Åpenbaringen 14:1–20
14 Og jeg så, og se, Lammet+ stod på Sions fjell,+ og sammen med det hundre og førtifire tusen,+ som hadde dets navn og dets Fars navn+ skrevet på sine panner.
2 Og jeg hørte en lyd fra himmelen som lyden av mange* vann+ og som lyden av sterk torden; og den lyden som jeg hørte, var som av sangere som akkompagnerer seg selv på harpe+ og spiller på sine harper.
3 Og de synger+ liksom en ny sang+ foran tronen og foran de fire levende skapninger+ og de eldste;*+ og ingen kunne lære å mestre* denne sangen uten de hundre og førtifire tusen,+ som er blitt kjøpt+ fra jorden.
4 Disse er de som ikke har besmittet seg med kvinner;+ ja, de er jomfruer.+ Disse er de som fortsetter å følge Lammet uansett hvor det går.+ Disse er blitt kjøpt+ fra menneskene som en førstegrøde+ for Gud og for Lammet,
5 og det er ikke blitt funnet løgn i deres munn;+ de er uten lyte.+
6 Og jeg så en annen engel fly i midthimmelen,*+ og han hadde et evig godt budskap+ å forkynne som gledelige nyheter for dem som bor på jorden, og for hver nasjon og stamme og hvert tungemål og folk,+
7 og han sa med høy røst: «FRYKT Gud+ og gi ham ære,+ for timen for hans dom er kommet,+ og tilbe derfor ham som dannet+ himmelen og jorden og hav og vannkilder.»+
8 Og en annen, en engel* nummer to, fulgte etter og sa: «Hun har falt! Babylon+ den store har falt,+ hun som fikk alle nasjonene til å drikke av sin utukts* vredesvin!»+
9 Og enda en engel, en tredje, fulgte etter dem og sa med høy røst: «Hvis noen tilber villdyret+ og dets bilde+ og får et merke på sin panne eller på sin hånd,+
10 da skal han også drikke av Guds vredesvin, som er skjenket ublandet i hans harmes beger,+ og han skal bli pint+ med ild og svovel+ for de hellige englers øyne og for Lammets øyne.
11 Og røyken av deres pine stiger opp for evig og alltid,+ og dag og natt har de ingen hvile, de som tilber villdyret og dets bilde, og enhver som får dets navns merke.+
12 Det er her det betyr utholdenhet for de hellige,+ de som holder seg til Guds bud+ og troen+ på Jesus.»
13 Og jeg hørte en røst fra himmelen si: «Skriv: Lykkelige er de døde+ som dør i forening med Herren+ fra nå av.+ Ja, sier ånden, la dem hvile* fra sitt strev, for de ting de har gjort,* følger med dem.»
14 Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en som var lik en menneskesønn,+ med en gullkrone+ på sitt hode og en skarp sigd i sin hånd.
15 Og en annen engel kom ut fra tempelhelligdommen* og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: «Sving din sigd og høst inn,+ ettersom timen er kommet til å høste, for jordens høst+ er fullmoden.»*+
16 Og han som satt på skyen, svingte sin sigd over jorden, og jorden ble høstet.
17 Og enda en annen engel kom ut fra tempelhelligdommen* som er i himmelen;+ også han hadde en skarp sigd.
18 Og enda en annen engel kom ut fra* alteret, og han hadde myndighet over ilden.+ Og han ropte med høy røst til ham som hadde den skarpe sigden, og sa: «Sving din skarpe sigd og høst klasene på jordens vintre,+ for dets druer er blitt modne.»
19 Og engelen+ svingte sin sigd mot jorden og høstet jordens vintre,+ og han kastet det i Guds vredes store vinpresse.+
20 Og vinpressen ble tråkket utenfor byen,+ og blod kom ut av vinpressen og stod så høyt opp som til bislene på hestene,+ over en strekning på ett tusen seks hundre stadier.*+
Fotnoter
^ El.: «store».
^ «lære å mestre». El.: «fullt ut lære».
^ Gr.: presbytẹron.
^ El.: «midt på himmelen; i senit; rett over hodet».
^ Se tillegget, 5A.
^ «engel», אcACSyh; mangler i P47א*.
^ «la dem hvile». El.: «så de kan hvile».
^ «de ting de har gjort». Bokst.: «deres gjerninger».
^ El.: «den guddommelige bolig». Gr.: tou naou; J17,18,22(hebr.): hahekhạl, «palasset; templet».
^ El.: «uttørket».
^ El.: «kom fram fra»; el.: «kom ut, fra».
^ Ca. 296 km. En stadie var 1/8 romersk mil, dvs. ca. 185 m.
