Be ka se isịnede

Be ka se isịnede

Bible Okpụhọde Mme Owo

Bible Okpụhọde Mme Owo

Bible Okpụhọde Mme Owo

Nso ikanam owo emi ofụri uwem esie ekedide ndiwat ọkpọkkpọk o-moto, ndida n̄kpọsọn̄ ibọk, nnyụn̄ mbre mbre mbuba akabade edi ọkwọrọikọ ofụri ini? Nso ikanam owo emi ubọkọkọ esie ekedide mbre mfọniso ọkpọn̄ utọ usụn̄ un̄wana emi anam eti utom ada ese aban̄a ubon esie? Nso ikanam n̄kaiferi emi ẹkebọkde nte kiet ke otu Mme Ntiense Jehovah, emi eketrede ndida mme edumbet Bible ndu uwem, okpụhọde usụn̄ uwem esie? Kop se mmọ ẹtịn̄de.

ENYỊN̄: TERRENCE J. O’BRIEN

ISUA EMANA: 57

IDỤT: AUSTRALIA

UTỌ OWO EMI ENYE EKEDIDE: OWO EMI EKESIMADE NDIDA N̄KPỌSỌN̄ IBỌK NNYỤN̄ N̄WAT ỌKPỌKKPỌK O-MOTO

NTE N̄KESIDUDE UWEM: N̄kọkọri ke Brisbane, emi mme owo ẹwakde etieti, kpa ibuot obio Queensland. Nnyịn ikesika Ufọkabasi Catholic, edi ke ini n̄kedide isua itiaita, nnyịn ikesikaha aba ufọkabasi, inyụn̄ itịn̄ke-tịn̄ n̄kpọ iban̄a ido ukpono. Ke ini n̄kedide isua duop, ima iwọrọ ikodụn̄ ke Gold Coast ke Australia. Ikodụn̄ ikpere esụk, ntre mma nsiwọk ewọk nnyụn̄ mbre mbre ke mmọn̄ etieti ke ini n̄kedide uyen.

Kpa ye ofụri emi, n̄kenen̄ekede n̄kop inemesịt ke ini n̄kedide uyen. Ete mi ama efehe ọkpọn̄ nnyịn ke ini n̄kedide isua itiaita. Eka mi ama ọdọ owo en̄wen, ndien ẹma ẹsin̄wọn̄ ọkpọsọn̄ mmịn ẹnyụn̄ ẹtọhọ utọk etieti ke ufọk nnyịn. Ke eka ye ebeeka mi ẹma ẹketọhọ akwa utọk ẹma okoneyo kiet, mma nsụhọde ntie ke bed mi n̄n̄wọn̄ọ ke edieke ndidọde n̄wan, ke tutu amama nditọhọke ye enye. Kpa ye oro ikesinyenede mfịna ke ubon nnyịn—emi ekesịnede nditọ itiokiet, eka mi, ye ebeeka mi—ikosụk idadiana kiet.

Ke ini n̄kedide n̄kpọ nte isua 18, ediwak ubọkn̄ka mi ẹma ẹsisọn̄ ibuot ye ukara. Mmọ ẹma ẹsin̄wọn̄ ikọn̄ekpo ye sika, ẹda n̄kpọsọn̄ ibọk eken, ẹnyụn̄ ẹn̄wọn̄ n̄kpọsọn̄ mmịn. Mma nsitiene mmọ ndu uwem nnam-se-mmade emi. Mma nsinyụn̄ mma ndiwat ọkpọkkpọk o-moto. Kpa ye oro n̄kenyenede ata ikpọ unọmọ, n̄kosụk mmama ndiwat ọkpọkkpọk o-moto, nnyụn̄ mbiere ndiwat n̄kanade ofụri Australia.

Kpa ye ofụri ifụre emi n̄kenyenede mi, mma nsiwak ndifụhọ ke ini ntiede n̄kere nte ererimbot etiede ye nte ediwak owo mîdọn̄ke enyịn iban̄a mfịna ubonowo. Ama enen̄ede ọdọn̄ mi ndifiọk orụk owo emi Abasi edide, ido ukpono akpanikọ, ye ntak emi ererimbot etiede ntem. Ke ini n̄kobụpde oku Catholic iba mbụme emi, ibọrọ oro mmọ ẹkenọde mi ama enen̄ede ọdiọk mi esịt. Mma nnyụn̄ mbụp ediwak mbon Protestant mbụme emi, ibọrọ mmọ ama ọdiọk mi esịt n̄ko. Ekem, ufan kiet ama anam nsobo ye Eddie emi edide kiet ke otu Mme Ntiense Jehovah. Mma nnyene nneme ikanan̄ ye enye, ndien enye akada Bible ọbọrọ mme mbụme mi ofụri ikanan̄ oro. Ọtọn̄ọde ke akpa nneme oro n̄kenyenede ye enye, mma ndiọn̄ọ ke mmokụt san̄asan̄a n̄kpọ. Edi ikọdọn̄ke mi kan̄a ndikpụhọde uwem mi.

NTE BIBLE OKOKPỤHỌREDE UWEM MI: Mma nsobo ye Ntiense en̄wen ke usụn̄ ke ini n̄kosụk n̄watde ọkpọkkpọk n̄kanade Australia. Edi ke ini n̄kafiakde nnyọn̄ ndi Queensland, n̄kosoboke ye Ntiense ndomokiet ke ofụri ọfiọn̄ itiokiet.

Edi ke ini n̄kọnyọn̄de utom usen kiet, mma n̄kụt irenowo iba ẹsịnede ọfọn̄ ata ediye ediye ẹnyụn̄ ẹkamade ekpat ẹsan̄a ke efak, mma n̄kere ke anaedi mmọ ẹdi Mme Ntiense Jehovah. Mma nsan̄a mbịne mmọ, n̄kobụp m̀mê mmọ ẹdi Mme Ntiense, mmọ ẹnyịme, nnyụn̄ ndọhọ mmọ ẹdikpep mi Bible. Mma ntọn̄ọ ndisidụk mbono esop Mme Ntiense Jehovah ye unana ubiatini nnyụn̄ ntiene n̄ka akamba mbono oro ẹkenịmde ke Sydney ke 1973. Edi ke ini ubon nnyịn—akpan akpan eka mi—ẹkekopde se n̄kanamde, esịt ama ọdiọk mmọ etieti. Emi ye mme n̄kpọ en̄wen ẹma ẹnam ntre kpukpru ndụk ye Mme Ntiense. Mma mbiat ofụri isua kiet mbre mbre mbuba oro n̄kamade n̄kan.

Edi mma ndikụt ke n̄kukụre ini oro n̄kenen̄ede n̄kop inemesịt edi ini emi n̄kekpepde Bible ye Mme Ntiense Jehovah. Mma mfiak nyom Mme Ntiense n̄kụt nnyụn̄ mfiak ntọn̄ọ ndidụk mme mbono esop mmọ. Mma nnyụn̄ ndian̄ade nsan̄a ye mme ufan mi emi ẹkesidade n̄kpọsọn̄ ibọk.

Se ikenen̄erede inam mi nnam mme ukpụhọde emi edi se n̄kekpepde ke Bible mban̄a Job. Akanieren Ntiense emi ekekerede Bill ekesikpep mi Bible kpukpru ini. Enye ama ọfọn ido onyụn̄ enyene iwụk. Ke ima ikekpep n̄kpọ iban̄a Job, Bill ama obụp mi m̀mê anie owo efen ke Satan ọdọhọ ke ikponoke Abasi ke ofụri esịt? (Job 2:3-5) Mma nsiak kpukpru owo oro ndiọn̄ọde ke Bible, enye osụk enyịme “Ih, ih, ye mmọ n̄ko.” Ekem enye ama ese mi iso onyụn̄ ọdọhọ ete, “Satan ọdọhọ ke afo n̄ko ukponoke Abasi ke ofụri esịt!” Ayak esịt, n̄kpokodorode ke akpakaha nduọ. Mbemiso usen emi ikekpepde n̄kpọ oro, mma ndiọn̄ọ ke kpukpru se n̄kekpepde ẹdi akpanikọ. Edi usen oro mma ndikụt ntak emi anade nnam se n̄kpepde. Mma nna baptism nte kiet ke otu Mme Ntiense Jehovah ke ọfiọn̄ inan̄ ẹma ẹkebe.

UFỌN ORO MBỌDE: Idem esinyek mi ke ini n̄kerede nte uwem mi ekpetiede edieke mmen̄kpekekpepke ndida mme edumbet Bible ndu uwem. Anaedi n̄kpodụhe uwem ndisịm mfịn. N̄kpọsọn̄ ibọk m̀mê n̄kpọsọn̄ mmịn ẹma ẹwot ediwak n̄kani nsan̄a mi. Mmọ ikonyụn̄ ikopke inem ndọ mmọ. Idahaemi, mmesikere ke uwem mi okpokonyụn̄ etie ntre.

Mmọdọ n̄wan idahaemi, enye ekere Margaret, ndien nnyịn mbiba inam utom ke n̄kọk itieutom Mme Ntiense Jehovah ke Australia. Mbonubon mi ndomokiet itieneke mi ituak ibuot inọ Jehovah. Kpa ye oro, ami ye Margaret n̄wan mi imekpep ediwak owo Bible ke ediwak isua, emi onyụn̄ anam mmọ ẹkpụhọde ukem nte ami n̄kokpụhọrede. Emi anam inyene ediwak nti ufan. Ke adianade do, n̄wan mi emi ẹkebọkde nte Ntiense, an̄wam mi nsio akan̄a emi n̄kakan̄ade ke n̄kpọ nte isua 40 emi ẹkebede. Imọdọ ndọ ke isua 25 idahaemi, imonyụn̄ inen̄ede ikop inem ndọ nnyịn ke ofụri isua emi. Emi iwọrọke ke nnyịn isinyeneke nsio nsio ekikere, edi akananam nnyịn ifan̄ake mfan̄a. Nnyịn mbiba imenịm ke ndinam item Bible anam idụn̄ ke emem ntem.

ENYỊN̄: MASAHIRO OKABAYASHI

ISUA EMANA: 39

IDỤT: JAPAN

UTỌ OWO EMI ENYE EKEDIDE: EBRE MBRE MFỌNISO

NTE N̄KESIDUDE UWEM: N̄kọkọri ke Iwakura, ekpri obio emi adade tren n̄kpọ nte minit 30 ndito Nagoya nsịm. Mmeti ke ete ye eka mi ẹma ẹnen̄ede ẹfọn ido. Nte ini akakade, mma ndifiọk ke ete mi ekedi owo n̄ka ubiatibet, emi ẹsikotde yakuza, enye ekesibian̄a mme owo ọbọ okụk ada ọbọk nnyịn owo ition ke ubon nnyịn. Enye ama esinen̄ede ọn̄wọn̄ mmịn kpukpru usen, ndien udọn̄ọ ufiop nsia ama owot enye ke ini n̄kedide isua 20.

Ete mi ekedi owo Korea, ntre ẹma ẹsiwak ndisari nnyịn ke obio. N̄kpọ emi ye mme n̄kpọ en̄wen ikayakke uwem enem mi ke ini n̄kedide uyen. Mma ntọn̄ọ ufọkn̄wed sekọndri, edi n̄kesika ntomo ntomo, ndien n̄kakaha aba ke isua kiet ama ekebe. Mfịna emi n̄kenyenede ye mme bodisi, adianade ye emi ntode Korea ẹma ẹnam enen̄ede ọsọn̄ mi ndinyene utom. Mma ndinyene utom ke akpatre, edi mma nda unan ke edọn̄, ntre n̄kekemeke aba ndinam ọkpọsọn̄ utom.

Mma ntọn̄ọ ndibre mbre mfọniso emi ẹkotde pachinko man nnyene se ndiade. N̄kodụn̄ ini oro ye n̄kaiferi emi okoyomde nnam eti utom nnyụn̄ ndọ imọ. Edi mma nsinam ekese okụk ke mbre mfọniso, ikonyụn̄ idọn̄ke mi ndikpụhọde uwem mi.

NTE BIBLE OKOKPỤHỌREDE UWEM MI: Usen kiet, Ntiense Jehovah kiet ama edi ufọk mi edinọ mi n̄wed oro Life—How Did It Get Here? By Evolution or by Creation? Akananam n̄kekereke mban̄a mbụme oro. Edi ke mma n̄kokot n̄wed oro mma, ama ọdọn̄ mi ndikpep ekese n̄kpọ ke Bible. Mma nsikere se isitịbede inọ mme akpan̄kpa. In̄wan̄-in̄wan̄ ibọrọ oro ẹkedade Bible ẹnọ mi ke mme mbụme emi ye ke mme mbụme eken ama anam etie mi nte ke ẹdian̄ade mi n̄kpan̄ ke enyịn.

Mma n̄kụt ke ana nda se n̄kpepde ke Bible nsịn ke edinam. Ntre, mma n̄kesịn ndọ mi ke n̄wed, ntre ndin̄wọn̄ sika, mfat anyan idet mi emi n̄kesịnde ibọk nnam etie utouto, nnyụn̄ nsịne ọfọn̄ nte eyen owo. Mma nnyụn̄ ntre ndibre mbre mfọniso.

Ikememke utom ndinam mme ukpụhọde emi. Ke uwụtn̄kpọ, n̄kekemeke nditre ndin̄wọn̄ sika ke idemmi. Edi mma mbọn̄ akam ke ofụri esịt nnọ Jehovah Abasi nnyụn̄ nnen̄ede mberi edem ye enye, ndien emi ama anam n̄keme nditre. Akpa utom oro n̄kenyenede ke mma n̄ketre mbre mfọniso ikedịghe ifia ubọk kiet. Okụk oro n̄kenyenede ekedi mbahade iba okụk oro n̄kesinyenede ke mbre mfọniso, ndien utom emi ama enen̄ede ọsọn̄. Itie N̄wed Abasi kiet oro akan̄wamde mi ke ofụri mfịna emi ekedi Philippi 4:6, 7. Itien̄wed oro ọdọhọ ete: “Ẹkûtịmede esịt ke baba n̄kpọ kiet, edi ke kpukpru n̄kpọ ẹda akam ye n̄kpeubọk ọkọrọ ye ekọm ẹsian Abasi eben̄e mbufo; ndien emem Abasi emi akande kpukpru ekikere eyekpeme esịt mbufo ye ukeme ukeren̄kpọ mbufo ke Christ Jesus.” Un̄wọn̄ọ emi osu mi ke idem ediwak ini.

UFỌN ORO MBỌDE: N̄wan mi ikokopke inemesịt ke ini n̄kọtọn̄ọde ndikpep Bible ye Mme Ntiense Jehovah. Edi ke ini enye okokụtde ikpọ ukpụhọde oro n̄kanamde, enye ama esitiene etie ke ini ẹkpepde mi Bible onyụn̄ esitiene aka mbono esop Mme Ntiense Jehovah. Idahaemi nnyịn mbiba idi Mme Ntiense Jehovah. Edi ata akamba edidiọn̄ ndinam n̄kpọ Abasi ọtọkiet!

Mbemiso n̄kọtọn̄ọde ndikpep Bible, n̄kesikere ke mma nsikop inemesịt. Edi idahaemi, mmọfiọk se ndikop ata inemesịt ọwọrọde. Imemke utom ndida mme edumbet Bible ndu uwem, edi mmenen̄ede mfiọk ke enye edi mfọnn̄kan usụn̄ uwem.

ENYỊN̄: ELIZABETH JANE SCHOFIELD

ISUA EMANA: 35

IDỤT: UNITED KINGDOM

UTỌ OWO EMI ENYE EKEDIDE: SE IKEBEHEDE ENYE EKEDI NDIDIA UWEM KE UTỊTURUA

NTE N̄KESIDUDE UWEM: N̄kọkọri ke Hardgate, ekpri obio emi odude ke mbọhọ Glasgow ke Scotland. Ke ini n̄kedide isua itiaba, eka mi emi akakabarede edi kiet ke otu Mme Ntiense Jehovah, ama ọtọn̄ọ ndisikpep mi Bible. Edi ke ini n̄kedide isua 17, se n̄kenen̄ede mma ekedi ndisan̄a ye mme ufan ufọkn̄wed mi—ndika ufọkunek, ndibre uyom uyom ikwọ, ye ndin̄wọn̄ n̄kpọsọn̄ mmịn. Ndinam n̄kpọ Abasi ikodụkke-dụk mi ekikere. Se ikebehede mi ekedi ndidia uwem ke utịturua. Edi kpukpru emi ẹma ẹkpụhọde ke ini n̄kedide isua 21.

Mma n̄ka ndise ndusụk iman mi ke Northern Ireland. Ke ini n̄kodude do, mma n̄kụt uwọrọ an̄wa mbon Protestant. Usua ye idiọkesịt oro n̄kokụtde ke ufọt mbon Catholic ye mbon Protestant ke edinam oro ama enen̄ede akpa mi idem. Ke akpanikọ, n̄kpọ emi ama anam enyịn an̄wan̄a mi. Mma nti mme n̄kpọ oro eka mi ekekpepde mi ke Bible nnyụn̄ mfiọk ke Abasi ikemeke ndinyịme mme owo oro mîdaha nti edumbet esie isịn ke edinam. Ama odụk mi ibuot inikiet inikiet ke kpukpru emi n̄kesịn ibuot nsịn itọn̄ nyom ndinem idemmi esịt edi n̄kereke mban̄a nte Abasi oyomde ndu uwem. Mma mbiere ke mma mfiak nnyọn̄ Scotland, ke nyenen̄ede ndụn̄ọde se Bible ekpepde.

NTE BIBLE OKOKPỤHỌREDE UWEM MI: Akpa ini oro n̄kafiakde n̄ka mbono esop Mme Ntiense Jehovah ke obio nnyịn, eketie mi ntre ntre ke idem, idem onyụn̄ enyek mi. Edi kpukpru owo ẹma ẹdara mi. Ke ini n̄kọtọn̄ọde ndida se n̄kekpepde ke Bible nsịn ke edinam, ọfọnido an̄wan kiet ke esop oro ama ọtọn̄ọ ndidian idem ye ami. Enye ama enen̄ede an̄wam mi mfiak n̄kop inem esop Abasi. N̄kani ufan mi ẹma ẹka iso ndikot mi ndi ika unek, edi mma nsidọhọ mmọ ke nyom ndinen̄ede nda mme edumbet Bible ndu uwem. Nte ini akakade, mmọ ẹma ẹsion̄o idem ẹkpọn̄ mi.

N̄kesida Bible nte n̄wed ibet. Edi ndaha enye aba ntre. Mma ntọn̄ọ ndikụt ke mme owo oro ẹtịn̄de ẹban̄a ke Bible ẹkedi ata mme owo emi ẹkesikopde inemesịt ye mfụhọ, ẹnyụn̄ ẹnyenede mmeme nte ami nde. Mmọ n̄ko ẹma ẹsinam ndudue, edi Jehovah Abasi ama efen ọnọ mmọ ke ini mmọ ẹkenen̄erede ẹkabade esịt. Mma nnen̄ede mfiọk ke okposụkedi emi n̄kọkpọn̄de Abasi ke ini uyen mi, ke Abasi ayadaha do ọnọ mi edieke nsịnde ofụri ukeme nnam se inemde enye esịt.

Edu eka mi ama onyụn̄ enen̄ede enem mi. Kpa ye oro n̄kọkpọn̄de Abasi, enye ama ọsọn̄ọ ada anam n̄kpọ Abasi. Nsọn̄ọnda esie ama anam ndiọn̄ọ ke ndinam n̄kpọ Jehovah edi mfọnn̄kan n̄kpọ. Ini emi n̄kedide eyenọwọn̄ nsitiene eka mi n̄ka ukwọrọikọ ke enyịnusụn̄ ke enyịnusụn̄, ukwọrọikọ ikesinemke mi, n̄konyụn̄ n̄kereke ke mmekeme ndibiat ediwak hour nsan̄a n̄kwọrọ ikọ nnọ mme owo. Edi idahaemi, mmebiere ndidomo se Jesus ọkọn̄wọn̄ọde ke Matthew 6:31-33 nse. Enye ọkọdọhọ ete: “Ẹkûtịmede esịt ẹnyụn̄ ẹdọhọ ẹte, ‘Nnyịn ididia nso?’ m̀mê, ‘Nnyịn idin̄wọn̄ nso?’ m̀mê, ‘Nnyịn idisịne nso?’. . . Ete mbufo eke heaven ọfiọk ke mbufo ẹmeyom kpukpru n̄kpọ emi. Ẹka iso, ndien, ndibem iso nyom obio ubọn̄ ye edinen ido esie, ndien ẹyedian kpukpru n̄kpọ eken ẹnọ mbufo.” Ke ndondo oro n̄kanade baptism nte kiet ke otu Mme Ntiense Jehovah, mma n̄kpọn̄ utom oro n̄kesinamde, nnam utom ibio ini, nnyụn̄ nda utom ukwọrọikọ nte ubọkọkọ mi.

UFỌN ORO MBỌDE: Ini emi n̄kedide n̄kaiferi nsinam utom udia uwem ke utịturua, n̄kokopke inemesịt. Uwem mi eketie ntre ukpọk ukpọk. Edi idahaemi nnen̄ede nsịn idem nnam n̄kpọ Jehovah mi, mmenen̄ede n̄kop inemesịt. Uwem mi enyene se ọwọrọde idahaemi. Mmọdọ ebe idahaemi, ndien ami ye ebe mi isisan̄a ise nsio nsio esop Mme Ntiense Jehovah kpukpru urua isịn udọn̄ inọ mmọ. Nda utom emi nte n̄kponn̄kan ifet oro akanam nnyenede. Mmenen̄ede n̄kọm Jehovah ke emi enye afiakde ọnọ mi ifet man nnam n̄kpọ esie!

[Se ẹwetde ke ikpọ abisi ke page 27]

“Ọtọn̄ọde ke akpa nneme oro n̄kenyenede ye enye, mma ndiọn̄ọ ke mmokụt san̄asan̄a n̄kpọ. Edi ikọdọn̄ke mi kan̄a ndikpụhọde uwem mi”

[Se ẹwetde ke ikpọ abisi ke page 29]

“N̄kekemeke nditre ndin̄wọn̄ sika ke idemmi. Edi mma mbọn̄ akam ke ofụri esịt nnọ Jehovah Abasi nnyụn̄ nnen̄ede mberi edem ye enye, ndien emi ama anam n̄keme nditre”

[Se ẹwetde ke ikpọ abisi ke page 30]

“N̄kesida Bible nte n̄wed ibet. Edi ndaha enye aba ntre. Mma ntọn̄ọ ndikụt ke mme owo oro ẹtịn̄de ẹban̄a ke Bible ẹkedi ata mme owo emi ẹkesikopde inemesịt ye mfụhọ, ẹnyụn̄ ẹnyenede mmeme nte ami nde”