1. Kongebok 18:1–46
18 Og det skjedde etter mange dager,+ i det tredje året, at Jehovas ord kom til Elịa, og det lød: «Gå og vis deg for Ạkab, ettersom jeg har bestemt meg for å gi regn* over landets overflate.»+
2 Da gikk Elịa for å vise seg for Ạkab, mens hungersnøden var hard+ i Samạria.
3 I mellomtiden tilkalte Ạkab Obạdja,* som var satt over husstanden.+ (Nå hadde Obạdja vist seg å være en som nærte stor frykt+ for Jehova.
4 Derfor skjedde det, da Jẹsabel+ avskar Jehovas profeter fra livet,*+ at Obạdja tok hundre profeter og holdt dem skjult, femti og femti, i en hule, og han forsynte dem med brød og vann.)+
5 Og Ạkab sa så til Obạdja: «Dra gjennom landet til alle vannkildene og til alle elvedalene. Kanskje finner vi grønt gress,+ så vi kan holde hestene og muldyrene i live og unngå at flere av dyrene blir utryddet.»+
6 Dermed delte de det landet som de skulle dra igjennom, mellom seg. Ạkab drog alene én vei, og Obạdja drog alene en annen vei.+
7 Mens Obạdja fortsatte på veien, se, da kom Elịa ham i møte.+ Han kjente ham igjen med det samme og falt på sitt ansikt+ og sa: «Er det deg, min herre+ Elịa?»
8 Da sa han til ham: «Det er meg. Gå og si til din herre:+ ’Her er Elịa.’»
9 Men han sa: «Hvilken synd+ har jeg begått, siden du gir din tjener i Ạkabs hånd for at han skal slå meg i hjel?
10 Så sant Jehova din Gud lever,+ det finnes ikke en nasjon eller et rike som min herre ikke har sendt bud til for å lete etter deg. Når de sa: ’Han er ikke her’, lot han det riket eller den nasjonen sverge på at de ikke kunne finne deg.+
11 Og nå sier du: ’Gå og si til din herre: «Her er Elịa.»’
12 Og det vil helt sikkert skje når jeg går fra deg, at Jehovas ånd+ da vil føre deg bort til et sted som jeg ikke vet om; og jeg vil ha kommet for å fortelle det til Ạkab, og han vil ikke finne deg, og han kommer helt sikkert til å drepe+ meg, da jo din tjener har fryktet Jehova fra ungdommen av.+
13 Er det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jẹsabel drepte Jehovas profeter, hvordan jeg holdt noen av Jehovas profeter skjult, hundre mann, femti og femti, i en hule+ og fortsatte å forsyne dem med brød og vann?+
14 Og nå sier du: ’Gå og si til din herre: «Her er Elịa.»’ Og han kommer helt sikkert til å drepe meg.»+
15 Men Elịa sa: «Så sant hærstyrkenes Jehova+ lever,+ han som jeg står framfor:* I dag skal jeg vise meg for ham.»
16 Da gikk Obạdja av sted for å møte Ạkab og fortalte ham det; så gikk Ạkab for å møte Elịa.
17 Og det skjedde da Ạkab så Elịa, at Ạkab straks sa til ham: «Er det deg, du som fører bannlysning over Israel?»+
18 Til dette sa han: «Jeg har ikke ført bannlysning+ over Israel, men det har du og din fars hus+ gjort, for dere har forlatt Jehovas bud,+ og du har gitt deg til å følge Bạ’alene.+
19 Og nå, send bud, kall sammen hele Israel til meg på Kạrmel-fjellet,+ og likeså de fire hundre og femti Bạ’al-profetene+ og de fire hundre profetene for den hellige pælen,+ de som spiser ved Jẹsabels bord.»+
20 Og Ạkab gikk i gang med å sende bud blant alle Israels sønner og å kalle sammen profetene+ på Kạrmel-fjellet.
21 Så trådte Elịa fram for hele folket og sa: «Hvor lenge skal dere halte mellom to ulike meninger?*+ Hvis Jehova er den sanne Gud,* så følg ham;+ men hvis det er Bạ’al, så følg ham.» Og folket sa ikke et ord som svar til ham.
22 Og Elịa sa videre til folket: «Jeg er igjen som profet for Jehova,+ jeg alene, mens Bạ’als profeter er fire hundre og femti mann.
23 La det nå bli gitt oss to unge okser, og la dem velge seg en ung okse og dele den opp i stykker og legge den på veden, men de skal ikke tenne ild på. Og selv skal jeg tilberede den andre unge oksen, og jeg skal legge den på veden, men jeg skal ikke tenne ild på.
24 Og dere skal påkalle DERES guds* navn,+ og jeg for min del skal påkalle Jehovas navn; og det skal skje at den sanne Gud* som svarer med ild,+ er den sanne Gud.»*+ Til dette svarte hele folket og sa: «Det er godt.»
25 Elịa sa nå til Bạ’al-profetene:* «Velg dere en ung okse og tilbered den først, for dere er flest; og påkall DERES guds navn, men dere skal ikke tenne ild på.»
26 Dermed tok de den unge oksen som han gav dem. Så tilberedte de den, og de fortsatte å påkalle Bạ’als navn fra morgen til middag, idet de sa: «Bạ’al, svar oss!» Men det var ingen røst,+ og det var ingen som svarte.+ Og de fortsatte å halte rundt det alteret som de hadde laget.
27 Og det skjedde ved middagstid at Elịa begynte å spotte+ dem og si: «Rop av full hals;* han er jo en gud;+ han må være opptatt med noe, eller så må han gjøre sitt fornødne+ og gå på avtredet.+ Eller kanskje han sover og burde våkne!»+
28 Og de begynte å rope av full hals og rispe+ seg med dolker og med lanser etter sin skikk, inntil de fikk blod til å renne ned over seg.
29 Og det viste seg, da det led over middagstid og de fortsatte å oppføre seg som profeter+ inntil den tiden da kornofferet stiger opp, at det ikke var noen røst, og det var ingen som svarte, og det var ingen som gav akt.+
30 Til slutt sa Elịa til hele folket: «Kom fram til meg.» Da kom hele folket fram til ham. Så gikk han i gang med å sette i stand Jehovas alter, som var revet ned.+
31 Elịa tok da tolv steiner, etter antallet av Jakobs sønners stammer, han som Jehovas ord var kommet til,+ idet det lød: «Israel skal være ditt navn.»+
32 Så bygde han av steinene et alter+ i Jehovas navn+ og laget en grøft rundt omkring alteret, omtrent så stor som det areal som tilsås med to sea-mål* såkorn.
33 Deretter la han veden+ til rette og delte den unge oksen opp i stykker og la den på veden. Nå sa han: «FYLL fire store krukker med vann og hell det over brennofferet og over veden.»
34 Så sa han: «Gjør det igjen.» Da gjorde de det igjen. Men han sa: «Gjør det for tredje gang.» Da gjorde de det for tredje gang.
35 Dermed fløt vannet rundt omkring alteret, og også grøften fylte han med vann.
36 Og det skjedde ved den tiden+ da kornofferet stiger opp, at profeten Elịa trådte fram og sa: «Jehova, Abrahams,+ Isaks+ og Israels Gud,+ la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel,+ og at jeg er din tjener, og at det er ved ditt ord+ jeg har gjort alle disse ting.
37 Svar meg, Jehova, svar meg, så dette folket kan kjenne* at du, Jehova,+ er den sanne Gud,* og at du har vendt deres hjerte tilbake.»+
38 Da falt Jehovas ild+ ned og begynte å fortære brennofferet+ og veden og steinene og støvet; og vannet som var i grøften, slikket den opp.+
39 Da hele folket så det, falt de straks på sitt ansikt+ og sa: «Jehova er den sanne Gud! Jehova er den sanne Gud!»
40 Så sa Elịa til dem: «Grip Bạ’als profeter! La ikke en eneste av dem slippe unna!» Straks grep de dem, og Elịa førte dem så ned til Kịsjon-elvedalen+ og drepte dem der.+
41 Elịa sa nå til Ạkab: «Gå opp og spis og drikk;+ for det høres en lyd av bruset fra et regnskyll.»+
42 Og Ạkab gikk så opp for å spise og drikke. Men Elịa gikk opp på toppen av Kạrmel og bøyde seg ned til jorden+ og holdt ansiktet mellom knærne.+
43 Så sa han til tjeneren sin: «Jeg ber deg, gå opp. Se i retning av havet.» Da gikk han opp og så utover og sa deretter: «Det er slett ingenting å se.» Og han sa videre: «Gå tilbake», sju ganger.+
44 Og det skjedde den sjuende gangen at han til slutt sa: «Se, en liten sky, som en manns hånd, stiger opp av havet.»+ Han sa nå: «Gå opp og si til Ạkab: ’Spenn for!+ Og dra ned, så ikke skyllregnet skal oppholde deg!’»
45 Og det skjedde i mellomtiden at himlene mørknet til med skyer og vind,*+ og det begynte å komme et kraftig regnskyll.+ Og Ạkab kjørte av sted og begav seg til Jịsre’el.+
46 Og Jehovas hånd viste seg å være over Elịa,+ så han bandt opp om hoftene+ og løp av sted foran Ạkab hele veien til Jịsre’el.+
Fotnoter
^ «ettersom jeg har bestemt meg for å gi regn». El.: «og la meg gi regn».
^ Betyr «Jehovas tjener». Hebr.: ‛Ovadhjạhu.
^ «avskar . . . fra livet». El.: «utslettet . . .».
^ El.: «står til tjeneste for».
^ El.: «på to krykker», KBL, s. 663; HAL, s. 719.
^ «den sanne Gud». Hebr.: ha’Elohịm. Den bestemte artikkelen, ha, foran tittelen ’Elohịm framhever kontrasten mellom den sanne Gud og den falske guden Ba’al. Se tillegget, 1F.
^ «den sanne Gud». Hebr.: ha’Elohịm, brukt absolutt, som predikativ. Se tillegget, 1F.
^ «den sanne Gud». Hebr.: ha’Elohịm, etterfulgt av relativsetningen «som svarer med ild».
^ «DERES guds». Hebr.: ’elohekhẹm, flt. av ’elọah; viser til den falske guden Ba’al.
^ «Ba’al-». Hebr.: habBạ‛al, med bestemt artikkel.
^ Bokst.: «Rop med stor røst».
^ En sea tilsvarer 7,33 l.
^ El.: «vite; innse; erkjenne».
^ Bokst.: «Jehova, den sanne Gud». Hebr.: Jehwạh ha’Elohịm; gr.: kỵrios ho theọs; lat.: Dọminus Dẹus.
