Dzo kpo yi emenuwo dzi

Dzo kpo yi emenuawo dzi

Xexeame Katã Ƒe Kuxi Aɖe

Xexeame Katã Ƒe Kuxi Aɖe

Xexeame Katã Ƒe Kuxi Aɖe

“Ameɖokuiwuwu nye dumeviwo ƒe lãmesẽkuxi dziŋɔ aɖe.”—David Satcher, amekolagã si tso United States ye gblɔe le ƒe 1999 me.

NYA mawoe nye gbãtɔ le ŋutinya me si amekolagã si tso United States gblɔ tso ameɖokuiwuwu ŋu wònye nusi ka amesiame. Ame gbogbo siwo wua wo ɖokui le dukɔ ma me sɔ gbɔ wu esiwo ame bubuwo wuna. Mewɔ nuku o be United States ƒe Sewɔha gblɔ be woabu mɔxexe ɖe ameɖokuiwuwu nu be enye nu vevitɔ si ŋu wòle be dukɔa katã nalé ŋku ɖo.

Ke hã ame gbogbo siwo wua wo ɖokui le United States si nye ame 11.4 le 100,000 me le ƒe 1997 mede esiwo ŋu nya Xexeame ƒe Lãmesẽhabɔbɔa ta le ƒe 2000 me—si nye ame 16 le 100,000 tɔ nu o. Ameɖokuiwuwu dzi ɖe edzi alafa memama 60 le ƒe 45 siwo va yi me le xexeame katã. Fifia le ƒe ɖeka ɖesiaɖe me la, amesiwo ade miliɔn ɖeka ye wua wo ɖokui le xexeame godoo. Esia fia be ame ɖeka ɖesiaɖe kuna le sɛkɛnd 40 me!

Gake akɔntabubu mate ŋu aƒo nu tso kuxia katã ŋu o. Le go geɖe me la, ƒometɔ aɖewo gbena be amesi ku la mewu eɖokui o. Azɔ hã wobu akɔnta be le ameɖokuiwuwu ɖesiaɖe me la, tso 10 vaseɖe 25 ye nye esi wɔwɔ wote kpɔ. Numekuku aɖe ɖee fia be, sukuvi 27 le alafa me le suku kɔkɔ aɖe me le United States gblɔ be le ƒe siwo va yi me la, wobu wo ɖokuiwuwu ŋu kpɔ vevie; eye amesiwo wobia gbee dometɔ 8 le alafa me gblɔ be yewote yewo ɖokui wuwu kpɔ. Numekuku bubu aɖe hã ɖee fia be tso ame tsitsi 5 va ɖo 15 ye bu wo ɖokuiwuwu ŋu kpɔ le ɣeaɖewoɣi me.

Dekɔnuwo ƒe Vovototo

Alesi amewo bua ameɖokuiwuwu to vovo kura. Ame aɖewo bunɛ be enye hlɔ̃nuwɔwɔ, bubuwo bunɛ vɔvɔ̃nɔtɔwo ƒe sisi le nane nu, ke hã ame aɖewo bunɛ mɔ vevi aɖe si dzi woato atsɔ abia tsɔtsɔke le vodada aɖe wɔwɔ ta. Ame aɖewo bunɛ be enye mɔ nyuitɔ si dzi woato azi nane wɔwɔ ɖe ame dzi kura gɔ̃ hã. Nukatae nukpɔsusuawo to vovo? Dekɔnuwo wɔa akpa vevi aɖe le eŋu. Le nyateƒe me, The Harvard Mental Health Letter doe ɖa be dekɔnuwo ate ŋu “ade ameɖokuiwuwu ƒe dzi ƒo.”

Bu dukɔ aɖe si le titina Europa—si nye Hungary ŋu kpɔ. Ðk. Zoltán Rihmer ƒo nu tso ameɖokuiwuwu si bɔ ɖe Hungary ŋu be enye “‘kɔnyinyi’ si gbã dzi na ame.” Béla Buda, si nye Hungary Dukɔ ƒe Lãmesẽ Habɔbɔ ƒe dɔmemegã de dzesii be, Hungarytɔwo wua wo ɖokui yakayaka le nya sia nya ta. Buda gblɔ be nya si nye, “ele kansa lém—enya alesi wòawɔ aɖe kuxia ɖa,” nye nyagbɔgblɔ si bɔ.

Subɔsubɔkɔnu aɖe nɔ India tsã si woyɔna be sutte. Togbɔ be nuwɔna sia si me ahosiwo tsɔa wo ɖokui ƒua nake babla siwo dzi wotɔ dzo wo srɔ̃wo ɖo nye esi ŋu wode se ɖo xoxo hã la, egakpɔtɔ li koko. Esi woka nyata be nyɔnu aɖe wu eɖokui to mɔ sia dzi la, afimatɔ geɖe kafu afɔku sia. Nyadzɔdzɔgbalẽ si nye India Today gblɔ be le India ƒe akpa ma la: “Nyɔnu siwo ade 25 ye tɔ dzo wo ɖokui le nake xɔxɔ si dzi wotɔ dzo wo srɔ̃ kukuwo le le ƒe 25 me.”

Nukutɔe le Japan la, amesiwo wua wo ɖokui sɔ gbɔ zi gbɔ zi etɔ̃ wu amesiwo kuna le ʋufɔkuwo me! Agbalẽ si nye Japan—An Illustrated Encyclopedia gblɔ be: “Japan ƒe dekɔnu si metsia tre ɖe ameɖokuiwuwu ŋu o la xɔ ŋkɔ le kɔnuwɔwɔ kple nuwɔna (si woyɔ be seppuku alo hara-kiri) si me ame ŋutɔ sia eya ŋutɔ ƒe ƒodo le.

Inazo Nitobel si va zu dɔdzikpɔlagã ƒe kpeɖeŋutɔ na Dukɔwo ƒe Nubabla emegbe ƒo nu tso kɔnu wɔdɔɖeamedzi sia ŋu le eƒe agbalẽ si nye Bushido—The Soul of Japan me. Eŋlɔ be: “Titinaɣeyiɣiwo ƒe nutovɛ [seppuku] sia nye nuwɔna si dzi aʋawɔlawo tona klɔa hlɔ̃ siwo wodo la ɖa, ɖea kuku ɖe woƒe vodadawo ta, ƒoa asa na ŋukpe, tsɔ ɖea wo xɔlɔ̃wo, alo tsɔ ɖea woƒe nuteƒewɔwɔ fiana.” Togbɔ be ameɖokuiwuwu ƒe kɔnuwɔwɔ sia nye blema nuwɔna hã la, ame ʋɛ aɖewo gawɔnɛ esi wòkpɔ ŋusẽ ɖe ame geɖe dzi ta.

Le go bubu me la, wobua ameɖokuiwuwu be enye hlɔ̃dodo le Kristodukɔ me ɣeyiɣi didi enye esia. Le ƒe alafa adelia kple adrelia me la, Roma Katoliko Ha la gbea amesiwo wu wo ɖokui eye womewɔa kusɔleme na wo o. Le teƒe aɖewo la, veviedodo mawusubɔsubɔ na woto kɔnu wɔmoya aɖe si ku ɖe ameɖokuiwuwu ŋu vɛ—siwo dometɔ aɖe enye ŋutilãkuku hehe ɖe ati ŋu kple ati ƒoƒo ɖe woƒe dzi me kura gɔ̃ hã.

Mewɔ nuku be amesiwo te wo ɖokuiwuwu kpɔ ate ŋu ahe ku ava wo ɖokui dzi o. Wohe ƒe alafa 19 lia me England ŋutsu aɖe ɖe ati ŋu esi wòte kpɔ be yeatso vehlo na eɖokui ta. Esia fia be dziɖuŋusẽwo wu nusi ŋutsua ŋutɔ mete ŋu wɔ o nu. Togbɔ be tohehe si wonaa amesiwo te wo ɖokuiwuwu kpɔ va trɔ le ƒe aɖewo megbe hã la, ƒe 1961 mee Britain ƒe Sewɔtakpekpe gblɔ be ameɖokuiwuwu kple esiwo wote kpɔ siaa meganye hlɔ̃dodo o. Ameɖokuiwuwu kpɔtɔ nye hlɔ̃dodo vaseɖe ƒe 1993 me.

Egbea la, agbalẽŋlɔla aɖewo dea ameɖokuiwuwu ƒe dzi ƒo be enye mɔ bubu si woatia. Agbalẽ aɖe si woŋlɔ le ƒe 1991 me be wòakpe ɖe amesiwo le kuba dzi ŋu la kafu ameɖokuiwuwu be enye mɔ si dzi woato aɖe ame ƒe agbe ɖa. Emegbe amesiwo mele kuba dzi o hã zã mɔ siwo wokafu dometɔ ɖeka.

Ðe ameɖokuiwuwu nye ame ƒe kuxiwo gbɔ kpɔnu ŋutɔŋutɔa? Alo susu nyuiwo li si ta woayi edzi anɔ agbea? Hafi míade ŋugble le nyabiabia mawo ŋu la, mina míalé ŋku ɖe nusiwo kplɔa ame dea ameɖokuiwuwu me ŋu.

[Nya si ɖe dzesi si le axa 21]

Le ƒe ɖeka me la, amesiwo ade miliɔn ɖekae wua wo ɖokui le xexeame godoo. Esia fia be ame ɖeka kuna le sɛkɛnd 40 ɖesiaɖe me!