1. Johannes 4:1–21
4 Dere elskede, tro ikke enhver inspirert uttalelse,*+ men prøv de inspirerte uttalelser* for å se om de er av Gud,+ for mange falske profeter er gått ut i verden.+
2 Dere kjenner den inspirerte uttalelse fra Gud+ på dette: Enhver inspirert uttalelse som bekjenner Jesus Kristus som kommet i kjødet, er av Gud,+
3 men enhver inspirert uttalelse som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud.+ Og dette er antikristens inspirerte uttalelse som dere har hørt skulle komme,+ og nå er den allerede i verden.+
4 Dere er av Gud, små barn, og dere har seiret over disse personene,+ fordi han som er i forening+ med dere, er større+ enn han som er i forening med verden.+
5 De er av verden;+ derfor taler de det som utgår fra verden, og verden hører på dem.+
6 Vi er av Gud.+ Den som vinner kunnskapen om Gud, hører på oss;+ den som ikke er av Gud, hører ikke på oss.+ Det er slik vi merker oss sannhetens inspirerte uttalelse og villfarelsens inspirerte uttalelse.+
7 Dere elskede, la oss fortsette å elske hverandre,+ for kjærligheten+ er fra Gud, og enhver som elsker, er født av Gud+ og vinner kunnskapen om Gud.+
8 Den som ikke elsker, har ikke lært Gud å kjenne, for Gud er kjærlighet.+
9 Ved dette ble Guds kjærlighet tilkjennegitt i vårt tilfelle,+ fordi Gud utsendte sin enbårne* Sønn+ til verden for at vi skulle vinne liv ved ham.+
10 Kjærligheten er i denne henseende ikke at vi har elsket Gud, men at han elsket oss og utsendte sin Sønn som et sonoffer*+ for våre synder.+
11 Dere elskede, når det er slik Gud har elsket oss, da er vi selv forpliktet til å elske hverandre.+
12 Ingen har noen gang sett Gud.+ Hvis vi fortsetter å elske hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet blir gjort fullkommen i oss.+
13 Av dette skjønner vi at vi blir i forening+ med ham og han i forening med oss,+ fordi han har gitt oss av sin ånd.+
14 Vi har dessuten selv sett+ og vitner om+ at Faderen har utsendt sin Sønn som verdens Frelser.+
15 Enhver som bekjenner at Jesus Kristus* er Guds Sønn,+ ham blir Gud i forening med, og han blir i forening med Gud.+
16 Og vi har selv lært å kjenne og har trodd på den kjærlighet+ som Gud har i vårt tilfelle.
Gud er kjærlighet,+ og den som blir i kjærligheten,+ blir i forening med Gud, og Gud blir i forening+ med ham.
17 På denne måten er kjærligheten blitt gjort fullkommen hos oss, for at vi kan ha frimodighet i tale*+ på dommens dag,+ for slik som han er, slik er vi selv i denne verden.+
18 Det er ingen frykt i kjærligheten,+ men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut,+ for frykt virker hemmende.* Ja, den som frykter, er ikke blitt gjort fullkommen i kjærlighet.+
19 Når det gjelder oss, så elsker vi fordi han elsket oss først.+
20 Hvis noen sier: «Jeg elsker Gud» og likevel hater sin bror, da er han en løgner.+ For den som ikke elsker sin bror,+ som han har sett, kan ikke elske Gud, som han ikke har sett.+
21 Og dette budet har vi fra ham,+ at den som elsker Gud, skal også elske sin bror.+
Fotnoter
^ Bokst.: «prøv stadig åndene».
^ «inspirert uttalelse». Bokst.: «ånd». Gr.: pneumati; lat.: spirịtui; J17,18,22(hebr.): rụach.
^ «enbårne». Gr.: monogenẹ; lat.: unigẹnitum.
^ «Kristus», B; mangler i אAVgSyh.
^ «frimodighet i tale». El.: «frimodighet».
