Be ka se isịnede

Be ka se isịnede

Mme Mbụme Ẹtode Mme Andikot

Mme Mbụme Ẹtode Mme Andikot

Mme Mbụme Ẹtode Mme Andikot

Apostle Paul ama etịn̄ aban̄a “edidori owo ubọk” ke leta oro enye ekewetde ọnọ ẹsọk Mme Hebrew. Ndi enye eketịn̄ aban̄a edimek mbiowo m̀mê eketịn̄ aban̄a n̄kpọ en̄wen?—Heb. 6:2.

Ufọn idụhe ndisọn̄ọ nyịre ke se ẹkerede, edi etie nte Paul eketịn̄ aban̄a edidori owo ubọk man ẹnọ enye enọ spirit.

Bible etịn̄ ke ẹma ẹsidori owo ubọk man ẹmek enye ẹnọ ifetutom ke esop Abasi. Moses ‘ama ada ubọk esie odori’ Joshua ke ini ekemekde enye nte andida itie esie. (Deut. 34:9) Ke esop Christian, ẹkemek ndusụk iren oro ẹkedotde ke ndidori mmọ ubọk. (Utom 6:6; 1 Tim. 4:14) Paul ama eteme ete ẹkûsọp ẹdori owo ubọk.—1 Tim. 5:22.

Nte ededi, Paul eketeme mme Christian emi ẹkedide mme Hebrew ete ‘ẹsịn ifịk ẹkọri ẹsịm ọyọhọ idaha” ke emi mmọ ẹma ẹkekpọn̄ “akpa ukpepn̄kpọ.” Ekem enye ama asiak “edikabade esịt n̄kpọn̄ utom n̄kpa, ye edibuọt idem ke Abasi, ukpepn̄kpọ aban̄ade baptism ye edidori owo ubọk.” (Heb. 6:1, 2) Ndi edimek mbiowo ekpedi akpa n̄kpọ oro mme Christian ẹkpesịnde ifịk ẹbịne? Baba. Ndidi ebiowo ke esop edi utịtmbuba emi nditọete iren emi ẹkọride ẹsịm ọyọhọ idaha ẹkpenyanarede ẹbịne ẹnyụn̄ ẹwụt esịtekọm ẹban̄a.—1 Tim. 3:1.

Edi ẹma ẹsidori owo ubọk ke usụn̄ en̄wen. Ke akpa isua ikie, Jehovah ama esịn idụt Israel onyụn̄ emek Israel eke spirit—esop mme Christian oro ẹyetde aran—nte ikọt esie. (Matt. 21:43; Utom 15:14; Gal. 6:16) Mme utọ utịbe utịbe enọ spirit nte edisem nsio nsio usem ẹkedi uyarade ukpụhọde oro Abasi akanamde do. (1 Cor. 12:4-11) Ke ini Cornelius ye ikọtufọk esie ẹkenịmde ke akpanikọ, mbufa owo emi ẹma ẹbọ edisana spirit, emi ẹkekụtde nte mmọ “[ẹkesemde] nsio nsio usem.”—Utom 10:44-46.

Ndusụk ini, ẹkesinọ mme owo utịbe utịbe enọ ke ndidori mmọ ubọk. Ediwak owo ẹma ẹna baptism ke ini Philip ọkọkwọrọde eti mbụk ke Samaria. Otu ukara ẹma ẹnọ apostle Peter ye John ẹka do. Ntak-a? Ikọ Abasi ọdọhọ ete: “Ekem mmọ [mbiba] ẹdori mmọ oro [ẹkenade baptism obufa] ubọk, mmọ ẹnyụn̄ ẹtọn̄ọ ndibọ edisana spirit.” Oro ọwọrọ ke anaedi mmọ ẹma ẹbọ enọ spirit, kpa ukeme emi mme owo ẹkedade enyịn ẹkụt. Nnyịn ifiọk emi sia Simon, emi ekesibrede mfọni ke akpa, ama okụt utom oro edisana spirit emi akanamde onyụn̄ ọdiọk itọn̄ oyom ndidedep ukeme ndidori mbon en̄wen ubọk man ọnọ mmọ edisana spirit emi edinamde mmọ ẹnam mme utịben̄kpọ. (Utom 8:5-20) Ekem, owo 12 ẹma ẹna baptism ke Ephesus. N̄wed Abasi ọdọhọ ete: “Ke ini Paul odoride mmọ ubọk, edisana spirit edi edidoro mmọ ke idem, mmọ ẹnyụn̄ ẹtọn̄ọ ndisem nsio nsio usem ẹnyụn̄ ẹtịn̄ ntịn̄nnịm ikọ.”—Utom 19:1-7; men 2 Timothy 1:6 domo.

Ntem, ke Mme Hebrew 6:2, etie nte Paul eketịn̄ aban̄a edidori mbufa mme andinịm ke akpanikọ ubọk man ẹnọ mmọ mme enọ spirit.