1. Kongebok 12:1–33
12 Og Rehạbeam+ begav seg i vei til Sịkem, for det var til Sịkem+ hele Israel kom for å gjøre ham til konge.
2 Og så snart Jerọboam,+ Nẹbats sønn, hørte om det, mens han ennå var i Egypt (Jerọboam hadde nemlig flyktet på grunn av kong Salomo og bodde i Egypt),+
3 da sendte de bud og tilkalte ham. Deretter kom Jerọboam og hele Israels menighet og begynte å tale til Rehạbeam, idet de sa:+
4 «Din far gjorde vårt åk hardt, men gjør nå du din fars harde tjeneste og det tunge åk+ som han la på oss, lettere,+ og vi skal tjene deg.»+
5 Da sa han til dem: «Gå bort i tre dager og kom så tilbake til meg.»+ Dermed gikk folket bort.
6 Og kong Rehạbeam begynte å rådføre seg med de eldre mennene+ som hele tiden hadde stått i hans far Salomos tjeneste mens han ennå var i live, idet han sa: «Hvordan råder dere meg til å svare dette folket?»+
7 Da talte de til ham og sa: «Hvis du i dag vil vise deg å være en tjener for dette folket og virkelig vil tjene dem,+ da skal du svare dem og tale til dem med gode ord;+ og de kommer med sikkerhet til å bli dine tjenere for alltid.»+
8 Men han vendte seg fra det rådet de eldre mennene hadde gitt ham, og han begynte å rådføre seg med de unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham,+ og som stod i hans tjeneste.+
9 Og han sa så til dem: «Hvilket råd gir dere,+ så vi kan svare dette folket som har talt til meg og sagt: ’Gjør det åket som din far la på oss, lettere’?»+
10 De unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, talte da til ham og sa: «Dette er hva du skal si+ til dette folket som har talt til deg og sagt: ’Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss’; dette er hva du skal tale til dem: ’Min lillefinger kommer sannelig til å være tykkere enn min fars hofter.+
11 Og nå, min far la et tungt åk på dere, men jeg for min del skal legge mer til DERES åk.+ Min far tuktet dere med pisker, men jeg for min del skal tukte dere med skorpionsveper.’»*+
12 Så kom Jerọboam og hele folket til Rehạbeam på den tredje dagen, slik som kongen hadde talt, idet han sa: «Kom tilbake til meg på den tredje dagen.»+
13 Og kongen begynte å svare folket hardt+ og å vende seg fra rådet til de eldre mennene som hadde gitt ham råd.+
14 Og han talte videre til dem i overensstemmelse med de unge mennenes råd,+ idet han sa: «Min far gjorde DERES åk tungt, men jeg for min del skal legge mer til DERES åk. Min far tuktet dere med pisker, men jeg for min del skal tukte dere med skorpionsveper.»+
15 Og kongen hørte ikke på folket,+ for den vending saken tok, skjedde på Jehovas tilskyndelse,+ for at han kunne oppfylle sitt ord,+ det som Jehova hadde talt gjennom sjilonitten Akịja+ til Jerọboam, Nẹbats sønn.
16 Da hele Israel så at kongen ikke hadde hørt på dem, svarte folket kongen og sa: «Hvilken andel har vi i David?+ Og det er ingen arv i Ịsais sønn. Til dine guder,*+ Israel! Se nå til ditt eget hus, David!»+ Dermed begynte Israel å gå til sine telt.
17 Men de av Israels sønner som bodde i byene i Juda, dem fortsatte Rehạbeam å regjere over.+
18 Kong Rehạbeam sendte deretter Ạdoram+ av sted, han som var satt over dem som var utskrevet til tvangsarbeid,+ men hele Israel steinet ham,+ slik at han døde. Og kong Rehạbeam selv klarte å komme seg opp i vognen, så han kunne flykte til Jerusalem.
19 Og israelittene fortsatte sitt opprør+ mot Davids hus, og slik er det den dag i dag.+
20 Og det skjedde da hele Israel hørte at Jerọboam var vendt tilbake, at de straks sendte bud og kalte ham til forsamlingen* og gjorde ham til konge over hele Israel.+ Det viste seg at ingen fulgte Davids hus, unntatt Juda stamme alene.+
21 Da Rehạbeam kom til Jerusalem,+ samlet han straks hele Judas hus og Bẹnjamins stamme,+ hundre og åtti tusen utvalgte, stridsdyktige menn,* for å kjempe mot Israels hus og bringe kongedømmet tilbake til Rehạbeam, Salomos sønn.
22 Da kom den sanne Guds* ord til Sjemạja,+ den sanne Guds mann,+ og det lød:
23 «Si til Rehạbeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Judas hus og Bẹnjamin og resten av folket:
24 ’Dette er hva Jehova har sagt: «Dere skal ikke dra opp og kjempe mot DERES brødre, Israels sønner.+ Vend tilbake, hver til sitt hus, for det er på min tilskyndelse dette har skjedd.»’»+ Da adlød de Jehovas ord+ og vendte hjem i samsvar med Jehovas ord.+
25 Og Jerọboam gikk i gang med å bygge Sịkem+ i Ẹfraims fjellområde og bosatte seg der. Siden drog han ut derfra og bygde Pẹnuel.+
26 Og Jerọboam begynte å si i sitt hjerte:+ «Nå kommer kongedømmet til å vende tilbake til Davids hus.+
27 Hvis dette folket fortsetter å dra opp for å frambære ofre i Jehovas hus i Jerusalem,+ kommer dette folks hjerte uten tvil til å vende tilbake til deres herre,* Rehạbeam, Judas konge; og de kommer sikkert til å drepe meg+ og vende tilbake til Rehạbeam, Judas konge.»
28 Derfor holdt kongen rådslagning+ og laget to gullkalver+ og sa til folket:* «Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Her er din Gud,*+ Israel, som førte deg opp fra Egypts land.»+
29 Så stilte han den ene opp i Betel,+ og den andre satte han i Dan.+
30 Og dette ble en årsak til synd,+ og folket begynte å gå fram for den ene, helt til Dan.
31 Og han begynte å lage et offerhaugenes hus+ og å gjøre noen fra det allmenne folk til prester, noen som ikke var av Levis sønner.+
32 Videre laget Jerọboam en høytid i den åttende måneden, på den femtende dagen i måneden, lik den høytiden som var i Juda,+ så han kunne frambære ofre på det alteret som han hadde laget i Betel, for å ofre til de kalvene som han hadde laget; og prestene for de offerhaugene som han hadde laget, satte han til å gjøre tjeneste i Betel.+
33 Og han begynte å frambære ofre på det alteret som han hadde laget i Betel, på den femtende dagen i den åttende måneden, i den måneden som han hadde funnet på selv;*+ og han gikk i gang med å lage en høytid for Israels sønner og å frambære ofre på alteret for å frambringe offerrøyk.+
Fotnoter
^ «skorpionsveper». Det hebr. ordet, som her tydeligvis betegner en type sveper med skarpe pigger, betyr også «skorpioner», som i 5Mo 8:15.
^ «Til dine guder». M: «Til dine telt». Hebr.: le’ohalẹjkha. En av soferims (jødiske avskriveres) 18 tekstrettelser. Den opprinnelige hebr. teksten antas å ha inneholdt en form av ’elohịm («guder» el. «Gud»). Lesemåten «telt» i M skal ha oppstått ved at soferim byttet om på ordets andre og tredje konsonant, l og h. Se fotnoter til 2Sa 20:1, «til sine guder», og 2Kr 10:16; tillegget, 2B.
^ «forsamlingen». Gr.: ten synagogẹn.
^ «stridsdyktige menn». El.: «krigere». Bokst.: «krigførende».
^ «den sanne Guds». Hebr.: ha’Elohịm; LXXSyVg: «Jehovas».
^ «deres herre». Hebr.: ’adhonehẹm (av ’adhọn), majestetsflt.
^ «til folket», LXXIt; Sy: «til hele Israel»; MVg: «til dem».
^ Bokst.: «dine guder». Hebr.: ’elohẹjkha. Det etterfølgende verbet, som er oversatt med «førte . . . opp», står i flt. på hebr. Jf. fotnoter til 2Mo 32:1, 4, «Gud».
^ «selv». Mmargen: «i sitt hjerte».
