1. Johannes 2:1–29

2  Mine små barn, jeg skriver disse ting til dere for at dere ikke skal begå en synd.*+ Og hvis noen likevel begår en synd, har vi en hjelper*+ hos Faderen, Jesus Kristus, en rettferdig.+  Og han er et sonoffer*+ for våre synder,+ og ikke bare for våre,+ men også for hele verdens.+  Og av dette vet vi at vi har lært ham å kjenne, nemlig om vi fortsetter å holde hans bud.+  Den som sier: «Jeg har lært ham å kjenne»+ og likevel ikke holder hans bud,+ er en løgner, og sannheten er ikke i ham.+  Men enhver som holder hans ord,+ i ham er kjærligheten til Gud* i sannhet blitt gjort fullkommen.+ Av dette vet vi at vi er i forening med ham.+  Den som sier at han blir i forening+ med ham, er forpliktet til også selv å fortsette å vandre slik som han vandret.+  Dere elskede, jeg skriver ikke et nytt bud til dere, men et gammelt bud+ som dere har hatt fra begynnelsen.+ Dette gamle bud er det ord som dere har hørt.  På den annen side er det et nytt bud jeg skriver til dere, noe som er sant i hans og i DERES tilfelle, for mørket+ er i ferd med å forsvinne, og det sanne lys+ skinner allerede.  Den som sier at han er i lyset, og likevel hater+ sin bror, er fremdeles i mørket.+ 10  Den som elsker sin bror, blir i lyset,+ og det finnes ingen årsak til snubling i hans tilfelle.+ 11  Men den som hater sin bror, er i mørket og vandrer i mørket,+ og han vet ikke hvor han går,+ for mørket har blindet hans øyne. 12  Jeg skriver til dere, små barn, fordi DERES synder er blitt tilgitt dere for hans navns skyld.+ 13  Jeg skriver til dere, fedre, fordi dere har lært å kjenne ham som er fra begynnelsen.+ Jeg skriver til dere, unge menn,+ fordi dere har seiret over den onde.+ Jeg skriver til dere, små barn,+ fordi dere har lært Faderen å kjenne.+ 14  Jeg skriver til dere, fedre,+ fordi dere har lært å kjenne ham som er fra begynnelsen.+ Jeg skriver til dere, unge menn, fordi dere er sterke+ og Guds ord* blir i dere+ og dere har seiret over den onde.+ 15  Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden.+ Hvis noen elsker verden, er kjærligheten til Faderen* ikke i ham;+ 16  for alt i verden+ — kjødets* begjær+ og øynenes begjær+ og den iøynefallende framvisning* av de midler en har å leve av+ — er ikke av Faderen, men er av verden.+ 17  Og verden forsvinner, og det gjør også dens begjær,+ men den som gjør Guds vilje,+ blir for evig.+ 18  Små barn, det er den siste time,+ og liksom dere har hørt at antikrist* kommer,+ så er det allerede nå kommet mange antikrister;+ av dette skjønner vi at det er den siste time. 19  De gikk ut fra oss, men de var ikke av vårt slag;+ for hvis de hadde vært av vårt slag, ville de ha blitt hos oss.+ Men de gikk ut for at det skulle bli avslørt at ikke alle er av vårt slag.+ 20  Og dere har en salving* fra den hellige;+ dere har alle kunnskap.+ 21  Jeg skriver til dere, ikke fordi dere ikke kjenner sannheten,+ men fordi dere kjenner den,+ og fordi ingen løgn er av sannheten.+ 22  Hvem er løgneren, om ikke den som fornekter at Jesus er KRISTUS+ Dette er antikristen,+ den som fornekter Faderen og Sønnen.+ 23  Enhver som fornekter Sønnen, har heller ikke Faderen.+ Den som bekjenner+ Sønnen, har også Faderen.+ 24  Hva dere angår, så la det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere.+ Hvis det som dere har hørt fra begynnelsen, blir i dere, vil dere også fortsette å være i forening+ med Sønnen og i forening med Faderen.+ 25  Og dette er det som er lovt, det som han selv har lovt oss: det evige liv.+ 26  Disse ting skriver jeg til dere om dem som forsøker å villede dere.+ 27  Og hva dere angår, så forblir den salving+ dere mottok fra ham, i dere, og dere trenger ikke at noen lærer dere;+ men ettersom salvingen fra ham lærer dere om alle ting+ og er sann+ og ikke er løgn, og liksom den har lært dere, så bli i forening+ med ham. 28  Og nå, små barn,+ bli i forening+ med ham, for at vi, når han blir tilkjennegitt,+ kan ha frimodighet i tale+ og ikke i skam skal bli drevet bort fra ham under hans nærvær.*+ 29  Når dere vet at han er rettferdig,+ skjønner dere at enhver som øver rettferdighet, er født av ham.+

Fotnoter

El.: «en trøster; en talsmann». Gr.: parạkleton.
«dere ikke skal begå en synd». Gr.: me hamạrtete. Verbet står i aorist konjunktiv. I A Grammar of New Testament Greek av James H. Moulton, bd. I (1908), s. 109, heter det: «Aoristen uttrykker en ’punktuell’ handling, dvs. den betrakter en handling som et punkt: den betegner startpunktet . . . eller sluttpunktet . . . eller den betrakter eventuelt en hel handling ganske enkelt som noe som har skjedd, uten å skjelne mellom de enkelte trinnene i forløpet.»
Bokst.: «en soning». Gr.: hilasmọs; lat.: propitiạtio. Se fotn. til He 9:5.
«kjærligheten til Gud». El.: «Guds kjærlighet». Jf. 2:15; 3:17.
«Guds ord». B: «ordet».
«kjærligheten til Faderen». El.: «Faderens kjærlighet».
El.: «den selvgode (selvtilfredse; skrytende; innbilske) framvisning».
Jf. fotn. til Apg 2:17, «over all slags kjød».
«antikrist». Gr.: antịkhristos; lat.: antichrịstus; J17(hebr.): tsar hammasjịach.
«salving». Gr.: khrịsma; lat.: unctiọnem.
Se tillegget, 5B.