.’” Me Labib i dir: “I ti tronp li.”—1 Rwa. 13:11-18.

9. Ki Labib i dir konsernan bann ki tronp lezot e lekel ki zot fer ditor?

9 Nenport ki motivasyon sa vye profet ti kapab annan, i ti koz manti. Petet en serten letan sa vye msye ti en profet fidel Zeova. Me a sa moman, i ti pe azir dan en fason malonnet. Labib i severman kondann en tel kondwit. (Lir Proverb 3:32.) Bann dimoun ki azir dan sa fason par tronp lezot pa zis gat zot relasyon avek Zeova me souvan zot gat relasyon ki zot annan avek lezot.

“I ti retourn avek” sa vye msye

10. Ki mannyer sa profet ki ti’n ganny anvoye par Bondye ti reakte ler sa vye msye ti envit li kot li e ki ti arive finalman?

10 Sa profet sorti Zida ti’n devret kapab dekouver riz sa vye profet. I ti kapab demann son lekor, ‘Akoz Zeova ti pou anvoy en lanz kot en lot dimoun pour donn mwan bann nouvo lenstriksyon?’ Sa profet ti’n kapab demann Zeova pour donn li plis leklersisman konsernan sa lord ki i ti’n donn li, me Labib pa dir ki i ti fer sa. O kontrer, “i ti retourn avek [sa vye msye] kot son lakaz pour manz dipen e pour bwar delo.” Sa pa ti fer plezir Zeova. Finalman, ler sa profet ki ti’n ganny tronpe ti lo son semen pe retourn Zida, en lyon ti bat avek li e touy li. Pa lafen son karyer konman en profet ti enn ki ti terib!—1 Rwa. 13:19-25. *

11. Ki bon legzanp Aiya in kite?

11 De lot kote, profet Aiya, ki ti ganny anvoye pour swazir Yarobam konman lerwa ti reste fidel menm dan son vye zour. Aiya ti vye e aveg ler Yarobam ti anvoy son madanm demann li konsernan sa ki ti pou arive avek son garson ki ti malad. Avek lardyes Aiya ti predir ki garson Yarobam ti pou mor. (1 Rwa. 14:1-18) Parmi sa kantite benediksyon ki Aiya ti resevwar ti sa privilez pour aport son led an rapor avek Parol enspire Bondye. Ki mannyer? Bann keksoz ki i ti ekrir ti ganny servi pli tar par Ezra ki ti pret, konman en sours lenformasyon.—2 Kron. 9:29.

12-14. (a) Ki leson nou aprann atraver sa lensidan ki ti arive avek sa pli zenn profet? (b) Donn en legzanp pour montre sa nesesite pour vreman met dan lapriyer sa bann konsey baze lo Labib ki bann ansyen i donnen.

12 Labib pa dir akoz sa pli zenn profet pa ti demann Zeova son lopinyon avan ki i ti retourn kot lakaz sa vye msye pour manze e bwar. Eski i ti akoz sa vye msye ti dir li sa ki i ti oule tande? Ki leson nou kapab tire? Nou bezwen totalman konvenki ki Zeova i annan drwa pour dir nou sa ki i ekspekte nou fer. E nou devret determinen pour fer sa ki i ekspekte nou fer, nenport kwa ki kapab arive.

13 Serten i oule tann sa ki zot anvi tande kan zot ganny konsey. Par egzanp, en proklanmater i kapab ganny ofer en travay ki kapab enterfer avek sa letan ki i abitye pase avek son fanmir e dan bann aktivite teokratik. I kapab demann konsey avek en ansyen. Sa ansyen i kapab konmans sa diskisyon par fer konpran sa frer ki i pa kapab dir li ki mannyer i pou pran swen avek son fanmir. Apre, sa ansyen i kapab revwar avek sa frer bann danze spirityel ki pou annan si i aksepte sa travay ki i’n ganny ofer. Eski sa frer pou rapel zis sa ki sa ansyen in dir o konmansman oubyen i pou byen reflesir lo tou sa ki zot in diskite? I kler ki sa frer i bezwen deside kwa ki pli bon pour li lo kote spirityel.

14 Annou egzamin en lot posibilite. En ser i kapab demann en ansyen si i devret separe avek son msye ki pa en Temwen. Sa ansyen san dout pou eksplik li ki se li ki bezwen fer sa desizyon si i pour separe avek son msye oubyen non. Apre sa i kapab revwar avek li konsey ki Labib i donnen lo sa size. (1 Kor. 7:10-16) Eski sa ser pou vreman reflesir lo sa ki sa ansyen in dir? Oubyen eski i’n fini deside pour kit son msye? Ler i pe fer son desizyon, i pou saz si i pran an konsiderasyon bann konsey baze lo Labib dan son lapriyer.

Rekonnet nou limit

15. Ki nou aprann atraver fot ki sa profet ti komet?

15 Ki lezot keksoz nou kapab aprann atraver fot ki sa profet sorti Zida ti komet? Proverb 3:5 i dir: “Met ou konfyans dan Zeova avek tou ou leker e pa apiy lo ou prop konprenezon.” Olye kontinyen depan lo Zeova parey i ti fer dan lepase, dan sa lokazyon sa profet sorti Zida ti met konfyans dan son prop zizman. Son fot ti kout li son lavi e gat son bon repitasyon devan Bondye. Pa son leksperyans i montre nou lenportans pour rekonnet nou limit e reste fidel dan nou servis pour Zeova!

16, 17. Kwa ki pou ed nou reste fidel anver Zeova?

16 Sa tandans egois dan nou leker i souvan diriz nou dan en move semen. “Leker i pli tret ki okenn keksoz e i tre move.” (Zer. 17:9) Pour reste fidel anver Zeova, nou bezwen kontinyen travay dir pour rezet nou vye natir ek son tandans ki fer nou annan larogans e pour depan lo nou menm. E nou devret vin en dimoun konpletman nouvo, “kree dan resanblans Bondye e ki dimoun i war ki [nou] viv en fason zis e sen dapre laverite.”—Lir Efezyen 4:22-24.

17 Proverb 11:2 i dir: “Lasazes i avek bann ki modes.” Ler nou depan lo Zeova dan en fason modes sa i ed nou pour evite fer bann fot ki kapab anmenn move konsekans. Par egzanp, dekourazman i kapab fasilman fer nou annan en move zizman. (Prov. 24:10) Nou kapab fatige partisip dan serten laspe nou servis sakre e konmans santi ki nou’n fer ase tou dilon sa bann lannen e mazinen ki petet in ler pour lezot fer zot par. Oubyen nou kapab annan sa lanvi pour viv en lavi swadizan “normal.” Me nou pou protez nou leker si nou fer bokou zefor e “touzour annan plis lentere dan travay Senyer.”—Lik 13:24; 1 Kor. 15:58.

18. Ki nou kapab fer si nou pa konnen ki desizyon pour pran?

18 Parler nou bezwen fer bann gro desizyon e i kapab difisil pour pran sa pli bon desizyon. Eski nou pou alor ganny tante pour regle sa problenm nou menm? Sak fwa ki nou trouv nou dan bann sitiasyon koumsa, nou ti pou azir dan en fason saz si nou demann Zeova son led. Zak 1:5 i dir: “Si i annan parmi zot ki mank lasazes, ki i demann Bondye e Bondye a donn li parski i donn tou dimoun zenerezman.” Nou Papa dan lesyel pou donn nou lespri sen ki nou bezwen pour ki nou kapab fer bann bon desizyon.—Lir Lik 11:9, 13.

Annan sa determinasyon pour reste fidel

19, 20. Ki nou devret determinen pour fer?

19 Bann lannen difisil ki ti swiv apre ki Salomon ti’n elwannyen avek sa vre ladorasyon ti vreman teste fidelite bann serviter Bondye. I vre ki en kantite ti fer konpromi dan en fason oubyen en lot. Kantmenm sa, i ti annan serten dimoun ki ti reste fidel anver Zeova.

20 Sak zour, nou konfronte avek bann swa ek desizyon ki teste nou fidelite. Nou osi nou kapab prouve ki nou fidel. Annou touzour reste fidel anver Zeova anmezir ki nou annan en leker inifye par annan konfyans total ki i pou kontinyen beni bann ki fidel avek li.—2 Sam. 22:26.

[Not anba lo paz 14]

^ par. 10 Labib pa dir si Zeova ki ti anmenn lanmor lo sa vye profet.

Ki ou pou reponn?

• Akoz nou devret fer zefor pour rezet okenn dezir ki dan nou leker pour annan bokou keksoz materyel?

• Kwa ki pou ed nou pour reste fidel anver Zeova?

• Ki mannyer azir dan en fason modes pou ed nou reste fidel anver Bondye?

[Kestyon]

[Portre lo paz 15]

Eski ou vwar li difisil pour reziste bann tantasyon?

[Portre lo paz 16]

Eski ou pou pran an konsiderasyon dan lapriyer bann konsey baze lo Labib?