Skip to content

Al lo konteni

Lanterman Kretyen respektab, senp e ki fer plezir Bondye

Lanterman Kretyen respektab, senp e ki fer plezir Bondye

Lanterman Kretyen respektab, senp e ki fer plezir Bondye

PARTOU ou ti tann zis dimoun pe plere. Bann ki ti dan dey ti’n met lenz nwanr, zot ti pe tonm leokri e dan en fason brit zet zot lekor ater akoz sagrinasyon. Bann danser ti pe bouze avek ritm lanmizik. Parkont lezot ti pe manze, anmize e riy for. I ti annan en ptigin dimoun ki ti pe dormi ater akoz zot ti sou vi ki zot ti’n bwar kalou ek labyer san en kontrol. Ki ti pe arive? Dan serten parti lemonn, sa i souvan bann keksoz ki pase dan en lanterman ler plizyer santenn dimoun i zwenn pour dir orevwar sa enn ki’n mor.

En kantite Temwen Zeova i viv dan bann kominote kot zot fanmir ek vwazen i vreman siperstisye e per dimoun mor. Plizyer milyon dimoun i krwar ki ler en dimoun i mor, sa dimoun i vin en zanset ki viv dan en lemonn spirityel e i annan sa abilite pour ede oubyen fer ditor dimoun vivan. Sa krwayans i relye avek plizyer koutim lanterman. Byensir, i normal pour annan sagrinasyon akoz en dimoun ki’n mor. Parler, Zezi ek son bann disip ti plere ler dimoun ki zot ti kontan ti mor. (Zan 11:33-35, 38; Akt 8:2; 9:39) Me, zot pa’n zanmen eksprim zot sagrinasyon parey bann dimoun dan zot letan ti fer. (Lik 23:27, 28; 1 Tesa. 4:13) Akoz? Enn bann rezon pour sa se akoz zot ti konn laverite lo lanmor.

Labib i dir klerman: “Bann vivan i konnen ki zot pou mor, me bann mor, zot pa konn nanryen ditou. . . . Zot lanmour e zot laenn e zot zalouzi in fini. . . . Napa ni travay, ni plan, ni konnesans, ni lasazes dan Seol [latonm] sa landrwa kot ou pe ale.” (Ekle. 9:5, 6, 10) Sa bann verse Labib i fer kler ki ler en dimoun i mor, i nepli konsyan. I pa kapab reflesir, santi, koze oubyen konpran nanryen. Vi ki bann Kretyen i konpran sa laverite enportan dan Labib, ki lefe sa i devret annan lo fason ki zot fer en servis lanterman?

“Pa tous okenn keksoz enpir”

Temwen Zeova sorti dan nenport ras oubyen lorizin i evit konpletman okenn koutim ki annan pour fer avek sa krwayans ki dimoun mor i konsyan e kapab enfliyans bann ki vivan. Bann tel koutim parey vey lekor sa dimoun mor, bann lafet ki ganny fer apre lanterman, selebre lanniverser lanterman sa dimoun, fer sakrifis pour bann mor, bann seremoni ki bann vev i fer, tousala i enpir e pa fer plezir Bondye akoz i asosye avek lansennyman demon ki pa baze lo Labib ki dir ki nanm oubyen lespri pa mor. (Ezek. 18:4) Bann vre Kretyen “pa kapab an menm[ ]tan partisip atab avek Senyer e avek demon,” alors zot pa partisip dan sa bann koutim. (1 Kor. 10:21) Zot obeir sa lord: “Separe avek zot, . . . pa tous okenn keksoz enpir.” (2 Kor. 6:17) I pa touzour fasil pour separe avek bann tel koutim.

Dan bann pei Lafrik ek lezot landrwa, dimoun i krwar ki si ou pa swiv serten koutim, lespri bann zanset pou ofanse. Si en dimoun pa swiv sa bann koutim, sa i ganny vwar konman en lofans grav ki kapab fer en maler oubyen en malediksyon ariv lo tou sa kominote. En kantite serviter Zeova in ganny kritike, ensilte e rezete par dimoun dan zot vilaz oubyen fanmir akoz zot in refize partisip dan bann seremoni lanterman ki pa baze lo Labib. Serten in ganny akize konman bann dimoun ki pa sosyab e ki napa respe pour dimoun ki’n mor. Parfwa, bann dimoun ki pa Temwen in okip laranzman lanterman en Kretyen pardfors. Alor, ki mannyer nou kapab evit okenn dezakor avek bann ki vreman oule swiv koutim lanterman ki Bondye pa kontan? Pli enportan ankor, ki nou kapab fer pour gard nou separe avek bann seremoni enpir ek bann pratik ki kapab gat nou relasyon avek Zeova?

Fer kler ou desizyon

Dan serten parti lemonn i souvan en koutim pour bann sef tribi ek lezot manm fanmir pros partisip dan bann desizyon ki ganny pran pour lanterman en dimoun. En Kretyen fidel i bezwen montre klerman ki sa lanterman pou ganny organize e fer par Temwen Zeova dapre bann prensip Labib. (2 Kor. 6:14-16) Sa ki pase kot lanterman en Kretyen pa devret sok konsyans lezot Temwen oubyen fer tonbe lezot dimoun ki konn sa ki nou krwar e ansennyen lo lanmor.

Ler en manm dan kongregasyon i ganny demande pour fer en servis lanterman, sa ansyen ki’n ganny dezinyen i kapab ofer bann bon sizesyon e donn sipor spirityel bann ki dan sagrinasyon pour ki tou bann laranzman i an armoni avek bann prensip Labib. Si en dimoun ki pa Temwen i anvi enkli bann keksoz enpir dan sa servis, i vreman enportan pour reste ferm e annan kouraz pour eksplik nou pwennvi konman Temwen Zeova dan en fason zantiy e avek respe. (1 Pyer 3:15) Me si serten fanmir ki pa Temwen i kontinyen ensiste pour enkli bann seremoni ki enpir dan sa bann laranzman? Alor sa fanmir ki Temwen i kapab deside pour kit sa servis lanterman. (1 Kor. 10:20) Kan sa i arive, en senp diskour i kapab ganny donnen kot Lasal oubyen en lot landrwa apropriye pour partaz “konsolasyon ki Lekritir i donnen” avek bann ki vreman tris akoz lanmor sa dimoun ki zot kontan. (Rom. 15:4) Menm si lekor sa dimoun pa prezan ler sa diskour i ganny donnen, sa pou en laranzman respektab e totalman akseptab. (Det. 34:5, 6, 8) Bann ki pa Temwen i kapab anmenn plis presyon ek sagrinasyon si zot enterfer pandan lanterman, e fer dezord. Me nou kapab ganny rekonforte lefet ki nou konnen ki Bondye i vwar nou determinasyon pour fer sa ki byen, e i kapab donn nou “sa p[w]isans ki napa son parey.”—2 Kor. 4:7.

Met ou desizyon an ekrir

Ler en dimoun i met son desizyon konsernan laranzman son lanterman an ekrir, i pli fasil pour rezonn avek bann fanmir ki pa Temwen vi ki zot pou anvi respekte swe sa dimoun ki’n mor. Ki mannyer sa lanterman i devret ganny fer, kote i devret ganny fer, lekel sa sel dimoun ki devret prepar e responsab sa lanterman, tousala i bann detay enportan ki bezwen ganny met an ekrir. (Zen. 50:5) I pli bon pour annan en dokiman ki’n ganny sinnyen dan prezans bann temwen. Bann dimoun ki fer plan davans pour lavenir baze lo konnesans ek lasazes dan bann prensip Labib i konnen ki zot pa bezwen esper zot vye ouswa byen malad e pros pour mor pour mazinen pour fer sa demars.—Prov. 22:3; Ekle. 9:12.

Serten in vwar li difisil pour met zot desizyon an ekrir. Me kan en dimoun i fer sa, i montre ki i en Kretyen matir e annan lentere lezot aker. (Fili. 2:4) I pli bon pour fer sa bann laranzman nou menm olye ki les manm nou fanmir ki dan sagrinasyon fer li, vi ki zot kapab ganny enfliyanse pour aksepte bann pratik enpir ki sa dimoun ki’n mor pa ti ni krwar ni aksepte.

Gard sa lanterman senp

Dan serten pei Lafrik, souvan dimoun i krwar ki en lanterman i bezwen enn ki gran e enpresyonan pour pa ofans lespri bann zanset. Lezot i servi sa bann lanterman konman en loportinite pour atir latansyon lo zot pozisyon dan lasosyete e zot sityasyon ekonomik. (1 Zan 2:16) En kantite letan ek zefor ensi ki resours i ganny depanse pour fer en lanterman “konvenab” pour sa dimoun ki’n mor. Pour atir otan dimoun posib, bann gran poster ki annan portre sa dimoun ki’n mor i ganny mete dan diferan landrwa pour met dimoun okouran konsernan sa lanterman. Bann triko ki annan portre sa dimoun ki’n mor i ganny fer e distribye pour dimoun ki asiste lanterman mete. Zot aste bann serkey vreman sofistike e ser pour enpresyonn bann ki pe gete. Dan en pei Lafrik, serten dimoun i fer bann serkey ki resanble loto, avyon, bato ek lezot keksoz pour fer vwar zot larises, pozisyon ek lavi deliks. Zot kapab tir lekor sa dimoun mor dan serkey e met li lo en lili ki’n ganny spesyalman dekore. Zot kapab abiy en madanm ki’n mor dan en lenz maryaz blan e met li en kantite bizou, perl ek makiyaz. Eski i ti pou vreman apropriye pour en serviter Bondye partisip dan sa bann kalite pratik?

Bann Kretyen ki matir spirityelman i vwar li saz pour evit bann ekstravagans ki dimoun ki pa ni konn oubyen ni enterese avek bann prensip Labib i kontan partisip ladan. Nou konsyan ki bann koutim ek pratik ki pa modes e ki pa baze lo bann prensip Labib ‘pa sorti kot Bondye me sorti dan sa lemonn ki pou disparet.’ (1 Zan 2:15-17) Nou bezwen fer byen atansyon ki nou pa les sa leta lespri konpetisyon ki lekontrer avek bann prensip Labib fer nou esey vin pli meyer ki lezot. (Gal. 5:26) Leksperyans i montre ki ler lafreyer pour dimoun mor i en keksoz enportan dan koutim lokal ek lavi bann dimoun, zot souvan fer bann gran lanterman ki difisil pour sirveye e ki kapab vitman al an deor kontrol. Bann dimoun ki pa Temwen ki annan en tro gran respe pour en dimoun ki’n mor i fasilman kapab fer bann keksoz ki enpir dan en lanterman. I kapab annan bann gran leokri, kot zot may lekor sa dimoun ki’n mor, koz avek sa dimoun konmsi i vivan e atas larzan ek lezot keksoz avek son lekor. Si sa ti leka dan en lanterman Kretyen, sa ti pou anmenn repros lo non Zeova ek son pep.—1 Pyer 1:14-16.

Lefet ki nou konn kondisyon bann dimoun ki’n mor, sa i devret donn nou kouraz pour fer sir ki napa okenn latras bann move keksoz ki sorti dan sa lemonn dan nou lanterman. (Efe. 4:17-19) Menm si Zezi ti sa pli gran zonm e sa zonm pli enportan ki’n deza viv lo later, i ti ganny antere dan en fason diskre e senp. (Zan 19:40-42) En lanterman senp pa en laont pour bann dimoun ki annan “Lespri Kris.” (1 Kor. 2:16) Sirman, bann lanterman Kretyen ki senp i sa pli bon fason pour evite fer bann keksoz ki enpir dapre Labib e gard en latmosfer kalm ki montre respe, e ki apropriye pour bann ki kontan Bondye.

Eski nou devret rezwir?

Apre lanterman, i kapab en koutim pour fanmir, vwazen ek lezot zwenn ansanm pour fete e dans avek lanmizik ki ganny zwe for. Dan sa bann selebrasyon lanterman souvan dimoun i bwar bokou e komet limoralite seksyel. Serten dimoun i dir ki bann tel lafet i ede pour fer ale sagrinasyon ki sa lanmor in anmennen. Lezot i santi ki sa i zis form parti zot kiltir. Me en kantite i krwar ki i neseser fer sa parti bwar pour onor e loue sa dimoun ki’n mor e les son nanm ganny libere pour al zwenn son bann zanset.

Bann vre Kretyen i vwar ki sa konsey Labib i saz: “Pli vo mye fristrasyon ki riye, akoz latristes lo en figir i fer leker vin meyer.” (Ekle. 7:3) Deplis, zot konnen ki zot ganny bokou byenfe ler zot pran letan pour reflesir ki lavi i kourt e lo sa lespwar rezireksyon. Byensir, pour bann ki annan en bon relasyon personnel avek Zeova, ‘zour lanmor i pli mye ki zour nesans.’ (Ekle. 7:1) Alors, lefet ki bann vre Kretyen i konnen ki bann selebrasyon lanterman i relye avek bann krwayans ki annan pour fer avek bann pratik demonyak ek limoralite seksyel, sa i fer ki i pa ditou apropriye pour zot organiz oubyen asiste sa bann tel selebrasyon. I ti pou demontre en mank respe pour Bondye e pour konsyans nou bann frer ek ser dan lafwa pour asosye avek bann ki kontan fete apre en lanterman.

Les lezot vwar ladiferans

Pa nou rekonesan ki nou nepli per dimoun mor, en keksoz ki komen parmi bann ki dan fernwanr spirityel! (Zan 8:32) Konman “zanfan lalimyer,” nou eksprim nou latristes ek sagrinasyon dan en fason ki reflekte laverite dan Labib setadir fer li dan en fason modes e respektab ki montre ki nou annan konfyans dan lespwar rezireksyon. (Efe. 5:8; Zan 5:28, 29) En tel lespwar pou anpes nou ganny enfliyanse pour eksprim nou sagrinasyon dan en fason tro egzazere parey bann “ki napa lesperans.” (1 Tesa. 4:13) Nou pou ganny kouraz pour reste ferm dan sa vre ladorasyon e pour pa les lafreyer pour zonm fer nou tonbe.—1 Pyer 3:13, 14.

Nou soumisyon fidel avek bann prensip Labib pou donn bann dimoun sa loportinite pour ‘vwar ladiferans ant bann ki pe servi Bondye ek bann ki pa pe servi li.’ (Mal. 3:18) En zour lanmor pou nepli egziste. (Rev. 21:4) Anmezir ki nou pe esper sa zoli promes ganny realize, nou espere ki Zeova i vwar nou san defo, pir e konpletman separe avek sa move lemonn ek son bann pratik ki dezonnor Bondye.—2 Pyer 3:14.

[Portre lo paz 30]

I saz pour met an ekrir nou bann swe konsernan laranzman pour nou lanterman

[Portre lo paz 31]

Bann lanterman Kretyen i devret senp e respektab