Be ka se isịnede

Be ka se isịnede

Mme Mbụme Oro Mme Andikot Ẹbụpde

Mme Mbụme Oro Mme Andikot Ẹbụpde

Ndi nditọ Israel ẹkesikọkọn̄ mme abiatibet ke eto ẹwot?

Ediwak idụt ke eset ẹkesikọkọn̄ ndusụk mme abiatibet ke eto m̀mê ke ọtọnọ ẹwot. Mbon Rome ẹkesibọbọp m̀mê ẹkọkọn̄ owo ke eto, ndien ẹkeme ndikpọn̄ enye do ke ediwak usen tutu ubiak, nsatitọn̄, biọn̄, ye eyo m̀mê edịm m̀mê snow ẹwot enye. Mbon Rome ẹkeda edikọn̄ owo ke eto nte esuene esuene ufen emi ẹkenyenede ndinọ abiatibet emi osụhọrede itie akan.

Nso kaban̄a idụt Israel eset? Ndi nditọ Israel ẹma ẹsikọn̄ mme abiatibet ke eto ẹwot? Ibet Moses okowụk ete: “Edieke owo anamde idiọkn̄kpọ emi odotde n̄kpa, ndien ẹwot enye, afo onyụn̄ eyịri enye ke eto, kûyak okpo esie ọkọn̄ọ ke eto ke ofụri okoneyo; edi bụk enye kpa usen oro.” (Deut. 21:22, 23) Mmọdo, ke ini ẹkewetde N̄wed Abasi Usem Hebrew, ẹma ẹsiwot owo oro odotde n̄kpa mbemiso ẹyịride enye ke eto.

Leviticus 20:2 etịn̄ ntem aban̄a emi: “Ẹkûtre ndiwot owo ekededi ke otu nditọ Israel ye esenowo ekededi emi odụn̄de ke Israel, emi emende eyen esie ekededi ọnọ Molech. Mbio obio ẹnyene nditọn̄ọ enye ke itiat n̄wot.” Ẹkenyene ndiwot n̄ko mbon emi ẹnyenede “spirit ubụpekpo m̀mê spirit utịn̄ ini iso.” Didie? Ke “nditọn̄ọ mmọ ke itiat.”—Lev. 20:27.

Deuteronomy 22:23, 24 ọdọhọ ete: “Edieke eyenan̄wan emi mîfiọkke erenowo odụkde ediomi ndọ ye owo ndien owo en̄wen okụt enye ke obio onyụn̄ adan̄ ye enye, mbufo ẹnyene n̄ko ndida mmọ mbiba n̄wọrọ ndi inuaotop obio oro nnyụn̄ ntọn̄ọ mmọ ke itiat, ndien mmọ ẹnyene ndikpa, eyenan̄wan oro koro enye mîkofiorike n̄kpo ke obio, ye eren oro sia enye akasabarede n̄wan ekemmọ owo. Ntre ke afo edisio se idiọkde efep ke otu mbufo.” Ke ntem, akpan usụn̄ emi nditọ Israel eset ẹkesiwotde mbon oro ẹnamde idiọkn̄kpọ oro odotde n̄kpa ekedi nditọn̄ọ mmọ ke itiat. *

Deuteronomy 21:23 ọdọhọ ke “se ẹyịride ke eto edi n̄kpọ isụn̄i ọnọ Abasi.” Ndiyịri okpo abiatibet emi edide “n̄kpọ isụn̄i ọnọ Abasi” ke eto ke eferife ama esisịn nditọ Israel ndịk ke idem.

^ ikp. eki. 6 Ediwak nta mme ekpep n̄kpọ ẹnyịme ke Ibet ọkọdọhọ ẹwowot abiatibet mbemiso ẹyịride okpo esie ke eto. Edi uyarade owụt ke etisịm eyo mme apostle, mme Jew ẹma ẹsikọn̄ owo ndisi ke eto ẹnyụn̄ ẹyak enye ọkọn̄ọ do akpa.

Ke ini ẹkewetde N̄wed Abasi Usem Hebrew, ẹma ẹsiwot owo oro odotde n̄kpa mbemiso ẹyịride enye ke eto