Xpring tsu was too trin is

Tsum inhalt xpringe

Los “tas kesets fon fraayntlichkheet” tich lënke

Los “tas kesets fon fraayntlichkheet” tich lënke

“TI FRAAYNTLICHKHEET woo ti priiter mich ketsaycht hon, is was mich mee petrof hot” — hot Lisa * kesaat. Tii waar am xpreche iwer was se eyerst tsu te woerheet ketsoo hot. Was eenliches is mit Anne pasiirt. Tii hot kesaat: “Am aanfang, ti fraayntlichkheet woo se mich ketsaycht hon, hot fiil mee fer mich aus kemacht wii was se mich in kelërnt hon.” Yets, tuun tiise xwestere kërn ti Piipel leese un triwer noo tenke, awer ti fraayntlichkheet hot tëne tiif petrof.

Wii khene mer fraayntlichkheet tsayche un tas hërts fon tëne um uns rom aan krayfe? Wole mer iwer 2 aate xpreche: mit unser wërter un mit unser aktsyoone. Un noo heyer, tuun mer siin fer weem sole mer fraayntlichkheet tsayche.

“TAS KESETS FON FRAAYNTLICHKHEET” SOL IN TAYN TSUNG SIN

Ti kuut fraa, woo in Xpriiche 31 pexrip is, hat “tas kesets fon fraayntlichkheet” in sayn tsung. (Xpr. 31:26) Tiise “kesets” petreft was se saat un wii se es saat. Ti mëner, too tepay tii woo fater sin, sole aach tiise “kesets” in sayn tsung hon. Ti meyerste eltere wise tas, wën se krop mit sayn khiner xpreche, tas tuut ti khiner wee mache un, tsiimlich sicher, tuun se tas net aan nëme. Awer wën ti eltere fraayntlich mit sayn khiner xpreche, wërts fer ti khiner laychter tëne heere un foliche.

Ekaal ep mer khiner hon orer net, wii khene mer lërne fraayntlich xpreche? Tas eyerste teel fon Xpriiche 31:26 helft uns ti antwort fine: “Tii tuut sayn maul mit kluucheet uf mache.” Es wil saan, meyer sole mit kluucheet raus suuche ti aat wii mer xpreche un ti wërter woo mer saan. Fer uns helfe tas hin kriin, khene mer uns frooe: ‘Was ich saan tuun, tuut ti anere pees lose orer te friit uf muute?’ (Xpr. 15:1) Yawool, meyer tsayche kluucheet wën mer tenke foer se xpreche.

Een aner xprooch saat: “Xpreche oone se tenke is wii ti xtiche fon een xwaart.” (Xpr. 12:18) Ti wërter woo mer saan un ti aat wii mer xpreche khene ti anere petrefe. Wën mer too traan tenke, es tuut uns helfe unser tsung kontroliire. Wën mer “tas kesets fon fraayntlichkheet” foliche, tuun unser wërter net ti anere wee mache un mer tuun net krop xpreche. (Ëfe. 4:31, 32) Xtats nekatiiwe ketanke hon orer krope wërter penutse, wëre unser wërter un ti aat wii mer xpreche positiiw un fraayntlich. Yeehoowa hot uns een kuut payxpiil kelos wii eyer mit sayn tiiner Eliias kexproch hot. Eliias hot fiil pang kehat; tes weeche, te engel woo Yeehoowa foer kextan hot, hot in een “ruych un layse xtim” kexproch. (1 Khe. 19:12) Fraayntliche wërter penutse is kuut. Awer fer wërklich fraayntlich sin, mise mer aach aktsyoone mache. Wii?

FRAAYNTLICHE AKTSYOONE MACHE FIIL AUS

Meyer mache Yeehoowa noo wën unser wërter un aktsyoone fraayntlich sin. (Ëfe. 4:32; 5:1, 2) Lisa, iwer weem mer foner traan kexproch hon, leet aus wii Yeehoowa sayn Tsayer fraayntlichkheet ketsaycht hon: “Unser familye must sich uf een mool wanere. Too, hon tswaay pheyerche fon te kemaynt een taach in te aarwayt fray kehool fer uns helfe mit te wanerxaft. Awer in tiise tsayt, waar ich noch net ti Piipel am xtutiire!” Ti fraayntlichkheet woo ti priiter ketsaycht hon, hot Lisa uf kemuut ti woerheet uner suuche.

Anne, iwer weem mer am aanfang fom artikel kexproch hon, waar aach petanklich fer ti fraayntlichkheet woo Yeehoowa sayn Tsayer tëne ketsaycht hon. Tii hot kesaat: “Es waar xweyer fer mich uf te layt traue weeche ti aat wii se mich in te welt pehantelt hon.” Tii hot aach kesaat: “Wii ich Yeehoowa sayn Tsayer ketrof hon, hon ich net uf tëne ketraut. Ich hon mich kefroot: ‘Warom tuun se sich mit mich khimere?’ Awer mayn Piipel leerin hot mich fraayntlichkheet ketsaycht fom hërts aus un tas hot mich uf kemuut aan tëne traue.” Was fer waar te kuut resultaat? “Xpeeter, hon ich aan kefang mich traan hale aan was ich am lërne waar.”

Mërk mool tas ti liipliche un fraayntliche aktsyoone fon te priiter in te kemaynt hon Lisa un Anne tiif petrof un, tes weeche, wolte se ti woerheet lërne. Ti fraayntlichkheet woo ti kemaynt ketsaycht hot, hot se keholef sayn hërts uf mache.

MACH KOT NOO UN SAY FRAAYNTLICH MIT TE ANERE

Weeche ti aat wii se kroos ketsoo waare orer weeche tas plats woo se woone, is es laycht fer etliche mënxe fraayntliche wërter penutse un een fraayntlich kesicht hon. Es is kuut tas etliche sich soo aan xtele weeche sayn kultuer orer sayn personaliteet. Awer wën mer fraayntlich sin ploos weeche tas, im xtant tsayche mer net tiise kwaliteet wayl mer Yeehoowa noo mache wole. (Kuk aach Aphostele sayn Kexicht 28:2.)

Ti woere fraayntlichkheet is een kwaliteet fon te frucht fon Kot sayn hayliche kayst. (Kal. 5:22, 23) Es wil saan: meyer mise Kot sayn hayliche kayst hon fer uns helfe ti woere fraayntlichkheet tsayche. Wën mer lose te hayliche kayst unser aktsyoone un ketanke influentsiire, mache mer Yeehoowa un Yeesus noo. Un, soo wii Yeesus, tuun mer uns aach wërklich mit te layt khimere. Tes weeche, wën mer Yeehoowa un ti anere liipe, tuut unser fraayntlichkheet fom hërts aus sin un tuut aach Kot kefale.

FER WEEM SOLE MER FRAAYNTLICHKHEET TSAYCHE?

Es is laycht fraayntlich sin mit tëne woo fraayntlich mit uns sin orer mit tëne woo mer khëne. (2 Sam. 2:6) Een aat fer tas mache is tëne “tanke xeen” saan. (Kol. 3:15) Awer, un wën mer tenke tas yemant fertiint net mit fraayntlichkheet pehantelt wëre?

Tenk mool noo: Yeehoowa is tas peste payxpiil fon yemant woo fraayntlichkheet un kuutheet tsaycht. Meyer lërne wichtiche lisyoone too triwer in tëm sayn Wort. Ti wërter “unfertiint kuutheet” sin fiil mools in te Kreekixe Xrifte penutst. Wii meecht Kot uns unfertiint kuutheet tsayche?

Yeehoowa hot xon tiise kwaliteet fer milyoone layt ketsaycht: tee kept ales was se prayche fer tas leepe hale. (Mat. 5:45) Soo kaar foer mer Kot khëne kelërnt hon, hot eyer uns unfertiint kuutheet ketsaycht. (Ëfe. 2:4, 5, 8) Tsum payxpiil: tee hot sayn pestes — sayn eyerste kepoerne Soon — fer al ti mënxe kep. Te aphostel Phaul hot kexrip tas Yeehoowa hot tas fray khaaf opfer kep “torich te raychtum fon sayn unfertiint kuutheet”. (Ëfe. 1:7) Un noch: opwool mer sinte mache un Yeehoowa traurich lose, tuut eyer uns wayter lënke un in lërne. Tëm sayn wërter un oryentiirunge sin wii tas “suutel uf tas kraas”. (Teut. 32:2) Un, in woerheet, wën mer net Yeehoowa sayn unfertiint kuutheet kreechte, hëte mer net een hofnung fer ti tsukhunft. (Kuk aach 1te Pheeter 1:13.) Meyer kriin es nii hin tsurik tsu Yeehoowa petsaale ti kans kuutheet woo eyer uns ketsaycht hot!

Sicher, Yeehoowa sayn kuutheet is etwas woo uns uf muut un woo uns tichter pay tëm xaft. Tes weeche, tuun mer uns aan xtrenge fer Yeehoowa noo mache: meyer wole fraayntlichkheet, net ploos fer phaar layt tsayche, awer fer ale kaar un mer wole tas yeete taach mache. (1 The. 5:15) Wën mer imer fraayntlich sin, wëre mer wii tas waarme fayer in een khalte taache. Meyer tuun unser familye, unser priiter un xwestere, unser aarwayt orer xuul koleke, un unser nochpere treeste un uf muute.

Tenk iwer tii in tayn familye orer kemaynt woo nutse kriin weeche tayn fraayntliche wërter un aktsyoone. Im xtant, kepts yemant in tayn kemaynt woo hilef praycht fer sayn haus orer kaate uf phase; orer fer etwas reeklich mache, wii im merkaate keen. Un aach: wëns tuu yemant in te preetich aarwayt trefst woo hilef praycht, khanst tuu tich aan piite fer tëm helfe?

Tan, wole mer Yeehoowa noo mache un lose tas “tas kesets fon fraayntlichkheet” unser wërter un aktsyoone imer lënke tuut.

^ Ti naame waare keënert.